Det er mange av dere som leser meg, som også leste Arachnes blogg fra begynnelsen. Enda flere av dere fikk med dere innleggene hun skrev etter at Steinar Lem fikk kreftdiagnosen.
Idag kommer boka om Steinars sykdom, sorgen og livet etterpå. En del av dere lurer kanskje på hvorfor dere skal kjøpe Sorg og sommerfugler – dere har jo lest Gunn Hilds blogg.
Men boka er mer enn bloggen. Jeg leste den ut onsdag kveld etter at redaktøren min snek den oppi veska mi. «Åh, du kommer til å gråte. Du kommer til å gråte.» sa markedssjefen. Han hadde heller ikke greid å legge den fra seg.
(Jeg gråt så jeg skremte hunden.)
Mens jeg leste boka, ble jeg slått av tre ting:
- Gunn Hild skriver veldig godt. Rett og slett.
- Vi pleier å holde kreft på avstand. Mormor døde av samme typen kreft som Steinar. Jeg har hatt flere i omgangskretsen som har hatt kreft. Men selv om det er nærme, vet jeg lite om det. Jeg vet ingenting om hvordan veien fra diagnose til eventuell død ser ut, jeg vet ikke hvordan man får sove om natten og jeg vet ikke hvordan man har det mens man går på cellegift. Å lese denne boken, er å få bedre forståelse for kreft.
- Du slutter å skamme deg over dine egne kriser ved å lese om andres. Gunn Hild beskriver den konkrete, materielle krisen. Hun beskriver sovepiller og søppelmat, mareritt og aggresjon. Selv om jeg ikke har vært gjennom det samme som henne, kjenner jeg igjen modusen hun skildrer fra egne kriser. Jeg tror alle som har gått gjennom noe vanskelig kan lese dette og sitte igjen med mindre skam.
Åkei, det er egentlig mer enn tre ting ved boka. Den er blitt veldig bra, rett og slett. Om jeg skal holde frem noen svaketer ved teksten, så er det at det er en del gjentagelse i de siste kapitlene. To blogginnlegg kan godt handle om det samme, mens to kapitler i en bok ikke nødvendigvis kan det.
Jeg håper at boka vil leses av mange, og få folk til å endre adferd på to områder:
- Slutt å plage kreftsyke bekjentskaper med mirakelkurer og urteskit. Du er bare i veien.
- Slutt å legge deg oppi hva en sørgende person kan gjøre å ikke gjøre. Enker og enkemenn har akkurat mistet noen de elsket. Du hjelper ikke med å ha meninger om hvordan man sørger «riktig».
Les. Den er velskrevet og du blir klokere. Og storparten av boka består av tekster du ikke har lest før.
7 kommentarer til “Sorg og sommerfugler – Gunn Hild Lem”
Hei
Jeg har nettopp mistet min mann i kreft.
Synes det er veldig bra at det er noen som kan gi ut bok, det er mange spørsmål man stiller seg selv under sorg prosessen.
Jeg skal på kurs for pårørende, det tror jeg kan hjelpe.
Gleder meg til å lese boken din.
Denne boken må jeg lese.
Jeg har mistet mamma i kreft og syntes det er både godt og vondt å lese bøker som omhandler det.
Ellers en bra blogg du har:)
Jeg skal lese den. Og så lurer jeg på om jeg skal kjøpe den til en jeg kjenner som er i akkurat samme ytre omstendigheter som Gunn Hild, – men jeg vet ikke om jeg tør. Kanskje det er påtrengende.
Jeg vurderer å lese den. Får se om jeg orker. Men jeg tror du har et poeng når du skriver at vi burde vite mer om hva kreft er, og at ingen har oppskriften på hvordan man skal sørge.
Snasen anmeldelse da! 😉
[…] Også Virrvarr har en anmeldelse fra sitt Revolusjonære roteloft. […]
Bra annmeldelse. Jeg kommer ikke til å lese boka umiddelbart – rett og slett på grunn av manglende personlig kapasitet … men jeg legger den på lista over bøker jeg skal lese når jeg blir klar for litt tyngre materie.