Lillesøster og jeg var på Nighthawk Diner. Det er fordi de har syntetisk røde kirsebær i kremdottene, fantastisk veggisburger og bunnløse kopper med kaffe. Vi vil bare ha mer Elvis på høytalerne, egentlig.
Men om vi ikke kan få Elvis på høytalerne, kunne vi få ham på tallerkenen da vi var der på fredag.
Vi skulle ha cherry pie. Alle elsker cherry pie. Men når de listet opp dagens kaker, hadde de noe som het «Elvis cake».
«Hva er Elvis cake?» spurte vi.
Servitøren lo, rødmet og begynte å forklare. Det var en kake laget på cola, most banan, peanutsmør og stekt bacon, sa hun og fniste.
Lillesøster og jeg så på hverandre med hevede øyenbryn og en «omg»-mine.
Og så bestilte vi den. Fordi. Fordi. Fordi æsj. Vi måtte jo ha ekle-kaka.
Servitøren lo da hun kom med den. Folk glodde på den da den kom forbi. Den var tjuefem cm høy og så ut som et lite tankskip dekket i peanutsmør, med en pipe av stekt bacon på toppen.
Den smakte banos. Den smakte peanut. Den smakte cola-sirup-karamell. Og fett. Veldig, veldig fett.
Servitøren lo da hun gikk forbi oss mens vi stirret som hypnotisert på kakestykket. Det var tydelig at dette var tøysekaka det ikke var meningen at noen skulle kjøpe.
«The Elvis cake? Good luck» gliste en annen servitør på vei forbi. Vi følte oss som den feite gutten i Matilda som ble tvunget til å spise den enorme sjokoladekaka på scenen.
Det hører med til historien at Elvis spiste en frokost bestående av stekt bacon, banan og peanutsmør og drakk cola til. En del mener at dette var med på å forårsake hans tragiske oppkast-endelikt på do.
Noen biter ut i kaka lurte jeg på om systemet mitt var så lite rustet for denne matopplevelsen, at jeg kom til å ta en Elvis på do etter en kvart kakebit. Cake or death kom til å måtte omformuleres til cake and death etter dette.
Til slutt måtte vi kaste inn håndkle. Vi kunne ikke spise hele kaka.
Vi fikk den på huset. Det var visst ikke meningen at noen skulle måtte betale for galskapen.
Og det er historien om min siste nær-kakedøden-opplevelse.
14 kommentarer til “Cake and death”
åherreguuuud! skulle gjerne sett på galskapen, men takkOGlov for at jeg er veggis 😉
Hahahaha, konge! Må bare prøve å holde den unna ninjaen. Visste du forresten at Ryes har ditto milkshake? Vi har planer om å prøve den, men er ganske skeptiske, sånn egentlig.
Jeg ville kunne spist den. Hvorfor ser ikke jeg ut som jeg har spist både Erna Solberg og Trine Grei Skrangle?
Death! No, no! I mean cake!
Haha, rett etter at jeg leste dette i går, så jeg den ene dvd-en til fantastiske Eddie Izzard. :3 Cake or death?
uff og uff 🙂
minner meg litt om det første jeg spiste da jeg kom til england, det het “breakfast dansih” og viste seg å være et winerbrød med pølse, bacon og ost. Klarte ikke mer enn halve av det heller gitt 😉
Åhuff, jeg synes synd på dere 😛 Vær glad du slipper å gjøre det igjen da!
Hi hi. En sjelden gang får man kaker man ikke kan spise opp. Til og med jeg som er en skikkelig søtmons, har opplevd det. Elvis, derimot, er det jo ikke mulig å få nok av. Jeg traff ham en gang, i Risør (eller var det Kjell-Elvis, kanskje). Han sa “Where have you been all my life, baby?” Jeg rødmet.
Eddie Izzard-referanse, Elvis og kake med bacon i et og samme innlegg? Drømmebloggpost!
Neste gong får du bestilla kyllingen.
Haha, så gøy! Takk for at du delte opplevelsen med oss blogglesere 🙂
Hohoho, nå lo jeg godt! :DDD Ikke rart Elvis døde feit og svettende, kanskje…
*ha-ha* Kult !!!!
Hahah, som jeg lo. Cake and death var en flott beskrivelse