Cake and death

Lillesøster og jeg var på Nighthawk Diner. Det er fordi de har syntetisk røde kirsebær i kremdottene, fantastisk veggisburger og bunnløse kopper med kaffe. Vi vil bare ha mer Elvis på høytalerne, egentlig.

Men om vi ikke kan få Elvis på høytalerne, kunne vi få ham på tallerkenen da vi var der på fredag.

Vi skulle ha cherry pie. Alle elsker cherry pie. Men når de listet opp dagens kaker, hadde de noe som het «Elvis cake».

«Hva er Elvis cake?» spurte vi.

Servitøren lo, rødmet og begynte å forklare. Det var en kake laget på cola, most banan, peanutsmør og stekt bacon, sa hun og fniste.

Lillesøster og jeg så på hverandre med hevede øyenbryn og en «omg»-mine.

Og så bestilte vi den. Fordi. Fordi. Fordi æsj. Vi måtte jo ha ekle-kaka.

Servitøren lo da hun kom med den. Folk glodde på den da den kom forbi. Den var tjuefem cm høy og så ut som et lite tankskip dekket i peanutsmør, med en pipe av stekt bacon på toppen.

Den smakte banos. Den smakte peanut. Den smakte cola-sirup-karamell. Og fett. Veldig, veldig fett.

Servitøren lo da hun gikk forbi oss mens vi stirret som hypnotisert på kakestykket. Det var tydelig at dette var tøysekaka det ikke var meningen at noen skulle kjøpe.

«The Elvis cake? Good luck» gliste en annen servitør på vei forbi. Vi følte oss som den feite gutten i Matilda som ble tvunget til å spise den enorme sjokoladekaka på scenen.

Det hører med til historien at Elvis spiste en frokost bestående av stekt bacon, banan og peanutsmør og drakk cola til. En del mener at dette var med på å forårsake hans tragiske oppkast-endelikt på do.

Noen biter ut i kaka lurte jeg på om systemet mitt var så lite rustet for denne matopplevelsen, at jeg kom til å ta en Elvis på do etter en kvart kakebit. Cake or death kom til å måtte omformuleres til cake and death etter dette.

Til slutt måtte vi kaste inn håndkle. Vi kunne ikke spise hele kaka.

Vi fikk den på huset. Det var visst ikke meningen at noen skulle måtte betale for galskapen.

Og det er historien om min siste nær-kakedøden-opplevelse.

14 kommentarer om “Cake and death

  1. Hi hi. En sjelden gang får man kaker man ikke kan spise opp. Til og med jeg som er en skikkelig søtmons, har opplevd det. Elvis, derimot, er det jo ikke mulig å få nok av. Jeg traff ham en gang, i Risør (eller var det Kjell-Elvis, kanskje). Han sa «Where have you been all my life, baby?» Jeg rødmet.

  2. uff og uff 🙂

    minner meg litt om det første jeg spiste da jeg kom til england, det het «breakfast dansih» og viste seg å være et winerbrød med pølse, bacon og ost. Klarte ikke mer enn halve av det heller gitt 😉

  3. Hahahaha, konge! Må bare prøve å holde den unna ninjaen. Visste du forresten at Ryes har ditto milkshake? Vi har planer om å prøve den, men er ganske skeptiske, sånn egentlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.