Dette innlegget er tiltenkt deg som har motatt Fritt Ords bloggstipend, deg som har fått midler til å nyetablere noe, for å være helt presis. Dette er ikke til Masterbloggen, Marias Metode, Ad:varsel eller 5080. Dere er flinke folk og jeg regner med at stiftelsen får avkastning på de investerte midlene.
Ja, jeg søkte, og nei – jeg fikk ikke. Det gjorde ingen personlige bloggere, og jeg gråter ikke. Jeg søkte til Virrrvar.net. Jeg lot være å søke på et nytt prosjekt, fordi jeg vet hvor mye jobb det er å skulle bygge enn blogg fra bånn. Når jeg ser hvor de store summene gikk, lurer jeg imidlertid på om jeg burde gjort det. Jeg har jo bygget en blogg før.
Jeg ville ikke vært en av dem som har fått penger fra Fritt ord for å lære å blogge.
Dette innlegget er derfor dedikert til dere. Dere er i en helt annerledes situasjon enn alle andre som har startet opp en blogg før dere.
Det er vanskeligere for dere:
Dere har ikke bare penger, dere har også forventninger, fallhøyde og fordommer rettet mot dere andre nyoppstartede blogger ikke har vært borte i.
Alle vi andre startet nemlig å blogge i smug. Vi hadde ikke forventningsfulle kikkere fra dag en. Vi trengte ikke ha en plan. Vi kunne blogge et halvt år før vi fant formen, og det gjorde ingenting. Vi kunne ombestemme oss mitt i prosjektet og skrive mer om katten vår og mindre om kommunisme. Vi kunne tabbe oss ut mer.
Dere har ikke vært på nett før, og har dermed ikke brukt opp tabbekvota deres. Dere er faktisk pokka nødt til å gjøre mye teit før det dere gjør kommer til å bli bra, og det kan hverken schpenn eller journalistisk erfaring redde dere fra.
Jeg kan ikke lenke til noen av dere, for dere har ingen domener ennå. Jeg kan lenke til en sped håndfull twitterprofiler, hjemmesider og wikipedia-artikler, men lite av det tyder på at dere har vært her ute og lekt med oss før. Oppdatert: Flere av folka er erfarne nettfolk, men felles er at de har ganske sparsomme Google-biografier og er vanskelige å lenke til. Jeg legger inn lenker der det går an, kom gjerne med flere om dere vet om noen.
Dette innlegget er altså til Walid al-Kubaisi, Anders Sømme Hammer, Elisabeth Breien Ellingsen, Morten Øverbye og Jan Thoresen, Mette Lindbæk, Hanne Tråsdahl og Marte Solbakken, Lan Marie Nguyen Berg og Anna Tostrup Worsley. Dere finner det når dere googler dere selv.
Dette er det dere trenger å vite:
Å blogge er ikke det samme som å publisere artikler i et tidsskrift eller på nettsidene til Human Rights Service. En artikkel er et enkeltstående verk, den har en naturlig begynnelse og en naturlig slutt. Et blogginnlegg er ikke slutt før samtalen i kommentarfeltet er slutt, og et blogginnlegg er ikke ferdig før det har fått noe respons.
Å skrive på nett, enten det er små twittermeldinger eller lange blogginnlegg, er å starte samtaler. Det er en grunn til at alle fjortisbloggene slutter med «Q: Hva har du på deg idag?». Det er for å drive leserne inn i samtalen.
Er du redd for kommentarfeltet? Lær av proffene. Iskwew er en av de flinkeste i Norge til å ta vare på faste lesere og nye besøkende, holde en god tone og samtidig drive debatten fremover. Kast deg utti diskusjonen i kommentarfeltet hennes og øv deg der.
Relasjon, ikke institusjon
Tradisjonelle medier er institusjonsbaserte. Blogger er relasjonsbaserte. Det er relasjonen mellom meg og andre medbloggere og relasjonen mellom meg og leserne mine som gjør at det kommer besøkende hit, besøkende som kommer via lenker hos dem jeg har en relasjon til. Du er avhengig av relasjoner til andre bloggere for å bli lest, mens når du skriver en kronikk i Aftenposten, skaffer institusjonen der lesere.
Her må du finne dine egne lesere. Å vente på at de skal finne deg, er som å sende flaskepost og forvente svar. Ja, dere må skrive interessante tekster, men dere må også bygge broer til andre bloggere. Hvem skal dere krangle med? Hvem skal dere svare krast? Hvem skal dere lenke til? Hvordan skal vi finne dere?
Hjorthen og resten av gjengen bak Sonitus forsøker å holde seg oppdatert på det mest interessante som skjer i Norsk blogging. Ta en kikk på Hjorthens lenkeliste for å se hvordan man knytter kontakt med miljøet rundt. Legg til Sonitus i RSS-feeden for å se hva som skrives hver dag.
Å være kjedelig er strengt forbudt
Du må være bedre enn du er på papir her ute. Jeg kan skrive så kjedelig jeg vil til papirtidsskriftene, så lenge redaktøren synes det er greit nok til å betale meg. Her snur leseren i døra etter å ha skummet et innlegg. Søte katter fungerer. Tørre tekster fungerer ikke. Du må gi leseren en grunn til å bli.
Å blogge er også å skrive oftere og mer enn det du gjør i noe annet skribentyrke. Du holder en liveforestilling, du sitter ikke i skrivestua og trykker. Eller som de sier i programmererland: Release often, release early. Tøm notatboka på Internet.
Til dere som skal gruppeblogge: Lær av Bokmerker hvordan man produserer godt og variert innhold hver dag. Til deg som skal blogge alene: Lær å pitbull-blogge av Sigrun Tømmerås. Du trenger ikke skrive en ferdig tekst, du trenger bare dele noe interessant.
Vis mer enn vanlig
Du har bedre plass på Internett enn i tradisjonelle medier. Du må ikke være like snever, like krass, like påståelig, like avbalansert som du må i leserinnlegget, kronikken eller i radiokåseriet. Det er ingen sjanger her, så ta deg til rette.
Du har tid til å forklare hvorfor du mener det du mener, endre mening, oppklare en misforståelse eller fortelle en vits. Husk at du kommer til å ta feil rett som det er og at du har muligheten til å rette det opp. Du har ikke begrenset taletid. Bruk det for det det er verdt.
Se hvordan Kristin Clemet bruker bloggen til å snakke om temaer som krever mer forklaring enn det hun kan gi deg i et debattprogram på TV. Bla deg bakover i arkivet mitt og se hvor mange ganger jeg har måttet endre mening og oppdatere innlegg på bakgrunn av inspill fra leserne.
Velkommen skal dere være
Jeg håper at dere kommer til å klare å realisere prosjektene deres. Jeg vet imidlertid at blogging er vanskeligere enn det ser ut. Det blir ikke enklere av penger og annerkjennelse før man har begynt. Når du skriver bok på Fritt Ord-midler, bruker du lang tid med redaktøren din mens dere finner formen på det ferdige produktet som skal ut i verden.
Det er mye naknere å blogge, og om vi innfødte dumper innom bloggen din juni neste år, og ser at du har sju innlegg og moren din som eneste kommentator, kommer vi til å le av deg.
Det er flott at Fritt Ord vil betale nye stemmer for å få dem til å bidra til Internett, men det er ikke pengene som avgjør om folk får det til her ute.
Så værsågod: Her er redskapene jeg tror du trenger. Bidra gjerne med flere inspill i kommentarfeltet – så blir kanskje dette innlegget mer verdifullt enn 500 000 kroner (c;
116 kommentarer til “Velkommen til Internett, Fritt ord”
[…] Hun kommer med gode råd til nyetablererne, og innlegget hennes skapte en god og frisk debatt om hvilke prosjekter som fikk støtte og hva som definerer en blogg: Les Revolusjonært roteloft. […]
Takk for tipsene! Jeg ser det er delte meninger om denne tildelingen. Jeg er selvfølgelig glad for støtten, og så får andre vurdere om det var verdt pengene. Vi åpnet Afghanistanbloggen i helgen og den ligger her: http://andershammer.com Kom gjerne med flere innspill eller kritikk der også.
[…] og da kom praten inn på blogging og komersialisering. Bakgrunnen var Fritt ords sponsing av gamle blogger og nye startups som ikke alle har fått samme entustiastiske motagelsen i blogglandet (av […]
Etter Fritt Ord kasta pengane sine etter Nina Karin Monsen har eg slutte å bry meg. Seriøst.
[…] etter utlysningen av bloggstipendiet har vært mildt sagt merkelige. Først var Virrvarr ute og skrev om tildelingen og ga råd til oss nye og uerfarne bloggere og ønsket oss velkommen […]
Prosjekt “Helseblogg” er oppe og går:) PS: kommer til å flytte til eget domene i løpet av uka: diagnostisert.no
[…] ønsker Fritt ord velkommen på internett og gir mange gode tips til den nye bloggene som fikk brorparten av pengene (og vel så det). Med […]
Et av prosjektene stikker seg ut som et ekstremt pussig valg: Medieportalen til 500.000, hvor skribentene med ekstrem dybdekunnskap om aktuelle temaer skal hentes blant avisenes nettdebattanter.
Selv om dette skulle bli middels vellykket, er det relativt åpenbart ikke verd en halv million kroner. Og jeg kan ikke forstå hvorfor dette skulle bli vellykket. “Bloggen skal være et sted der alle kan delta gjennom blogginnlegg og åpne debatter.” På hvilken måte bidrar dette til noe mer enn vgb + vgd allerede gjør i dag?
Den politiske bloggportalen er jo også en vakker idé som har blitt gjennomført mange ganger allerede, og som aldri fungerer særlig bra. Den beste prototypen vi har, Sonitus, skal derimot ikke støttes. Paradoksalt nok, gitt juryens begrunnelser, blir det nettopp hva som er “politisk” som blir portalens problem. Smalner du inn for mye, blir det en tørr portal bestående av samfunnseliten. Utvider du for mye, blir det.. bloggrevyen.
Jeg var veldig ambivalent til å søke, fordi det ville bli veldig krevende å følge opp mitt prosjekt (en morgennyhet-faktasjekkblogg med en post per dag) ved siden av jobb og alt. Men jeg innser nå at jeg tok for lite i, og burde ha gått for en grandios idé om masse penger til å “knytte til meg etablerte” eller “utvikle ny teknologi” eller noe lignende. [Som en note: jeg hadde lagt inn midler til å kjøpe meg fri 45 minutter fra jobben hver dag for dette, men ville altså ikke tjent på det.]
Synd for Fritt Ord, dette. Å dele ut midler så smalt er en veldig dårlig strategi for å øke bredde og mangfold i bloggnorge. Min hunch er at minst like mange stemmer vil forsvinne som en følge av denne tildelingen, fordi man nå ser at andre tjener gode penger på å drive med dette, og fordi trafikktallene vil drives i retning av de profesjonelt finansierte bloggene. Og selv om prosjektene er gode, er dessverre navnene som skal drive dem folk med god tilgang til offentligheten fra før.
For all del, det er solide, viktige og velfortjente unntak. Men alt i alt står jeg igjen, mindre motivert enn noensinne til å være en del av denne bloggingen — ikke fordi jeg ikke fikk penger, men fordi det oppleves som om samfunnets overdommere har slått fast at det interessante ved blogging er prosjekter som den (jeg må bare si det) banale nyhetsportalen.
Det er selvsagt en irrasjonell, kanskje til og med smålig, reaksjon. Men den er reell.
At “samfunnets overdommere” a) ønsker å regulere oss (jfr forsøket på å presse på oss “vær-varsom” plakat) og b) forsøker å kontrollere oss (knytte bloggere opp mot folk fra de etablerte gammelmediene), kan jo også bli motivasjonsfaktorer for å fortsette å styrke den frie bloggsfæren.
Det kan kanskje virke rart at en stiftelse med et så fint navn som Fritt Ord ikke er på “vår side”, men det er igrunnen ikke overraskende. Stiftelsen er blitt et symbol på det etablerte, og et sentralt aspekt ved politisk blogging er jo nettopp å kritisere det bestående.
“De beste bloggerne er de som før ville blitt avisenes fremste kommentatorer. Ny økonomisk virkelighet.” Sven Egil Omdal (@svelle) på Twitter.
http://twitter.com/#!/svelle/statuses/26264154086
Hei Ida. Det har vært interessant å følge med på diskusjonen om Fritt Ord-tildelingene. Det er mange gode råd i innlegget ditt. Vi er selvfølgelig glade for å få støtten, og mener vi fortjener den. Det kan du lese mer om her: http://spillpikene.no/2010/10/06/restart-revolusjon-hva-har-dataspill-med-samfunnskritikk-a-gj%c3%b8re/. Uten at vi dermed har sagt at det ikke var mange andre gode søkere!
Ellers synes vi det er spennende at diskusjonen nå vrir seg mot hvordan man definerer en blogg!
[…] har kommet mye respons på innlegget mitt om utdelingen av Fritt Ord-midlene. Gisle Hannemyr skriver følgende om juryens avgjørelse i kommentarfeltet: Selv om det finnes mange gode blogger, så er mange av de etablerte norske blogger er ikke bare […]
Til dere som har fått penger og kommentert her: Velkommen skal dere være! Jeg gleder meg til å se hva dere får til, og jeg håper dere stikker innom og lenker til dere selv når dere har noe å lenke til.
Ellers lurer jeg på en ting: Hvorfor har ingen av dere startet opp før dere fikk pengene? Dere ville jo hatt massiv tilstrømning av besøkende rundt utdelingen nå? Og ville dere realisert prosjektene om dere ikke fikk penger?
Hei igjen!
Bra spørsmål med mange svar…
På den ene siden angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det, samtidig vet jeg at resultatet nå blir bedre fordi det er grundigere gjennomtenkt.
Personlig (og privat?) har jeg så mange prosjekter på gang nå at jeg ikke hadde hatt mulighet til å legge mye tid på den nye bloggen i denne perioden uansett, så risken er at det ville blitt en slags kladd som lå framme når utdelingen skjedde. Tror det bare hadde ført til at masse lesere sjekket inn i dagene rundt kunngjøringen og tenkte “jaha, det her var jo ikke så fantastisk, hvorfor har DEN fått penger?” og dro videre. Derfor får den nåværende bloggen min være en slags CV på at jeg faktisk KAN levere, og så venter jeg med å dele linken til den nye (har såklart “slengt opp en wordpress” og kjøpt domene) til jeg har utviklet prosjektet grundig.
I vanlige fall hadde jeg bare begynt å skrive innlegg og publisere og latt det bli som det ble, men med all oppmerksomheten dette får fra kritiske smertinger i bloggosfæren akkurat nå så er jeg faktisk glad for at jeg ikke gjorde det.
🙂 Anna
eh… smertinger/smartinger 😉 trykkleif
Du vet – jeg ville vært mye mindre kritisk om det hadde vært noe der. Alle vet hvordan en blogg ser ut i startfasen, og jo fortere man er ferdig med det, jo bedre er det. Sleng inn en lenke til opplegget her når det er oppe og går (c:
anonym, det har jeg også merket meg.
Det er blitt mange kommentarer både hos Virrvarr og Document.no, og stadig flere bloggere kommenterer. Blant annet Konrads tankesmie, Bjørn Stærk og Hummer & kanari.
Hannemyr har kommentert hos Virrvarr og Document, og dermed avslørt litt.
Jeg venter på at Åmås i Aftenposten og folk hos Dagbladet kommenterer. Jeg savner vinklinger på forskjellen mellom medstrømsmedia og bloggere – og hvilke funksjoner hver av dem egentlig har.
Det kommer muligens en kommentar også på Liberaleren. Jeg kan se for meg hva vi har bommet på, med vår søknad.
Pleym, det har vært snakk om at 2010 skulle bli “bloggernes år”.
10 januar ble prosjektbloggen til Bloggpuls staret, et nettsted som skulle bli “Norges ledende nettsted for blogg og sosiale medier”.
28 januar foreslår Forbrukerombud Bjørn Erik Thon en “vær-varsom” plakat for bloggere.
13 februar lanseres den mye omtalte Bloggplakaten.
15 februar utsettes den planlagte lanseringen av Bloggpuls.no
6 mars inviteres fire bloggere til møte med Jens Stoltenberg.
15 mars skriver Ingrid Oline Ødegaard fra Forretningsutviklings- og strategiavdelingen i Aftenposten en kronikk i Adresseavisen som lovpriser bloggplakaten, uten å opplyse om at hun er ansatt i Aftenposten.
Hverken Bloggplakaten eller Bloggpuls blir den suksessen mediehusene hadde håpet på.
15 juni kommer Fritt Ord på banen.
Ifølge Olav Anders Øvrebø var det diskusjonene om pressestøtten og det statlige Mediestøtteutvalgets arbeid som inspirerte Fritt Ord til å satse på bloggstøtte.
Som vi ser har journalister fra store mediehus (VG/Dagbladet) fått støtte, mens bloggpionerer slik som Document.no, Liberaleren.no og Sonitus.no ikke fikk noenting.
Årets to store begivenheter i bloggsfæren er altså:
1) forsøk på å presse igjennom en “vær-varsom”-plakat ingen bloggere ønsker
2) 2,5 millioner i bloggstøtte som nesten ikke tilfaller etablerte bloggere.
Astroturfingen fra Ingrid Oline Ødegaard tyder på at mediehusene tror bloggere er dumme, og kanskje tyder millionene fra Fritt Ord på det samme.
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon foreslår “vær-varsom” plakat:
http://nrk.no/nyheter/norge/1.6967876
Kronikk fra Ingrid Oline Ødegaard fra Forretningsutviklings- og strategiavdelingen i Aftenposten:
http://www.adressa.no/meninger/article1458294.ece
Olav Anders Øvrebø sin artikkel i Vox Publica:
http://voxpublica.no/2010/06/fritt-ord-gir-millioner-til-blogger/
Tviler på at mediehusene tror bloggere er dumme. Men mediehus som Aftenposten tror imidlertid at noen av oss er villige til å jobbe gratis for dem… ( http://berekvam.com/blog/?p=3437 )
Både Åmås og Omdal (Fritt Ord-jurymedlem) deltok for øvrig i debatten på Twitter i etterkant av bloggposten min om Aftenpostens gratisbloggetilbud. De følger med, men de vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til oss 🙂
Hei Øyvind! 🙂
Sagt på en annen måte kan man kanskje si at mediehusene ikke helt vet hvordan de skal klare å få kontroll over oss bloggere, slik at de kan tjene penger på blogging og ikke minst få kontroll over ordskiftet.
For det siste er jo bærebjelken i journalistikken, systemet med en redaktør som har forbindelser til politiske nettverk og som bestemmer hva journalistene får lov til å skrive om.
I motsetning til den typiske blogger, som er fri og selvstendig.
Apropos cui bono.
Ingen av mediehusene har nyhetsartikler om hvordan Fritt Ords prioritering er blitt mottatt i bloggsfæren.
[…] meldingene vi har lagt ut om reaksjoner på Fritt Ord er visst Virrvarr oversett (med så langt hele 80 leserkommentarer). I tillegg kommer det reaksjoner fra Konrads […]
Det er direkte hårreisande! Hadde Jill vore på jobb skulle eg marsjert ned korridoren med ein fakkel i hand no ;-D
Vi ser sjølvsagt med stor uro på at ingen moskèbaserte bloggar fekk tildelt pengar. Det er openbart at Fritt Ord styrast av anti-islamske krefter.
Kan eg brenne ein ambassade no? Pliiiiis?
Brenn, Mulle, brenn! At du ikke fikk penger er, tatt i betraktning de feiende flotte blurbene, en skandale. En skandale, sier jeg!
Fint utgangspunkt for en prinsippdebatt, Ida. Jeg søkte, og var i søknadsprosessen sterkt i tvil om jeg skulle ta med en beskjeden lønn i budsjettet for de to prosjektene jeg søkte penger til. Jeg valgte å gjøre det, svevende i en usikkerhet om Fritt Ord mente at man til en viss grad skal kunne leve av blogging, eller om det skal være en fritidsbeskjeftigelse. Jeg tolket utlysningteksten til bloggeres fordel, nemlig som en slags oppgradering av blogging som fag fra selveste Fritt Ord.
Oppe i kommentarfeltet sier jurylederen at mange av norske blogger er av Fritt Ord definert som private, og ikke personlige. Mye av dette er hva mange (av oss) har advart mot: En profesjonell, elitemessig vurdering av hvilke stemmer som hører hjemme i det offentlige rom. Slik sett var Fritt Ord uklar i utlysningsteksten. I juryen satt heller ingen som kunne vært et korrektiv til den (vikende) journalistiske myten om at privat er uinteressant.
Jeg søkte. Det ble avslag. Jeg tar ikke avslaget verken personlig eller privat. Og jeg er glad for at den store debatten tas nettopp her, hos en profesjonell blogger og forfatter som har advart mot å gi ut tankekraft gratis. Alt godt til de som fikk penger, heng gjerne Idas gode råd opp på korktavla. Og ps: Vær ulydig. Vær privat.
[…] Omfattende debatt om juryens valg på Virrvarrs roteloft […]
Jeg søkte ikke. Jeg var et kort øyeblikk inne på tanken, men slo det fra meg. Når jeg ser hvilke prosjekter som har fått støtte og hvor mye de har fått – undres jeg. Som deg.
Gisle Hannemyr skrev:
“At det også gjelder langt flere enn de 16 som det var penger til – sier seg selv, men vi var altså nødt til å gjøre en prioritering.”
Uavhengig av hva du sier, taler prioriteringen for seg selv.
Dere prioriterte journalister og feelgood-vegetarblogg, og ikke bloggpionerer slik som Document.no.
Fritt Ord ønsker med andre ord ikke å styrke bloggsfæren, men å endre den.
Jan Simonsen sin blogg Frie Ytringer er den politiske bloggen med flest besøkende ifølge bloggurat. Har Simonsen også søkt og fått avslag? I så fall er det noe som stinker, ettersom blåbloggere står svært sterkt i bloggosfæren, nettdebattene og avisenes kommentarfelter, men svært svakt når bloggstøtte tildeles.
Hannemyr: Tildelingen ble et bidrag til kjedligfiseringen av bloggsfæren. Det var ingen overraskelse, det lå i bestillingen. Men kunne du kort begrunne hvorfor Document.no, som til de grader har dokumentert evnen til å leve opp til kriteriene, fikk kroner ingenting, mens Walid al-Kubaisi, som har til gode å demonstrere at han overhodet behersker nettet, fikk en liten formue?
Document.no har også enormt stor trafikk, noe svært mange av bloggene som har fått støtte ikke har. Flere av dem vil også med stor sannsynlighet mislyktes, slik at dette blir bortkastet pengestøtte. Hannemyr beskriver denne utdelingen som et ekspriment, men jeg mener det ikke har vært vellykket. Tenk om pressestøtten til papiravisene skulle bli utdelt etter samme prinsipper: Plutselig mistet Dagsavisen sine 40 årlige millioner, Klassekampen mistet sine 20 årlige millioner, fordi en jury syntes de planlagte lokalavisene i Nedre Glomdal eller Øvre Volda var mye mer spennende prosjekter å gi denne pressestøtten til.
[…] Edit: Ida på Virrvars revolusjonære roteloft har skrevet om tildelingen […]
Hei,
og takk for gode og velmente råd til ferske bloggere.
Som leder for juryen som har tildelt midlene har jeg lyst til å knytte noen ord til tildelingene. Vi mottok 219 søknader – langt flere enn det var penger til. Til slutt endte vi med å tildele stipend-midler til 16 prosjekter. Det var veldig mange flere enn dette i søknadsbunken som var støtteverdige, men de økonomiske rammene var gitt på forhånd.
Av de 16 prosjektene som er tildelt midler, så er det åtte “etablerte” bloggprosjekter, og åtte nyetableringer. Felles for alle 16 er at de kommer fra søkere som gjennom søknaden sannsynliggjør at de vil skape et blogprosjekt som åpner for debatt og dialog, og som på ulike måter forsøker å være nyskapende innenfor det norske blogguniverset. Jeg er enig i at det kan synes dristig å satse på så mange som åtte nyetableringer, framfor å gi midlene til prosjekter der den eller de som står bak allerede har dokumentert sine evner mht. å beherske å blogg-sjangeren og “levere varene”. Dette må imidlertid veies opp mot dette å løfte fram nye stemmer og prosjekter som ønsker å benytte blogg-sjangeren som utgangspunkt for et journalistisk eller essayistisk nett-medium, i tråd med de premissene som var lagt i utlysningsteksten.
På mange måter er denne tildelingen av “blogg-stipend” et eksperiment. Selv om det finnes mange gode blogger, så er mange av de etablerte norske blogger er ikke bare personlige, de er også i hovedak private, på den måten at de har karakter av å være en slags løpende selvbiografi der det fra tid til annen presenteres en del sterke meninger om krig og fred og politikk og sånn – men ikke så veldig mye mer enn det. Det er selvsagt ikke noe galt med dette, men slike blogger hører etter min mening hjemme i den private sfære, og faller av den grunn utenfor den type prosjekter som det er naturlig for Fritt Ord å støtte.
Jeg har imidlertid en sterk tro på at personlige blogger kan finne sin plass i det offentlige rom, som formidler av nyheter, samfunnsdebatt og kunnskap. Ser man på bloggprosjekter rundt om i verden (f.eks. med utgangspunkt i http://globalvoicesonline.org/ ) ser man utrolig mye spennende og nyskapende innen bloggosfæren. Jeg har stor tro på at de 16 prosjektene som har fått tildelt midler fra Fritt Ord alle sammen har noe å bidra med i det offentlige rom.
At det også gjelder langt flere enn de 16 som det var penger til – sier seg selv, men vi var altså nødt til å gjøre en prioritering.
Flott med en tilbakemelding fra deg!
Jeg er forsåvidt enig med Ida om at det er dristig å satse på blogger som ikke har levert noe ennå, men samtidig er det vel på den måten man kan se hva som skjer hvis…
Kan det være at disse bloggerne har andre intensjoner enn det bloggerne hittil har hatt med sine bloggerier? Hvordan vil de eventuelt utvikle seg? Vil de bli mer rettet mot et “marked”?
Det jeg reagerer mest på er de enorme summene noen har fått. Det skal mye til for å godtgjøre slike summer, dersom man da ikke har tenkt at det skal være “lønn”.
Om det skal være “lønn”, blir det da små nettaviser vi vil se?
Om det ikke skal være “lønn”, hvilken sjanse har andre blogger til å konkurrere med design og brukervennlighet kjøpt for en større slump penger enn de fleste har råd til?
Jeg har allerede begynt å bruke av mine middler og tre bloggskrifter er født. Det mangler hverken kritikk eller samfunnsdebatt i noen av dem. Det er ikke tvil om at midlene fra dere kan gjøre at prosjekter som ellers ikke ville kommet i stand lever.
Det dere gjør er et spennende eksperiment, og jeg har tillit til at dere vet hvor dere vil. De bloggene som skal nyetableres vil bli sett!
Fint tilbakemelding.
Det er spennende med nye prosjekter i den norske bloggsfæren. Internasjonalt begynner jo blogg å bli et modent medium. Det er vel over ti år siden det å starte en blogg ble allment tilgjengelig. Alle mulig modeller har vært prøvd og manget har feilet, mens noen har hatt stor suksess.
Jeg lurer på, for de 2/3 av pengene som gikk til de 8 nye prosjektene, hvilke internasjonale suksessblogger dere har sett for dere at hver enkelt av dem kommer til å ligne?
Det at tildelingen er fordelt på 8 nye prosjekter, og 8 etablerte blogger synes jeg er greit nok.
Det jeg overhodet ikke forstår noe som helst av, er hvorfor de nye prosjektene som ligger fram i tid får kjempestore beløp, mens de som har eksiterende bloggprojekter, men vil gjøre mer ut av dem får brøkdel av det framtidsprosjektene som har vunnet fram får.
Jeg kan ikke se at forskjellstildelingene er forklart noe sted.
I søknaden er søkerene bedt om å redegjøre for hvor stor støtte de selv mener de har behov for, og med et budsjett for bruken av disse pengene. Dersom finansieringsbehovet er seriøst begrunnet, så har søkerne fått innvilget det beløpet de har søkt om. De som har fått innvilget mindre beløp, har i de aller fleste tilfelle fått bevilget hele det beløpet det har søkt om. (I noen få tilfelle har vi avkortet, f.eks. når søker har oppgitt at de vil videreutvikle bloggen til en bok, så faller et slikt bokprosjekt utenfor rammen for et blogg-stipend, slik at “bokdelen” har blitt barbert bort fra stipendbeløpet. Men de aller fleste av de som har søkt om et mindre beløp og har fått innvilget har altså fått det de har søkt om.) De som har søkt om, og fått, større beløp er forholdsvis ambisøse prosjekter der det, i tillegg til midler fra Fritt Ord, også er budsjettert med egenkapitalinsats eller annen finansiering.
Det var en grei redegjøring for de store forskjellene.
Hei og takk for kommentar! Så deilig å få dere inn i kommentarfeltet her, det gjør diskusjonen mye bedre og betraktelig mer sivilisert. Det er mye lettere at folk hisser seg opp når de man diskuterer med «ikke er til stede».
Jeg har et par umiddelbare reaksjoner på kommentaren din:
For det første tror jeg at ideen din om hva som er personlig og hva som er privat er ute av synk med begrepsbruken i bloggsfæren forøvrig. Jeg tror at bruken av ordet «personlig» i utlysningsteksten førte til at folk søkte med det dere ser på som «private» blogger, mens de egentlig burde søkt med prosjekter de ser på som ganske upersonlige fordi de passet bedre til juryens bruk av begrepet.
Jeg pleier sjelden å skille mellom personlige og private blogger, siden jeg synes det blir vel ullent. Jeg skiller mellom inadvente og utadvente bloggere – altså bloggere som skriver for et alment publikum vs bloggere som skriver for seg selv og eventuelt noen venner av seg.
Etter din definisjon å dømme, driver jeg en privat blogg. Den handler om meg og det som opptar meg, ikke om en spesiell sak. Samtidig bruker jeg den til å sette dagsorden og ta opp diskusjoner som fører til mange spennende samtaler – som den vi har her.
Jeg tror skillet mellom personlig og privat som juryen har lagt til grunn er ganske avleggs i forhold til hvordan debatten på norskspråklig Internett fungerer.
Enig med du Ida.
Bedre å bruke begrepene utadvendt og innadvendt om blogger.
Noen skriver bare for “fansen” i form av familie og venner, andre skriver bare for å få skrevet fra seg, atter andre skriver for å nå ut med sine meningers mot, og bruker seg selv og sine erfaringer som bakteppe for det de skriver. Vi som er i den siste gruppen, brukker bloggen bevisst for å komme lengst mulig ut til de vi tror vil lese det vi skriver. Så en “personlig” blogg kan være like mye utadvendt som innadvendt. For å ta en allegori lit litteraturen, Knausgård bruker jo seg selv så det holder og det selger
Bra skrevet 🙂 gode meninger og bra å få dem ut på denne måten.
blogging er å få si det man har på hjerte uten å ha en redaktør i bakhånd som kan holde deg i ørene. på godt og vondt. det positive er at man skaper debatter, noe som igjen fører til at yttringsfriheten får seg en oppsving. det negative er at skillet mellom komersielt og redaksjonelt stoff viskes ut. og da kan gå tilbake til den positive delen; vil bloggere benytte seg av yttringsfriheten man som blogger har, eller vil de bruke bloggen til å selge sjela si for å tjene noen kroner? et annet spørsmål er jo hvor lenge denne metoden for reklame er interessant for forbrukerne.
Karianne: Nesten enig. Å blogge er å være sin egen redaktør. Det gjør at du også har redaktøransvar.
Jeg har hvertfall redaktøransvar her, sånn som du har hos deg?
Vi lever i et fritt samfunn, og rike har lov til å kjøpe seg innflytelse.
Når Fritt Ord nå har begynnt å kjøpe seg innflytelse i bloggsfæren bør vi som blogger utvikle et kritisk forhold til det.
Hvorfor? Cui bono?
Hvis penger og fine ord gjør oss ukritiske, lar vi oss manipulere.
*vifter med venstre pekefinger*
Det var én personlig blogger som mottok stipend-og kanskje jeg til og med er en énsaksskribent? Jeg håper jeg ikke er en syter. Jeg kjenner jeg begynner å bli mer i sinnaleia, og det er heller ikke bare fruktbart.
Jeg vet ikke hva som gjorde at akkurat min blogg fikk disse pengene, men glad er jeg selvsagt! Og mer enn en smule overrasket.
Det er flott å se at flere av de vi ikke visste noe om har bloggerfaring fra før -for som du skriver Ida, blogging er ikke noe en bare kan hoppe uti og regne med bærer deg over sjøogvann. Selv er jeg relativt ny, drøye året, men det er en del en skal forstå, også om de tingene det er umulig å skrive ned i en bloggpost.
En blogg skal liksom leve.
Hei!
Jeg vet du er en «personlig» blogg, men etter begrunnelsen å dømme, virker det som om du har fått det mest på ME-lege-pasient-aktivisme. Jeg mener ikke å krympe bloggen din, Maria, virkelig ikke. Jeg synes du er et veldig godt eksempel på en blogg jeg ville gitt penger om jeg hadde det – personlige bloggere med en interessant agenda og et godt nettverk som man kan observere at får ting til å skje. Så har vi det på det rene (c;
Aha!
Da misforsto jeg begrepet “personlig”. Jeg har i alle fall forsøkt å unngå å være privat.
Jeg kjenner absolutt ikke noen krymping, Ida 🙂
Hmm…jeg har ikke sett begrunnelsen, jeg, men nå har jeg ikke hatt tida til å lete i den siste tidens hektiske aktivisme. Jeg vet bare hva jeg skrev selv.
Likte kommentaren din om venstreraddiser lenger der oppe. Den som har finlest min blogg vil finne at jeg allerede før jeg kunne krøkes gikk på Røde Pionersamlinger, 8mars/1mai-tog, lå i Stillademonstrasjonen og på Kvinnefrontleire.
Så -ja. Venstredaddiskvoten økte med tildelingen når jeg teller med.
Antgelig får jeg aldri en jobb som lege igjen, dersom det jeg driver med nå bare er begynnelsen. Greit da åha noe å falle tilbake på – okkupere hus&sånn.
Jeg hadde tenkt til å søke støtte for Giktbloggen.no, men jeg kom bare halvveis gjennom søkeskjemaet før jeg gav opp. Jeg ante rett og slett ikke hva jeg skulle søke om. Ingenting av det jeg ville/trenger/ønsker meg penger til så det ut som denne bloggstøtten var ment å omfatte. Jeg trenger ikke hjelp til å profesjonalisere selve bloggen, starte den eller slike ting. Jeg har en forholdsvis spisset leser- og målgruppe som jeg treffer rimelig bra.
Jeg vil våge påstanden at blant blogger som omhandler leddgikt og mestring av revmatiske sykdommer er min blogg blant de aller ypperste i Norge, og jeg oppfatter den som viktig – fordi jeg er med på å sette ord på en del av de tingene som mange kronikere tenker men ikke helt klarer å formulere selv.
Det er iallfall det jeg får høre fra mine lesere på mail. De sender mail nemlig. De kommenterer nesten aldri direkte på bloggen.
Nei, jeg ønsker meg støtte til å markedsføre bloggen og mine ideer og mitt budskap på en enda bedre måte enn jeg gjør i dag. Rent konkret vil jeg ha støtte til å reise rundt til lokal- og fylkesforeninger i Norsk Revmatikerforbund for å fortelle nydiagnostiserte og mer rutinerte revmatikere om at den jobben de gjør for å opprettholde et godt liv for seg selv faktisk TELLER.
Jeg hadde en kronikk om dette “arbeidsperspektivet” i Aftenposten tidligere i høst, og da ringte det folk som fortalte at jeg hadde endret livet deres til det bedre fordi de nå hadde skjønt at deres liv hadde en mening selv om de ikke klarte å gå på (sin betalte) jobb hver dag. Etter min oppfatning er det viktig å få fram dette perspektivet, at sykdom OGSÅ er innmari (mye) hardt arbeid. Spesielt er dette viktig i disse tider der vi “trygdesnyltere” stadig vekk får høre hvor utrolig late vi er. Så da vil jeg reise rundt og fortelle at vi som har en kronisk lidelse faktisk gjør en viktig jobb vi også.
Dette vil jeg gjerne ha støtte til. En ren turné, liksom. Samt midler til å trykke opp markedsføringsmateriell jeg kan distribuere gratis til sykehus, opptreningsinstitusjoner, foreninger, osv om at min blogg faktisk finnes og at det (iallfall inn i mellom) kan være nyttig informasjon der for de som nylig har fått diagnosen leddgikt. Noen annonser i foreningsblader hadde også gjort seg.
Alt slikt, altså markedsføring av både blogg og budskap koster en del penger, og jeg kan ikke se hvilke foreninger som skulle ha mulighet til å dekke slike ting over eget budsjett. Så da var Fritt Ord en mulighet tenkte jeg, men jeg ble altså aldri å søke fordi det gjennom søknadsskjemaet ble klart at jeg med mitt prosjekt overhodet ikke var i målgruppen til bloggstøtte.
Og jeg ser jo nå med tildelingen at mitt prosjekt antagelig bare hadde blitt brukt som pauseunderholdning i utdelingskomitéen.
Jeg er egentlig positivt overrasket over bredden og fordelingen av prosjekter. At halvparten er nyetableringer er bare spennende.
Det som skurrer litt er at det kan se ut som at nyetableringene har fått størsteparten av pengene, men ettersom vi ikke har sett hele søknadsteksten eller budsjettene til alle prosjektene så blir det bare gjetting. Vi vet heller ikke hvem som har fått beløpet de søkte om og hvem som har fått mindre enn det de ba om. Likevel, fordelingen mellom etablerte og nye gir inntrykk av en litt snål prioritering.
Ettersom pseudonym (anonym) blogging er ganske vanlig så er det umulig å si hvor mange av søkerne som er uten erfaring fra en eller flere blogger.
Hei Virrvarr!
Det er bra at du stiller disse spørsmålene, og jeg er ydmyk overfor alle de superflinke bloggerne vi har. Jeg håper at prosjektet mitt skal bringe nye, dyktige bloggere fram i lyset.
Jeg har gjort mine tabber på nett, absolutt. Har skrevet på nett og jobbet med å få i gang debatter siden 1998. Og er enig i at en blogg er noe helt annet enn en artikkel på nett. Jeg har også blogget i mange år. Siste blogg er her: http://elisanett.vgb.no/
Håper dette skal bli bra. Time will show 🙂
Elisabeth
Hei virrvarr, takk for et nyttig innlegg som vi kommer til å ha i bakhodet når vi åpner vår feelgood-vegetarblogg for offentligheten!
Hverken Hanne eller jeg er ferske i bloggosfæren, vi har blogget siden 2007, og med fritt ord-tildelingen kan vi endelig prioritere det.
Du skriver at å blogge ikke er det samme som å publisere en artikkel i et tidsskrift, og vi er hundre prosent enige.
Et nøkkelpoeng i søknaden vår var at vi vil rendyrke bloggens formspråk – vi skal ikke prøve å lage noen nettversjon av en avis.
En skikkelig bra blogg, tenkte vi. Ellers hører vi vel fra dere 🙂
Hilsen Marte
Synes det er utrolig mye politisk korrekt som får Fritt Ord-støtte, så her gjelder det nok å formulere seg idealistisk og PK i søknadsprosedyrene!
Det er feks et faktum at innvandringskritiske står svært sterkt i nettdebattene og på nettblogger, men her ser man ikke fem flate øre i økonomisk støtte til noen av disse bloggene eller miljøene.
Derimot er ganske mange gamle venstreradikalere tildelt støtte fra Fritt Ord. Så skulle Virrvarr-bloggen også fått noe, ville dere raddiser jo nærmest gjort reint bord, der som når pressestøtten utdeles 🙂
Hey, det er sånn det er å være venstre-raddis. Vi får alle pengene og all moroa, og okkuperer noen hus hvis vi ikke får det som vi vil. Det skulle høyresiden tenkt på før de ble høyreside 😀
Word
“!Det skulle høyresiden tenkt på før de ble høyreside :D”
Ganske utrolig at ikke Hans Rustad og Document.no fikk støtte, for det miljøet har en av de mest siterte bloggene på nett, en av de høyeste besøkstallene, og dessuten er utvilsomt Rustad en glimrende skribent, alt sitt svartsinn tiltross.
Nå surmuler Rustad også over Fritt Ord: http://www.document.no/2010/10/rene_ord_for_pengene.html
[…] av landets mest profilerte bloggere, Ida Jackson ( aka Virrvarr), mener Fritt Ord må legge en haltende forståelse av mediet blogg til grunn for […]
Jeg finner meg for en gangs skyld i selskap av visse personer på høyresiden når det gjelder min umiddelbare reaksjon på dette. Jeg tror ikke det er sunt for meningsutvekslingen at bloggmiljøet skal posisjonere seg for mulige skattekroner. Jeg er overhodet ikke imot statlig sponsing av kultur, men jeg synes det skurrer i dette tilfellet. Jeg har veldig liten tiltro til subjektive bedømminger om hvem som fortjener å stå på statens lønningslister og jeg mistenker at om et års tid så kommer det ikke til å være noen sammeheng mellom samfunnsnytte/lesertall og hvem som faktisk får penger.
Fritt Ord er en privat stiftelse innenfor næringslivet, og ikke et statlig organ for tildeling av offentlig støtte.
Aha, der kan du se. Når denne nyheten kom samtidig som statsbudsjettet så antok jeg bare at dette var offentlige penger gjennom en offentlig stiftelse. Jeg burde ha sjekket fakta bedre
Du skriver at “Du er avhengig av relasjoner til andre bloggere for å bli lest, mens når du skriver en kronikk i Aftenposten, skaffer institusjonen der lesere”. Et annet alternativ er å skrive så bra om noe at de tradisjonelle mediene siterer deg 🙂
Nei, da får du bare kikkere som er innom en dag. Erfaring tilsier at å bli omtalt på forsiden av Dagbladet.no, gjør at du får 6000 søppelkommentatorer som ikke er der i morgen. Lite bærekraftig strategi om du vil ha noe annet enn rene treff.
Jeg håpet å være i kategorien “søkte ikke, men fikk” – men jeg skjønner nå at det vil være som å tro at man vinner i Lotto uten å levere kupong.
Skjønner nå hva du mener med “relasjoner” – men kommer ikke til å gjøre det fremover heller.
Hva jeg er glad for, er at pamfletten fikk noen små midler. Jeg håper de stjal ideen av meg. (Er alt for beskjeden til å lenke til hvor ideen kunne kommet fra)
Digresjon:
Jeg satser stort på å bli den første som vinner i Lotto uten å ha levert kupong. Enten så skjer det, eller så skjer det ikke. 50/50 😉 En må jo bli den første!
Min verden er bygd på digresjoner. Jeg simpelthen elsker at det tar av i alle retninger enn den intenderte, i kommentarfelter som dette.
Når det er sagt, så er jeg litt stolt av å ha vært perifer delaktig i to av bloggene som har fått midler fra Fritt Ord, i en som deltaker (der ble jeg til og med ekskludert) – og en som moralsk (har slutta med moral nå) støtte og samtalepartner, men uten ansvar for noe av innholdet.
Hei Ida, bra bloggpost med krass kritikk og poengterte spørsmål til tildelingen fra Fritt Ord.
Som Jan skriver i en tidligere kommentar her, er vi klar over at vårt prosjekt kommer til å bli dømt hardt og nådeløst. Vi er ydmyke i forhold til tilliten Fritt Ord har vist vårt prosjekt.
Jeg er mer tilhenger av show enn tell, så du får følge med fremover.
Mvh,
Morten
PS! Om du mangler domener å lenke til, som du skriver over, er du velkommen til å lenke mitt navn til overbye.no – ikke en blogg, men en sandkasse der jeg har samlet hist og hint.
Hei, og takk for hyggelig kommentar!
Det blir spennende å se hva dere gjør fremover, og synes sånn alt i alt at det var kjekt å få dere i kommentarfeltet og få høre mer om prosjektet. Jeg fikk journalister på telefonen her også nå, så det er mulig dette blir litt mer omtalt enn jeg hadde tenkt. Takk for lenke, jeg legger den inn på navnet ditt (c;
Gode poenger her Ida, men er ikke helt enig i konklusjonene dine. Tildelingen viser jo faktisk endel bredde ved å dele mellom nye og etablerte bloggere.
Det er også relativt stort spenn mellom de ulike prosjektene her, som feks Jan Thoresen sitt. Jeg skulle bla til å skrive noe om at jeg er ganske sikker på at Jan har noe mer erfaring enn du antyder, men kan tilfreds konstantere at han kom meg i forkjøpet med en glimrende utredning av nettopp det selv.
Når det er sagt: Tipsene dine er noe en hver ny (og eldre) blogger har godt av å ta med seg og ikke minst minne seg selv på. Ja, jeg snakker også om meg selv her! 🙂
> Det er mye naknere å blogge, og om vi innfødte dumper innom
> bloggen din juni neste år, og ser at du har sju innlegg og moren din
> som eneste kommentator, kommer vi til å le av deg.
Nei, det vil jeg ikke. Og jeg er mer innfødt enn de fleste i den norske bloggosfæren. Skjønner poenget med postingen og er enig i at Fritt Ord har tatt en stor sjanse, men slike spydigheter tjener ingen på – aller minst du, Ida.
Ok, det kan være at jeg har blitt litt ekstra ekkel av måten dette her presenteres i mediene på – altså «store planer, store penger, nå blir det vei i vellinga» måten det skrives på. Også vet man at som regel så tar det veldig lang tid å bygge det opp osv.
Kritikk motatt, Eirik. Det _er_ den kjipeste formuleringen i innlegget, og greia er at jeg nok antageligvis ikke ville ledd av noen om det ble resultatet etter et halvt år heller. Jeg ville vel heller tenkt at «mm, det går ikke an å pushe disse greiene, Fritt ord, dere burde satset på noen som hadde bygget et nettverk først.»
Tja, jeg kommer, summene tatt i betraktning, til å trekke på smilebåndet.
Jeg har jo sagt at du er ondere enn meg.
Jeg vil nok det, jeg også.
Jeg er enig med Erik Newth her. Rådene i seg selv er gode, men du er unødvendig kjip, spydig, nedlatende mot vinnerne. Jeg gleder meg stort til å se hva Anders Sømme Hammer får til, for eksempel.
Hør: Jeg håper også de får til fine ting, og jeg beklager hvis dette ble for nedlatende.
Samtidig skjønner jeg ikke at de ikke har sidene oppe og går før de får premiene. Med så mye medieomtale ville jo prosjektene tatt av om de fikk all trafikken inn nå. Det er en veldig tradisjonell måte å operere i lite tradisjonelle medier her.
Ida, dette var ikke premier. Det var stipendmidler for å etablere nye eller utvikle eksisterende blogger. Altså ingen juryering av hva som har vært, men en vurdering av hva som kan komme.
Jeg er ikke sikker på at alle vinnerne er så ferske i bloggverden som du tror? Jeg vet for eksempel at Anna Tostrup Worsley har drevet denne bloggen i nesten et år: http://365painfreedays.blogspot.com/
Den handler om hvordan å leve godt med reumatiske lidelser.
Marte Solbakken har lenge hatt denne fotobloggen om verdens fine ting: http://www.hoppestrikk.blogspot.com/
De andre kjenner jeg ikke, men siden du ikke hadde hørt om Marte og Anne, så kan det vel hende at de andre ikke er helt internettanalfabete de heller? Du har nok mange lure tips til både ferske og ikke så ferske bloggere, og det er greit å være kritisk til Fritt Ords valg, men jeg synes du virker litt nedlatende. Å gi penger til dyktige frilansere som har en knallidé til en ny blogg som de ikke har tid til å realisere gratis – det høres ut som en god investering, spør du meg.
Oi, takk for korreksjon, Marthe!
Den bloggen til Anna Tostrup Worsley fikk jeg ikke opp da jeg googlet henne. My bad, virkelig. Jeg håper jeg ikke har dratt alle over samme kammen som Walid al-Kubaisi her, som vi vet ikke akkurat er big on the internet.
Jeg synes det er strålende at dyktige frilansere får kjøpt seg tid til å lage noe til almenheten, men det jeg prøver å si her, selv om det muligens kom ut litt nedlatende er følgende:
Det er ikke gitt at idé + penger + publiseringssystem får deg noen vei. Og derfor ville jeg brukt mer penger på eksisterende prosjekter som hadde noe å vise til, siden etableringsfasen på nett er mye lengre og tyngre enn etableringsfasen andre steder.
Kritikken i siste avsnitt ligner mye på kritikken Innovasjon Norge har fått i årevis, for å støtte nye og usikre kort framfor å gjødsle eksisterende virksomheter til vekst.
Yay Ida:) Det var veldig spennende å lese innlegget ditt, og det gjorde meg oppmerksom på at jeg nok har vært ganske usynlig på nett i Norge fram til nå. *skriver på to-do listen “oppdatere meta tags”*
Tusen takk for gode råd til oss nye bloggere, jeg har startet noen samfunnskritiske helseblogger før, men de har ikke akkurat tatt av. Som sagt er 365 pain-free days rettet mot en snever målgruppe (skjønt, 70 millioner amerikanere lider av kronisk smerte, så _veldig_ snever er den ikke) og den bloggen har ledet til veldig bra nettverk for meg utenlands, men den får ikke akkurat overskrifter i norske media, haha.
Jeg er veldig spent på dette med ny norsk samfunnskritisk blogg, boka mi “Kronisk” kommer jo ut om bare noen uker og er begynnelsen på min karriere som synlig helseaktivist i Norge. Jeg er nerd i mitt hjerte og elsker å kommunisere via sosiale medier, dessuten kreativ prosjektleder og profesjonell pasient med 15 års erfaring i det norske helsevesenet. Nå har jeg endelig våget å “komme hjem” og si noe om det som ligger meg varmt om hjertet og er fantastisk glad for at Fritt Ord har gitt meg muligheten til å bli hørt. Jeg har endel ting å si som ikke er særlig stuerene, så det kan vel komme til å blåse ganske hardt framover.
Takk for advarselen!
Sånn, nå har jeg oppdatert, Marthe. Takk for korreksjon.
Tusen takk Marthe, hyggelig at ihvertfall EN nordmann har hørt om bloggen min 🙂
Virrvarr
Synes det var en fin bloggpost du skrev. Vi vet vi kommer til å bli dømt hardt og nådeløst. Men det er vi heldigvis vant til. Både via jobbene vi har hatt i Mainstream Media, men også via debatter, kommentarfelt og blogger.
Selv har jeg blogget, og jobbet med blogg, siden 2001. Jeg har gjort mange feil. Kommer garantert til å gjøre mange feil igjen.
Men vårt prosjekt handler ikke om å få mange til å lese mine blogger. Men å løfte stemmer som i dag ikke kommer frem. Vi har store amisjoner om å kunne korrigere en mediert virkelighet som ofte ikke er sann. Etter å ha jobbet i Norges største aviser og nettaviser i årevis, vet vi hva som blir borte på veien.
Det er disse stemmene vi ønsker å løfte. Forhåpentligvis klarer vi å lage et nettsted som blir viktig og der folk har lyst til å bidra.
Gleder meg til å fortelle mer om dette.
Åh, takk for en fin kommentar!
Det gleder meg å høre at du har masse bloggerfaring, bare at den ikke synes på Google når man leter etter den. Og sånn generelt – det jeg etterlyser her er vel mer «show» og mindre «tell», men du må gjerne fortelle mer. Om du flytter inn her, skriver om prosjektet ditt og begynner å veve inn de bra folka som bor her ute, tror jeg dere har mye større sannsynlighet for å lykkes enn dere hadde for et blogginnlegg siden 😀
Og finn en plattform å snakke om det på. Det sære nå er jo at alle prosjektene deres dingler i løse luften.
Jepp. Men vi har fått penger for å lage denne plattformen. Og vi tenker stort. Alle kan smelle opp en WordPress. Vi prøver å tenke større enn det.
Kan leve med at debatten flyter her og der fram til vi har startet 🙂
Fant ikke så mye om tidlig blogging, og mye er slettet. Men fant denne artiklene om det (noen av feilene) vi gjorde i 2003:
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/06/14/371146.html
“Alle kan smelle opp en WordPress. Vi prøver å tenke større enn det.”
Akkurat på dette punktet må jeg tilstå at jeg lurer på hva i all verden juryen til Fritt Ord har tenkt og ment, men alle kan ta alvorlig feil en gang i blant. 😉
(Ikke for det jeg tviler på at dere klarer å stable en alternativ plattform på beina, men fordi jeg mener at støtte til slike prosjekter burde komme fra et annet sted.)
På den annen side skal juryen ha kudos for å ha satset på mange forskjellige prosjekter.
Og – som jeg spurte om på Twitter, også: Er det en blogg, eller er den en nettavis/filtertjeneste/planet/Huffington-post-klone? Eller? Skal dere hente innlegg utenfra, hente frem eksisterende tekster eller invitere nye skribenter inn til noe avis-ish?
du bryr deg ikke om mange lesere, men poenget med “bloggen” er å løfte opp stemmer som ikke kommer frem?
det hjelper lite å løfte dem opp hvis ingen leser dem…
Så glad jeg ble når jeg så at du hadde kommentert nettopp det. Gode visjoner hjelper ikke dersom man ikke har en gjennomtenkt plan.
Først og fremst takk for en guide lenger inn i bloggverdenen, og gode tips til lesverdige blogger jeg kan lære av!
Jeg er vel en plass midt i mellom. Skal dyrke denne typen skriveglede/-behov, men er ganske fersk som blogger.
Søkte og fikk ikke, og nå er jeg like glad… 🙂
Værsågod! Jeg tror og håper at det kan være nyttig, det er flinke folk med mange års erfaring jeg henter frem her.
Og så bra at noen ser at innlegget er ment hjelpsomt – det er ikke ironisk ment eller noe i den stilen.
Så på nettsiden din – du skriver jo hvertfall om et interessant tema for mange oss rundt her, mye selvstendig næringsdrivende på nett, så det er hvertfall vekstpotensiale (c;
Hei! Godt og krasst innlegg, dette her, så hvis dette er “snill” vil jeg vel helst nesten unngå slem, tror jeg 🙂
Jeg søkte jo, til http://psykiskbloggen.com/ men her ble det jo ikke noe. Noe jeg virkelig vil unngå, er at dette oppfattes som en ensakssyteblogg, så jeg håper dere kan si ifra til meg om det er slik den oppfattes. Jeg håper jo nå på å få inn flere stemmer og ha mer variasjon, dessuten lage en del redaksjonelt selv.
Jeg vil altså gjerne ha feedback selv om jeg ikke har noen bloggmidler å forsvare. For håpet er jo å lage en side som fungerer for andre enn meg og mora mi.
Victoria:
Psykisbloggen er jo en sammarbeidsblogg, så det er jo ganske annerledes. Med alle bidragene og aktiviteten som har vært der (jeg har jo sendt over litt stoff selv), så er den hvertfall ikke «bare for deg». Det har jo skjedd ting der, du starter den ikke i morgen.
En del av disse folka som har skrevet dette, sitter jo på Twitter og skryter av presseomtale av bloggen deres, som det BTW ikke går an å lenke til ennå.
Ellers: Ja. Det er en enssaksblogg, som gjør den annerledes enn den typen bloggere som ikke har fått midler her (altså allroundbloggere ala meg, Hjorthen, Vampus etc).
Skal jeg være helt ærlig, var en av grunnene til at jeg ikke orket å bidra mer på psykiskbloggen var det fordi det var så lite mestringsperspektiv blant brukerne der, men det er ikke din feil – det handler om bloggsamfunnet som har grodd til rundt den. Men jeg tror den har potensiale, og det hadde vært kult å se deg videreutvikle.
Tusen takk, Ida!
Jeg er enig med deg når det gjelder mestringsperspektivet og det er det jeg har lyst til å ta mer tak i nå. Jeg tror nemlig at det ekskluderer en del folk (deg, blant annet) og dette må snus. Jeg tror jeg har vært for veik der, jeg tror nok ganske sikkert at jeg har vært for redd for å tråkke på tær. Men tusen takk for innspillet fra deg, det betyr mye.
Skal fikse opp i dette nå. Må bare finne ut hvordan.
Og jo, Ida – det er *min* feil, for dersom jeg hadde hatt bedre mulighet til å følge den opp skikkelig, så hadde det nok ikke blitt slik. Men jeg skal gjøre det nå, for jeg vil gjerne snu dette fra å være et lukket sted til at det skal henvende seg til mange.
Fint Ida.
Arnfinn, jeg er veldig nysgjerrig på hvem du anser som syteplatform?
Takk!
Hører du Beate her nede, Arnfinn?
Beate: Det er en spissformulering som spisser det poeng at veldig mange av de som har fått penger er blogger viet en bestemt sak, gjerne en litt sånn forfulgt en.
Herlig:)
Du bidrar ikke akkurat til å redusere forventningspresset til de nye stemmene med dette innlegget. Og slik bør det selvsagt være.
Regner med at samtlige bloggstipendiater printer ut dette, henger det opp på veggen over skrivebordet og bruker det som sin egen Vær Varsom-plakat.
(Og nei, jeg søkte heller ikke).
Hey, jeg tror Aftenposten er verre enn meg. Dessuten er jeg redd for at nykommerne her har større forventninger til Internett enn til sin egen innsats på Internett. Det er så lett å tenke at man skal lage en stor, ny, nyhetsportal med _masse_ diskusjon, og så har man ingen plan for det som egentlig betyr noe – hvordan vi lesere og medbloggere skal forholde seg til portalen. Du kan være så lur du vil om du ikke får aktivisert de besøkende.
Og takk for komplimentet – selv om det strengt tatt er en Vær Uvørn-plakat 😀
Syns det er spennende at avisverden føler på blogging, men håper ikke de ender med å bare ødelegge… Blir interessant å se hvordan nykommerne med masse penger, og helt annet utgangspunkt enn de “opprinnelige” bloggerne vil gjør det framover.
Gode tips, da, Ida – kanskje jeg benytter meg av et par av dem 😉
Hilsen Carina
Vel, forholdet mellom avisene og bloggene begynner jo å nærme seg symbiotisk nå, så så mye ødelegging greier de nok ikke.
Jeg tror at nykommerne her kommer til å slite med det samme som Forfatterbloggen slet med: Store navn, store forventninger, rævva innlegg fra folk som ikke kunne mediet.
Og bare bruk – det er derfor det ligger ute 😀
*kremt*
du mener vel “mange ræva innlegg, men noen helt eksepsjonelt gode fra noen som lærte seg blogging på forfatterbloggen*?
eh. *=”
Dere har helt rett, Arnfinn og Ida.
Jeg synes det er rart at man bruker rundt 2/3 av midlene på planer og gode intensjoner, og bare 1/3 på de som allerede har vist resultater. Jeg tror det er en feilprioritering, og vil gi dårlig avkastning. Av de åtte nye, blir jeg imponert om mer enn to, eller skal vi si en, er i særlig drift etter ett år. Så der er utfordringen til de heldige 🙂
Og ja, jeg søkte men hadde blitt svært overrasket om jeg hadde fått.
Ja, jeg trodde de ville være mer kritiske til oppstartsfolk, og eventuelt prioritere erfarne bloggere med nye prosjekter, ikke journalister med løse ideer.
Jeg er veldig skeptisk til at jeg ikke kan finne _noen_ blogger laget av disse folka før. Jeg hadde _ikke_ betalt for det jeg skrev på denne bloggen i 2006. Den ble først bra midten av 2007. Det tar tid.
Men dere har vel ikke lest prosjektbeskrivelsene eller sett hvilken bakgrunn vi har utenfor den norske bloggsfæren? Selv har jeg vært på nett siden 1994, hatt personlig nettside siden 1996 og drevet blogger siden 2005. Mange av bloggene mine har vært totalt mislykka, men den siste har faktisk slått skikkelig an hos sin målgruppe – amerikanske smertepasienter, spesielt kvinner med autoimmune sykdommer, i alderen 40-60 år.
Synes det er en helt ok bakgrunn for å få støtte til å starte norsk blogg jeg 🙂
Du er altfor snill, Ida.
Til dere nykommerne: Jeg håper dere dummer dere ut alle som en, så Fritt ord lærer at man ikke skaper gode blogger med å kaste penger etter folk med gode intensjoner. Og kanskje de kunne lære seg å respektere bloggens vesen, heller enn å gi støtte til nettsider i blogformat. Kanskje til og med få med seg at de beste bloggene IKKE er syteplatformer for énsaksskribenter.
Og nei, jeg søkte ikke. Så jeg gåter ikke for min syke mor.
Arnfinn:
Pytt. Snill er det nye slem. Eller noe i den stilen. Og takk for bidraget, jeg er veldig enig i hva slags type blogger de har delt ut nye midler til.
Hmm, nå synest jeg dere er skikkelig old-school negativister, pluss veldig opphengt i deres egen definisjon av hva en blog .
Ta et sitat som: “Søte katter fungerer. Tørre tekster fungerer ikke. “. Jeg har de sistae åra fulgt hardcore nyhets og militær blogger som Abu Muqawama, Attackerman og Ink Spots, som kombinerer personlig blogging, humor med hardcore nerding. (To av disse er drevne av militære veteraner). Eller Registan.net, som driver med hovedsaklig kildekritikk av militære rapporter, men i en intenst personlig stil. Eller Christian Bleuer. Eller for dens aks skyld Reidar Visser, som egentlig ikke blogger men drev egenhendig alternativ dekning av krigen i sør-irak. Altså profesjonelle blogger, som ikke går etter det chatty formatet. Jeg vil GJERNE lese Anders Sømme Hammers blog, og den behøver ikke søte katter i. det. hele. tatt.
Fins ikke bare en blogosfære, er vel det jeg vil frem til. Om man kan dyrke frem et par kritiske fag-blogger her på berget, eller en politisk en a la Andrew Sullivan, ville det gjøre Norge og nettkulturen her en enorm tjeneste.
Grumpy, old school negativist og vått ullteppe. That’s me. Det er en møkkete jobb, men noen må gjøre den.
Ah, passiv agressiv ikke-argumentasjon. så tøft.
Ja, ikke sant? Siden kommentarene dine utelukkende går til Idas innlegg og det eneste som stiles til meg er en personkarakteristikk, syntes jeg det var greit å påpeke at jeg står helt og fullt inne for den. Jeg kan gjerne svare deg, men da må jeg nesten få noe å svare på som er rettet til meg.