PR-byrå-plakaten

33 kommentarer om “PR-byrå-plakaten”

      1. Må,ru gi deg, a!

        Jeg hadde skjønt det dersom du hadde satt likhetstegn mellom VG og Storkapitalen, men Dagsavisen?! Arbeiderbladet Dagsavisen er nærmest utelukkende finansiert med pressestøtte, og ble endtil eid av Arbeiderbevegelsen så sent som på nitti-tallet.

        Får være grenser….

      2. Er det slik å forstå at alle som skal drive med åndsarbeid for aktører som kan minne om «arbeiderbevegelse» får vers’go gjøre det som dugnad, og for all del ikke kreve noe? Jeg tror ikke arbeiderbevegelsen har stor framtid om alle som skal hjelpe dem må finne seg inntekt til pålegg på brødskiva andre steder.

        Hva slags innstilling er det, uansett, Peter Andre Nilsen? Alle bør være fagorganisert, og kreve tarifflønn, bortsett fra folk som jobber for noe som kan minne om venstreside? Veldig merkelig logikk.

      3. Min kommentar var et forsøk på å være morsom. Dagsavisen har røtter i arbeiderbevegelsen, og min morsomhet var da at avisen ikke kan sees på som et eksempel på «storkapitalen» Arnfinn Pettersen snakket om.

        Jeg antar du ikke så humoren i dette.

      4. Tja, Dagsavisen kan vel sees paa närmest som en vernet bedrift, all den tid de konsekvent nekter kjendis-stoff.

  1. Forsåvidt også ganske morsomt hvordan du subtilt får inn det betimelige poeng med at Dagsavisen skor seg på bloggere til en billig penge og i den samme arenaen våger å fronte kontrovers rundt regulering av blogging.

  2. Hei Ida, takk for at du deltar i debatten og kommer med dine tanker og meninger.

    Først vil jeg ta tak i henvendelsen jeg sendte deg 11.11.09. Jeg fikk en forespørsel om jeg kjente noen bloggere fra noen som jobbet med Røde Kors på sosiale medier, og om jeg kunne være så grei å videresende en mail til deg. Det var en forespørsel som, om du hadde svart, hadde sendt deg videre til disse menneskene som hadde tatt dialogen videre.

    Dette var før jeg begynte å jobbe kommersiellt med blogging på måten jeg gjør nå, hvor selskapet jeg jobber i lager kampanjer i sosiale medier. Og jeg er glad for at vi jobber på en veldig anderledes måte nå. Jeg har lært mye det siste året og det var i regi av tingene jeg så og opplevde oftere og oftere (i forhold til henvendelser som folk ønsket å sende til bloggere) at jeg så behov for at noen bloggere kunne trengt et sted hvor de lett kunne sette seg inn i ting og hvordan de skal forholde seg til ting rundt dette.

    Jeg, som deg, er veldig enig i at PR-folk trenger å sette seg inn i bloggetikk. Og det er derfor jeg tok initativ til Bloggplakaten.

    Mens vi siterer eposter så kan jeg jo hente frem en epost fra deg 14. februar 2010 hvor jeg akkurat har sendt deg første utkast på bloggplakaten og spurt om innspill.

    «Heisann, Thomas!

    Denne ser veldig bra ut!
    Hvis jeg skulle lagt til noe, så måtte det være at blogglesere bør være
    klar over at innholdet ikke bare kan være «påvirket», men at en del
    bloggere rett og slett ikke er de de gir seg ut for å være. Det er mye
    rollespill og du kan ikke stole 100% på at noen er den de er. På den
    andre siden har bloggere ansvar for å si fra hvis noe på bloggen er
    fiksjon.

    Ellers er vel oppsummeringen at det handler om tillit?

    -Ida»

    Teksten jeg sendte er helt lik første utkast. http://thomasmoen.com/f%C3%B8rste-versjon-av-bloggplakaten/

    Det virket da som du var positiv til initativet og at du bare hadde et par innspill til endringer, nå virker det som du har forandret mening – noe som er helt ok.

    Jeg ser også at mange blir forvirret over min rolle opp i det hele, siden jeg er på «begge sider av bordet», noe jeg har full forståelse for. Det er også derfor vi har jobbet med at noen andre tok dette videre, noe som hele tiden har vært intensjonen vår.

    Jeg er enig i at vi har reglene som man trenger her i Norge, og i en drømmeverden visste og satt alle som blogget seg inn i markedsføringsloven – men det er ikke realiteten.

    Tanken her er å synliggjøre ting vi mener bloggeren bør forholde seg til, på en lettlest og oversiktlig måte.

    1. Men innholdet kan jo (av Ida/Virrvarr) ha blitt oppfattet som et «veldig bra» utkast til et blogginnlegg, altså som begynnelsen på en debatt. Det er jo noe annet enn «bloggosfærens VVP». Tenker jeg.

    2. Thomas:

      Uenigheter mellom deg og Ida til tross: Det fremstår vel ikke som HELT troverdig når det ligger mellom linjene at «jaja – for noen måneder siden bare videresendte jeg en mail til Ida, men nå! Nå er jeg blitt kommersiell og seriøs».
      Jeg kjøper den rett og slett ikke.

      Dessuten var den e-posten, som du etter sigende «bare videresendte», så dårlig skrevet at jeg har veldig vondt for å tro at den kom fra Røde Kors’ markedsapparat.

      Jeg hadde rett og slett ikke vært villig til å videresende noe slikt søl – jeg hadde bedt avsender om å få skrive om hele teksten.
      Da tenker jeg på det språklige, ikke om markedsføringsmetoden, som er av en ennå pinligere lav kvalitet. (Nå snakker jeg ikke om etikken, men effekten).

      Det innlegget du skriver her på bloggen til Ida, er av samme språklige kvalitet som den mailen du «bare videresendte» fra Røde Kors.

      Kan det hende at dette ikke var det riktige yrket for deg?

      1. Umm, det Thomas skriver her er da (i motsetning til eposten som Ida gjengir) helt grei norsk. Hvis du mener noe annet får du komme med konkrete eksempler.

      2. Dag-Erling:

        Det ser ut som om det Thomas skriver her er kjørt gjennom stavekontrollen i Word. Tenkte altså ikke (bare) på ortografiske svakheter i den påstått «videresendte mailen».
        Han skriver uten «scwung» og eleganse, det bor ikke akkurat en tekstforfatter i magen hans.

        Det er etter min oppfatning en litt vel stor svakhet, dersom man skal jobbe med skriftlige, sosiale medier.

      3. Schwung og eleganse i en bloggkommentar rablet ned på noen minutter? Det kan ta timesvis å justere språket til noe som fenger, og spesielt innen reklameverdenen. Enig i at eposten virrvarr gjengir er hjelpeløs, men jeg stiller mindre krav til et kommentarfelt.

    3. Dette argumentet viser (om noe) bare at Ida Sofie ikke kategorisk avviste forslaget ditt når det kom, at hun var åpen for nye forslag, men at senere informasjon om din intensjon med en slik bloggplakat har ført til en meningsendring for Ida Sofie, og at det nå er veldig vanskelig å finne positive sider ved resultatet som har blitt. Du skriver at det er helt greit å endre mening, men hvorfor dra fram denne snart ett år gamle mailen i utgangspunktet da?

    4. Dette blir for dumt, godeste herr Moen.

      Nå skal jeg være ytterst forsiktig med å spekulere i hva Ida mener og ikke mener, men det virker som om hun ikke kommenterer bloggplakaten i seg selv men en del av den («denne ser veldig bra ut (…) ellers er vel oppsummeringen at det handler om tillit?»).

      Det blir også vanskelig å ta deg seriøst når du forsvarer din rolle som reklamemann kombinert med internett- moralist ved å vise til at alt «vi» (hvem er «vi», herr Moen?) kun er ute etter å «synliggjøre ting vi mener bloggeren bør forholde seg til, på en lettlest og oversiktlig måte.»

      Hvem er «dere» (igjen, hvorfor flertallsform?) til å fortelle Norges blogg- forfattere hva de skal og ikke skal skrive? Vi har Norges lover som er rimelig tydelige på hva man har lov å skrive og publisere (jfr. trusler og copyright problematikk); det er ingen som trenger noen moralsk/etisk huskeliste fra tvilsomme PR- konsulenter som omtaler seg selv som «vi».

    5. Moen, om dette er brevene mellom deg og Ida, så skjønner jeg ikke helt hvordan du kunne gå ut i fjor og si at Ida støttet bloggplakaten? Det er ikke slik det ser ut for meg når jeg leser det.

      Og jeg forstår ikke hvorfor du ikke bare legger dette dødt, og i stedet setter deg ned og sammenfatter det som er i norsk lov og gjør det godt tilgjengelig for så å distributere det hos dine bloggere som en håndsrekning til å forstå det lovverket som allerede finnes.

      Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke kan ta de rene meldingene du får om at du er feil mann på feil plass til å gjøre noe slikt. Man må ha cred i miljøet, man må få med seg miljøet, og man må være en del av noe for å gjøre noe slikt. Du har alltid kjørt ditt eget løp, ikke tatt tilbakemeldinger og oppleves som en outsider, ikke som en som kan dra i gang et slikt prosjekt. Om du virkelig mener alvorlig at dette er noe som bør komme i gang, så bør du trekke deg og overlate det helt og fullt til andre som har mer kompetanse og gjennomføringsevne.

      Om ikke så kan jeg ikke skjønne noe annet enn det mange allerede har sagt – dette handler ikke om at du synes tiden er moden for en bloggplaget og gjør det «for alles beste» – men at du vil mele din egen kake.

      Ikke gjør det i norske bloggeres navn.

  3. Shit mann, førstehjelpspose og greier! Stå på, kanskje du til slutt befinner deg på toppen av næringskjeden og får tilbud om gratis OnePiece? A girl can dream!

    (Ja, litt bitter for at jeg så langt bare har blitt tilbudt rabatterte lissom-Uggs. Snøft.)

  4. Uff det var litt sent på kvelden (helt min egen feil) å bli engasjert 🙂 Jeg begynte å skrive en kommentar, men så ble det til et eget blogginnlegg i stedet.

    Tror jeg så noe om dette før et annet sted, men jeg tok det ikke helt seriøst, jeg mener, en plakat for «blogging»? Lurer på om den blir like relevant for kattebloggere som den blir for konservative politikksynsere.

  5. Hmm…

    Jeg har mer sett på det som at Dagsavisen ønsker seg gratis leserbrev og kronikker, som er akkurat det samme som den får til papirutgaven, men det er jo to ulike måter å se det på og flytende overganger mellom de ulike tingene. Jeg har jo også blitt bedt om å sende inn leserinnlegg til en papiravis, og gjorde vel det med glede. Men det var jo KK, da 🙂

  6. Jeg syns initiativet til Dagsavisen er FANTASTICO jeg… Mye bedre enn bokklubben til Dagbladet hvor du både kan skrive anmeldelser fratis OG få kjøpe de bøkene du skal anmelde AV dagbladet. Fy søren, for en DEAL! Trenger vel ikke si at jeg kastet meg på den bølgen fortere enn jeg fikk sagt smør?

    Det gir en ny arena til «ordentligbloggerne» som noen kalte dem, og er en ypperlig arena også for de som ønsker å drite seg loddrett ut. Excellent!

    Ellers: Nei, dette var nok ikke riktig yrke for Moen, han passer best som «livsnyter» som det står i tittelen hans. (litt lol)

  7. yo.
    ville bare tipse om at bloggdåttnos julekalender virker ganske føcked. premiene kommer fra rare steder og luke 24 inneholder ingen konkurranse, men en spørreundersøkelse om kjøpsvaner hvor kun ett avkryssningsspørsmål er ferdigutfylt. det er kryssa av ‘ja’ på spørsmål om man noensinne har kjøpt et produkt etter å ha lest om det i blogger.
    http://julekalender.blogg.no/1289739077_24_desember_.html

    1. Hos meg er også «sivilstatus» haket av på «ugift». (Altså i tillegg til hvorvidt jeg har kjøpt noe etter å ha lest om det i en blogg. (Jeg har jo forsåvidt kjøpt opptil flere ting etter å ha lest om det i diverse blogger, men jeg tror nok ikke det er sånne ting blogg.no tror jeg kjøper. Menskopp og matboks for eksempel. haha.))

  8. Det burde være slik at de som skader andre som personer gjennom forskjellige former for sjikane ble kastet ut av nettet,men dette er det vanskelig å få til i praksis.
    «Vår mann» har nok en annen agenda. Han er redd for at reklamepenger skal strømme ut av egne lommer over til bloggere som driver fordekt reklame gjennom positiv omtale av produkter. En slik reklame er ikke helt bra, men heller ingen stor sak for de fleste vil gjennomskue dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s