Om å bli gjenkjent

34 thoughts on “Om å bli gjenkjent”

  1. Du får være glad du ikke er Obama eller Angelina. Om du reiser bort, blir du neppe gjenkjent. Og sånn er det for alle oss som bor på et lite sted 😉 Alle vet hvem du er – selv om du ikke aner hvem DE er. Selv om vi knapt nok har vært på TV

  2. Ouf! Føler meg truffet. Men det er ikke så lett å treffe noen som man ser på som en halvkjendis og komme opp med noe annet «Ja, jeg vet» når de/du presenterer seg/deg. *Klaske hånd mot panne*. *Prøve å komme på noe smart å si til en annen gang*.

  3. No er du flinkare til å sjå meg igjen enn det eg er til å sjå deg, men håper ikkje eg har gjort det med deg…

    Må ærleg innrømme at eg gjerne kunne vore ein av dei. Eller. Meir den personen som stirrar akkurat litt for intenst/lenge før eg kjem på kven det er eg ser på, innser kva eg gjør, og kikkar vekk. Ikkje noko vondt meint, men må vere slitsamt og irriterande i lengden…

  4. Tilfeldige folk på gata er nå en ting. Verre er det med sykepleiere og psykepleiere. De burde holde kjeft og late som ingen ting. Det er uproft å fortelle at de kjenner deg igjen fra ditt eller datt. Mener nå jeg!

  5. Yay, så kjekt med oppdateringer! Merket at jeg begynte å få litt abstinenser 😀
    Heh, jeg husker den gangen jeg og moren min satt på cafe i Bergen og hun spottet Helge Jordal. Først insisterte hun på at vi skulle gå bort sammen og rope «Bårr i bekmørtna!», men når hun forsto at jeg ikke var så hypp på det, skulle hun bort og prate med ham alene. Jeg greide med et nødskrik å berge den stakkars kaffepausen til Helge Jordal, men det var hardt arbeid!
    Så ja, stress å være kjendis.. Enkelte folk bare eier ikke sosiale grenser.

  6. «Når du prøver å hilse på noen. «Hei, jeg tror ikke vi har hilst?» «Nei, men jeg vet hvem du er.» «Åh. Åh. Ok. Daså.» *Insert pinlig stillhet*»

    Åh, det er så irriterande! Eg blir (blei, før då slikt hende oftare) alltid litt sånn «Jammen det betyr jo ikkje at EG veit kven DU er, dust!» (ikkje at eg faktisk sa det høgt, altså).

      1. Men EG sa jo kven eg var (håpar eg). Det eg meinte at er irrterande er om eg går bort til noko og prøver å helsa på, og når eg rekker fram handa og seier «Hei! Eg er Guri.», så seier dei berre «Det veit eg.», ikkje kva DEI heiter. Om nokon andre går bort til meg og seier «Hei! Eg er Bladibla, såg deg i avisa her om dagen bladibladetibla.», så er jo det greit, då får jo eg vita lven dei og er.

        (Eg og Martine er vener, ikkje random internett stalkers, om nokon skulle lura.)

      2. Ja eg tror også du sa kem du va, men eg vart så utrolig paff, for et par sekunda i alle fall imens internettvirkeligheta og universitetsvirkeligheta smelta sammen. Og du veit eg e god på babling eg også så pinlig stillhet kan eg ikke husk nokka av 🙂

        Ikke som den gongen eg hilsa på Prinsesse Lea. Eg sa at eg likte julekalenderen hennes, og så blei det visst ikke sakt så masse meir.

  7. hehehe… ble nesten pinlig berørt av å lese bare 😛 «Du kan ikke snike selvom du har vært på Tv vettu..» LOL!! (men synes samtidig litt synd på deg 😉 )

    Må slenge meg på kommentarene over her om at det er uproft av en sykepleier… Selv om hun helt sikkert mente det veldig hyggelig! Om hun hadde sagt at du skrev godt eller sånn… men at du har hjulpet de… da føler man seg kanskje ikke akkurat i de tryggeste hender kan jeg tenke meg.. :-/ Ser den! Definitivt!

    Btw, så deg på trekant… :-p

  8. Uff, å bli tatt uten billett er megapinling (skjedde meg en gang for over ti år siden og jeg har aldri aldri turt å snike igjen), men du kan jo trøste deg med at du fortsatt har til gode å dra en George Michael 😉

  9. Haha, hva skal jeg si hvis jeg møter deg da? «Hallo Virr–eh..Ida!» «Sala–eh…*mittnavn* her» *knis* Eller nei *pønske ut alternativer* jeg kan si hei og be deg gjette hvem jeg er. Mohahaha. Det tror jeg at jeg gjør!

    Selv har jeg en ganske kjent far og det kan til tider være slitsomt å bli gjenkjent som hans datter, spesielt på sykehus hvor psykepleieren «Åh, jeg kjenner faren din!» og jeg bare … jah.. jippi. Men en gang fikk jeg slengt tilbake: «Jeg kjenner mannen din!» Da holdt skravla kjeft.

    Velkommen tibake fra bloggferie, foressten, og nyt resten av ferien din 😀

  10. Hehe… selv holder eg meg til lokalmedia, og det er det bare andre lokaljournalister som leser/ser på/hører på. Eneste som skjer er at en får invitasjoner til flere steder, men få som kjenner meg igjen.

    Annet enn: «Er du Tormod? Jeg følger deg på twitter!» på flyet. Hjelper tydligvis lite med flere år gammelt bilde. 😛

    Også: OOOH! VIRRV… Ida! Jeg leser bloggen din!

  11. Huffda! Sånt er ikke særlig høflig, men jeg kan jo snakke, ettersom jeg er fullstendig kjendis-blind. Kjente ikke engang igjen Jay Leno første gang jeg så ham. Neste gang kjente jeg igjen bilen hans…

    Og så er jeg så dårlig til å huske navn, at selv om jeg tror jeg vet hvem jeg snakker med, venter jeg spent på en introduksjon for å vite om jeg husket navnet riktig.

  12. Skjønner den.

    Det er derfor jeg er så livredd for å måtte hilse på en kjendis, for inni hodet mitt ville samtalen fortsatt:
    «ja, selvfølgelig vet jeg navnet ditt… og hva du jobber med… og at du var i se og hør… og ja, jeg har lest boka/sett filmen/hørt musikken/fulgt politikken… så jeg vet alt om deg…. mohahaha.. og du vet så vidt navnet mitt *knisfnis* «

  13. Dere vet selvfølgelig dette, men psykiatriske sykepleiere og annet helsepersonell i psykiatrien er også mennesker, og de kan også oppleve vanskelige perioder i livene sine. På tross av det kan dere likevel være ganske trygge på at pleierne er mindre sprø enn pasientene nettopp fordi de er i arbeid som krever et visst funksjonsnivå. Hva de ellers har opplevd i livet har ingenting å gjøre med deres kompetanse til å gi pasientene den hjelpen de trenger. Å ha empati med pasientene, så vel som å kunne relatere til deres vansker, er verdifullt.

  14. Maa jo si at det er god trönderhumor i replikken «Jasaa, du lik aa pul, ja?». Vet ikke om jeg hadde kunne holdt meg. ;-D

    Men utenom det. Maa inrömme jeg hadde vanskelig for ikke aa nikke Vampus etter at hun pissa paa ruinene av Ungeren.

  15. Innlegget har kategorien Fjas, og etter kommentarene å dømme, passet dette bra. Det er lenge siden jeg har lest mer ubetydelig og tankeløst fjas enn de fleste kommentarene på dette innlegg.
    Men jeg er også noe skuffet over bloggeier, i og med at tittelen «Revolusjonært roteloft» for meg antyder en blogger med litt vidsynte perspektiver på de store verdensbegivenheter.
    Min frustrasjon må forstås ut fra at jeg hadde og fortsatt har store forventninger til deg Ida.

    1. Arvid, Arvid, jeg håper du kom deg etter skuffelsen og har lært deg å leve normalt igjen etter dette brutale overgrepet mot dine forventninger når du sammenlignet tittel og innhold i innlegg.

      Det er så storsinnet av deg at jeg blir rent rørt når du er sterk nok til å ikke gi opp håpet og fremdeles forventer noe fra Ida etter at hun frustrerte deg slik.

      Trist nok har du ikke noe lignende håp for de som kommenterer, så jeg har nok ingenting å trøste meg med selv 😦

      1. He, he – godt sagt Martine! Men saken er den at de 4-5 lange kommentarene jeg siktet til (og som lå rett over her) er FJERNET. Og dermed ble jo poenget med det jeg sier borte…
        Tror jeg skal lekke saken til WikiLeaks(!).

      2. Virrvarr.net får mange kommentarer som av hensyn til kommentator leses og så slettes, men Ida er på ferie nå og fikk ikke gjort det. Derfor var det oppe lengre enn vanlig. 😉

      3. Det er en del pussig som dukker opp når hun er på ferie ja 🙂
        Jeg bare erter Arvid, jeg vet at hun vanligvis er veldig flink til å sørge for at kommentarfeltet er konstruktivt og forsvarlig.

  16. Haha, huff. «Jeg så deg på Trekant! Du kan ikke snike selv om du har vært på TV, skjønner du!» Snakk om frekk kommentar!

    Kos deg med bloggpause, ny kjæreste og julen. Gleder meg til du poster noe nytt! I mellomtiden skal jeg kose meg med boken din, som jeg har bestemt meg for å lese èn gang til, før jeg skriver en omtale 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s