Du hadde en serie blogginnlegg klar til publisering, men da det plutselig begynte å sprute gnister og stinke svidd plast, forstod du at den siste strømlednigen til laptopen var svært, svært død. Og siden du har levd med en laptop med batterilevetid på 20 minutter det siste året, måtte du bare redde ut livet ditt på en minnepinne og se at arbeidsredskap nr. 1 gikk i dvale. Uflaks.
Du kunne kjøpt en ny lader, eller enda bedre, en ny laptop, men du skulle fly få timer senere og dro uten datamaskin på ferie. Du vet, ferien du hadde innvilget deg fordi du hadde brukt høsten til heseblesende jobbing og bodd i en koffert. Du skulle på harrytur til Sharm El Sheikh med lillesøster og hadde ingen andre planer enn å bli varm.
Du burde skjønt det da du ble solbrent den første dagen, gjennom solfaktor 50 og etter å ha tilbragt dagen i langermet kjole. Du burde skjønt at jenter som alltid kjøper fundation i nr. 01 på fargekartet, som strengt tatt er nærmere blå enn bleke når de kler av seg ikke kan ligge like lenge på stranden som nøttebrune lillesøster.
Du burde tatt hintet da salen på kamelen skinnflådde rumpa di.
Men du tror alltid at du bare kan smile pent og vente på at tilstanden blir bedre. Vondt i magen? Det går snart over. Feber? Ta en paracet. Helt til du ligger under dyna i 30 varmegrader og vibrerer av kulde, og Professor X overtaler deg på sms til å ringe hotellet og be om en lege.
De henter deg i bil, en merkelig flyplassbil de bruker til kjøre folk rundt på hotellområdet med. Gutten som heter deg kan ikke et ord engelsk og smiler hele veien mens han råkjører på smal, brolagt nedoverbakke.
Du? Du er redd. Frykten tar form av en uggen blanding av den gangen sykepleiren skulle sette en veneflon på deg og måtte stikke så mange ganger at armene dine var lillaflekkete etterpå og synet av toalettene i Cairo. Sykehus = nåler. Egypt = skitt. Nåler + skitt = panikk. Hadde det ikke vært for at feberen gjør deg slapp og ruset, ville du strittet imot.
Du ender opp i noe som ser ut som en blanding av et sykehus og en brakke. Klinikken er skittenhvit, og du plasseres bak et forheng i en skranglete seng med et enslig bekken og dryppstativ ved siden av deg. Det ser rotete ut, gammeldags ut, det ser ut som om du har reist tilbake til en sanatoriescene i en gammel film.
Legen er en blanding av selgerne på markedsplassene i Cairo og en karakter fra en suspekt legeroman bestemoren din kunne lest mens hun tok på seg selv.
Han lytter med et stetoskop som ser antikt ut. Han måler temperaturen din med et kvikksølvstermometer. Det viser seg at feberen er i ferd med å runde 40, paracet til tross. Legen sier masse på latin. «Stomac infection! Stomac infection!» gjentar han.
Du burde skjønt det. Du burde skjønt at du ikke kunne dra på ferie uten å ende opp med antibiotika intravenøst og Super Mario med medisinutdannelse som forteller deg at du er «beautiful, beautiful» mens han banker deg på vommen.
Du burde husket at når man har nåleskrekk og vanskelige årer, øker sjansene for at du må ha satt inn en veneflon eksponensielt. Og på toppen av det hele forteller legen deg at det kamelsåret du har fått på rumpa – det er betent. Og du burde ha forstått at du ikke kan få så mye antibiotika på så kort tid uten å få en allergisk reaksjon.
Og når du gudsjelov ble frisk nok til å komme hjem til jul, skulle det bare mangle at det var med streng beskjed om å ikke spise noe fetere eller mer tungt fordøyelig enn kokt ris og banan.
Du er ikke sjokkert når det viser seg at av ymse grunner, har du ikke gyldig reiseforsikring likevel. Du betaler fullpris for all moroa, og takker Nissen for at du valgte å dra på ferie til et _fattig_ land. Du bare synker sammen i flysetet og sovner.
Du sovner, og velger å ignorere det faktum at du hadde planlagt å kjøpe julegaver i morgen, og at legevakten i Oslo sier at du må forbrede deg på å være slått ut i minst to uker fremover.
Du sovner, og planlegger å våkne når uflaksen er over.
(Moralen er: Legg ikke ut på langtur uten reiseforsikring og ring legen tidligere. Og kjøp julegavene dine i oktober. Eller noe i den stilen.)
Ida Jackson 
37 svar til “Uflaks”
Jeg savner deg! Kom tilbake snart, fordi jeg synes det er så kjekt å lese virrvarrinnlegg.
Humm, begynner snart ettersøkning.
Meanwhile, i bloggens ånd, send denne til PST på Facebook?:
«Dere har kun råd til 4 spaningsposter mot terrorister, men har råd til å anke Maria Amelie-saken, samt sende 8 mann på overtid for å arrestere henne på Nansen-dagen? Tør jeg antyde et prioriterings-problem?»
Nei, nå må du blogge snart 🙂 Håper du har det bra!
Ergelig! Man skulle vel ellers tro at folk in this day and age lagra ting på nett, ikke på maskina.
Uff, så uheldig du har vært da! Håper du er bra igjen nå og at du ikke har tatt skade av sykehusoppholdet. Jeg hadde nok blitt like stressa som deg der. Sykeforsikring er fornuftig å sjekke ja
Gi lyd, Virrvarr! Vi begynner å bli bekymret…
Mihihi, morsomt. Dytter mase sympati din vei!
Haaper du er bedre naa, Virrvarr! Godt nyttaar… Du er savnet!
Stakkars Virrvarr!
Men det er som jeg pleier å si – det beste er å bli hjemme! Stenge av telefon, demontere ringeklokka, og ta ferien på sofaen! Ganske trygt, og handler man på butikker der man vanligvis ikke ferdes, og sørger for å titte utenfor gjennom vinduet/kikkhullet/brevsprekken før man beveger seg utendørs, så slipper man til og med den plagsomme naboen! 😀
Laptopladere som eksploderer er dog intet nytt – «ny» laptop i april, nå er jeg på tredje laderen. Lurer på om jeg kanskje skal slutte å stole på eBay og bare bruke penger på en med garanti fra en norsk forhandler…
Haha, uff da. Tror jeg skal huske den moralen neste gang jeg stikker til utlandet.
Maks uflaks.. Men en lærdom for oss alle andre i det minste^^
Hei virrvarr.
Du skriver morsomt og underholdene.
Det var jo helt skrekkelig alt du har opplevd i ferien i Egypt.
Håper i skrivende stund at du har kommet deg og blitt bra igjen.
Det var godt at du ikke også i samme slengen fikk hilst på en hai når du svømte rundt der nede.:)
«Av skade blir man klok,» er det ikke så det heter. Neste gang har du sikkert både solfaktor 50 og reiseforsikringen i orden. 🙂 I Europa får man gratis legehjelp når man er fra Norge, vårt trygdesystem dekker det, men det gjelder muligens ikke i Egypt.
Det må jeg sjekke ut for jeg har tenkt meg dit til våren.
Ja, virkelig uflaks i våre dager å ikke vite om helsekort og viktigheten av reiseforsikring – og at det å reise til Egypt er risikobetont. Sånn i forhold til oppkast og mageproblemer og infeksjoner. Man blir ikke klok av skade; man blir bare skadet…
Helsekortet heter vel strengt tatt «Europeisk helsetrygdkort» og gjelder i, som navnet sier, Europa. Egypt ligger da vitterlig i Afrika. At man har tatt feil av forsikringen og har klart å dra uten er fullt mulig for de mest oppegående mennesker, og veldig beklagelig for alle som har glemt sånt.
Alt det man «burde visst» er gjerne ting man husker litt ekstra når man har erfart hvorfor man burde visst det, og sånn sett er det fullt mulig å bli «klok av skade». Det er dessuten en sunnere holdning enn «søren og, dette skulle jeg visst, nå var jeg skikkelig teit, altså!» (evt sterkere ord enn jeg bruker i eksempelet, men du skjønner). Gjort er gjort, skjedd er skjedd, og det viktigste er å fokusere på at det ikke skjer igjen.
Auueee, håper du føler deg bedre nå! Og at 2011 blir helt konge for deg er jo helt klart, om den skal veie opp for avslutningen av 2010.
Uffda, god bedring og en skikkelig blaut «du har jo blitt en erfaring rikere da?»
En liten politisk cross-post: Noen av leserne vil kanskje sette pris på moi vs. OJ Anfindsen ;-D
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread115379/#post_115379
Huff! Dette må jo bare bety at du får et fantastisk 2011, du må jo ha brukt opp uflaksen for lang lang tid!!
Makan, da! Må bare få sagt at jeg har lest stort sett hele boka di om Sosiale medier i går/ dag… Du er sabla grundig! Boka hadde sønnen min med seg i veska si, nemlig… Ha en fin romjul! Hilsen fra Synnøve
har veldig lyst på bilde av han legen. og tror professor x må være tidenes mest vellykkede alias.
Ay caramba. Bli bra, etc.
Holy crap on a stick. Det der hørtes ut som et febervirrvarrende mareritt. Men svært godt og underholdende skrevet i det minste. Og god jul og slikt. Måtte ris og banan gjøre deg godt, så får du ta igjen jula utpå nyåret engang. God bedring! Og ønsk deg litt flaks til jul, kan se ut som at du trenger det.
Selvironi og humor, Impressed
Åh. Sender mange sympatitanker! Og ta vare på knollen, nå, da! *vifte med pekefinger* ❤
Stakkar liten! Henrik skal til samme land om et par uker. Tror nesten jeg bør tipse ham om denne posten. God jul, Ida. Det går nok bra, skal du se.
Oi, såpass. God betring, da!
Auauau, Ida. God bedring!
Auauau. Jeg får vondt av å lese. Stakkars deg, håper du blir frisk og rask om ikke alt for lenge! 🙂
uff
God bedring! Og så håper jeg du får finfin jul uansett!
Åjåj.. God bedring og ønsker deg bedre hell og lykke til neste år? 🙂
Ikke så lenge igjen av 2010 nå!
Uffda
Offda – litt av en «ferie»! Håper du blir raskt frisk igjen, god bedring!
Uff, det var litt mye på en gang! Forhåpentlig er uflakskvoten din brukt opp, og fremover vil det bare gå oppover 🙂 Jeg krysser fingrene iallfall!
…men du ble i det minste ikke spist av haiene i Egypt. (Må se positivt på det, eller noe sånt) 😉
All sympati inkl. lykkeønskninger om snarlig bedring!
Herregud da ulykken kommer virkelig ikke alene :’) jeg er bare glad du overlevde.
Laptopladeren min har sett sjabby ut siden oktober og jeg har drevet og utsatt å kjøpe ny… nå virker det plutselig som en virkelig dårlig idé å utsette det videre.
Maks uflaks!