NNL – oppsumert

Kjære alle som deltok i spørretimen om Norsk nettleksikon: Tusen, tusen takk. Det var en fantastisk kickstart av den nye bloggen, og jeg fikk veldig mange gode og konstruktive innspill. Og ikke minst: Jeg fikk vist styret i NNL en helt ny side av nettet og nettengasjementet. De fikk bakoversveis, men på en god måte.

I skrivende stund er det 216 kommentarer under innlegget om Store norske leksikon. Det har ikke vært lett å holde oversikten hele veien, men jeg skal greie å oppsummere likevel. Dere er nemlig jevnt over enige om hva som er problemet med leksikonet.

Problemer med Store norske, grovt sett:

  1. Mange av dere ante ikke at nettleksikonet eksisterte før jeg blogget om det. Epic fail.
  2. De av dere som vet om leksikonet, glemmer det. Det kommer ikke opp på google. Det gjør derimot Wikipedia. (Med minder du inkluderer «leksikon» i søket, da. «Egypt leksikon» gir deg SNL´s artikkel om Egypt. Bare «Egypt» gir deg Wikipedia. )
  3. De av dere som sjekker SNL, liker ikke det dere finner.
  4. De av dere som har prøvd å bidra til SNL, har slitt med å få det til.

Problemer med Store norske, mer detaljert:

  1. Artiklene er for korte, og bygget opp som en leksikon artikkel på papir, med en åpningstekst ala «kristendommen, religion som har sitt grunnlag i Jesu liv og forkynnelse, den største av verdensreligionene, beregnet til ca. 2016 mill. tilhengere (år 2000).»
  2. Artiklene er vanskelige å finne. Søkefunksjonaliteten er for dårlig.
  3. Det er ingen lenker mellom artiklene. Du må søke på «Paulus» istedenfor å trykke på lenken til artikkelen om «Paulus» på SNL.
  4. Det er ingen lenker til eksterne kilder.
  5. Når du går på «Les mer» får du kildehenvisninger til papirbøker som ikke er på nett. Og en lenke til Bibsys. Epic Fail.
  6. «Kvalitetssikret»-ikonet ser frekt og patetisk ut når artikkelen er dårlig.
  7. Dere stoler mindre på SNL enn på Wikipedia på grunn av færre lenker og kilder.
  8. Det er få bilder.
  9. Artiklene med åpen lisens er for dårlige.
  10. Det føles feil å jobbe gratis for et leksikon som intil nylig var eid av landets rikeste forlag (Hei, Aschehoug!). Det føles bra å jobbe gratis for Wikipedia, der alt er fritt.
  11. Mange av artiklene er pinlig elendige. De er enten for korte – som Målungdommen, direkte støtende – som transseksualisme, fulle av faktafeil – som Judith Butler, eller skrevet av folk som har mye å tjene på å fremstille seg selv i et godt lys – som alle artiklene om alternativ medisin. Og det er bare artiklene mine lesere har irritert seg over (som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av nynorsk, queerteori og å denge healere.)
  12. Det  tar tid å foreslå endringer. Av og til får man ikke noe svar i det hele tatt.
  13. Nyhetsbrevet oppleves som spam.
  14. Designet er stygt.

Mine tanker:

Manglende lenker, ingen kategorier, korte artikler og snodig språk handler om at dette pleide å være et papirleksikon. De manglende lenkene føkker forholdet til Google og den dårlige søkefunksjonaliteten gjør at folk ikke finner stoff som faktisk er i leksikonet. Heldigvis er dette ting som er lett å fikse.

Noe av det er apejobb – som å lenke i tidligere artikler, noe av det er utviklerjobb – som å få et bedre søkefelt, og noe av det handler om å instruere forfatterne til å lenke mer aktivt, både til eksisterende artikler og stoff utenfor SNL. Å få folk til å skrive lenger og mer utfyllende er også gjennomførbart.

Når det gjelder hvordan forholdet mellom fagansvarlige, bidragsytere, redaktører og styret til NNL skal fungere, må vi ha en ny spørretime på det senere. Hvem som skal ha lov til å skrive hva og om de eventuelt skal ha betalt for det, blir en vanskelig diskusjon som jeg ikke kan si noe lurt om nå.

Hva pinlige artikler angår, tror jeg det bare er å brette opp armene. Og være redaktører med en mer aktiv agenda. Personlig tror jeg ikke vi må være redde for å slette artikler fra store «bautaer» som Store medisinske leksikon. Greit at leger skriver smart om blodpropp, men det kan jo være at andre enn psykoanalytikerne kan ha noe saklig å si om biseksualitet? For å gjøre en lang rant kort: Bæsj må bort.

Veien videre

Jeg kommer til å holde dere løpende oppdatert om hva som skjer fremover. Det er mulig vi kommer til å holde en konkurranse om å skrive noen nye «mønsterartikler» til NNL, og da kan det være at det er artiklene som ble klaget på her som skal byttes ut med noe nytt og bedre. Har du forslag til hvordan en «mønsterartikkel» burde se ut, eller hva du kunne tenke deg som premie, er det bare å slå seg løs i kommentarfeltet.

Eller om du sa noe genialt om NNL jeg ikke fikk med meg, kan du si det på nytt 😀

20 tanker på “NNL – oppsumert

  1. Siden du nevnte den, så kikket jeg på transseksualisme i ren nysgjerrighet. Jeg vet ikke om den er støtende, men den virker noe naïv og foreldet. Det som imidlertid fikk meg til å le høyt var:

    Etymologi: av trans

    SNL må da klare bedre enn dette!

    Jeg ville derimot oppfattet Wikipedia-artikkelen som støtende, da den åpner med å definere transseksualisme som en medisinsk diagnose. Finnes det en ICD-kode for heterofili?

    • (og før jeg blir bombardert med hatmail fra TSer: ja, jeg vet at TS ikke er en seksuell legning, og sammenligningen med heterofili er litt malapropos.)

    • Nei, det finnes ingen ICD for heterofili, men GID-klinikken (Gender Identity Disorder) bruker transeksualitetsdiagnosen for å avgjøre hvem som får lov til å bytte kjønn. Den ble vurdert fjernet (tror jeg, citiation needed for å si det sånn!) sammen med diagnosekodene for blant annet BDSM og fetisjisme, men jeg tror den ble beholt fordi GID-klinikken bruker den.

  2. Gled eder, NNL/SNL-folk. Googlesøk på «Indreproduktrom» gir meg SNL på andreplass. Artikkelen svarer ikke på det jeg lurer på og har noen pinlige skrivefeil, men den kommer i det minste opp på Google. Ikke at det er noe bra når den er under middels, men jaja, kan ikke få alt her i verden.

    Hva er forresten forskjellen på NNL og SNL?

    • NNL = Norsk nettleksikon, det nye.
      SNL = Store Norske Leksikon, det gamle. Det gamle er DER, dvs det du ser på snl.no. Det nye er det vi skaper HER.

  3. Du skriver mye om Google, Ida. Jeg googler svært sjelden ting. Jeg søker i Wikipedia. Jeg er ikke alene. Utfordringen er: Hvordan få meg til overhodet å huske at NNL finnes? Hvordan få meg til å ta meg bryet med å sjekke noe som helst der? Dere kan gjøre alt på listen din aldeles udmerket, det hjelper ikke hvis jeg ganske enkelt ikke kommer på at NNL finnes når det er noe jeg vil finne ut. Det er ikke et spørsmål om å få meg til å komme tilbake. Det er et spørsmål om å overhodet få meg til å komme innom.

  4. Gratulerer med ny jobb! Og for en start 🙂 Dette lover bra.

    Og derfor ville jeg bare komme med et lite innspill:

    Jeg tror du kan ha mye å tjene på å gjøre NNL mer brukervennlig for journalister enn det wikipedia er i dag. Svært mange journalister bruker wikipedia, men det er ikke ansett som en kilde man kan stole helt og fullt på, av naturlige grunner. Derfor brukes den mye til bakgrunnundersøkelser og til raske oppslagsverk for hvor man kan finne mer informasjon.

    Det man ofte har bruk for er en kort, lettfattelig oversikt over et emne, med lett sjekk-bare kilder, som man kan da gjøre om til en faktaboks.

    Og hvorfor skal man gjøre det? Tja, tradisjonelle media ville gitt NNL mer kjent blant folk flest, trafikken ville nok øke og med masse lenker fra tradisjonelle medier ville man kanskje nådd høyere på google-listene også?

  5. Godt jobba, Ida! Håper du får lønn som fortjent, ikke bare faglig glede, knappenåler og glansbilder.
    Forslag om nytt navn støttes.
    Jeg googler mye, både for å finne faktakunnskap, fagartikler og i privat sammenheng. Altså mange leteaksjoner, der Wikipedia ikke kan stoles på, bare gi ledetråder. Som jeg oftere og oftere hopper over.
    Nytt nettleksikon – flott. Jeg har kastet det utgamle papirleksikonet. Ingen ville overta det.

  6. Jeg vet det er naivt, men jeg er faktisk sjokkert over språket i alle queerartiklene jeg har lest på SNL. «Det finnes imidlertid ingen sikre faglige holdepunkter for at homoseksuelle har en dårligere fungerende personlighet enn heteroseksuelle.» Å TAKK DET VAR SNILT SAGT! Jeg trodde at å ordlegge seg sånn var litt som å si «neger». Berthold Grünfeld og Kjell-Olav Borén Svendsen burde være glade for at de ikke bor i England eller USA, der de hadde blitt saksøkt rimelig raskt.

    • Akkurat dette illustrerer en forskjell mellom Wikipedia og SNL, det med signerte artikler. Det ble fremstilt av SNL som en stor fordel, men er ikke ubetinget det. På Wikipedia kunne du ha endret dette, og noen hadde sannsynligvis gjort det for lenge siden, men når du har en signert artikkel kan du ikke det. Hvis Berthold Grünfeld skrev noe, og det skal stå under hans navn, kan man i praksis ikke endre på det. Dermed får alle slike signerte artikler en best før dato, og den kan godt være passert for lenge siden.

      Jeg er aktiv på Wikipedia, men har flere ganger uttrykt at konkurranse er sunt. Det er monokultur som er farlig. Derfor synes jeg det er synd at ikke SNL så hva som egentlig var deres styrke sammenlignet med Wikipedia. Det ene stedet hvor ikke Wikipedia kan klare det samme, og oftest klare det raskere enn hva et redaksjonsstyrt leksikon kan. Det ene stedet er redaksjonen. Wikipedia har anarki, riktignok med regler, avstemninger, konsensus, diskusjoner osv. Derfor vil aldri Wikipedia ha en styrt retning. NNL kan ha det. NNL kan gjøre en analyse av lemmalisten og finne at her skal vi styrke oss, og putte resurser der. NNL vil kunne ha en bedre balanse. Lange artikler bør der være om viktige tema, og en redaksjon kan gjøre den avveiningen. Dette vil Wikipedia aldri kunne. Tror nå jeg da, men jeg hører da heller ikke med blant de som rundt år 2000 trodde et leksikon kunne oppstå ved å legge ut et blankt ark og invitere hvem som helst til å skrive på det.

      Dette ble bare delvis svar til deg Johanne, men ditt innlegg inspirerte meg til å skrive så jeg lar det stå som svar til deg.

      • «Hvis Berthold Grünfeld skrev noe, og det skal stå under hans navn, kan man i praksis ikke endre på det. Dermed får alle slike signerte artikler en best før dato, og den kan godt være passert for lenge siden.»

        Dette er feil, alle kan legge inn forbedringsforslag som kan føre til endringer av artikkelen, jeg har selv gjort det flere ganger, selv om den opprinnelige forfatteren fremdeles blir stående som forfatter.

    • Legg inn et forbedringsforslag eller en kommentar, og kanskje du får oppleve at artikkelens språk eller andre detaljer blir endret.

  7. Det jeg sitter og lurer på er hvorfor jeg skal oppsøke NNL i det hele tatt når jeg har wikipedia? Dere må gi noe som gjør det bedre, på den ene eller den andre måten.

    En ide ville være som følgende: Akkurat nå sitter jeg og forsøker å få en oversikt over musikkhistorien siden guttungen har hjemmeundervisning med meg. Gi meg en side der jeg kan gå inn, finne kort oversiktsartikkel med lenker til utdypende, lenger til komponistene som nevnes både i den korte og den lange artikkelen, og lenke både fra artikkelen og komponistene til lytteeksempler. Noe slikt tilgjengelig ville jeg til og med betalt for. Etter å ha surfet rundt i dag ser det faktisk ut som om det beste for å få oversikt er å gå gjennom boksene på loftet og finne frem de gamle bøkene i musikkhistorie, nettet er ennå ikke bra nok når det gjelder denne typen informasjon lett tilgjengelig og på norsk.

    Ditto om alle andre fag, enten det er matte, norsk eller annet snask i og utenfor skolen av tema man fil fordype seg i. Jeg sanver en enorm lærebok på nett slik at jeg kan sette meg ned og lære mer om temaer, og der man fråtser vilt av alt fra filmklipp, lydopptak, animasjoner osv osv.

    Når man søker på hjertet bør man få et bilde å navigere i for å se og kunne zome hvordan hjertet ser ut. Og alt, selfølgelig lenket til nye ting.

    Jeg tenker at om et slikt leksikom skal vinne frem må det gjøre det motsatte av hva det har gjort til nå – få lage korte ting. Man må bli best på å ha den største og beste samlingen av interesante ting, organisert på en genial måte.

  8. Hvordan jeg ville at leksikonet skulle se ut:
    1) Åpningssiden skulle inneholde starten på en trestruktur – geografi,historie, botanikk osv.
    2) På neste side skulle treets stamme forgrene seg ut i verdensdeler, land i de forskjellige verdensdelene osv.
    3) Vi velger kanskje et bestemt land, og får så alternativer som geografi, kultur, dyreliv –.

    Det ville også være ønskelig om leksikonet ble utarbeidet i to versjoner, en med mer krevende innhold og en tilpasset barn og ungdom med tilsvarende enklere språk.

    Fordeler med dette leksikonet:
    1) Det har et kvalitetssikret innhold.
    2) Det kan systematisere innholdet bedre enn et leksikon basert på frivillighet.
    3) Det kan ha en mer gjennomarbeidet språkføring.

    Ulemper:
    1) Innholdet kan ikke kopieres og brukes fritt som i Wikipedia.
    2) Det vil få sparsomt med frivillige artikler. Mennesker er villige til å bruke mye
    fritid på fellesskapet, men ikke på et forlag som skal tjene penger.
    3) Leksikonet har et oppstyltet og kunstig språk fordi mye innhold skulle presses inn
    på liten plass, men dette er det jo mulig å gjøre noe med.

    Lykke til Ida! Håper du slipper å «bære høy til en død hest».

    • > 1) Det har et kvalitetssikret innhold
      > 2) Det kan systematisere innholdet bedre enn et leksikon basert på frivillighet.

      Her repeteres de to mest seiglivede misforståelsene om Wikipedia sammenlignet med SNL/NNL:

      1. Wikipedia har hittil vunnet fordi kvalitetsikringssystemet er mer avansert, bredere og mer åpent enn det redaksjonssstyrte til SNL. Hver eneste redigering av Wikipedia godkjennes av minst en av et hundretall administratorer og ingen anonyme redigeringer slipper gjennom uten at noen har undersøkt.
      2. Når nettstedet handler om «alt» slik at det ikke er et kategorisystem som er riktig og et som er feil, vil et redaktørstyrt klassifiseringssystem med et lite antall redaktører aldri kunne bli så bra som et dugnadsbasert med et stort antall bidragsytere. For en biblioteksvitenskaplig begrunnelse av dette, les bok eller se foredrag av filosofen David Weinberger
      Everything is Miscellaneous (video 57 min)
      http://video.google.com/videoplay?docid=2159021324062223592#

  9. transeksualisme er en diagnose for å rettferdigjøre behandling på skattebetalerne regning. Men dette kunne vært gjort annerledes. Hvis man ser på statistikk over trans-befolkningen og deres levevilkår ser man at behandling hjelper folk og det burde være grunn nok til å betale for det, uavhening av diagnose
    Lykke til med arbeidet 🙂

  10. Tilbaketråkk: Den store programposten? « Lille norske

  11. Nei til NNL

    Jeg er nok for seint ut, men jeg synes ikke Norsk nettleksikon var noen god idé. Det er mange andre med forkortinga NNL. Hva vil en si med Norsk nettleksikon? Det virkelig store, beste og kvalitetsiktede nettleksikonet i Norge. Er et ønske om å late som norsk Wikipedia ikke eksistere som et norsk nettleksikon?

    Hvorfor ikke kalle SNL for SNNL? Store norske nettleksikon viser tilbake til Store norske sin stolte fortid som bokhylleleksikon. Søker du på snnl i Google spør Google om du mente snl. Og det er jo det jeg mener. Store norske leksikon er SNL på nett med andre bokstaver SNNL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s