Aldri mer frilanser

Jeg har gått fra å tenke «ånei, jeg har fått fast jobb, så skummelt, ånei» til å synke sammen i stolen og gråte litt av lettelse for at jeg ikke er selvstendig næringsdrivende mer.

Her er hovedgrunnene:

  1. Jeg slipper å tenke «denne omgangssyken koster 10.000kr, denne omgangssyken koster 10.000kr» fordi jeg måtte avlyse et foredrag eller et seminar. Jeg kan få sykepenger fra dag 1 og være kvalm i fred uten at det føkker økonomien min.
  2. Jeg slipper å sitte i telefonkø i tre timer til skatteetaten for å spørre om det er moms på Ubrukelig Oppgave X.
  3. Jeg slipper å søke mitt lokale kemnerkontor skriftlig om hvorvidt jeg skal momse Ubrukelig Oppgave X fordi momseksperten på skatteetaten ikke visste hvordan reglene fungerte når det gjaldt sånne rare ting på Internett.
  4. Jeg slipper å våkne midt på natten etter å ha hatt mareritt om pensjonspoeng.
  5. Jeg slipper å få brev i posten fra folk som later som om jeg har kjøpt tjenester av dem og sender meg jukseregning.
  6. Jeg slipper å alltid være på jobb. Jeg må ikke tenke «hvor mange på denne festen kan bli kontakter som vil gi meg mer penger?» Jeg kan bare tenke «Blir det gøy?»
  7. Jeg slipper å følge kjedelige folk fra bedrifter med mange penger på Twitter fordi de kan gi meg jobben som holder meg flytende de neste månedene.
  8. Jeg slipper å være ute av synk med resten av verden. «Er det ikke deilig at det endelig er helg?» spør venninnen min, mens jeg jobbet hele natt til søndag og tok meg en pausepils forrige tirsdag. Helg var sånt vi hadde på barneskolen.
  9. Jeg slipper følelsen av at «Hm, hadde jeg hatt en sjef som var så kjip som meg, ville jeg sittet gråtende på telefonen til LO for et halvt år siden.»
  10. Jeg slipper følelsen av å måtte velge mellom en kjip oppdragsgiver som bryter meg ned og lavere inntekt.
  11. Jeg slipper å føle meg som B-borger. «Ja, jeg betaler mer skatt enn deg, vettu! Og så får jeg myyye mindre igjen :D»
  12. Jeg slipper å føle meg som et snyltedyr fordi jeg trekker av hver eneste kulepenn jeg kjøper på skatten.

Og listen kunne vært lenger. Det var ingen som tvang meg til å bli selvstendig næringsdrivende, men på et visst tidspunkt var det enten det eller uføretrygd. Og jeg ville jobbe. Jeg var bare ikke i stand til å gå på jobb hver dag. Dermed laget jeg meg en jobb jeg kunne gjøre selv om jeg ikke funket. Men selv om NAV var villige til å gi meg penger for å ikke jobbe, var de ikke villig til å gi meg noen sykeforsikring som dekket problemene de var villige til å gi meg uføretrygd for.

Nå er jeg heldigvis så velfungerende at jeg kan ha en fast jobb. En fast jobb jeg ikke ville fått om jeg ikke hadde opparbeidet meg erfaringen som selvstendig næringsdrivende. Peter Andre Jensen og Elin Ørjaseter har skrevet om uføre næringsdrivende før.

Jeg unner ingen å være frilanser uten sikkerhetsnett, men det var måten jeg kom meg ut i arbeidslivet på. Og jeg er veldig, veldig lettet for at det er over.

36 tanker på “Aldri mer frilanser

  1. Det er mange av de tinga jeg er redd for også når jeg bekymrer meg for at jeg må innom den verdenen for å få meg jobb til slutt. Noen av tinga BURDE jeg bekymre meg for…

    • Det fine med det, er jo at man faktisk jobber når man har egen bedrift. Og det er en god ting for selvfølelsen. Og man kan ta pause uten at noen ser en og sove en time når man må. Så det er jo ting med den måten å jobbe på som er bra for oss som er på vei fra «funker dårlig» til «funker bedre». Det er bare at man blir veldig alene i verden av det.

      • Ja – jeg har en plan B og jeg er ikke redd for å bruke den. Tror det er veldig bra å få vise litt dugelighet på egne premisser, det skulle bare vært litt greiere rammer for den slags.

    • Ja, det er rammene her som er problemet. Det er jo ikke det å jobbe for seg selv som er så utrolig kjipt. Det er det å måtte velge mellom jobb og velferdsstat som er det kjipe. Du flytter jo til USA, minus legevaktbesøkene.

  2. «Men selv om NAV var villige til å gi meg penger for å ikke jobbe, var de ikke villig til å gi meg noen sykeforsikring som dekket problemene de var villige til å gi meg uføretrygd for.»

    *Rister på hodet og sukker dypt*

    • Jeg er fortsatt så sjokkert over dette punktet at jeg håper du en dag måtte få anledning til å skrive en kronikk til en storavis hvor du forklarer i nærmere detalj. Det tror jeg kunne vært nyttig lesning for mange.

      Og lykke til videre i fast ansettelse. Det kan være veldig kjekt dersom sjefen er dyktig.

  3. Det høres skikkelig bra ut at du slipper alt det der nå. Det finnes få ting som er så stressende og nedbrytende som utrygghet rundt økonomi. Du har virkelig stått på og ordnet det for deg selv.

  4. Jeg er en lykkelig frilanser. Men det er etter 13 år med «variert erfaring» fra det ordinære arbeidslivet, hvorav det er mye jeg ser tilbake på og tenker *aldri* mer: helsevesen, samlebånd, å være tilkallingsvikar, fryselager, stemplingsur…

    • Heia lykkelig! Jeg vil ikke si at jeg har vært _ulykkelig_ selv heller, men hele sykepenge-sykelønn-kronisk syk-greia er veldig ubehagelig. Og det er en ekstra utrygghet når man går ut som næringsdrivende når man vet at man egentlig ikke er frisk. Det er jo en arena for «supermennesker», du får jo ikke kollegaer som vet hvordan du fungerer, alt er førsteinntrykk.

  5. Og jeg som nettopp har gått over til full frilanstilværelse. Var ikke klar over at det var så mye å bekymre seg for 😛 Håper du vil trives i fast jobb 🙂

    • Hey, så lenge du setter deg inn i det som er kinking tidlig, slipper du mye stress. Kjøp forsikringer (er du ikke kronisk syk, får du nok), skaff deg regnskapsfører, skriv bidlag, lær deg momsregnskap og ring skatteetaten før, ikke etter. Det er gøy, også. Det er bare så kjipt når man blir syk.

  6. OG. Skulle du bli smelt på tjukka slipper du å måtte skrive en 15 siders søknad om fødselspenger, som NAV bruker 7 uker på å ikke lese før de plukker et tilfeldig tall ut av lufta. Et tall som er 50 000 kroner for lavt, og som du så må klage inn i to omganger før klagen omsider havner hos NAV klageinstans Midt-Norge. :-s Når du endelig får de pengene du har krav på, er ungen over fire måneder gammel.

  7. Godt for deg, Ida! Samtidig viser en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå i 2007 (LOGG 2007) at friheten gjør at selvstendig næringsdrivende trives bedre enn ansatte.
    Men at folk nærmest tvinges ut i næringsvirksomhet er noe herk.
    Og ordningen med fulle fødselspengerettigheter for selvstendig næringsdrivende var et politisk spill med en rettighet alle tidligere kunne få innenfor ordningen med tilleggsforsikring for sykepenger.

    • Ja, og det _er_ en deilig frihet, så lenge du er frisk. Jeg har jo fått jobbe med ting jeg hadde lyst til å jobbe med, og funnet på morsomme ting å gjøre hele veien. Men det er kjipt å måtte gi opp _så_ mye trygghet for den friheten. Hadde jeg kunne fått forsikring, ville jeg jo betalt for den osv.

    • Haha, du driver jo en av de spam-nettsidene som maser på at man må kjøpe regnskapsprogramvare til alt for mye penger. DET er noe av det mest slitsomme ved å ha foretak – alle de som lever av dem som har foretak 😀

      • Nå tuller du fælt 🙂 . Jeg driver et redaksjonelt nettsted (som tidligere var et papirbasert fagblad), og har lagt inn altfor mye idealisme i mitt arbeid for å øke kunnskapen hos de minste næringsdrivende…

  8. Det finnes forsikringsordninger for næringsdrivende hos NAV, men de som er aktuelle for funksjonshemmede koster myyyyyyyyyyyyyyye mer enn de ordningene friske næringsdrivende kan velge. Kronikere må ha sykepenger fra dag 1. Den ordningen koster 11,7% av bruttoinntekten (tror jeg det var), mens sykepengeforsikring som gir sykepenger fra dag 16 kun koster 2% av inntekten.

    Jeg har skrevet litt om dette her:
    http://www.giktbloggen.no/?p=997

    Grunnen til at kronikere MÅ velge det dyreste alternativet har sammenheng med at de (ofte) har hyppige sykefravær. Sett i lys av dette vil en utbetaling etter 16 sammenhengende sykedager være uhensiktsmessig. Kronikere som blir syke så lenge kommer gjerne aldri tilbake til arbeidslivet, men går heller over på varige trygdeordninger.

  9. Gratulerer med ny jobb! Det var godt å lese:) NAV er nå dessverre seg selv lik…
    Jeg lurer litt på om det er mulig å kontakte deg på FB, eller om du vil holde blogg og FB separat?

  10. så deilig å se at det ikke bare er meg 😀 og ikke minst deilig å se alt det man føler/har følt svart på hvitt, og som om jeg selv skulle skrevet det! Lykke til i din nye faste jobb 🙂 Selv startet jeg i min på mandag 😀 (men kommer til å beholde firma, men trapper ned og slipper hele tiden søke etter nye kunder – for det er jo faktisk begrenset hvor mange ganger de samme familiene kan komme tilbake og ta bilder hos meg uansett hvor koselig det er 😛 )

    • Haha, jeg er ganske optimistisk – også optimistisk på at jeg skal klare å grave opp flere jobber om det ikke går så smashings med NNL. Men Leser søker bok startet som et ettårig prosjekt, og sjefen min drev det i åtte år før hun fikk NNL-jobben, så om noen kan få til lengre drift, er det henne.

      • Da var det som jeg trodde. Veldig ålreit at en som mistivdes så sterkt som frilanser er ferdig med den rollen, så gratulerer med det. Men en tidsbegrenset prosjektstilling (en svært utbredt greie i kulturlivet, forøvrig) er nok likevel et godt stykke fra det de fleste vil regne som fast jobb. Så vær ikke for trygg på at du ikke vil trenge frilanserkompetansen din i framtida, Ida. 😉

  11. Nå har jeg ikke jobbet frilans, men jeg har jobbet som selvstendig næringsdrivende og jeg er i samme situasjon som deg. Startet i fast jobb denne uken. Det å ikke lenger kunne disponere tiden min som jeg selv ønsker var det som skremte meg mest. Nå gleder jeg meg alikevell til å gå på jobb, dra hjem fra jobb, ikke tenke mer jobb og få lønnen min inn på konto hver eneste måned og ikke minst vite hva den er.

    Gratulerer med nytt liv og ny jobb.

  12. Kjenner meg veldig igjen i artikkelen din Ida. Jeg har gått fra trygge omgivelser i fast jobb til å bli selvstendig næringsdrivende med alle de opp og nedturer du beskriver.

    Jeg har nylig også gått tilbake til fast jobb, men ikke helt som du. Jeg har ansatt meg selv og to andre i et aksjeselskap der jeg er deleier.

    Jeg synes du tar velferdsproblemet med å være selvstendig næringsdrivende på kornet: ““Det er det å måtte velge mellom jobb og velferdsstat som er det kjipe. Du flytter jo til USA, minus legevaktbesøkene.”

    Nå som jeg er arbeidsgiver i et AS er jeg pliktig til å betale arbeidsgiveravgift på 14,1%. Arbeidsgiveravgiften skal finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd for den ansatte. På toppen av dette må firmaet ordne og betale yrkesskadeforsikring og pensjonsavtale for de ansatte.

    Altså for en ansatt som har 500 000 kr i lønn, betaler bedriften i tillegg rundt 80 000 for å dekke sykepenger, yrkesskadeforsikring og pensjonsavtale.

    Det er en del penger for et nystartet firma, men det er nå en gang slik velferdstaten bygges opp. Og jeg synes det er en flott måte å gjøre det på.

    Det er disse 80 000 kr som jeg som selvstendig næringsdrivende kunne valgt å bruke på en sykeforsikring, men jeg valgte, som sikkert de fleste andre her, å putte pengene rett i lomma.

    Man er sin egen arbeidsgiver når man har enkeltmannsforetak og egentlig burde vi hatt samme plikt som andre arbeidsgivere har med å betale arbeidsgiveravgift, og dermed også fått samme rettigheter som andre faste ansatte. Naturen til enkeltmannsforetak gjør det nok vanskelig å gjennomføre i praksis, men det er et interressat tankeeksperiment:

    Ville dere vært villig til å gi slipp på de 80 000 kronene?

    Jepp, å være selvstending næringsdrivende er som å leve i USA, pengene til velferdsordninger kan du velge å putte i den egen lomme, eller kjøpe forsikring selv.

  13. Tillykke med jobben! Men om dette virkelig funker for deg for alltid? Jeg er selv evighetsstudent i UK og «selvstendig naeringsdrivende» i Norge med en inntekt som er saa lav at jeg umulig fysisk kan vaere i Norge med den. Men saa lenge jeg ikke blir syk er det jo greit nok. Jeg er jo mot at folk skal jobbe under slike betingelser, men samtidig blir jeg ogsaa nervoes jeg finner et engasjement paa noe som 3 maaneder. Da tenker jeg plutselig paa alle de ting jeg kunne ha gjort i den tiden og hvordan det her begrenser meg helt vanvittig i aa gjoere nettopp det jeg egentlig har lyst til.
    Jeg bare lurer paa om det overhodet er mulig aa akseptere 9-17, naar man ikke har jobber slik siden man var 16-17 aar.
    Men som sagt, tillykke og lykke til!

  14. Bra innlegg. Mange trenger å lese dette!

    Jeg er tilbake i fast jobb etter nærmere 10 år som selvstendig næringsdrivende. Det er ikke sjelden jeg lengter tilbake til friheten med å jobbe når jeg vil, men for meg var det èn utløsende faktor: unger. Unger og egen virksomhet går dårlig sammen – for det er ikke bare du som blir syk. De blir de også. Joda, du kan fikse det med sykeforsikring, men du mister ikke bare inntekten under sykdommen. Du mister også en annen ting som er like vesentlig: oppdragsgiveren kan finne på å spørre noen andre istedet. Da mister du ikke bare den ene jobben – men kanskje flere.

    Velvel, med et krasjkurs i skatteregler og sans for planlegging kommer du veldig langt som selvstendig næringsdrivende i Norge. Det er egentlig ikke så vanskelig – men jeg vil gjerne skåne ungene for de kjipe sidene.

    Som fast ansatt har jeg gått ned i lønn, men ord som «omgangssyke» og «øyekatarr» har mistet sin fortvilende brodd, og hvis jeg idag blir bekymret når det blinker «barnehagen ringer» på mobilen, så er det bare for de rette grunnene.

    Se slik på det: nå betaler jeg en arbeidsgiver for å bekymre seg om alt det der for meg. Kjekt. Nå.

  15. Må si meg noe betenkt over norske redaktører. Etter å ha levert tre artikler som frilanser, har to av dem blitt pålagt masse ekstraarbeid rundt deadline, for deretter å ikke komme på trykk. Begge redaktørene vil ha mer stoff fra meg. Hva i all verden mener de med slikt?

  16. Tilbaketråkk: Hva er finest? | Frk. Plosiv

  17. Tilbaketråkk: Frilanserliv: ja takk! | Eiriks forfatterblogg

  18. Syns generelt redaktører er vanskelig å ha med å gjøre, ikke bare er de dårlige på å svare, men de glemmer å svare til og med etter at du har tatt kontakt med dem. Dette også etter at de har sagt seg interessert i artikkelen.
    Sykt kipt å skulle legge ned så mye av din tid på en laaaang tekst, først med ideemyldring ol for deretter å finskrive den og korte den ned. For så å risikere at den aldri kommer på trykken! Skjønner bare ikke hvordan frilansere kommer seg inn på de tøffe markedet fra starten av, eller hvordan de presterer å bli der, hvilke strategier de bruker? Virker jo som om om en hver redaktør bare ser blindt forbi deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s