Om det nye livet

For et år siden pleide jeg å jobbe hele natten, sove noen timer og jobbe hele dagen igjen.
For et år siden pleide arbeidsanntrekket mitt å være en pysjamasbukse.
For et år siden pleide skulderstillingen min å være “parallellt med øreflippene”.
For et år siden trodde jeg at å sjekke eposten før jeg sovnet og rett etter at jeg våknet.

Men nå.

Mr. Jackson og jeg var først og fremst et arbeidslag. Vi var lykkeligst mens vi brukte åtte timer på å skrive løpeseddel til demoen vi hadde brukt hele uka på å mobilisere folk til. Joda, vi kysset og sånn, men det var ikke med den samme energien som vi brukte på å jobbe. Leiligheten var alltid kaos, der jeg satt krokrygget over laptopen og skrev, mens Mr. Jackson forsøkte å finne opp en ny type tekanne ingen hadde hørt om før ved å trekke te i alt i huset som muligens kunne holde vann. Og så kjøpte vi en frossenpizza klokka tolv om natten når vi skjønte at vi hadde glemt å spise.

Professor X er annerledes. Han sier: “Ida. Nå er det helg.” mens jeg er i ferd med å begynne å sende dagens nittende runde med epost klokka 22 på en fredag. Og jeg stopper og skjønner at jeg ikke skjønner hva han mener. “Helg? Helg? Åh, HELG! Det som vi hadde på barneskolen! Da vi ikke hadde lekser til mandag! …Mener du å si at du ikke jobber etter klokka 17? Hva gjør du da? Du…slapper av? Jeg vet ikke om jeg har den nødvendige kompetansen.”

Nå har jeg vært i fast jobb i to uker. Og det er så mystisk. Jeg står opp og spiser frokost og tar trikken til Skarpsno og skjønner at jeg jobber på en vestkant som er så vestkant at jeg tror noen har diktet det opp. Det er så mye lær og lysekrone og gullfargede kredittkort at jeg ville følt meg konstant fremmedgjort om ikke den nye sjefen min hadde kjøpt Tjukkas og legoklossbokser til kontoret mitt. Og så har hun pyntet veggene med grafitti og Ivar Aasen og spiller Bowie på full guff og fått meg til å tenke at “Wow. Jeg trodde ikke det skulle bli så hjemmekoselig å slutte å jobbe hjemmefra.”

Jeg har fått jobbmail. Jeg har fått jobbtelefon. Og en mystisk, snikende følelse av å komme hjem klokka fem og ha fri. Så jeg har trent og bakt brød og sovet som en stein. Jeg tror jeg er i ferd med å tilegne meg en slags A4-kompetanse, en balanse jeg ikke har visste at var mulig å finne. Alle disse fine tingene man ikke visste at man ønsket seg.

,

21 kommentarer til “Om det nye livet”

  1. “Mener du å si at du ikke jobber etter klokka 17? Hva gjør du da? Du…slapper av? Jeg vet ikke om jeg har den nødvendige kompetansen.” … fantastisk bra 🙂

  2. Hehe, eg huskar då eg var ferdig på universitetet, og fekk 08:00-15:45-jobb. Eg sat heime på ettermiddagane og såg i veggen og lurte på kva folk gjorde når dei ikkje var på lesesalen. Eg fann ut av det til slutt. 😉

  3. Høres deilig ut 🙂

    Det er herlig å gå på jobb til en arbeidsplass der man trives, og det gjør det lettere å slappe av når man faktisk er hjemme. Good for you.

  4. Så herlig å høre at du har det bra! Helg og avslapning er visst bra. Jeg har også en sånn som sier at nå er det slappe-av-tid, og det er herlig. Det tar en stund å venne seg til det, men det er en bra ting. Man blir mer effektiv av å jobbe mindre, av å la hodet slappe av innimellom.

    Og til dere som mener at Ida disser Mr Jackson, hvor står det at hun legger skylden på han? Hun sier at de begge var et arbeidslag, uten å legge skylden på noen. Gled dere over at Ida har det bra istedenfor å komme med surmagede kommentarer som ikke en gang stemmer.

  5. Det er så deilig med rammer, men det er så himla vanskelig å skape dem selv!
    Misunner deg, på en god måte 🙂

  6. Så fint at det går bra med deg, og at du får litt struktur og rutine 😉

    (Og; Åh! Du er så heldig som har HELG! Eg skulle ønska eg hadde fri to dagar kvar veke! A4 livet er undervurdert.)

  7. Kjenner det så godt.

    Etter at jeg fikk fast jobb i det private næringsliv har jeg plutselig ettermiddag, helg og FERIE! Ingen dårlig samvittighet for at en kunne ha gjort mer…..

    Ja, hvis en ser bort fra etterudanningen som jeg tar ved siden av, som krever at jeg skriver oppgave i påskeferien….. 😉

    Gratulerer med lavere skuldre! 🙂

  8. Flink Ida! Jeg håper at du på sikt klarer å gi deg selv slike beskjeder også, istedenfor at de kommer utenfra 😉 Jeg har også fått beskjed for første gang i mitt liv om at ja, nå er det leggetid! Om jeg har husket å ta bort sminken og pusse tennene sa du? Ja, faktisk! For første gang i livet har alle disse mystiske greiene som andre mennesker har tatt for gitt blitt satt i et slags system for meg også. Jeg hadde aldri trodd det skulle kjennes så deilig å føle seg mer normal, men det gjør det altså. Neste steg blir kanskje å ha en hobby, som faktisk bare er (og blir) en hobby, og som ikke blir altoppslukende?

  9. Jeg er også fremmed for fenomenet helg, og har egentlig vært det hele livet, men når jeg en vakker dag pensjonerer meg, da blir det helg hele uken! Likevel er det fint å kunne sone ut og slappe av innimellom. Både fint og nødvendig, faktisk. Kos deg med din nye tilværelse! Dette høres bra ut!

  10. Nå måtte jeg lese tre ganger og: Au, Ida. Nå fikk jeg vondt på Mr. Jacksons vegne. :-/ Du mener vel ikke å henge ham ut fordi han ikke har styrt jobbe-, sove- og mattidene dine?

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: