Internet! Forever! Hentet fra tegneserien «This is Why I’ll Never be an Adult» av Hyperbole and a Half
Agnes Ravatn har slått opp med Facebook. Hun har gjort det på kommentarplass i Dagbladet. (Det måtte hun jo. Hvordan skal noen ellers få vite at du har dumpet noen når du ikke kan si det på Facebook?) Hun skriver:
Å overvinne distraksjonar må innan kort bli eit eige skulefag. Elles er alt snart tapt. Verda går under. Sann mine ord.
Å skulle jobbe på datamaskin vanskelig. Du skal skrive, tenke langsome tanker og lese kompliserte artikler. Men du har både TV, radio, SMS og dameblad på samme sted som du har tenkestedet ditt. Det er som å prøve å spise gulrot og tunfisk mens kjøkkenet bugner over av nybakte boller. Det er vanskelig. Og jeg tror det må være greit å innrømme at det er vanskelig uten å være anti-datamaskin eller anti-internett.
Agnes kan slutte med Facebook. Det kan ikke jeg. Jeg jobber med Facebook. Jeg har ordet «Twitter» i stillingsbeskrivelsen min. Samtidig er det ikke mindre fristende for meg å se på bilder av søte ugler hele dagen og hele natten. Så hvordan får jeg gjort noe som helst? Etter mye ekteskapsrådgivning har jeg kommet frem til dette:
8 samlivstips for oss som jobber på data’n
- Innse at du bare er et menneske, og at Internett er morsommere enn alt du kaller «jobb».
- Innstaller Rescuetime og la den måle hva du faktisk gjør på datamaskinen din en ukes tid. Se kakediagrammet som viser at du har brukt 60% på Facebook og 16% i Word. Gråt.
- Hvis du jobber med sosiale medier må du skaffe deg en 3-parts plattform der du kan ordne facebookingen og twitringen din. Jeg bruker Sprout Social på jobben. Da har jeg alle kontoene mine logget inn på ett sted, og kan svare og oppdatere alt på et sted. Plutselig ser jeg bare innlegg som handler om forskningspolitikk og ingen som handler om katter. Og jeg får ikke opp Facebook-chatten…
- Installer Antisocial. Det er Freedom for folk som faktisk trenger å bruke Internett på jobb. Du bestemmer hvilke sider programmet skal blokkere, men beholder resten av Internett. Bruk informasjonen du fikk fra Rescuetime for å stenge de sidene som faktisk stjeler tiden din. Nettaviser er ikke «sosiale medier», men du trenger fortsatt ikke sjekke dem hver halvtime. Du kan også bruke Antisocial til å sperre «vanlig» Facebook og bare oppdatere Facebook-siden din via Sprout Social.
- Ta pauser borte fra datamaskinen. Du har en kropp. Kroppen må røre på seg. Jeg bruker TimeOut som popper opp og sier «Pause!» hver tiende minutt og «Pause! Lang pause!» hver halvtime. (Workrave er et godt alternativ for Windows og Linux.) Og så må du skynde deg å jobbe før programmet avbryter deg igjen…
- Gjem mobilen din. Det hjelper ikke å skru på Antisocial på laptop’en hvis du surfer Facebook på telefonen istedet. Jeg går aldri med mobilen «på meg», jeg putter den i hylla der jeg ikke kan nå den. Og så skrur jeg opp ringelyden hvis jeg absolutt må være tilgjengelig.
- Gi deg selv fri bruk i belønning. Det er gøy å hoppe fra blogg til blogg. Det er gøy å krangle med duster på Facebook. Det er enda artigere når du ikke har så dårlig samvittighet.
- Ikke slå deg selv i hodet om du plutselig mister en arbeidsdag til Morsomme Nettsider, trass i alle de lure planene dine for å bli mer produktiv. Det er sånn det er å være menneske. Vel, det er sånn det er å være moderne menneske.
Sist, men ikke minst:
Du må ha skjermfri hver dag. Som en person som alltid snakker om ny teknologi med patos og kjærleik er det kjipt å innrømme at en av de viktigste tiltakene for min egen mentale helse har vært å slutte å twitre etter klokka fem og legge datamaskinen igjen på kontoret. Det går an å forspise seg på Internett. For Internett smaker veldig, veldig godt. Men vi er en hel kropp. Derfor øver jeg meg på å skru av maskinen og bake brød isteden. Eller gå meg en tur. Poenget er ikke hva jeg gjør. Poenget er at resten av kroppen må få være med på moroa.
Hvordan takler du distraksjonene?
Ida Jackson 
18 svar til “Hvordan redde ditt ulykkelige ekteskap med Internett”
Ville egentlig bare si at jeg fremdeles digger bloggen din, og at jeg håper du har det bra med stålullen.. Mitt beste tips er ikke så miljøvennlig, men det er faktisk å printe minst en ting om dagen som man leser på papir, borte fra skjermen. Og guler ut, som en student på 90-tallet. Papirbrukende, men utrolig effektiv lesing.
Reblogged this on Nina Skranefjell.
Reblogged this on nascentnovelist and commented:
Dette er supre råd for de av oss som tilbringer dagen på internett og ikke har noen til å passe på hva vi gjør.
prøver meg med Sperring av nettsider til bestemte tider i første omgang..Det går tiiiimer as…
Nyttig, Ida – mange gode tips og gode poeng!
Tankevekkende 🙂 Tror ikke jeg behøver å si mere.
Tusen takk! Godt innlegg, og nå har jeg fått masse nye tips til min «guide til prokrastinering» som nå er oppdatert med link hit! Her var det masse å stjele, og det har jeg gjort hemningsløst (og med referanse 🙂
[…] Jackson skriver i et svar på sin blogg om hvordan man kan redde sitt ekteskap med internett. Oppskriften består av åtte (!) enkle tips, som alle sammen går ut på å delegere […]
Tja, jeg har en annen tilnærming:
Jeg leser nettaviser, vimser på facebook eller andre ting… når de røykende kollegaene mine går ut. Når de komer inn igjen, så er det tilbake mot jobben 🙂
Men nå er jo nettaviser, facebook og slikt bare tilgjengelig for meg. De er jo virkelig ikke en del av jobben min.
Jeeeeey, Ida-blogging igjen! Me love ❤
Jeg fikk skrevet en hel time i strekk på grunn av det innlegget der. Du er best.
Ja! Her var det mange ting jeg har tenkt selv og nyttige programmer jeg ikke har hørt om! 😀
Jeg er midt inne i bacheloroppgaveskriving som har blitt litt akterutseilt spesiellt pga internet 😦 men det er fremdeles 8 uker igjen, så ingen grunn til «alt håp er ute» tanker, men definitivt behov for å skjerpe meg og ta internetsluket på alvor 🙂
Å takle distraksjoner ala Facebook er ikke alt for krevende. Det holder med én rasjonell tanke som forteller deg at Facebook gir deg nøytaktig null verdi for arbeidet du akkurat holder på med. (Med mindre du bruker Facebook som et verktøy for jobben, da.) Men det store grenselandet mellom Facebook og ren nytte er vanskelig.
Leste Agnes Ravatn´s artikkel i Dagbladet. Men syntes det ble litt for overdrevent. Riktignok kan Fjasboka bli avhengighets-skapende, men litt selvkontroll har vi vel ?!
Agnes er komiker. Selvsagt overdriver hun. Og ja, selvkontroll er jo en forutsetning. Men jeg tenker at selvkontroll er en skjør plante som trenger gode vekstvilkår. Jeg har bedre disiplin om jeg sørger for å ha frukt på benken enn sjokoladebiter på benken. Osv.
Har forsøkt å slå opp med Facebook, for vi passer egentlig ikke sammen og han gir meg ikke det jeg trenger. Så jeg holder ham på i avstand, unngår å ta kontakt, men i svake øyeblikk, gir jeg etter og så er vi i gang. Igjen! Så bruser det litt i årene, men etter kort tid føler jeg meg igjen på feil sted og jeg ser hvem han virkelig er. Og enda verre, hvem jeg er eller ikke er. Og jeg tenker: Det er bare tidsfordriv. Han er ikke bra for meg. Jeg må gjøre det helt slutt. Kutte all kontakt. Slette alle data. Kjærlighet altså.
Jeg trodde Facebook var ei dame, jeg.
Det er vel like før noen faktisk kaller ungen sin Twitter eller Facebook…