Hvordan jeg kom i gang med treningen

9 kommentarer om “Hvordan jeg kom i gang med treningen”

  1. Fantastisk lesing, Ida! Du er en inspirasjon! Håper damebladredaktørene og -journalistene leser bloggen din, du burde fått en egen spalte i noen av de bladene.

  2. Jeg må le litt. Til å være en person som elsker å lese, gjør du tilsynelatende lite research før du hiver deg «ut i det». Modig, eller dumdristig? Jeg vet ikke. Du er tøff, uansett. Som du sikkert har oppdaget til nå, er kunnskap om trening alfa og omega. Jeg ser at du søker kunnskap på facebooksiden din. Pass deg for «feilinformasjon» bare. Du er veldig faktaorientert på en side, men med trening er det ofte individuelt. Som vonde knær. Folk har alle mulige idiotiske forklaringer og forslag for å unngå det eller å bli bedre. Et tips er å sørge for at skjelettet ditt er sånn nogenlunde på stell før du kommer deg opp på en form som vil utfordre kroppen din ytterligere. Har du små skjevheter vil du kompensere, og det kan slå ut i form av plager av alle slag. Er skjelettet ditt på stell er det bare å gi gass, men stopp ved smerter. Ekte smerter.

  3. Eg les meg sakte gjennom bloggen din i feil rekkefølge (gjer det same med vlogbrothers på youtube, noko som er litt rart av og til), og du gjev meg lyst til å starta på att med trenings-/slankeprosjektet mitt som havarerte i masteroppgåvekaoset. Synest du er kjempeflink (til å trena, til å endra kosthald, til å skriva (leste og ein del på virrvarr), til å få meg til å le og til å få meg til å villa bli eit betre menneske)! 😀

  4. Jeg merker at effekten av gange avhenger en del av hvordan man går. Det høres helt teit ut, men bekkenets og føttenes posisjon bestemmer hvilke muskler som brukes og styrkes – eller feilbelastes. Det er bare et par måneder siden jeg begynte å følge (biomekaniker) Katy Bowmans råd om korrekt posisjonering, og jeg både ser og føler forskjell på kroppen min. Nå går jeg riktignok ikke så mye som jeg burde – jeg jobber meg oppover -, og jeg har så vidt begynt å snuse på yoga, og for meg er det viktig ikke å kalle det trening, for jeg har en kjepphest om at trening kun er symptombehandling av skadene vi drar på oss gjennom en livsstil som er i utakt med kroppens behov for kontinuerlig bevegelse gjennom dagen. I tillegg er det vel noe i det at jeg forbinder ordet med så mange kjipe opplevelser at det er mer motiverende for meg å tenke bevegelse og ikke trening.

  5. Er det mulig å spørre hvilket yogastudio du går på? Fortsatt like fornøyd? Har snust på Ashtanga en stund selv, men det er desorienterende mange steder å velge mellom (i Oslo), og har en ide om at ikke alle er like seriøse, men dette høres jo utmerket ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s