Meg: Du bloggen?
Bloggen: Ja?
Meg: Jeg tror vi må ha en alvorsprat.
Bloggen: Åneiåneihvaharjeggjort? *angst*
Meg: Fått for mange lesere!
Bloggen: Men jeg trodde mange lesere var bra, jeg?
Meg: Joa. Men jeg har en fulltidsjobb. Og en bok å skrive. Da kan ikke du drive og få førti kommentarer jeg ikke rekker å lese. Du holder meg våken om natten, skal jeg si deg. Dessuten har vi fått….DUDUDUDUM – KRITIKK!
Bloggen: Neeeeei! Ikke kritikk! Du vet jeg hater kritikk! Nå vil jeg gjemme meg under bordet!
Meg: Det skulle du tenkt på før du nærmet deg 4000 besøkende om dagen, frøken oppmerksomhetssyk.
Bloggen: JEG DØR! Jeg har bare levd i litt over en måned! Jeg er en liten BABY! Den gamle bloggen din, Virrvarr.net, brukte to år på å få så mange lesere om dagen!
Meg: Det er flere folk som er opptatt av slanking enn av psykiatri, tro det eller ei. Og da må vi snakke litt ordentlig sammen om hva som er formålet med denne bloggen. Og hvordan vi skal svare folk.
Bloggen: *klynk*
Meg: Vi har skrevet ett innlegg om erfaringer fra Grete Roede-kurs, og ett innlegg om vin og klasse. Særlig Grete Roede-innlegget var skrevet veldig rett fra levra. Som kanskje ikke var så lurt. Jeg burde nok ha sovet på det. Jeg har fått høre at jeg virker bitter, smålig og arrogant, og det er en kritikk som krever litt selvransakelse fra min side. Jeg vil ikke skrive en “alle vanlige mennesker suger”-blogg. Dette skal være en slankeblogg for ordentlige mennesker, og jeg vil at den skal være inkluderende.
Bloggen: Bah, din hykler. De kjipe folka har jo rett! Du er jo den verste strebern jeg vet om! Du kommer fra et lite drittsted. Ditt eneste mål i livet har vært å karre deg ut av det lille drittstedet. Du hater alt som minner deg om det lille drittstedet. Ja, du er smålig. Ja, du er bitter. Ja, du sparker nedover. Du er faen ikke “inkluderende” eller for “folk flest”.
Meg: ARG! Åja? ÅJA! Jeg tror folk flest kan kjenne seg igjen når jeg sitter hjemme alene med et godisberg og spiser til jeg får gnagsår i ganen!
Bloggen: …Jeg mener også at noen skrev at “bloggerens problem er at hun har lite selvkontroll.” Den delen av kritikken omfavner du, altså?
Meg: HALLO! Jeg skriver om tvangsspising! Det innebærer nødvendigvis øyeblikk med dårlig selvkontroll! DÅRLIG ARGUMENT!
Bloggen: Men det bortforklarer ikke påstanden om “arroganse”. Du skjønner at det virker skrytete å snakke om klassereisen sin?
Meg: Men jeg er jo stolt, for helvete! Jeg startet tjueåra mine som pasient på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobbet beinhardt for et mer “vellykket” liv. Jeg vet det er harry å snakke om å være stolt av å tjene penger/ha morsom jobb/ha klassereist, men jeg er stolt. Det var verdet det. Det er en enorm forskjell på å bo på institusjon og på å jobbe på et sted man må ha på seg pene klær fordi kongen plutselig kan komme på besøk. Og jeg nekter å late som om den overgangen skjedde uten noen innsats fra min side.
Bloggen: Ok, ok, du er høy på pæra, jeg skjønner det. Men er det så viktig å klatre, da? En del folk i kommentarfeltet mente at det ikke finnes tydelige sosiale forskjeller i Norge lenger?
Meg: Dét sier de bare fordi de befinner seg i toppsjiktet. Serriøst.
Bloggen: En del sosiologisk orienterte lesere har påpekt at det er en *kremt* ganske sløv klasseanalyse å sortere folk etter hva slags godteri de spiser?
Meg: Selvfølelig er det ikke en presis analyse av Norges sosiale forhold, gode Gud! Det er en grov generalisering basert på personlige opplevelser. Ikke siter meg i skoleoppgaven deres, barn! Jeg bare synser!
Bloggen: Men helt seriøst: Har dette med sosiale forskjeller egentlig noe å si når det kommer til slanking?
Meg: Ja og nei. Jeg tror det følelsesmessige aspektet er det viktigste. Hovedgrunnen til at jeg har blitt tjukk er at jeg spiser for å døyve vanskelige følelser og fordi det å trene kan gi meg skikkelig angst. Jeg tror det gjelder de fleste som sliter med vekta. Men du slanker deg aldri i et vakuum. En del folk jeg kjenner som har jobbet i offentlig sektor har vært utsatt for det jeg liker å kalle kjekspress. Jeg er derimot i en bransje med mye drikkepress. For meg er det nyttig å ta på sosiologbrillene når jeg skal analysere. Også må jeg være ærlig på at slanketips rettet mot folk som ikke liker å lage mat ikke funker for meg. Skal jeg skrive personlig om spisingen min, må jeg være ærlig på at jeg tilbringer i overkant mange timer på kjøkkenet hver dag.
Bloggen: Noen må gi slanketips til de feite kokkene, også?
Meg: Nettopp. Men det er ikke det viktigste temaet for bloggen! Her skal vi skrive om angst og skam – lystige temaer som angår oss alle!
Bloggen: Apropos angst! Det har jo kommet noen skikkelig kjipe kommentarer! Hvordan går det med angsten da?
Meg: Jeg tar det som et tegn på at vi har nådd kritisk masse.
Bloggen: Bra du kan se på det sånn! Jeg gjemte meg under skrivebordet og ulte, jeg. Jeg vil jo gjerne bli likt. Men jeg ble jo født i april…
Meg: Ro deg ned! Jeg kommer til å skrive på denne bloggen til jeg har gått ned i vekt og greid å holde meg der en stund. Frem til da skal du handle om alt jeg trenger at du handler om. Så ego er jeg faktisk.
Bloggen: Men duuuuu?
Meg: Jaaaa?
Bloggen: Skriver du først og fremst dette selvransakende innlegget fordi du spiste for mye Twist i helgen og gikk opp en kilo?
Meg: *holder fingrene i ørene og synger lalalalalala*
Bloggen: JEG VISSTE DET! Alt dette styret fordi du er stresset over ditt eget bukfett! Vel, da må du skjerpe deg! Legg fra deg kaka!
Meg: …Og løp deg en tur. Jeg vet. *knyter skolissene*
16 kommentarer til “Jeg snakker med min egen blogg”
Du burde skrive en bok!!! Kjempe lesing!! Morsomt å 🙂 er ikke på slankern selv, kun spesifisering/”markeringstrening” som jeg liker å kalle det, men trenger kostholdstips, nå er du på min toplist :):):) stå på!!
Skriv på, for all del. Du har talent! Jeg føyer meg til i rekken av dem som setter pris på bloggen din, så kritikk eller ikke kritikk – kjør på, er du snill.
Internettet har vært i manko på Ida-skriving siden Virrvarr.net-tiden, så ikke rart at leserene strømmer til 🙂 Og guri så glad jeg er for at du skriver igjen! Elsker måten du skriver på, interessante og viktige temaer – og alltid med den deilige snerten, enten det er et sleivspark eller et glimt i øyet 🙂 God helg, Ida – håper den blir strålende!
Jeg tror ikke jeg er alene om å lese bloggen din bare fordi jeg liker hvordan du skriver og fordi jeg savner å lese de tidligere bloggene dine! Jeg er ikke opptatt av trening eller slanking men når det er du som skriver om det så virker det faktisk ganske interessant. Innlegget om overklassens godteri var bare fantastisk syntes jeg.
Ettersom du kaller dette for en slankeblogg… Hva tenker du om kostholdet ditt når du er ferdigslanka? Hvordan tenker du å gjøre det da?
Så bra du skriver. Og kreativ form/språk! Gleder meg til å følge bloggen!
Fantastisk lesning! Du inspirerer, og om man ikke er opptatt av slanking så må man bare lese fordi du skriver så godt!
Håper du fortsetter – både for din egen og vår del! Det er ingen tvil om at dette er et etterlengtet tilskudd i den enorme mengden av blogger som tar opp det å gå ned i vekt. Den er reflektert, morsom og herlig ærlig. Heier på deg, Ida!
Jeg digger bloggen og jeg digger at det kommer rett fra hjertet og ikke nødvendigvis er så himla politisk korrekt bestandig!
God løpetur!
Jeg synes du er superduper flink!!!! Og en fantastisk dyktig skribent. Gleder meg til å følge deg videre 🙂 ps. Å JA du har all grunn til å være stolt. Kjør på liksom!
Haha!
Og vær stolt, du. Det er søren meg mye jobb i ta klassereisa. Jeg vet.
Elsker alt du skriver, virkelig! Er så fint å se at det er noen som tar for seg det psykologiske som ligger bak spisingen, ikke bare oppramsing av hva og hvor mye man bør trene og spise. Har lært masse allerede, du inspirerer 🙂 Keep going!
Klart klasse finnes! Hvilken godis folk spiser er ikke den verste klassemarkøren heller. Det var noen deler av klassepraten jeg fikk høye nupper av, men det virka ikke som noe det var noen vits å kommentere siden det tross alt ikke var hovedpoenget i de postene.
Jeg tror at det å skrive fra ditt eget perspektiv heller enn å skulle gjøre alt almengyldig er en kjempestyrke. Den kommer inkludert ei felle: At en likevel nå og da faller på å skrive som om det likevel er likt for alle som tilhører samme kategori som en sjøl. Og unngår en den fella vil en del folk likevel tolke inn et sånt perspektiv i det en skriver fordi de forventer å finne det der. Men nå tror jeg plutselig jeg snakker mer om meg enn om deg sjøl om det altså var noe gjenkjennelig som starta meg opp…
Det er så bra! Ikke gi deg!!
FYI: Jeg synes analysen din av forholdet mellom alkohol/godteri og klasse var både fornøyelig og interessant. Godt sett og sagt!
Ida, det er så deilig å lese det du skriver! JA det er lov å være stolt av klassereisen sin! Jeg kjempestolt av min også. Og GRATULERER med alt du har oppnådd! Syns vi trenger flere som deg, jeg!