Om amming og livet som pattedyr

21 thoughts on “Om amming og livet som pattedyr”

  1. Enormt bra skrevet. Bra dere finner ut av det sammen, det er den beste måten å takle noe så livsforandrende på. Og du har så rett. Dette går også over, etter hvert.

  2. Jeg fikk barn som «voksen», leste all litteratur med store forbehold og hørte på helsestasjonen med filter – noen småbarnstips er fakta, mens mye er bare mas og press man ikke trenger. Jentungen spiste døgnet rundt i minst 4 måneder, og rådet «ikke la dem bruke puppen som smokk»… Tipper puppen kom først, og at det neppe er skadelig at de hygger seg med den, også når de ikke er sultne. Og bonus: det lukter mamma, det er varmt, nær hjertet og man kan ta en sup om sulten melder seg. Drømmesituasjon for babyer! 🙂

  3. Har en filmsnutt fra når jeg ammer Dan-Raoul som bror min la kurauting innpå.
    Det blir verre😋
    Bare vent til tennene kommer.
    Mannen din kommer til å le
    Da er det lov å sende blikket som dreper
    Og gapskratte når han ein gang kommer til å kjenne på nysliptedyretenner😆

  4. Kjære Ida! Så godt kan det beskrives. Jeg vet ihvertfall at jeg skal anbefale alle kvinnene som går til meg i svangerskapet og etter fødselen å lese dette! Takk! Hilsen jordmor Cathrine

  5. Dette er det mest geniale jeg har lest om det å bli mamma! Jeg kjenner meg igjen i absolutt ALT du beskriver. Du beskriver det akkurat slik jeg selv ville sagt det, så jeg kunne faktisk ikke skrevet det bedre selv. Fy flate! Dette må alle gravide eller nybakte mødre lese!

  6. Dette er faktisk det beste jeg har lest om mamma for første gang-tiden. Så reflektert og nyansert, så vakkert og litt vittig. «Gap opp for Gro Nylander», hihi 🙂

  7. Så fantastisk godt skrevet!! 🙂 Nå er minsten her rett over 3 år, men jeg kjente nesten den stikkingen i puppene av beskrivelsen din, hehe! Det er i hvertfall ikke en spøk å bli kjent med et nytt lite menneske.. Lykke til på veien videre! 🙂

  8. Hurra, for en fantastisk god beskrivelse av tilværelsen som førstegangsmamma! Enig i at alle blivende/nybakte mammaer burde lese dette! Fungerer både som trøst og oppmuntring 👍🏻

  9. What she said. Altså du. Takk for nok en fin tekst. Mye er akkurat sånn jeg har det nå, men mini på 4 mnd som elsker pupp og har fått to tenner (hva i granskauen skal han med de to tennene??).. Vennene mine begynner på jobb imorra. Jeg vil også, selv om jeg burde være takknemlig for mammapermisjon og velferdsstaten og alt det der. Vel jeg kan ihvertfall være takknemlig for at det fins sånne som deg som kan skrive gjenkjennbare tekster som jeg kan lese mens jeg ammer.. 😘

  10. Tusen takk! Har en ammende/sovende 5uker gammel gutt ved brystet mens jeg leser dette:) Du beskriver så godt hvordan det er. Og takk for påminnelsen om hvordan det blir – hele tiden nye gleder og utfordringer, og om noen år er amming og byssing bare fjerne minner.
    Håper du får skrevet og delt masse mer i mammapermen, nå når det forhåpentligvis snart ikke føles så mye som ammeperm.

  11. Utrolig treffende skrevet! Jeg kjøpte Kindle da jeg ble gravid med nr 2. Utrolig mye enklere å balansere og bla om enn med vanlige bøker, også kan man lese på natta uten å vekke mannen. Fantastisk oppfinnelse!

  12. Dette er sånn det er å bli mor. Glem statlige ammeråd og helsesøstre, føl deg frem til beste løsning. Og husk at alt går over. Dette var god lesning – anbefales alle nybakte mødre.

  13. Kjenner meg godt igjen, bortsett fra at jeg ikke hadde startvansker…. men dyret var der. Så gikk jeg på jobb fra dyret var 4 mnd, det var avtalt sånn på forhånd! Mannen min hadde fri et helt år, det kunne ikke gjøres om! Det var hardt for meg. Det var fortsatt amming, men hun måtte klare seg uten så lenge, og flaskealternativet hadde blandet popularitet. Jeg vet den dag i dag ikke akkurat hvordan det var for de to andre eller familien som helhet; sannsynligvis bra. Jeg lovet meg selv uansett at med neste barn fikk jobben ryke og reise. Nr 2 ble med på jobb, jeg ammet i hvilket som helst møte. Med nr 3 reduserte jobben seg selv, og så kom det en ny erfaring: Når slutter dyret å ville ha pupp da, hvis det får bestemme selv (det fikk ikke de to første)? Jeg hadde begynt å gi opp håpet om at det ville bli før skolestart, men for et par uker siden konstanterte 3 1/2 åringen min bittert gråtende at det ikke kom melk (jeg tror ikke det har gjort det på lenge, men det har han alltid avkreftet). Han gjorde et par halvhjertede forsøk til, og så sluttet han. Rett og slett. Det har vœrt en veldig bra opplevelse. Han sover enda hos meg, og når han har en dårlig drøm holder han fast en pupp, så er det bra. Forresten er det som med andre litt pinlige småhemmelige (for han ble ikke lenger ammet i offentlighet da han var 3) ting: forteller jeg om det, så er det overraskende mange som deler opplevelsen. Stort mørketall. Og forøvrig stort lystetall andre steder på kloden: vår mongolske barnevakt hevet ikke et øyenbryn angående dette, hjemme hos henne ammes praktisk talt alle til de slutter selv, vanligvis når de er alt fra 1 til 5 år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s