I dag har jeg vært på kontoret mitt på Litteraturhuset. Jeg har fått låne det av Norske barne og ungdomsbokforfattere det siste halvåret. Alle forfatterforeningene har kontorer og munkeceller man kan få låne i fjerde etasje på Litteraturhuset, også kjent som Skriveloftet. Sitter du og skriver på kafe? Kom på Skriveloftet istedenfor. Det er best.
Bare se hvordan jeg slanger meg, lzzm.
Men altså: Kontoret mitt. Det har lukket dør. Det er det beste som har skjedd meg. Jeg har sittet i åpent landskap helt siden jeg fikk min første jobb. I forrige jobben min, Netlife Design, var det i tillegg åpent landskap & free seating (som er den pene måten å si “INGEN FAST PLASS” på.) Jeg trodde at det betydde at jeg måtte være litt fleksibel og ledig når jeg jobbet. Det viste seg å bety at man måtte snike seg unna i en krok for å få gjort litt ordentlig jobb.
Jeg trodde jeg kom til å like å ha kontor med lukket dør, men “like” er for svakt. Det føltes som om jeg fikk en ny hjerne. En dør som ingen banker på! En dør der ingen kommer for å mase! Verdens beste dør! Jeg har til og med hengt opp noen knagger på den, favorittdøra.
“Men du er jo en sånn sosial person!” sier folk til meg. “Nei, det er bare at du liker å være sosial med meg” pleier jeg å svare. Og å skravle er ikke det samme som å jobbe. Ihvertfall ikke hvis jobben din består av å skrive tekst.
Jeg kjenner folk som er mest effektive når de har sosialt press, at de jobber best til lyden av andre som jobber. Jeg er ikke en sånn. Det beste jeg vet er å jobbe i smug. Det verste for produktiviteten min er (basert på mange års erfaring):
- Deadlines
- Møter
- Krav om å jobbe på et bestemt sted, til en bestemt tid, i rom med andre
- Åpent landskap
- Slack, Basecamp, Trello og andre produktivitetsverktøy
- Todo-lister
Jeg vet at dette ikke gjelder alle. Men jeg har fått gjort Sykt Mye Mer etter at jeg skjønte at det gjelder meg. Det er noe å tenke på når du vil innføre åpent landskap som normalen, Statsbygg!
Gamle sjefen min i SNL, Anne Marit Godal, hjalp meg å bygge en fungerende møbel-hule med pilatesball, minisofa (som det gikk an å sove litt på), samt en tavle jeg både kunne tegne på og bruke som en nesten-vegg. Det fungerte bra, men ikke like bra som et eget rom.
Det er kjekt å drikke kaffe med folk. Det er fint å ha noen å diskutere hva man skal gjøre med. Men hvis jeg skal konsentrere meg, er det ingenting som fungerer så godt som å være alene. Og dét tror jeg ikke at jeg er alene om.
Hvordan jobber du best? Og hvor? Utfordrer herved Kristin Storrusten til å skrive litt om hvordan hun jobber best, men alle andre må gjerne slenge seg på.
9 kommentarer til “Kvinne, 31, fikk ny hjerne av å lukke døra”
Ha ha. Jeg er så motsatt. Når jeg sitter i åpent landskap føler jeg at alle ser på meg. Og det er det som skal til for at jeg ikke skal sluntre unna😊 Og så klart. Blir jo driiiitsliten og utkjedet av å ha det sånn. Så er ikke på kontoret mange timer av gangen og ikke hver dag heller. Landskap skviser sitronen hardt. En ukes arbeid blir gjort på tre dager.
Fint intervju i Aftenposten i går! Leste med interesse hvordan du håndterer den digitale delen av livet ditt (som jeg overhodet ikke kontrollerer – brukt 2,5t på å skrive dette så langt pga Twitter), men du nevner mest hvordan du *unngår* de digitale distraksjonene. Kunne man håpet på et ønske-innlegg der du forteller litt om de digitale tingene du faktisk må forholde deg til?
Innimellom skriver du jo innlegg på instagram, bloggen o.l., og de designerne som havner på telefonsvareren din må vel få svar på et eller annet vis. Som håpløst digital er jeg veldig interessert i å få en bedre balanse mellom det digitale (og forstyrrelsene) og analoge, men jeg har dårlig suksess med det hittil. Det å åpne Twitter for å egentlig poste noe kort, ender fort med å ta lang tid, for _det er jo så mange kule artikler man kan lese der ute_. Kjører du full “cold turkey” og kun nyheter i avisform, eller har du faktisk såpass selvkontroll at du greier å gå inn og ut uten å miste tid og rom?
Jeg liker en mellomting: kontor som jeg deler med 1-2 andre personer. Har min egen plass med tingene mine, kan snu meg og spørre sidemannen om jeg lurer på noe, og vi kan snakke sammen uten å forstyrre resten av korridoren (syns delt kontor er mye mer sosialt enn åpent landskap av den grunnen).
Om jeg må fokusere på en bestemt ting, spesielt skriving, liker jeg litt miljøforandring og kan godt gå og jobbe på kafe eller bibliotek.
Etter ca ti år i landskap, fikk jeg i fjor eget kontor… Jeg er mye mer effektivt nå 🙂
Hvor jeg jobber best? Tja det kommer litt an på _hva_ jeg gjør. Rutine oppgaver og telefon-ting er best på kontoret.
Men å tenke ut nye ting, som dokumenterer og ideer til en av organisasjonene jeg har verv i, gjør jeg best på cafe med litt summing rundt meg, men i en boble alene, så ingen forstyrrer meg.
Jeg kommer ikke på noe som gikk bedre i åpent landskap.
Åpent landskap og cafe er _ikke_ det samme…!
Pippi Langstrømpe: Nei!
Damen i parfymeriet: Hva mener du, kjære barn?
– Det står på plakaten i vinduet: «Lider du av fregner»? Jeg gjør ikke det!
– Men du er jo helt dekket av fregner!
– Javisst! Men jeg lider ikke av dem!
(Fritt etter hukommelsen. À propos vitiligo.)
Elsker den scenen.
Har aldri følt at storebror ser meg så mye som i dag når jeg på hjemmekontoret bare skal “sjekke hva som skjer på internett” for ørtende gang og finner denne teksten. Vel. Vel. Svar kommer! Bloggutfordringer er bare såååå 2018.
Da er svaret her! http://storrusten.blogg.no/1529495099_hvordan_jobber_du_best.html