Vil du også lese mer?

Kari Spjeldnæs, min tidligere redaktør og nåværende forretningspartner, har en kronikk i Dagbladet om PISA og lesing. Lang undersøkelse gjort kort: Tallet på femtenåringer som leser bøker på fritiden har gått ned.

Dette tallet burde alle være opptatt av. Det hjelper nemlig ikke å ha knallgod undervisning hvis du ikke har din egen, selvstendige lesevane. All høyere utdanning er bygget på evnen din til å lese alene. Men det er ikke bare 15åringene som leser mindre. Vi gjør det allihop. Vi leser mindre lang tekst og scroller mer kort tekst. Vi blir dårligere til dybdelesning.

Kari og jeg har brukt hele livet vårt på bøker i ulik forstand: Kari gjennom tiden sin som redaktør og forlagsdirektør, meg gjennom å skrive dem. Nå har vi slått våre pjalter sammen og laget et firma for å gi lesing ledertrøya digitalt. Ja, eboken finnes. Nettavisen finnes. Lydbok-appene finnes. Men det er ikke det samme som å lage teknologi på lesingens premisser.

Dybdelesing krever at vi ikke blir forstyrret. Det gjør alle kulturopplevelser, selv de mest hel-digitale. Netflix spiller ikke av artige klipp fra andre serier midt i en film. Ingenting krever så høy konsentrasjon som dataspill. Likevel er digital tekst blitt offer for et jag om hva som skjer med den etter at du har lest den: Hvor mange kommentarer den fikk, hvor ofte den ble delt? Å designe for lesing er å tenke annerledes om suksesskriterier og distribusjon, forretningsmodeller og navigasjon. Det krever at vi snakker om lesing som en verdi i seg selv. Og ikke minst: At vi snakker åpent om alle grunnene til at det blir mer krevende å få lest.

En av mine hemmelige venner, er selvhjelpsbokforfatter Gretchen Rubin. Jeg kunne kalle henne essayist, lykke-ekspert, memoarforfatter, vane-guru, podcast-stjerne, alt dette høres mindre stusselig ut enn selvhjelpsbokforfatter, men realiteten er at det er det hun er. Hun har skrevet noen helt greie biografier om Churchill og Kennedy og noen knallgode selvhjelpsbøker om hverdagslykke og vaner. En av grunnene til at de er så bra, er at Rubin er en litterat og stor-leser. Å følge henne i sosiale medier, er å bli minnet på hvor mange bøker hun leser i løpet av en uke.

Rubin forteller at det er én vane leserne hennes gjerne vil kultivere: De vil lese mer. Ikke fordi lesing er “bra for dem”, alle som ønsker seg denne vanen har til felles at de elsker å lese, det er bare noen år siden sist.

Read the best books first, otherwise you’ll find you do not have time.

Henry David Thoreau

Vi må se på egne leservaner når vi snakker om femtenåringene som ikke leser frivillig: Det er helt tydelig at lesing er under press når mange av de ivrigste leserne sliter med å finne tid og rom til bøker. Vi trenger en lesebevegelse.

Når jeg snakker med folk om lesing, er det en frase som går igjen. “Jeg burde…” Det er utrolig mange bøker folk føler de burde ha lest. Men lesing er bygget på lyst og glede, på en erotisk drift etter å lese et kapittel til. Jeg sov i kø for å få kjøpt den siste Harry Potter-boken. Det var ikke “burde”. Og jeg forhåndsbestilte alle de siste bøkene til Rubin fra Amazon. Det var heller ikke “burde”. Jeg har alltid tid til å lese Rubin, og jeg har lest The Happiness Project flere ganger. Men jeg snakker lite om alle de gode selvhjelpsbøkene jeg leser, fordi det er så lite prestisje i det. Dette tross i at Rubin har noen av de beste rådene for å nettopp lese mer.

Rådene hennes er basert på to radikale og enkle prinsipper: Å gi opp bøker som ikke fenger deg og å lese det du faktisk har lyst til å lese. Begge krever at vi gir opp plikt og ego og tillater oss selv å lese noe som er mindre prestisjetungt. Jeg merker at særlig jeg som lever tett på det litterære miljøet, sliter med å snakke høyt og sant om hva jeg faktisk leser.

I 2016 logget jeg aktivt “alt” jeg leste på Goodreads, og klokket inn på ca hundre bøker. Det syntes mange var en god del. Det de ikke visste, var at jeg lot være å logge alle selvhjelpsbøker, all erotisk fan-fiction, alt som luktet litt i overkant rosa og åndelig og klissete og folkelig – alt som ikke passet med imaget mitt om hva som var “stilig” å ha lest.

Tingen med kulturlivet, er at vi gjør alt vi liker til en lekse. Aksel Kielland skrev i Morgenbladet at 2010-tallet var tiåret da det å se TV-serier ble en jobb. Jeg fnøs da jeg leste den, men samme dag knep jeg meg selv i å si: “Jeg vet jeg burde ha sett Breaking Bad, men…” Og så kom jeg med en verdig og velbegrunnet forklaring på at jeg ikke hadde sett det selv om jeg vet det skal være bra, jeg sa ikke: “Jeg har ikke sett Breaking Bad, og jeg har ikke lyst fordi jeg HATER VOLD PÅ FILM og hvis jeg først skal sløve foran TV-en så vil jeg heller se Jamie Olivers julespesial om og om igjen, takk skal du ha.”

Tingen er at å lese er noe vi gjør alene, men Goodreads og bokblogger og Instagram og litteraturarrangementer gjør bøker noe vi bruker til å fortelle en historie om oss selv. Og fortellingen om å være noen som har lest Gode Bøker er sterkere enn orket til å lese disse såkalte gode bøkene når vi har artige YouTube-klipp og uendelig med Instagram-feed å scrolle gjennom. Det er hard konkurranse.

Idas tips for å lese (enda) mer

  • Lag en liste over favorittbøkene dine da du var yngre og les noen av dem på nytt. Det er overraskende mye nytelse i det å lese ting igjen. (Jeg hadde akkurat et gjensyn med Narnia! Fabelaktig!)
  • Senk terskelen. Les oversatt hvis det er mer jobb å lese engelsk på originalspråket. Velg en ebok og skru opp skriftstørrelsen. Minste motstands vei.
  • Gå på biblioteket og lån alt du er nysgjerrig på innenfor et tema du synes det er teit at du er nysgjerrig på (typ: Håndbok i astrologi, småbruk i Toscana, heksebrenning, du trenger ikke forsvare besettelsene dine for meg, jeg har lest flere bøker om svinerøkt, jeg elsker å lese om griser, se så pene Duroc-grisene er, f.eks.)
  • Smugles. Ha en bok i veska og lur deg til litt mer lesetid enn du egentlig skal ha. Det føles mer luksuriøst å lure seg til ti min Agatha Christie enn ti min Candy Crush, og begge deler er omtrent like avhengighetsskapende.
  • Slutt å følge litteraturinstitusjoner på sosiale medier. Jeg kan scrolle bort en hel lese-halvtime på en feed som egentlig bare er reklame for bøker. Det er for dumt.
  • Gi deg selv tid. Når jeg kommer i lese-modus, leser jeg mer av alt. Når jeg har lesetørke, trenger jeg noe ekstra fristende for å komme i gang. Ja, jeg skulle ønske jeg kunne starte maskinen med Thomas Pynchon, men realiteten er at akkurat min lesemaskin bakkestarter med Terry Pratchett. Eller Elizabeth Gilbert. Ja, jeg elsker Eat, Pray, Love.

Leser du så mye som du skulle ønske at du gjorde?

Kjenner du på avstanden mellom hva slags bøker du “burde” lese og hvilke bøker som gir leselyst?

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.