Hold musikken din for deg selv, er du snill

En samtale fra Joe and the Juice:

Meg: (Roper gjennom bassen) “Hei, du! Kan du skru ned musikken litt? Det er bare meg her nå?”

Han: (Roper tilbake) “Nei! Den skal stå på hele tiden! Det er en del av konseptet!”

Meg: (Roper enda høyere) “Kan du ikke gjøre et unntak? Kunden har alltid rett?”

Han: (Roper i vei) “Ta på deg øretelefoner mens du spiser! Da kan du bestemme din egen musikk!”

Meg: (Vanlig toneleie) “Jeg vil gjerne ha det stille. Jeg kan få maten til å ta med, takk.”

Han: (Roper) “HÆ?”

Akk. Sådan er Oslo-livet.

Sentrum er full av spisesteder der du skal sitte i max elektronika.
Som en del av “konseptet”.
Jeg hater det som pesten.

Tilbake til ungdomsskolen


Det er vanskelig med høy musikk.
Å klage på det føles som å klage på disco på ungdomsklubben da jeg var tenåring.
Automatisk sosial ekskludering.
Gratulerer, nå er du utmeldt av det gode selskap.
Alle “kule” elsker jo høy musikk?
Og du vil jo så gjerne være kul og gem og med?

Men høy musikk er plagsomt for mange.
Og på grunn av kulhetsfaktoren, er det flaut å si det.
Det er kunstformen alle må finne seg i.

Det er greit å ikke digge moderne lyrikk.
Å ikke forstå seg på samtidsdans.
Eller like teater som inviterer publikum til å være med i forestillingen.

Men høy musikk er synonymt med “fest og moro”.
Å klage over det, er å bli tante Sofie.

Det er lov å ha preferanser


Jeg liker mange ting ikke alle digger.

Ekstra chili i maten.
Kombucha.
Skrekkfilmer.

Ingen forventer at alle tåle max Tabasco eller Motorsagmassakren.

Tenk om andre kulturformer skulle få lov til å breie seg like mye som musikk!

Jeg elsker Maria Kjos Fonn, men jeg rigger ikke opp en høytaler under naboenes vindu så hun kan lese høyt fra bøkene sine på max volum til klokken 23.

Men med musikk er det motsatt:

Jeg skal ta hensyn til musikken.
Musikken skal ikke ta hensyn til meg.

100% sur kjerring


Jeg kommer herved ut av sur kjerring-skapet.
Jeg omfavner min indre festbrems.

Vet du hva som er det diggeste for meg med COVID-restriksjonene?

At jeg ikke må gå på en eneste julefest og bli overrasket med et band.
Åh, som jeg hater rockeband i små lokaler!

Null samtaler og øresus!
En følelse av å bli most ut på røykehjørnet av en vegg med lyd!

Det er ikke det at jeg ikke hører på noen form for “dunk-dunk”-musikk (for å sitere min indre søttiåring), men jeg spiller det lavt.

Jeg får ingen kroppslig nytelse av konsert-lydnivå.
Jeg blir bare sliten og sur og ulykkelig.
Og jeg vet jeg ikke er alene om det.

Men høy musikk er ikke bare slitsomt.
Et er et hinder for funksjonshemmede – som elsparkesykler på fortauet.
Særlig for alle med en liten – eller stor – hørselsehemning.

Jo bedre lydforhold, jo mer tilgjengelig er verden for folk.

Jeg håper at bakgrunnsmusikkens tid snart er forbi.
Men for å få en universelt tilgjengelig verden, må vi bekjempe festmoralismen.
For den finnes: Forventingene om at vi ukule må tåle bråk fra de som har det gøy.
At vi som ikke tåler lyden er kjedelige og teite.

En samtale jeg ofte har:

Mitt nabo-utested: “Vi må få lov til å ha ute-DJ til kl 23! Det er ikke sent på kvelden!”
Meg: “Jo, hvis du skal opp kl 06 neste dag, er det en time etter leggetid.”
Utestedet: “Det er jo ingen som står opp så tidlig!”
Meg: “Helsepersonell, småbarnsforeldre, alle som har reisevei og jobber helgevakt?”
Utestedet: “De burde ikke bo i partysentrum!”
Meg: “Mener du at å jobbe i hjemmesyklepleien burde forhindre deg fra å bo sentralt?”
Utestedet: “Veeel…”
Meg: “Det er en politisk kamp jeg er villig til å ta, gitt”

Sjenkestopp kl 24


“Du høres ut som en skadefro jævel nå” sier mannen til meg.
“Jammen nå må folk hjem og legge seg!” sier jeg.

“Det er ikke sånn det funker, Tante Sofie” sier han.

Jeg vet.
Det er dårlig gjort å skrive om støy når utelivet har vanskeligere vilkår enn på lenge.
Men reduserte åpningstider og mindre bråk er en god grunn til å diskutere hvordan vi faktisk vil ha det når det åpner for fullt igjen.

Jeg vet det er flere enn meg som er glade for å slippe julebordsesongen.

“Jeg mener det samme som deg” sier en kompis.
“Men jeg orker ikke være ærlig og ukul. Det er bedre å lide i stillhet.”

Personlig tror jeg at stillhet er en knallbra, tverrpolitiske kampsak:

Jeg introduserer herved:
Foreningen for fred & ro.
En allianse fra høyre og venstre, gamle og unge!
En dørgende kjedelig og koselig gjeng som klipper kabelen til den ulovlige høytaleren noen har montert i parken.

Ahh, så deilig, upopulær stillhet!

Konkrete tiltak

Hva kan du gjøre?

Ingen onsdagsoppgjør uten konkrete tiltak du kan iverksette.

1. Skriv klager på støy

Du skal kunne skrive formelle klager fra nettsiden til kommunen du bor i. All lokalpolitikk handler om å få nok klager inn. Alle klager må journalføres. Noter dato og klokkeslett for bråket, og send inn. Du er ikke ukul, du er en innbygger i kamp med næringsinteresser som vil selge mer øl. Folkehelsas venn, kaller jeg deg. Ja til søvn!

2. Be kaféene dempe bakgrunnsmusikken.

Dette gjør jeg hele tiden. “Jeg skal ha et møte her, jeg skal skrive her, jeg har migrene, jeg hører litt dårlig, skru ned lyden er du snill.” Som regel sier de “Okei.” Min drøm er å lage en liste over Stille steder i Oslo, og at kaféer begynner å ta lyd på alvor som en del av opplevelsen.

3. Bli hørselsvennlig

Hurra for rullestoltilgjengelige lokaler! Ja til alternativ tekst på bildene på Instagram! Men det er ikke nok! De hørselshemmede blir ofte glemt! Jeg anbefaler Bufdir sin veieleder om et hørselsvennlig miljø. Bakgrunnstøy er et stort problem. Klikk her for å lese veileder.

4. Ha med øreplugger når du skal ut.

Et minne: Jeg var på jobbtur i New York. Felles samling var på et hipt utested. Da jeg kom inn, var musikken så høy at det føltes som å gå inn i en vegg. Jeg følte meg utrolig ensom. Jeg ville så gjerne være en kul kollega, men jeg hadde ikke sjangs til å oppholde meg der. Da så jeg at en kollega ta på seg beskyttende øreplugger. Wow! Etter det har jeg begynt å ha med øreplugger overalt. Dette er gull på kino under bråkete reklame! Konserter blir også mindre plagsomme med øreplugger. Bonus: De beskytter ørene mot skader fra overivrige musikk-elskere.

5. Musikkelsker? Husk at ikke alle deler gleden

Det er ikke sånn at musikken må forsvinne. Det holder lenge at alle som digger høy musikk, venner seg til tanken om at de ikke er alles fest og moro. Musikk er som alkohol: Mange elsker det, mange har store problemer med det. Begge deler er like sant og begge deler er like greit. Det bør ikke være et obligatorisk innslag på “alt som skal være gøy”, men et tilbud til dem som faktisk liker det.

Musikkskeptiker? Gi opp fortellingen om å være kul

Jeg vet, dette er den vanskeligste. Inne i oss prøver vi fremdeles å passe inn på ungdomsskolen. Men du må ikke være kul. Gjenta etter meg. Du får lov til å være en kjedelig festbrems selv om du er 21 år og student. Gå hjem og legg deg. Livet er for kort til å lide på diskotek. Noen av oss trives best på bibliotek.

Nå begynner moroa!
Liker du høy musikk?
Kommentarfeltet er ditt!

———-

Du har lest onsdagsoppgjør av Ida Jackson.
Hver onsdag tar jeg oppgjør med noe.

Vil du ha e-post neste gang jeg skriver noe nytt?
Meld deg på e-postlisten min!

Klikk her for å melde deg på

Alle på e-postlisten er mine hemmelige venner.
Du får tekster jeg bare sender på mail.
Du får også høre om bøker jeg skriver og produkter jeg selger.

Når jeg ikke skriver blogg og e-post, er jeg aktiv på Instagram.

Klikk her for å følge meg på Instagram.

6 thoughts on “Hold musikken din for deg selv, er du snill”

  1. Så bra! Vi er to. Visste du at de fleste modere høreapparater har støyprogram. Burde ikke det vært unødvendig.

    Du nevner hørselshemmede. Men alle med synshemming, konsentrasjonsvansker og utmattelse sliter med sen støyen.

    Et godt lydmiljø med god hørbarhet er helt klart innenfor et universelt utformet og likestilt samfunn!

  2. Jeg ELSKER høy musikk, men kun til riktig tid, riktig setting. Jeg elsker å dra på konsert eller utested og danse rumpa av meg i et lydmiljø som forhindrer alle forsøk på en samtale, men jeg ønsker ikke den samme opplevelsen når jeg skal bestille lunsj.

    Høyt lydnivå er noe man burde oppsøke frivillig, ikke påtvinges. Dunk-dunken jeg dansa til natt til søndag kl 0230 på en nattklubb er ikke like kul når den spilles fra en russebuss og holder deg ufrivillig våken natt til tirsdag til samme tid.
    Og sangen som dundrer på mens jeg løper er mye bedre når det kommer fra øreproppene mine, enn når den trenger gjennom de samme øreproppene når jeg egentlig har mest lyst til å høre på podcast.

  3. Helt enig! Veldig lei av musikk på alle kafeer, butikker, hoteller. Var nettopp på tur med familien og stod tidlig opp på hotellet for å jobbe litt om morgenen. To innesluttede veiarbeidere og jeg var de eneste i en stor spisesal på Elverum klokken 06.30. Men musikk skulle det være. Helt håpløst. Jeg har sluttet å protestere på så mye (dårlig tegn, I know), og endte bare med å ta med kaffen og tynt spørre om jeg kunne få låne et møterom. Det fikk jeg. Tror resepsjonisten var stilltiende enig. Hun må jo bli sprø av å ha den musikken rundt seg hele dagen. Bør være et ekstra lønnstillegg for never-ending spillelister bestemt av hovedkontoret. Uansett, takk for innlegg, ble oppildet nå til å i ifra neste gang.

  4. Jeg har aldri vært glad i å gå i selskap med “Levende musikk”. Jeg orker ikke rope for å føre en samtale. Så blir det bare å sitte der…og glede seg til det er stuerent å si takk for seg.Ja, jeg er også Tante Sofie i denne sammenhengen, men jeg har vel “lov” til å være det i min alder? Du belyser noe som mange føler på, men som ikke så mange våger å si fra om.

  5. Jeg liker at det er musikk på kafeer og utesteder så jeg slipper å høre på slurpingen og baksnakkingen til naboen, men jeg er oppvokst i en familie der man _alltid_ går og ber om at musikken blir skrudd ned så man kan snakke med normalt volum. Jeg er veldig for at man alltid skal be dem om å sette ned musikken, og så heller være tydelig på at man går på grunn av den høye musikker om de ikke skrur den ned.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.