På tide å skrive den hersens boka

“Jeg pleide å skrive mye. Jeg var faktisk redaktør på Dikt.no! Men nå er det tretten år siden sist!”

“Jeg vil bare være en ekte forfatter. Det er alt jeg vil i hele verden.”

“Jeg har hatt mer tid i lockdown enn noen gang før. Men jeg har ikke greid å skrive. Nå får jeg vondt i magen bare noen sier ordet skriving.”

“Jeg har skrevet flere bøker, men jeg blir fremdeles sjenert når jeg skal skrive en statusoppdatering på Facebook. Jeg føler at jeg tar for mye plass.”

“Jeg har skrevet reklametekster, avisartikler, årsrapporter, bokanmeldelser, men jeg klarer ikke å skrive den teksten som brenner inne i meg.”

“Jeg begynner og begynner, men det blir så dårlig, jeg bare gir opp.”

“Jeg skulle gjerne skrevet, men jeg har ikke tid. Jeg må vente til det blir mer tid.”

“Jeg skulle gjerne skrevet, men jeg har ikke råd til å ta meg fri fra jobb.”

“Å skrive er det jeg drømmer mest om, men hver gang jeg begynner, så kjennes det ut som det åpner seg et digert mørke, og jeg tør ikke mer.”

“Jeg har fått avvist flere bøker fra forlaget, jeg orker ikke mer avvisning.”

“Jeg er redd for å bli kritisert.”

“Jeg har skrevet flere bøker, og de er blitt gitt ut. De har nesten ikke blitt anmeldt, de solgte dårlig og det føles håpløst å gyve løs på en til.”

“Jeg viste manuset mitt til en venn og han sa det var dritkjedelig.”

“Jeg vil, men jeg er vettskremt.”

Hei, kjære. Kjenner du deg igjen?

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg har alltid bare villet bli én ting: Forfatter.

Da jeg fikk sønnen min, skjønte jeg at “skrivetid” var like viktig for meg som “bæsje alene” og “søvn”.

hvorfor er skriving så vanskelig når vi vil det så mye?

Det er jo ikke vanskelig å skrive ord i Word etter hverandre.

Det er ikke som fjellklatring.
Fallhøyden er faktisk veldig lav.

“Jeg har ikke vonde følelser som hindrer meg,” sier du kanskje.
“Det er bare at jeg må gjøre alle de viktige oppgavene først. Jeg må jobbe helt perfekt og ferdig, jeg må gi alt til kundene/studentene/elevene og ungene mine, og så er det ikke noe tid igjen til meg i år igjen.”

Men du kan ta tid.
Du kan ta plass.
Dette er ikke personlighetstrekk.
Det er en ferdighet du kan lære deg.

Kreativitet er et håndverk.
Forfatterskap er en jobb.

Det handler ikke om å “skrive bra”.

Det handler om å våge å skrive dårlig.
Det handler om å endre fortellingen vår om hva en forfatter er.
Det handler om å skjønne at “din” skrivekrise egentlig er et større, strukturelt problem.

Kulturen vår oppdrar ikke skapende mennesker.
Den oppdrar kjøpende mennesker.
Vi har mer tid og mer frihet til å publisere og uttrykke oss enn noensinne.
Så hvorfor bruker vi ikke plassen vår bedre?

“Jammen Ida, det er egoistisk å bruke tid på selvutvikling og kunst når pol-isen smelter og verden trenger blodgivere!”

Vrøvl.
Demokratiet vårt er bygget på tekst.
Kunsten vår skaper fortellingene om samfunnet vårt.

Og dønn ærlig:
Jeg tror ikke du bruker masse tid på å redde verden du ville måttet gi opp for å skrive.
Jeg tror du sitter og doom-scroller og trykker “like” og mater reklame-alegoritmene på sosiale medier med persondata.

Jeg er livredd for å leve i en tid der de høyreekstreme dundrer frem.
Og vite at storparten av de gode kreftene er redd for å se teite ut hvis de deler noe på Facebook.

Hva jeg lærte av å holde kurs i kreativ frigjøring

Jeg har holdt to kurs det siste året.
Et kurs der vi fant ut hvorfor folk ikke skrev.
Og et der de skrev boka si.

Nysgjerrig?

“Jeg har aldri hatt en så lang word-fil før” sa en deltaker.
“Det er femten år siden sist” sa en annen.

Men det var også andre ting som skjedde:

“Jeg har skjønt at jeg må lage en blogg for å hjelpe andre pårørende!”
“Jeg bygget et drivhus av blyglass!”
“Jeg har endelig turt å vise nesa på kamera!”

Nå slår jeg sammen disse to kursene til En Greie.
En “Åkei, nå er livet mitt Helt Annerledes OG JEG HAR SKREVET”-happening.

Men jeg vil ikke bare lage et kurs.
Jeg vil lage en kreativ revolusjon.

Du har like mye Internett som meg.
Jeg vil at du skal bruke det, ikke bare forbruke det.

Så ta denne teksten.
Løp med den.
Kjeft på den.
Skriv et svar til den.
Syng den.

Og hvis du er klar for å teste ut disse greiene i praksis – så bli med på et gratis skriveverksted.

Ta med penn og papir.
Ta med tre venner.
Ta med alle de kritiske spørsmålene dine.
Ta med håpet.
Ta med protesten.
Ta med festen.

2 thoughts on “På tide å skrive den hersens boka”

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.