Avhengig av Facebook-annonser? Da har du ikke ytringsfrihet

Her om dagen fikk jeg opp et sponset innlegg på Facebook.

Fra Fritt Ord.

Målet med innlegget var å gi dem flere følgere. Jeg forstår at noen i informasjonsavdelingen eksperimenterte inne i Business Manager, og at det ikke en stor, politisk avgjørelse, men det føltes som et spark bak til å skrive det jeg lenge har ment:

Er du avhengig av Facebook-annonser for at folk skal få lest det du skriver?
Da har du ikke ytringsfrihet

«Hvorfor er det ingen som ser det jeg deler på FB-siden min?»

Svaret på det er enkelt: Det er (nesten) ingen som ser det. 

På tidlig 2010-tallet, skulle “alle” ha en Facebook-side.
De sidene fikk mye synlighet.
Det gjorde at små og mellomstore virksomehter begynte å bruke Facebook til å gi beskjeder, få besøk på bloggen sin og si fra når det var salg.

Rundt 2015 begynte Facebook å skjule sidene fra feeden for å oppfordre de profesjonelle aktørene til å betale for synlighet.

Samtidig gjorde de Facebook-annonsene billige og særdeles effektive.

To typer kommunikasjonsavdelinger:


1. De som er lei seg for at ingen liker det de deler på Facebook lenger (de har ikke skjønt at de deler usynlig innhold.)

2. De som har godt fra å «drive med sosiale medier» til å «drive med annonser i sosiale medier.»

Gruppe 1 får ingen resultater, men gjør det likevel (fordi det er viktig å være “aktiv” i sosiale medier.)

Gruppe 2 har fått masse – relativt rimelige – resultater, men er enormt sårbare hvis prisen på FB-annonser går opp. Siden kompetanse på FB-annonser er ferskvare (Business Manager endres hele tiden), er de kanskje også avhengig av et dyrt mellomledd i form av byrå. Byråene diskuterer ikke rollen FB-annonsene har fått, fordi det kan gå ut over levebrødet deres.

Det skal veldig lite til å få stengt annonsekontoen sin hos Facebook

Og mange annonser avvises fordi de ikke er tekkelige/politisk korrekte nok – og du kan i alle fall ikke skrive en Facebook-kritisk sak og sponse den på Facebook.

Dette er ikke et så stort problem hvis du er Fjordland rømmegrøt, som uansett var vant til å kjøpe annonser på TV og radio og hengende på t-banen, og det er jo ikke sånn at det var lov med stor systemkritikk av TV2 i reklamenfilmene som gikk på TV2 heller.

Men hvis du er en organsasjon eller en avis eller et forlag eller Bufdir eller Fritt Ord (som eksempelet over), bruker du ikke annonser for at folk skal huske å slenge Fjordland grøt i handlekurven. Du bruker annonser for å få laget oppmerksomhet rundt et blogginnlegg om bistand eller en viktig sak om klima.

Hvor går disse annonsekronene nå?

Og annonsekronene pleide å gå til å finansiere steder du kunne ytre deg.

Eller i hvert fall til finansiering av norsk infrastruktur og næringsliv.

Avisene er avhengige av annonsører.
Clear Channel kan man si mye stygt om, men de finansierer Bysyklene i Oslo. 

I fjor fikk kollektivtransporten i Oslo 107 millioner kroner ekstra fra Sporveien media, som selger annonser på banen.

Facebook betaler knapper og glansbilder i skatt til Norge, så storparten av annonsekronene går ut av landet.

Jeg lurer på:

Jeg skulle likt å vite hvor mye av støtten vi gir til kulturlivet som forsvinner i lomma på Facebook.
Jeg lurer på hvor mye Fritt Ord-støtte som går til å sikre seg at det man deler blir sett der “alle” er. 

Flott og prinsipielt, Ida. Men hva skal man gjøre? Vi må jo ha trafikk til disse greiene?

Hvorfor skjønner vi ikke at alle sosiale medier-plattformer er helt avhengig av at det blir delt innhold der?

Det er ingen som logger inn på Facebook/Twitter/Instagram/LinkedIn for å se en sprek annonse.

Folk kommer for det innholdet vennene deres deler.
Folk kommer for å se sin favoritt-influenser i aksjon.
Folk kommer for å lese gode artikler som ikke er sponset. 

Uten at noen deler bra greier, har ingen sosiale medier-plattform en forretningsmodell.

Det betyr at det alltid vil være mulig å få synlighet på plattformene uten å betale for det.

Du må bare lage bra nok greier. 

Grunnen til at du ikke vet hvordan du gjør det, er at Facebook gav masse synlighet til de dritkjedelige greiene dine i 2012.

Du må ha nettside og e-postliste du kontrollerer selv.

Og du må lære deg mer enn én plattform på sosiale medier.

Helst noen plattformer med ulike eiere.

Men du kan helt fint bruke de store plattformene der alle er uten å annonsere der. La meg gi et eksempel:

Å starte en debatt på Facebook, er å sørge for at Facebook tjener penger, fordi folk blir eksponert til masse annonser mens de trykker refresh for å se om noen har sagt noe mer i debatten.

Å sponse et innlegg på Facebook om et debattmøte du skal ha, er å gi giga-plattformen mulighet til å ha meninger om hvordan du ordlegger deg. 

Trikset er å skjønne hvilken rolle du spiller i forretningsmodellen til plattformen du publiserer på.
Fordi du er ikke ute «i offentligheten»: Du er inne i noen andres bedrift.

Vil du lære å lage innhold folk deler av seg selv?

Vil du slutte å være avhengig av å betale for synlighet?

Jeg har laget et skriveverksted der jeg lærer bort alt jeg kan om viralt innhold.
Innhold du ikke trenger å sponse, fordi Internett gjør jobben for deg.

Jepp, dette her er et betalt arrangement. Du befinner deg nå i gratis-delen av det jeg lager.
Fant du noe her du vil bruke til å ta en diskusjon om FB-annonser der du jobber?
Dette innlegget er lisensiert med CC-BY-SA.40.
Det betyr at du kan lage din egen variant av denne og bruke den sånn som du vil, så lenge du sier at du har basert det på meg og gir alle andre samme rettigheter til gjenbruk.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.