Dette blogginnlegget inneholder tusen triggende ting, les på eget ansvar.

«Hun hater meg» sier jeg.

«Nei» sier han. «Du har lest den Facebook-meldingen feil.»

«Åh» sier jeg. «Der var traumehjernen, gitt.»

Traumehjernen blåser i virkeligheten. Den leser tekster og ser noe helt annet enn det som står.

Og de gangene noen faktisk har skrevet at de hater meg?

Hva sier traumehjernen da?

Endelig sa de sannheten om meg.

Jo mer jeg lærer om å ha en traumehjerne og et traumatisert sentralnervesystem, jo mindre tror jeg at vi har en «offentlig debatt».

Jeg tror vi har en traume-aktiverings-maskin som driver en klikk og annonse-maskin, og at å «ta debatten» er noe av det mest meningsløse vi kan drive med.

Men det betyr ikke at du burde holde kjeft.

«Jeg skulle så gjerne sagt det jeg mener» sa hun.

«Det tar helt fyr inni meg, men jeg klarer ikke. Jeg er så redd for at noen skal misforstå, at jeg må svare på noe, og så er jeg jo uenig med meg selv! En sak har jo mange sider, og likevel, NOEN MÅ SI NOE! Jeg må skjerpe meg.»

Men hun må ikke skjerpe seg.

Hun har en frys-respons, som er en av tingene traumehjernen gjør.

Skrivesperre er ikke noe annet enn å fryse til.

Kroppen beskytter seg for konsekvensene av å si sannheten.

Fordi det, samtidig og historisk, har vært noe av det farligste du kunne gjøre.

Jeg mener ikke å patologisere hele offentligheten.

Jeg er mot patologisering i alle former.

Psykiatri er noe av det rareste som finnes.

Det er en middelklasse-konstruksjon der vi sier:

«Det normale er å ha en trygg oppvekst i trygge omgivelser. Når du begynner å oppføre deg som en person som IKKE har levd i en sånn verden, er det et symptom! La oss snakke om disse symptomene. Alle har en psykisk helse!»

Men historien og verden er…full av faenskap.

Som ikke passer i den fortellingen i det hele tatt.

Da jeg var tvangsinnlagt på psykiatrisk, hadde storparten av mine med-innsatte nettopp fått statsborgerskap etter seks-syv år i asylmottak.

Eller var bostedsløse som hadde vært kasteball mellom ulike fosterhjem.

Mens alle behandlerne hadde 6-ere i alle fag på skolen og satt der med et skjema der det stod:

«Hvor ofte har du følt deg unormalt nedstemt det siste halve året?»

Jeg tror ikke på «psykiske problemer.»

Jeg tror på avtrykket av politiske problemer.

Noen av de avtrykkene er GAMLE.

Satt på spissen:

Typiske «kvinnelige kjønnsroller» kan best beskrives som en traumerespons innlært gjennom 3000+ år med grufull undertrykkelse.

Det er ikke rart at ryggmargen din husker at det er livsfarlig å ta plass på feil måte.

Det er ikke rart at stemmen din svikter når noen spør deg: «Ja, hva synes du, Kathrine?»

Da hjelper det ikke med selvtillit og personlig branding, gitt.

Den mest skadelige idéen rundt oss, er at følelser er noe kjerringene har dikta opp og kan skjerpe seg ut av.

Traumeresponsen min har evnen til å fordreie hvordan jeg leser meldinger jeg får på Facebook. Den kan sette hele den biologiske organismen jeg er i lockdown.

Tarmen stopper opp.

Jeg blir umulig å ta en blodprøve på, fordi hele glattmuskulaturen blir rar, og blodårene prøver å rømme.

Jeg ser dårligere, hører dårligere og husker dårligere.

Jeg får dårligere balanse og detter av sykkelen.

Fornuften min er skjør.

Følelsene er det umulig å vinne over når de raser.

Denne teksten har ikke ETT poeng.

Den har tre:

EN:

Vi trenger stemmene til dem som fryser til.

Vi trenger alle sannhetene som setter seg fast i mellomgulvet og kommer ut som kaldsvette.

Vi trenger motstridende fortellinger som er vanskelige å putte i bås.

Vi trenger det du brenner inne med.

TO:

Du ikke trenger å svare, forsvare eller LESE tilbakemeldinger mens du finner stemme din.

Å få stemmen ut er én ferdighet.

Å klare å ta inn andres innspill er en annen ferdighet.

Du må øve på den første først.

TRE:

Du ikke trenger å ha en «traumatisk barndom» for å kjenne avtrykket av patriarkatet på kroppen. Du trenger ikke la psykatriens språk få definere deg selv om barndomen din var en skrekkfilm.

---

Du har lest en Ida Jackson-tirade.

Tiradene er daglige, ufiltrerte tekster som er Jacksons signatur-mix av kunst/debatt/essay/reklametekst/krigsdans. Les på eget ansvar.

Ida Jackson er forfatter, investor og gründer av Sjefsheks.

---

Velkommen til promoteringshjørnet!

Denne delen av teksten inneholder promoteringslenker til Ida Jackson-stæsj.

19 til 31. oktober arrangerer Sjefsheks et gratis, digitalt skriveverksted som heter Sort messe.

Målet er å få 3000 folk til å skrive så det svir.

Sort messe er en lanseringsfest smaksprøve på Sjefsheks sitt betalte skrivekurs, Heksesirkel.

Spørsmål om Sort messe rettes til kundeservice@studiojackson.no