Derfor er skriving vanskelig

De fem grunnene jeg ser gå igjen:

  1. Du tenker mens du skriver, derfor lurer du deg selv til å tro at du skriver mens du tenker. At du kan tenke teksten ferdig før du skriver den ned. Men teksten har sitt eget liv og du kan ikke vite hvor den skal før du har eltet den med tastaturet. Tanke-tekstene finnes ikke, de stanger i hodet, sett dem fri med bokstaver.
  2. Du har arvet den vestlige kanons fortelling om litteraturen: At litteraturen er noe nobelt du konsumerer med din ånd og ditt sinn, og at kroppen er noe banalt, nedrig og uregjerlig som ikke hører hjemme der. At du har mer ånd og sinn hvis du er en hvit, sterk, rik ciss-mann, og at alle som ikke er en sånn, er mer kropp, og dermed mer banale og nedrige, og hører mindre hjemme i litteraturen. Men du kan ikke skille sinnet fra sentralnervesystemet, ånden fra den dårlige ånden, alle leser og skriver mens de er mer tarmbakterier enn de er nobel rasjonalitet. Gi opp en litteraturhistorie der biologiske faktum er synd, og skriv.
  3. Du lever et liv du egentlig hater, og når du setter deg ned for å skrive, må du skrive fra sannheten din, og da vet du at du også må høre den sannheten du unngår. Sannheten om korsryggen, sannheten om rusproblemene i familien, sannheten om jobben du synes er prestisjetung og helt forskrekkelig på samme tid.
  4. Du lever i en gammel medievirkelighet der du tror du trenger forlag, aviser og kulørt ukepresse til å godkjenne deg før du slipper ut i offentligheten på ordentlig. Men du har ubegrenset med Internett. Det betyr ikke at du skal gi opp å komme på trykk gjennom kanaler som er full av dyktige folk og århundrer med erfaring i skriftkultur, men du må ikke skrive som om den eneste veien til å bli hørt, var å bli godkjent. Skriv fra den overfloden av oppmerksomhet du allerede har billett til.
  5. Du er vokst opp med at fasiten finnes alle andre steder enn i deg selv: Hos sensor, hos Helsenorge.no, hos vennene dine, hos kritiske fagfeller, hos Klassekampens bokmagasin, du leter etter en perfekt oppskrift som vil gjøre deg helt trygt og helt klart hva du skal gjøre, så du kan være sikker på at du kan skrive uten å skrive feil. Men kunst handler om å lage nye og bedre feil, feil bare du kan lage, og fasiten finnes utelukkende når du lytter inn.

%d bloggere liker dette: