Jeg selger ting.

Det er fordi jeg har et firma, og det er det firmaer gjør.

Akkurat nå selger jeg skrivekurset til firmaet mitt, Heksesirkel. Det er (relativt) dyrt, men ikke så dyrt som en veske fra Chanel eller en stor smart-tv, og mye, mye billigere enn å pusse opp badet. Men samtalene mine om pris har ikke forandret seg stort siden Heksesirkel var i beta og kostet 499kr.

Fordi pengenoia ikke handler om sum eller budsjett, men om hva du bruker penger på. Her er noiaene jeg ser gå igjen:

Derfor har du penge-noia:

• Du har usynlige penge-regler i hodet ditt. Som: «Jeg tar aldri taxi, fordi det er sløsing.» Realiteten er at det finnes dager hvor taxi er et magisk teppe. Og at du bruker penger på tusen ting som er like lite «lurt» som taxi (som neglelakk), men hvor du ikke har gitt deg selv et indre forbud. Ofte når vi tenker at «det kan jeg aldri bruke penger på», handler det ikke om budsjett, men om hva du ser på som «sløsete og slemt» å kjøpe.
• Du er redd for å bruke penger på ting som er avhengig av din egeninnsats, fordi du ikke stoler på om du kommer til å levere. Hva om du kjøper PT og ikke tør trene? Hva om du melder deg på kveldsskole og ikke gjør leksa? Hva om du blir medlem i Klatreklubben og aldri drar og klatrer? Igjen er ikke spørsmålet om sum, men om din tillit til deg selv.
• Du er redd for å måtte snakke med kjæresten din om penger. Det er forstemmende for meg hvor mange kvinner som ikke har egne penger. Som har 100% fellesøkonomi, og aldri kan bruke penger uten å ta det opp med partneren sin først. Men uavhengig av temaet «alle burde ha et fuck you-fond», så handler ikke «Hva vil kjæresten si?!» om sum eller budsjett. Det handler heller ikke om kjærestens usynlige penge-regler. Det handler om at du er redd for å snakke om økonomi.
• Du har fullstendig frys på penge-spørsmål, som betyr at du ikke har vært i nettbanken, ikke har oversikt over hva som skal betales og ikke aner hva som blir trukket fra kortet ditt. Dermed er du vettskremt for å ta en avgjørelse rundt penger, fordi du vet at du egentlig burde få oversikt og ikke har det. Men dette er ikke et spørsmål om du har råd. Det handler om at du har en konkret frysrespons rundt selve nettbanken og tema penger, og den kommer ikke til å endre seg om du får en jobb med dobbelt så høy lønn.
• Du har en regel om at det er galt å bruke penger på deg. Fordi du ikke fortjener det, siden du er en dårlig person, og drømmene dine er egoistiske. Problemet er dermed ikke summen, men at den går til noe du vil.

Jeg driver bedrift og har gjort det i mange år. Det er – for å sitere et innlegg jeg har skrevet tidligere – en øvelse i å tåle å gjøre risikable ting med penger.

Les blogginnlegget mitt om erfaringer fra næringslivet her.

Det gjør også at jeg ser annerledes på penger enn de fleste som får lønn. Samtidig har jeg også vokst opp veldig fattig, og vet at økonomi er utrolig urettferdig og ujevnt fordelt.

Når jeg får spørsmål av typen: «Jeg vil melde meg på kurset ditt, men er usikker på om jeg har penger til det», så kan ikke jeg si: «Klart du har penger! Alle har penger hvis de vil!»

Fordi dét er jug.

Jeg kan bare si: «Du må ta din egen avgjørelse om hva du bruker penger på. Alt jeg underviser handler om at DU skal bestemme. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i teksten din. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i livet ditt. Jeg kan bare peke deg tilbake til deg selv. Men så mange av oss kjøper ting av vane, på autopilot, av noia, av sosialt press, av dårlig samvittighet. Jeg vil at du skal kjøpe med hele deg, som en full sjefsavgjørelse, at du skal komme og si: Jeg har bestemt meg for å bruke tid og penger på det jeg vil.»

Og si nei med samme energi. Ikke på grunn av en usynlig regel, ikke på grunn av noia for å snakke med noen, ikke på grunn av at du føler deg egoistisk. Men fordi du har fattet et ekte vedtak.