Julebrev til Oslo kommune

Kjære Oslo Kommune.

I dag falt jeg på isen på St. Hanshaugen. Det gikk heldigvis bra, fordi jeg ble fanget i luften av en kjekk herremann i frakk.

«Går det bra?» sa min reddningsmann. «Vi har akkurat ringt etter taxi for han her! Han falt og brakk armen på den samme flekken du falt på for et minutt siden! Vi ringte 113, men de rykker ikke ut på beinbrudd, så nå står vi i taxikø! Det er mye pågang, fordi det er så glatt – og ikke strødd!»

Mannen med armbruddet var ung og sprek, skjelven og blek.

Han kjente ikke de som hjalp ham den morgenen, alle som hjalp ham hadde bare sklidd på den samme issvullen.

Nå stod vi her i et impro-teaterstykke om vinterbyen Oslo.

Raseriet var til å ta og føle på.
Derfor bestemte jeg meg for å skrive det ut.

Kjære Oslo kommune, kan vi ta en alvorsprat?

  1. Når dere utelukkende måker bilvei og sykkefelt og lar fortauene være en blanding av holke og forsteinet brøytekant, må intensjonen være at de snøfrie sykkelfeltene skal være = gangsti, barnevogn-trillefelt, rullestol-kjørebane og rullator-felt på vinterstid. Jeg kommer herved til å spasere langsomt i sykkelfeltet med rullestolbrukende mann, handleposer og svinsende unge uansett hvor mye det plager de (særs få) vintersyklistene. Og der dere brøyter hverken sykkelfelt eller fortau, regner jeg med at vi alle skal rusle på lang, lang rekke foran 33-bussen?
  2. La oss være ærlige på at dere er en abelist, pensjonisthatende, funksjonshemmingsfientlig, provinsiell småby. Vi kan kjøre bussen i Paris, ta taxi i London og bade på stranden i Barcelona med rullestol, men vi kan ikke komme oss ut på fortauet i Oslo, på grunn av store og frosne brøytekanter. Dere fjerner flere stopp langs trikkelinjene så folk skal «gå lenger av folkehelsegrunner» og harver opp det lille og stusselige rullestol-taxisystemet vi hadde gjennom å gi det til Ruter. Hersens Ruter om ennå ikke har gjort det mulig å ta bussen som rullestolbruker i Oslo. Men vi kommer oss jo ikke trygt av bussen som gående heller, jamfør store og glatte brøytekanter. Jeg driter i hva dere har sagt om grønn sykkelsatsning: Det er flust av folk som aldri kan sykle noen steder. Ja, også på elsykkel. Det krever balanse, syn og ikke minst: Evnen til å håndtere den ekstreme kulden som oppstår når du kjører liksom-moped i nedoverbakke. Det krever også fysisk styrke til å manøvrere parkering og trilling av en kjempesykkel med batteri. Jeg er absolutt tilhenger av en by som ikke er utelukkende basert på biltrafikk, men dagens satsning er basert på at alle er spreke – eller at de ikke-spreke skal være inne hele vinteren og ikke ha en jobb.
  3. Jeg har en elsykkel av den mest fancy sorten og jeg bruker den ikke om vinteren, for det er for skummelt for meg. Kall meg gjerne en dårlig miljøverner og en real pingle, men jeg synes at å gå til jobb burde være fysisk mulig året når det er snakk om en kilometer og man er 35 år. Uten å brekke armen. Det er klart, fortsetter dere med så dårlig snørydding og salting, antar jeg at det åpner seg et marked for el-sparkstøttingen. Du hørte det her først, Voi: Jeg spår et tonn av blinkende og ulende skrapmetall langs Akerselva før smeltingen kommer i april.
  4. Jeg er fascinert over å være forelder i en tid der du nesten blir truet med barnevernet hvis du putter ungen i forovervendt bilsete for tidlig. Samtidig er Oslo kommunes definisjon på godt foreldreskap å suse i 40 kilometer i timen langs Ringveien med tre smårollinger i en åpen kasse. Det er bare et spørsmål om tid før elsykler kommer til å se HELT annerledes ut og at dagens barnehage-transport i Oslo blir sett på som 70-tallets bilbelte-frie bakseter. Jeg spår at det kommer til å bli ENDA vanskeligere å rekruttere til vintersykling med kids når du faktisk må spenne dem fast som i bil. Hadde det ikke vært greit å prioritere trygg buss-transport av unger og trygge fortau for alle barnevogner vinterstid? Det virker mer fremtidsrettet – og sosialt utjevnende. Elsykkel er dyrt, vinterklære som er gode nok til å håndtere turen uten at ungene får frostbitt = svindyrt.
  5. Mens vi er i gang: Kan dere vennligst brøyte og strø adkomst til kommunale skoler og barnehager? Jeg skjønner jo at abelist-fortellingen er at en god Oslo-forelder er en friluftsperson som sykler overalt, «bruker Marka året rundt» og ELSKER høy snø. Men det er altså sånn at Oslo er den best universelt utformede byen i Norge, og at de fleste kronikere og funksjonshemmede som er avhengige av spesialisthjelp må FLYTTE HIT for å kunne kombinere jobb og helseutfordringer. Vi er også den eneste byen du egentlig kan bo i som arbeidende pensjonist som ikke kjører bil lenger, siden vi faktisk har busser som går oftere enn aldri. Mange besteforeldre henter og leverer i de holkebefengte barnehagene, og lårhalsbrudd = dyrere enn veisalt sist jeg sjekket.
  6. I fjor på denne tiden ble mannen min kåret til Årets Osloborger på grunn av sin synliggjøring av diskrimmeringen funksjonshemmede i Oslo blir utsatt for. Da var Ruter & kommunen ute og sa: «Åh, vi vet det er for dårlig, det skal bli bedre!» 2022 oppsummert er at det ble ikke det, Oslo kommune. Det ble verre. Og når vi sammenligner med alle andre storbyer i Europa og USA, begynner dette faktisk å bli skikkelig pinlig. Oslo, du er ingen europeisk hovedstad. Du er en dårlig drevet og holke-befengt bygd. At resten av landet er verre, gjør deg ikke bra.

Vi avslutter med et bilde av Oslos fremtid. Sett inn Voi-sjefen som Bøgenæs-heltinne her.

PS: Dette innlegget er skrevet med sinne, pathos og overdrivelse som retoriske virkemidler. Jeg er ikke tilgjengelig for å diskutere at jeg «ordlegger meg for sterkt» eller «overdriver», ei heller lytte til sykkel-entusiaster som føler seg som de mest diskriminerte og forfulgte i universet. Hvis du ikke kan skille mellom ditt selvvalgte transportmiddel (sykkel) og et hjelpemiddel en person MÅ ha (rullestol), så finnes det plenty av videoer på NRK-super som lærer bort basic empati. Kos deg med å ta barneskolen på nytt, ungene skjønner nemlig dette av seg selv.