Dette innlegget er den av en serie om Feminist og kapitalist – en digital bootcamp som gjør at du får stiftet sjappa di + satt riktig pris & ansatt hjelp.

Tidligere innlegg:

1. Derfor Feminist og kapitalist – et manifest
2. Feil folk gjør når de starter konsulentfirma
3. Feil folk gjør i start-up-bedrifter som skal ha investor
4. Derfor har du satt feil pris
5. Gründerfrihet er jug

I 2020 oppdaget jeg at Norge hadde masse kvinnelige gründere som tjente masse penger – innenfor en bransje som var helt hemmelig.

Jeg snakker selvfølgelig om det bransjen selv kaller for «onlinebusiness.»

Hva er det?
Jo:

En heldigital bedrift der både produkt, markedsføring og kundeopplevelse er digitalisert, slik at du ikke må ha et kontor, et lager eller noen som pakker og sender varer.

Det kan høres (til forveksling likt) ut som SaaS, men forskjellen er at en online-business er bygget med 100% hyllevare på programvare-fronten.

Det betyr at produktet ikke er koden eller designet, men innholdet.

Jeg kaller online-business for innholdsbedrifter (bedre norsk), men mange kaller det for nettkurs, onlinekurs, medlemsskap og online coaching.

Innholdsbedrifter er fremtidens forretningsmodell.
Og med fremtiden mener jeg nå, siden det internasjonale markedet løper foran det norske (vi er litt trege.)

Det første 10-året på nettet tilhørte utviklerne, fordi du måtte kunne FTP-e og SSH-e for å kunne publisere på nett.

Det andre 10-året tilhørte brukervennlighets-designerne, fordi 99% av nettet var umulig å navigere hvis du ikke var KANONFLINK til å gjøre ting lett å forstå.

Det tredje tiåret tilhørte grafikerne, fordi du måtte være proff designer for å ikke lage ting som var stygt. Dette var Instagram sitt tiår, der det vakre vant oppmerksomheten.

Nå er vi inne i innholdets tiår. Det (aller meste) av kode er skrevet. Det trengs (nesten ikke) brukervennlighets-tips lenger, fordi sjangeren «nettside», «app» og «nettbutikk» er etablert. Nå rydder UX-gjengen staten isteden.

Grafisk design? Det er uendelig med templates. Word Art kommer aldri tilbake.

Spørsmålet er ikke lenger: «Kan du bruke disse verktøyene riktig?»
Spørsmålet er: «Hvem kan lage de beste greiene med dem?»

I en tid der AI kan skrive grei kode, lage forståelig menystruktur, velge greie fonter og farger, tegne grei grafikk og skrive grei tekst, er det åpenbart at det å lage noe overraskende, dypt, lærerikt og annerledes innhold, er det mest verdifulle i den digitale økonomien.

Derfor er det åpenbart at fremtiden er innholdsbedrifter.

Siden 2020 har jeg brukt tid, krefter og penger på å studere og lære av de beste i dette feltet.

Noen navn hvis du er ny:

– Marie Forleo
– Simone Grace Seol
– Sabrina Philpp
– Bossbabe

Prinsippene i innholdsbedrifter, er enkelt:

Tiden for å ta betalt for å gjenta seg selv, er forbi.

99% av all konsulentvirksomhet, kursvirksomhet og foredragsvirksomhet, handler om å si det samme til forskjellige mennesker i ulik kontekst.

Men vi har video og lydopptak nå.
Ja, live har en verdi, men å si at live foredrag ikke kan erstattes av nettkurs, er som å si at konsert er så essensielt at det ikke finnes et marked for MP3.

Innholdsbedrifter driver ikke med «markedsføring» i tradisjonell forstand, fordi innholdet som går ut gratis og innholdet som er produktet, produseres av det samme teamet.

Nesten alle firmaer jeg har jobbet med, har et skille mellom «salg og marked» og «de som gjør den ekte jobben.»

Dette skillet hviskes ut i innholdsbransjen. Marie Forleo har en YouTube-serie med TV-kvalitet på produksjonen, som selger produktene hennes -mer TV-kvalitetsinnhold med Marie der hun lærer deg strategi, prosjektledelse og copy-writing.

Dette er en enorm revolusjon i hvordan teamet blir skrudd sammen. Det er som om bilmekanikeren kunne selge bil gjennom å skru.

Til nå har onlinebedrifter blitt beskrevet som løsningen på å slutte med 1-1-konsulent-timer. Altså at du som ernæringsfysiolog kan lage et kurs der du sier det samme som du ville sagt i en rådgivningstime.

Men jeg ser på innholdsbedriftene som noe mye større enn dette:

Jeg ser på det som en ny sjanger som river i stykker fortellingen om hva TV-serier skal være, hva lydbøker og podcaster skal være, på hva bøker skal være, og ikke minst: På hva læring og undervisning er.

Jeg ser på det som det viktigste stedet for kunstnerisk utvikling de siste 5 årene. Det er her den internasjonale eksperimenteringen skjer, det er her profesjonaliseringen skjer, og det er her folk tjener penger.

Til nå har denne bransjen gått under radaren i Norge, fordi det ikke er noen store teknologiinvesteringer her + alle de store aktørene er damer. Men også fordi det meste som har skjedd innen onlinebusiness i Norge til nå, er veldig folkelig og ikke ser ut som «business» i tradisjonell forstand.

Det gjør at bedrifter som omsetter for mange millioner ikke blir lagt merket til av Dagens Næringsliv, E24 og andre som skriver om sånt, fordi gründerne ikke viser seg frem på NHOs årskonferanse.

Det handler også om at de første aktørene i denne bransjen i Norge, har vært redde for oppmerksomhet, redde for profesjonalisering og redde for å bli hengt ut som skurker pga teknikker de har brukt for å selge – eller bare generell jantelov-noia.

Dette har resultert i en estetikk der man later som man er en helt vanlig, liten influenser, mens man egentlig er et firma som omsetter for 5-10 millioner i året.

For meg var det magisk å oppdage norsk online-gründermiljø! Å komme fra Saas – der det bare var menn som ikke tjente penger, til en verden der det bare var damer som tjente masse penger?

Halleluja!

Men hvem er de, Ida?

Hvis du er journalist fra DN eller E24 og vil dekke denne bransjen, anbefaler jeg å sjekke ut:

– Helene Ragnhild
– Improving lives
– Tina Holt
– Julie Winge

Dette er fire av de mest bunnsolide, lønnsomme og største kvinnelige gründerne i Norge – betraktelig større enn noen av dem du ser posere i Shifter. Det er nemlig ikke sånn at vi må VENTE på at de kvinnelige gründerne skal materialisere seg. De finnes. Vi må bare gi dem oppmerksomhet.

«Ida, jeg har hørt det er mye snusk hos den nettkurs-gjengen, altså. Mye useriøse greier!»

«Ja, som i håndverker-bransjen. Helt utrolig at folk kan starte rørleggerfirma når det er så mye juks!»

«Altså…»

«Sjanger og forretningsmodell har ingenting å si for om noe blir snuskete eller ikke. Det finnes seriøse aktører, det finnes useriøse aktører. Ferdig snakka.»

Når det er sagt, blir det mye useriøst når en bransje er i oppstart der alle som starter bedrift, ikke har gjort det før. Det blir drama, det blir baksnakking, det blir hemmelighold og det blir intrige. Men dette er sånn alle ting begynner. Jeg husker da norsk blogging var bittesmått og ingen hadde hørt om Fotballfrue, og hvor mye drama vi hadde da. Og så plutselig var blogging en diger industri, og ingen husket de første årene.

Sånn blir det også i innholdsbransjen. Det er faktisk en profesjonalisering jeg vil gå i bresjen for.

Løsningen er enkel:

Å sette innholdsbedriftene på agendaen.

Å feire at det siste tiårets mest lønnsomme forretningsmodell, ikke ble utviklet av noen med «innovasjon» i tittelen, men av (primært damer) på sosiale medier.

Noen måter «vanlige» bedrifter lære av innholdsbedrifter:

• Kan du lage en digital gruppe-time og lære bort de tingene du vanligvis forklarer folk en og en?
• Kan du lage en startpakke med ferdiginnspilte videoer kunder kan kjøpe når firmaet ditt er fullbooket?
• Kan du ta den uendelige FAQ-en til produktet ditt og gjøre det til et nettkurs dere selger som tilleggsprodukt?
• Kan du ta sceneshowet ditt og gjøre det til en digital opplevelse uten at du må dra på turné?
• Kan du ta boken din og lage et kurs i dybden som folk kan kjøpe hvis de vil lære (enda) mer?
• Kan du tilby digitale coaching-timer for å lære å bruke produktene dine bedre? Når du kjøper klær fra Anine Bing sin internasjonale nettside, tilbyr de en styling-prat. Burde du tatt en gartnerprat med dem som har kjøpt frø?

Alt dette er bare idémyldring. Studer aktørene jeg nevnte over: Hva gjør de du kan lære av?

Jeg vil at du skal skjønne følgende:

Fremtiden tilhører bedriftene med de største publikummene i sosiale medier.
Fremtiden tilhører dem som lager det beste innholdet og tar betalt for det.

For oss som allerede er kunstere, har vi en enorm fordel her.

Vil du lære mer om dette?

I Feminist og kapitalist, bruker vi verktøykassa fra innholdsbedriftene til å øke lønnsomheten på mer klassiske forretningsmodeller (som å selge sko eller fysioterapi.) Vi lærer innholdsbedrift-gjengen å profesjonalisere.

Klikk her for å bli med.

Hvis du er et stort firma og vil ha noe skreddersydd på innholdsrevolusjonen? Da må du maile kundeservice@studiojackson.no – så fikser vi noe kanonbra.