100% stilling, fast.

Studio Jackson er et lite, men mektig firma i vekst. Grunnlagt av forfatter og Internett-heks, Ida Jackson, (det er meg) holder vi annerledes og transformative digitale kurs og lager masse knallbra gratis greier på Internett. Vi er stedet der kunst og næringsliv møtes, og vi er spesialister på kreativ prosess. Åndelig? YES. Politisk radikale? SELVFØLGELIG! Lønnsomme? ALLTID! 

Som nestleder, vil du bli daglig leder Ida Jacksons høyre hånd, og ta selskapet fra “hu hei hvor det går” til “stabil drift, samme prosedyre til neste år.” Det betyr at jobben din vil være å videreutvikle allerede gode og bærekraftige strukturer for drift og vekst. Du trenger ikke å være en innovativ idé-maskin. Du trenger å være skikkelig grepa. 

Ansvarsområder:

• Lansering og gjennomføring av alle Studio Jacksons digitale kurs.
• Kundekontakt og kundetilfredshet.
• Systemer for vekst og drift.
• Utvikle Studio Jackson til Norges beste heldigitale arbeidsplass.

Eksempler på arbeidsoppgaver:

• Opprette, justere og perfeksjonere kurs i Kajabi.
• Videreutvikle gode systemer for kundekontakt, e-post og DM.
• Drifte, optimalisere og justere nettsider.
• Budsjett, forcasting og oppfølging av regnskap og faktura (men ikke selve regnskapet, det har vi knallbra folk til.)
• Videreutvikle gammelt innhold til nytt og bedre innhold.
• Evaluering av tidligere lanseringer.
• Evaluering og justering av planer for sosiale medier.
• Finne, ansette og lede nyansatte i Studio Jackson etter som vi vokser.

Hvem er du?

Du er rolig, pålitelig, organisert, effektiv, kunnskapstørst, en real gjennomfører og en skikkelig nerd. 

Du MÅ være skikkelig god i ExCeL, og ha erfaring med budsjett og forecasting. 

Du synes at orden i sysakene er det mest sexy i hele verden.

Du må ikke ha telefonskrekk: Når vi jobber remote, er det ekstra viktig å kunne ringes. 

Du må være så god i norsk at du kan korrekturlese, og du må like å skrive. 
Du må være klar for å jobbe med plattformer du ikke kjenner fra før av, og ha en «YES! Mer å lære!»-innstilling til ny teknologi.

Det er flott hvis du…

• Har erfaring fra HR og personalledelse.
• Skjønner hva jeg mener når jeg sier “opt-in, freebie, funnel, pixel”.
• Er interessert i grafisk design, fontbruk og klar for å herje litt med Figma, Canva og Adobe-programmene. 
• Er keen på å lære deg enkel video og lyd-redigering. (Nei, dette er ikke en stilling som designer eller videoprodusent, men i en liten sjappe gjør alle litt av alt mens vi vokser.)

Ting du ikke trenger:

• Bo i samme by som meg. Du må bo i Norge, ellers blir det mye papirarbeid, men du kan godt bo alene i Ytre Gokk, så lenge du har Internett.
• Relevant utdanning. Jeg driter i hva slags papirer du har. Jeg kommer til å teste deg gjennom praktiske oppgaver når du søker. En halv bachelorgrad? Et hovedfag i idéhistorie du ikke aner om er relevant? Søk likevel. Det finnes ingen god utdannelse i hvordan være Internett-superstjerne uansett.

Fordeler med denne jobben:

Du jobber hjemmefra, på tidspunktene som passer deg best. 

Du må aldri jobbe helg eller kveld – med mindre det er dine favoritt-tidspunkter å jobbe på. 

Vi fokuserer på resultater, ikke på nøyaktige timer brukt, så her er det helt innafor å gjøre det du skal og gå en tur i skogen selv om arbeidsdagen “bare” ble fem timer.

Du får bra pensjonsordning og privat helseforsikring, så du kan få psykolog eller fysioterapi dekket hvis du skulle få angst eller musearm. 

Du kommer til å lære de mest oppdaterte og moderne teknikkene innen markedsføring, sosiale medier, brukervennlighet, UX-design, digital innholdsproduksjon og selvutvikling.

Du får dekket fancy Internett, fancy datamaskin, gode øretelefoner og annet utstyr til hjemmekontoret – siden det blir det eneste kontoret ditt.

8 uker betalt ferie (alle uker skolen er stengt, i tilfelle du lurte. Sees aldri i romjula.) 

Denne jobben passer for deg hvis…

Du er en real organi-satan og er ekspert på å fange opp løse tråder.

Du synes at en bra arbeidsdag var en der du fikk nerdet på regnskap, excelformler, Canban og automatiserte bort manuelle oppgaver. 

Du elsker å se tutorials på YouTube mens du drikker kaffe og lærer enda smartere måter å installere WP-plug-ins på. 

Du er en asosial jævel som hater unødvendige møter, men elsker å lage bra greier på Internett. 

Du har lyst til å være med å skape verdens beste heldigitale arbeidsplass for smarte og utålmodige introverter som elsker selvstendighet og driter i fest og moro. 

Denne jobben passer IKKE for deg hvis du…

Har lyst til å være en del av et sosialt, dynamisk og hektisk miljø med stress og press og deadlines. Dette er en heldigital arbeidsplass der vi bestemmer alle tidsfrister selv.

Ikke gjør det du sier at du skal. Når vi jobber helt digitalt, må vi kunne stole på hverandre. Du har frihet til å jobbe hvor som helst og når som helst. Da mister du retten til å prokrastinere og håpe at noen andre redder deg. 

Aktivt nekter å bruke Facebook, Google Drive eller andre suboptimale turbokapitalistiske dataprogrammer. Vi lager enkle og effektive verktøy for vanlige mennesker, og da må du tåle å jobbe med proprietær hyllevare.

Trenger å snakke med folk ved en kaffemaskin på et faktisk kontor. Dette er en jobb for folk som elsker følelsen av at alle jobber asynkront og leser en god bok etterpå uten å måtte ha et eneste møte i løpet av dagen. 

Digger teambuilding, jobbfinansiert vin-drikking og artige julebord. Vi drikker ikke alkohol på denne arbeidsplassen, feste kan du gjøre på fritiden. Vi jobber på jobb, og feirer med å utbetale bonus + sende en fin gif. 

Slik søker du:

1. Send en e-post til hei@idajackson.no med en kort beskrivelse av hvorfor du tror du hadde vært perfekt for denne jobben. 
2. Bruk tittelfelt: “Lille pusekatt, hvor har du vært?” Alle e-poster som IKKE har dette tittelfeltet, vil bli slettet uåpnet. 
3. Legg ved en CV + fødselsdato, fødested og nøyaktig fødselsøyeblikk. Vi kommer til å ta en Human Design-kikk på alle kandidater. 
4. Frist for søknad: 6.januar, men søk FØR siste frist! Dette er en jobb for folk som er ute i god tid, og ikke venter til siste øyeblikk. 

Jeg har skrevet en bok som heter Fødselsdag.
Det er en bok om å ha en kropp med en livmor. 

Jeg vet vi kaller det “kvinnespørsmål”, men dønn ærlig:

“Kvinne” er en eufemisme for ulempen ved å være stedet der det nye livet gror. 

Den ulempen kalles ofte mor.

Når jeg skal skrive om denne ulempen, så kommer det tusen millioner brannfakler.
Det er som om tastaturet mitt har tatt fyr.
Her er ni av dem til deg, i litt tilfeldig rekkefølge.

Bruk dem til å varme deg på.
Eller til å brenne noe ned. 

1.Normaliser abort og spontanabort

Hvorfor lærer vi ikke alle at spontanaborter skjer hele tiden? Hvorfor er provoserte aborter tabu? Hvorfor er det den kvalme kroppens jobb å skjule kvalmen? Hvorfor er det eneste rådet Helsenorge har å by på når du spontanaborterer at de fleste er klare for jobb med en gang? Hvorfor er det usynlige arbeidet med reproduksjonen alltid den kvalme kroppens ansvar? Hvorfor lærer ikke alle at avbrutte svangerskap er vanlige? Hvorfor finnes det ikke fridager, ritualer, kort, presanger, etablerte, sosiale samtaleformer rundt dette? Jeg skjønner at vi har brukt mye feministisk energi på å fortelle unge jenter at rumpa deres ikke er for stor, men vi har ingen livmorfrigjøring før alle har like mye kjennskap til avbrutte svangerskap som de har om prevensjon.

2.Nei til abelist/funkistisk/kapabelistisk feminisme

Hva faen er greia med at du må være en sterk gravid? Hva faen er greia med at du må være selvstendig og stå i jobb lenge og være aktiv og være slank og komme raskt tilbake? Feminister, hvorfor svelget vi denne nyliberalistiske abelist-gørra? Det er ingen som bestemmer hvem som skal få svangerskapsforgiftning eller hvem som mister litervis med blod i fødsel. Men for å være en vellykket, moderne feminist, må du være en vellykket arbeidstaker. Derfor går tusenvis av fødekropper rundt og skammer seg over sin kroppslige utilstrekkelighet. Den kroppsskammen er femti tusen ganger sterkere enn skammen over å være en stygg tenåring, fordi den handler om å være svak og trenge hjelp. 

3.Til helvete med likestilling. Gi meg frigjøring isteden. 

Hvordan i all verden ble vi lurt med på illusjonen om at forskjellen på kjønnsorgan ikke spiller noen rolle? “Dette er Line, hun har donert egg til søsteren sin. Hun gikk på en skikkelig heftig hormonkur, og har hatt senvirknigner etterpå, men hun synes det var verdt det.” “Dette er Roar, han donerer sperm. Det betyr at han runker i en kopp. Det er null stress for Roar, han har vært Das Runkemeister siden han var 12 år.” Når vi snakker om likedeling av permisjon, så snakker vi som om begge kropper var likt berørt av det å reprodusere seg, ikke som om den ene parten tisser i buksa to år etter at ungen ble tatt med vakuum, mens den andre parten synes det er viktig å “slippe til”. Det blir aldri likestilling mellom den fødende og den ikke-fødende kroppen, på samme måte som det aldri blir likestilling mellom meg som kan gå en mil og min rullestolbrukende mann. Jeg vil ha radikal omfordeling. Det er det som er frigjøring. Å late som at man kan gi like rettigheter uten å ta hensyn til de biologiske urettferdighetene, er å be den kroppen med mest ulempe påta seg en ekstra arbeidsbyrde i likestillingens navn, mens den kroppen med flest privilegier kan fortsette livet som før.

4.Foreldreskap er ikke en konkurranse

Kjære, husk at ditt indre mammapoliti er patriarkatet som snakker. Det blir særlig tydelig når vi importerer amerikansk foreldrekultur. Da jeg bodde i USA, måtte jeg søke amerikansk barnehageplass. Da fylte jeg ut en universitetssøknad for en fireåring, og måtte dokumentere hvor mange typer mat han likte, hvor lenge han hadde sovet gjennom natten, om han hadde fast leggetid, hvor lenge jeg hadde ammet ham og en serie med andre foreldremilepæler. Da jeg fikk plassen, ble jeg fortalt at jeg hadde kommet foran to hundre som stod i kø. Men det var greit, fordi jeg var “en mye bedre mor enn de andre.” Det var en satans vekker, fordi HØR HER, dette er ikke en humble-brag: Vi leser importert innhold om å oppdra barn fra et samfunn der å få barnehageplass er en HARD KONKURRANSE! Mens du har en velferdsstat som gjør at du slipper å bruke all den mentale kapasiteten din på å være verdensmester i mamma.

5.Verden er designet for hvite, arbeidsføre og barnløse menn

Det er ikke noe galt med deg, du var bare ikke den man tenkte på da “jobb” ble funnet opp.

6. Omsorg er viktigere enn alt annet.

Kan du lese denne teksten? Gratulerer, du har blitt en fungerende voksen! Den eneste grunnen til at du kunne bli en sånn flott voksen, er at noen gjorde ubetalt og betalt omsorgsarbeid for deg fram til du kunne klare deg sjøl. Det er den viktigste jobben i verden. Uten omsorg finnes vi ikke som art. Det betyr ikke at omsorg er gøy eller lett eller givende eller at du må like det, men å late som at å flytte penger, lage Facebook-annonser eller være stortingspolitiker er viktigere enn å tørke rumper er føkkings jug. Og slutt å snakke om dem som er hjemme med barn som et likestillingsproblem: Det er faen meg ikke rart at den som har trøkka ut tre unger og drevet masse ubetalt omsorg for dem OG har en jobb med å drive betalt omsorg i barnehage, skole eller eldreomsorg vil være lenger hjemme enn oss bortskjemte tullebukker som lager Instagram-strategier og har satt bort omsorgsarbeidet mens vi drikker kaffe i rumpetørke-frie omgivelser. Jeg sier ikke at du må slutte å ha en kul jobb. Jeg sier ikke at du er en dårlig mor som vil ha en kul jobb. Vi må bare være klar over at noen av oss er livets vann og noen av oss er livets konditor. 

7. DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK!

Jeg bare tenkte jeg skulle si det en ekstra gang. Og en viktig beskjed:
Hver gang du føler deg som en dritt, er du i kontakt med en undertrykkende struktur, ikke med din egen iboende dritt-het. Dette gjelder ikke bare svangerskap, det gjelder all dritthet. Værsågod. 

8. La oss snakke mindre politisk korrekt om pupp.

Du skylder ingen en forklaring på hvor lenge eller hvor kort du har matet noen med puppen din. Amming er ikke ekkelt. Amming er ikke enkelt. Amming er knallhardt og amming gjør vondt og amming er erotisk og amming er digg og amming er en superkraft og amming er misforstått og FY FADER som jeg vil banke opp alle som later som at min amming av en treåring var mer imponerende enn alle som ammet tre dager med intens brystbetennelse uten hjelp og måtte gi seg. Jeg vil at vi skal ha minst like mange ammehistorier som vi skal ha aborthistorier. Fun Fact: Jeg prøvde å bli ammehjelper, men gav meg, fordi jeg måtte forplikte meg til å følge folkehelsas råd når jeg skulle hjelpe folk. Men jeg ville gi radikale og drøye og provoserende råd som staten ikke kunne gi. Fordi det er jo de rådene du trenger som ensom enkeltperson med vondt i puppen, ikke rådene som sømmer seg for en hel nasjon. Så her er noen av mine minst PK-råd: Den beste måten å få ut en smørklump fra puppen din på, er å få en voksen til å suge den ut for deg. Den beste måten å få melkeproduksjonen din i gang, er å få låne en skikkelig sugesterk baby i barselgruppa, og la den gjeste-die på puppen din. Og går pumpinga tregt, så kan du faktisk onanere og få samme effekt som en oxcytocin-spray (det er samme hormon i orgasme som i sprayen.)

PS: Hvis du synes morsmelk er motbydelig, så er det internalisert patriarkalsk guff. Jeg ble lært at en bra dame alltid suger kuk og svelger sperm uten å åkke seg. Det synes jeg er interessant å tenke på når noen forteller meg at de heller ville dødd enn å be partner fikse brystbetennelsen deres med kjeften. 

9. Hvis du sier…

At dagens gravide klager for mye. 

At alt var verre før, og folk burde være takknemlig. 

At du ikke orker å høre mer sutring fra småbarnsforeldre, folk uten barn har det også vanskelig. 

At du ikke orker enda mer av disse mammagreiene og at du er så drittlei. 

Så husk følgende:

Det er en traumerespons å bli sint for at folk som ikke har hatt det like jævlig som deg, fremdeles vil slåss for en ENDA bedre verden. 

ALLE kan være takknemlig for at vi ikke lever da menn var menn og polio var polio, samtidig som vi kan drømme større og villere. 

Når vi krangler om hvem som hadde det verst, så vinner alltid de som har hatt det så bra at de ikke trenger å bry seg om krangelen. 

Tok du fyr?

Vil du ha mer brennstoff?

Jeg har laget en presang til deg.
Det er et utdrag av min siste bok, Fødselsdag, som du kan laste ned.
Les for å føle deg mindre alene.
Les for å åpne deg for en annen verden.
Les for å komme hjem.

Klikk her for å laste ned et helt kapittel fra Fødselsdag.

Hei, kjære. Kjenner du deg igjen?

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg har alltid bare villet bli én ting: Forfatter.

Da jeg fikk sønnen min, skjønte jeg at «skrivetid» var like viktig for meg som «bæsje alene» og «søvn».

Så hvorfor er skriving så vanskelig når vi vil det så mye?

Det er jo ikke vanskelig å skrive ord i Word etter hverandre.

Det er ikke som fjellklatring.
Fallhøyden er faktisk veldig lav.

«Jeg har ikke vonde følelser som hindrer meg,» sier du kanskje.
«Det er bare at jeg må gjøre alle de viktige oppgavene først. Jeg må jobbe helt perfekt og ferdig, jeg må gi alt til kundene/studentene/elevene og ungene mine, og så er det ikke noe tid igjen til meg i år igjen.»

Men du kan ta tid.
Du kan ta plass.
Dette er ikke personlighetstrekk.
Det er en ferdighet du kan lære deg.

Kreativitet er et håndverk.
Forfatterskap er en jobb.

Det handler ikke om å «skrive bra».

Det handler om å våge å skrive dårlig.
Det handler om å endre fortellingen vår om hva en forfatter er.
Det handler om å skjønne at «din» skrivekrise egentlig er et større, strukturelt problem.

Kulturen vår oppdrar ikke skapende mennesker.
Den oppdrar kjøpende mennesker.
Vi har mer tid og mer frihet til å publisere og uttrykke oss enn noensinne.
Så hvorfor bruker vi ikke plassen vår bedre?

«Jammen Ida, det er egoistisk å bruke tid på selvutvikling og kunst når pol-isen smelter og verden trenger blodgivere!»

Vrøvl.
Demokratiet vårt er bygget på tekst.
Kunsten vår skaper fortellingene om samfunnet vårt.

Og dønn ærlig:
Jeg tror ikke du bruker masse tid på å redde verden du ville måttet gi opp for å skrive.
Jeg tror du sitter og doom-scroller og trykker «like» og mater reklame-alegoritmene på sosiale medier med persondata.

Jeg er livredd for å leve i en tid der de høyreekstreme dundrer frem.
Og vite at storparten av de gode kreftene er redd for å se teite ut hvis de deler noe på Facebook.

Hva jeg lærte av å holde kurs i kreativ frigjøring

Jeg har holdt to kurs det siste året.
Et kurs der vi fant ut hvorfor folk ikke skrev.
Og et der de skrev boka si.

Nysgjerrig?

«Jeg har aldri hatt en så lang word-fil før» sa en deltaker.
«Det er femten år siden sist» sa en annen.

Men det var også andre ting som skjedde:

«Jeg har skjønt at jeg må lage en blogg for å hjelpe andre pårørende!»
«Jeg bygget et drivhus av blyglass!»
«Jeg har endelig turt å vise nesa på kamera!»

Nå slår jeg sammen disse to kursene til En Greie.
En «Åkei, nå er livet mitt Helt Annerledes OG JEG HAR SKREVET»-happening.

Men jeg vil ikke bare lage et kurs.
Jeg vil lage en kreativ revolusjon.

Du har like mye Internett som meg.
Jeg vil at du skal bruke det, ikke bare forbruke det.

Så ta denne teksten.
Løp med den.
Kjeft på den.
Skriv et svar til den.
Syng den.

Og hvis du er klar for å teste ut disse greiene i praksis – så bli med på et gratis skriveverksted.

Ta med penn og papir.
Ta med tre venner.
Ta med alle de kritiske spørsmålene dine.
Ta med håpet.
Ta med protesten.
Ta med festen.