Hvordan ta over verden uten å blogge

Kjære lesere. Jeg har nå funnet ut hva som skal til for at jeg ikke rekker å oppdatere bloggen: For mye medieoppmerksomhet.

Siden boken kom ut på tirsdag 9. november har jeg hatt tre intervjuavtaler om dagen, og vekslet mellom avisoppslag, tid foran TV-kamera og direktesendt radio. Resten av tiden har jeg prøvd å bruke på å sove, og jeg har knapt fått svart noen på Twitter en gang.

Jeg har skjønt at grunnen til at det var fysisk mulig å anmelde journalistene som intervjuet oss under lanseringen av Jenter som kommer, var at det var få nok intervjuer. I skrivende stund har jeg hverken oversikt over presseoppslag eller anmeldelser, og jeg er stygt redd for at jeg ikke får det heller.

Det var meningen at boken skulle ha en nettside med full lenkesamling og videre lesning, men lanseringen av den har druknet helt i oppmerksomheten fra de tradisjonelle mediene. Jeg beklager å si at lanseringen av boken om de nye mediene har vært sørgerlig forankret i de gamle mediene, men sånn går det når telefonen ikke står stille. Ringende journalister er mer oppmerksomhetskrevende enn twitrende nettvenner.

Uansett: Her er bokfilmen Lillesøster og jeg laget. Den har klart å spre seg selv uten bloggens hjelp, men jeg tenkte det var best å legge den her hvor alle kan se den.

Så til spørsmålet alle har stilt: Nei, den er ikke på ebok. Det er ikke mulig å kombinere ebokutgivelse med utgivelse på tradisjonelt forlag slik moms-krangelen står idag. Jeg synes det er kjempeteit, men jeg er nok mer opptatt av å få bøkene ut i digitalt format enn jeg er av bransjepolitikk.

Og om du som leser har lyst til å gjøre meg en tjeneste, så lenk til blogginnlegg, avisoppslag, surmaget kritikk og kronikker om boka i kommentarfeltet her så jeg kan lage et samleinnlegg med omtale. Jeg har mistet oversikten. Det er offisielt.

De som får anmelde boka

Først: Takk til alle som svarte! Så – beklager at det tok tid før jeg fikk kåret noen «vinnere» her. Det har vært noen vanvittig hektiske lanseringsdager, og jeg har ikke landet ennå.

De fire heldige under får anmeldereksemplarer i posten så fort de mailer adressen sin til ida @ jackson . kz:

  • Alt Godt: Fordi hun skriver om temaer som interesserer folk fra flere bloggmiljøer, og kjenner godt til hagebloggmiljøet jeg bruker som eksempel i boka.
  • Jill Walker Rettberg. Fordi jeg aldri ville tord å spørre henne om å anmelde, og egentlig ikke tør å sende henne et eksemplar heller. Takk for at du spurte.
  • AstridUV. Fordi hun er den mest bloggerfarne PR-rådgiveren som har startet opp i den senere tid.
  • Olava.Fordi jeg ikke har noen bibliotekarer på anmelderlisten min, og det er et opplagt minus.

Til alle andre håpefulle: Forordet og første kapittel blir lagt ut som gratis ebok innen få dager, så alle får litt.

Til dere som har lest boka alt og skrevet om det i kommentarfeltet: OMG. Jeg elsker dere i store porsjoner. Så fort?

Mer Trekant

Jeg var på førpremiere på Trekant i går, i et knallrødt lokale med glittermuffins og marengs på bordene. (Ja̧, veggene glitret også.) Og gratis sprudlevin, selvsagt.

Det er skummelt å se seg selv på TV. Særlig på storskjerm. Særlig med publikum. Men da er det deilig å se at TV-serien har blitt nusselig, informativ og ikke særlig pinlig. Og ikke minst morsom.

Etter å ha sett innslaget virket det som om jeg var den mest kjedelige og voksne av bidragsyterne, siden jeg sitter ved et bord og tegner på et ark mens Kjersti Antonsen slikker kuk-kjærlighet og tantrafolka peser i bro. Men det er greit, jeg er ikke pervo, jeg er nerd.

Dagbladet gir åpningsepisoden terningkast 4, (en lenke til bloggen er hyggelig når man blir sitert), mens Cecilie Asker i Aftenposten mener at serien er både klam, klein, heteronormativ og sementerer tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Jeg skjønner at Asker og jeg ikke har samme definisjonen på «klein», siden ingen av mine «Omg-jeg-vil-dø(eller-hvertfall-gå-på-do-nå)»-alarmer gikk av under visningen, men for all del. Vi har forskjellige pinlighetsgrenser.

Asker skriver følgende:

Ord som «suging» og «runking» dukker til stadighet opp, mens selvtillit og grensesetting ikke nevnes med et ord.

Siden det er utelukkende meg som sier «runke» i serien, antar jeg at jeg skal føle meg truffet. Jeg tenkte at jeg skulle orientere om at NRK ville at jeg skulle si «masturbasjon», men det synes jeg blir kleint.

Og jeg lover at om jeg hadde sittet med 19-år gammel gutt og snakket alvorlig om selvtillit og grensesetting, hadde det blitt enda kleinere. Jeg liker å tro at folk får mer selvtillit i senga av å vite mer om sex, men man vet jo aldri.

Hva som er heteronormativt med fingerpuling er jeg derimot litt usikker på. Asker mener at jeg burde fått en av jentene på kurs istedenfor Thomas. Men jeg tror bildene av meg som instruerer Pia eller Marie i å runke en banan ville vært like «heteronormative» som bildene av Thomas med som fingrer armen sin.

Uansett: Du kan jo skru på klokka 21.30 på NRK 3 i kveld og bedømme selv. Og egentlig burde jeg bli glad, det er jo ikke så ofte folk kaller meg heteronormativ. Det er jo en avveksling fra tiden jeg måtte slette kommentarer med «jævla sossialist lesbe !!!!»

PS: Vårt Land liker den. Så mye for generaliserende kommentarer om kristennorge (c;

Skriv en bok i november

Samme om jeg bor i en ryggsekk, samme om jeg har spist ferdigpizza og kioskfallaffel og sovet på rare tidspunkter den siste måneden, samme om boka kommer ut om halvannen uke, samme om alt er mer uoversiktlig enn det har vært noensinne: Det er fortsatt november i morgen, og november er romanskrivemåned. Det er NaNoWriMo, og poenget er å skrive 1500 ord i grålysningen uten å tenke. Til du har et manus på 50 000 ord og måneden har gått, that is.

Jeg heter _virrvarr_, og du kan legge meg til som venn (ja, noen har stjålet nicket mitt der), og du kan kaste deg på kappløpet. Husk, det viktigste er ikke å vinne, men å ikke tape (c;

Leieboer søkes

Oppdatert: Det ser ut som om jeg har funnet noen! Hurra, og takk skal dere ha!

Hei, faste lesere og tilfeldige besøkende! Dette er et kjedelig innlegg, så med mindre du er på leting etter bolig eller kjenner noen som er det, kan du hoppe over denne her.

Som noen av dere sikkert har fått med dere, er det slutt mellom Mr. Jackson og meg. Vi har brukt noen uker på å finne ut det praktiske og har kommet frem til at det blir meg som skal ha hunden likevel. Siden jeg jobber hjemmefra, er jeg den som har mest hundetid tilgjengelig på kalenderen og Mr. Jackson er for glad i henne til å orke at hun skal være alene hjemme store deler av dagen og være trist og stresset.

Dette betyr også at det er meg som beholder leiligheten vår på Sagene, siden vi har lov til å ha hund der. Imidlertid er leiligheten for stor og for dyr for meg alene. Jeg ser med andre ord etter en leieboer. Jeg har tenkt å legge ut en finn.no-annonse, men erfaring tilsier at bloggen er et minst like effektivt forum for å finne noe som helst.

Sånn er leiligheten:

Leiligheten ligger rett ved Sagene kirke, og har tre rom i tillegg til kjøkken og bad. Det er balkong, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel der. Det er søppelsjakt, sentralfyr og to digre boder i loft og kjeller, i tillegg til stort uteareale i bakgården. Det er ikke lytt og et digert tre som stenger for gjenboere.

Sånn er rommet:

Rommet er på et par og tjue kvadrat, og det er mye skapplass og hylleplass der. Du får også bruke stua, selv om jeg har så mye bokhyller der at det er feil å si at den er direkte «felles». Det er imidlertid sofaseksjon og spisebord der du kan bruke. Jeg skal ha 6000 kr for rommet i måneden, og det er inkludert strøm, fyring og Internett.

Jeg vet det er for dyrt for en student, men det er så mye som jeg må ha inn for at det skal gå rundt. (Og etter et finn.no-søk ser det ut som om de fleste skal ha 7000 for tilsvarende i området.) Rommet er dessuten stort nok til at et kjærestepar som er glad i hverandre kan dele det helt fint.

Dyrehold:

Jeg har, som nevnt over, en hund. Hun bjeffer ikke og er glad i alle, men jeg vil ikke nødvendigvis si at hun gjør lite av seg. Hun har to moduser: Sove og sprette. Du må med andre ord like hunder og ikke være allergisk. Aller helst: Ha din(e) egen(e) hund(er). Jeg er veldig for å lage et hundevennlig bofellesskap, og så lenge hunden din er stueren og sosialisert, greier Pippi å bli bestevenn med alle.

Hvem er du?

Du vasker etter deg når du har laget mat, tar din del av dovaskingen, røyker på balkongen om du må røyke, arrangerer ikke fester uten å spørre meg først. Du kan gjøre hva du vil på rommet ditt så lenge du ikke gror mugg eller marijuana. Og du må spare nakendansingen til en kveld jeg ikke er hjemme.

Hvem er jeg (som samboer)?

Jeg jobber hjemmefra og sitter for det meste i stua og skriver. Jeg spiller mye musikk, men jeg kan bruke øretelefoner om det viser seg at vi er musikk-nemesiser. Jeg lager mye mat og har ofte middagsgjester på besøk. Resten finner du ut etterhvert.

Avslutningsvis:

Jo fortere du kan flytte inn, jo bedre. Send meg en mail (ida @ jackson . kz) hvis det lyder interessant, og videresend blogginnlegget til folk du tror kunne være interessert.

Inspilling av bokfilm

Mens kommentarfeltet rundet femti kommentarer og mailboksen flommet over, tilbragte jeg dagen i studioet til Cynergi Film og TV sammen med Lillesøster. Derfor har jeg ikke fått svart noe særlig på kommentarer siden i går.

Vi har laget bokfilm til sosiale medier – boka, inspirert av filmene til RSA Animate

Jeg står for snakkingen og Lillesøster står for tegningene. Resultatet får dere se på bloggen i slutten av måneden. Film-folka tok bilder av oss mens vi holdt på, og jeg tenkte jeg skulle legge dem ut, siden det er ganske sjelden det er noen bilder av meg på bloggen i det hele tatt.

Ida Jackson, Eli Anne Søland

Bilde av Lillesøster og meg

Eli Anne Søland tegner

Lillesøster tegner mens kameraet går.