«Gleder meg til å se en anmeldelse av intervjuet vårt på bloggen!» skrev den ene journalisten etter at jeg hadde levert tilbake sitatsjekken. Vel, siden dette innlegget tydeligvis gav pressefolka mersmak, kommer en anmeldelse av de siste intervjuene vi har gitt i forbindelse med Jenter som kommer.

Hovedforskjellen på disse intervjuene og de tre forestående var at Grevinnen og jeg hadde litt mindre nerver. Vi hadde vært i noen intervjuer, prøvd ut de forhåndsinnøvde svarene våre og snakket oss varme ved et par anledninger før. Likevel – forskjellige journalister blir forskjellige intervjuer.

Klikk.no

Dette var et intervju jeg var svært skeptisk til på forhånd. Grunnen? Innholdet og eierne på klikk.no, selvfølgelig. For dere som ikke vet det, er klikk.no Hjemmets store, nye nettsatsing hvor de lager en slags portalside for alt fra Norsk Ukeblad til Vi Menn og samler nyhetssaker for samtlige tidskrifter på ett sted. De har blogger, forum, nettmøter og et ambisiøst prosjekt om å være synlig på internett etter at enkeltsidene for ukebladene har tryna etter tur.

Jeg må innrømme det: Jeg har fordommer mot ukebladjournalister. Bare bittelitt. Hvert fall hvis de skulle slumpe til å skrive for Hjemmet, Allers, Norsk Ukeblad eller Familien. Det er sikkert fordi hvert eneste av disse bladene jeg dumper borti er så fulle av «Slanket seg tredve kg på urtesalt», «Vi kjøpte et hus med spøkelser, men TVNorge hjalp oss å bli kvitt dem» og «Det hendte meg, onkel var kleptoman»- artikler at jeg tror at de hjernedøde temaene smitter over på journalistenes evne til skriving.

Heldigvis – fordommene mine fikk seg en støyt! Journalisten fra klikk.no er kanskje den søteste og koseligste til nå, og intervjuet hun endte opp med å skrive er kanskje det jeg føler beskriver boken vår best.

Hun var ryddig, godt forberedt og stilte saklige spørsmål om bokas tilblivelse, reasearch, pulepolitiske manifest og gav oss tid til å snakke om de temaene vi syntes var viktigst – hjertesaker som at to jenter som har sex kan få kjønnsykdommer og at sexskribenter er dårlige til å dekke mangfoldet av kvinners seksualitet. Hun lot oss få ta med den feministiske argumentasjonen inn i ukebladene i mye større grad enn f.eks Dagbladet gav plass til i avisen. Mer av dette! I tillegg lenket hun til bloggene våre, og litt linklove gir det store ekstra ^_^

Verste spørsmål:
Ittno. Vi fikk bra spørsmål, og et bra intervju.

Beste spørsmål:
«Hvordan vil dere sammenligne deres prosjekt og RosaProsa-gjengens prosjekt? Og er dere forberedt på å møte kritikken de møtte?» Woho! Hun har lest andre feministiske bøker om sex, og hun har fått med seg debatten! Jeg svarte at kritikerne av RosaProsa var mest frustrert over at det bare var personlige historier, ikke tall og analyse – og vi har jo både personlige historier, tall og analyse i boka vår.

Aftenposten Aften:

Dette er det intervjuet som ble avtalt og unnagjort på kortest mulig tid. Jeg fikk en oppringning rundt fire og ble intervjuet rundt fem. Grevinnen kom seg ikke til byen så fort, så Aftenpostenmannen og jeg traff hverandre nede på Majorstua i huj og hast. Jeg koste meg verre. Det er flere grunner til det:
1. Han var sørlending, og jeg har en ting for sørlandsdialekt. Hele familien er derfra, så jeg fløt utover bordet og syntes nesten han skulle snakke mest.
2. Han var gammel, aktiv blogger og begynte intervjuet med å prate mye blogg. Dere vet hvordan det er når bloggere møtes? Det blir koselig og internt på samme tid.

Hovedforskjellen på Aftenposten Aften og de andre journalistene, er at han spurte mer om bloggen og bruk av bloggen i skriveprosessen enn de andre. I tillegg stilte han gode, og tidvis litt vanskelige spørsmål om gutterollen og det å skulle kjøpe sexbok i det hele tatt. «Kan ikke unge gutter ALT om sex, da?»

Og jeg tenkte: «Tja. Alle de unge guttene jeg kjenner har jo aldri kjøpt sexbøker – men de har spurt meg om grisete ting…Personlige eksempler tells ikke. Hm. Sii deet?» Ellers ble det et intervju i ordspillets tegn, siden vi lo og kniste av utsagn som «pekefingerfri fingerpulebok».

Fotoshooten skjedde ute i hagleværet, og jeg var veldig lettet over å møte den første fotografen som ikke ville ha meg til å smile stivt. Jeg er også fornøyd med det ferdige intervjuet. Også lenket han til bloggen. Fine mannen.

Verste spørsmål:

Egentlig – den verste opplevelsen med dette intervjuet er vignettfotografiet de har brukt på Aftenpostens nettsider med bare haken min. Jeg skal aldri gå usminket ut igjen.

Beste spørsmål:
Alle spørsmålene om unge gutter og vanskeligheten ved å kjøpe sexhåndbok. Jeg ventet dem ikke, jeg hadde ikke tenkt ut noe svar og det var godt spurt.

Radio Norge:

Radio Norge, gamle Kanal 24, ringte oss og ville ha et intervju på direkten. Vi satt på forlagskontoret og signerte bøker og fikk hvert vårt headset med microfon slik at vi kunne snakke og skrive på en gang. Jeg fikk litt følelsen av å raide i World of Warcraft med Ventrillo på øret, foruten det faktum at mine medspillere snakket om puling, ikke om orker og troll.

Vi sa ikke teite ting på radioen, men for noen spørsmål vi fikk. Grevinnen og jeg har en liste over «Smarte svar på dumme spørsmål» og vi fikk brukt nesten samtlige i dette intervjuet. «Ida – du er jo gift med en mann. Føler han seg truet av at kona går rundt og snakker om lesbesex?» «Maren – hva synes mamma om boka?» Vi brautet oss til å snakke mest mulig om boka og minst mulig om oss, men det var ikke enkelt.

Verste spørsmål:
«Såh – boka heter Fittepositiv?» Vi innså på dette stadiet at journalisten ikke hadde gjort research utover intervjuet med oss i Dagbladet. Eller – å se på bildet i Dagbladet. Vi måtte fortelle at boka het Jenter som kommer og at vi hadde brukt ordet «fitte» på en positiv måte.
Som en klar nummer to kommer: «Så du har alltid vært intressert i sex, Maren?»

Beste spørsmål:
«Er den bare for lesber, da?» Nei, det er ikke et imponerende spørsmål, men vi fikk hvertfall snakke litt om konseptet for boka.

Konklusjon? Jeg har ikke hørt innslaget, så gi gjerne lyd fra deg om du fikk det med deg…

Hittill har ukebladene overrasket positivt, mens radioen ikke har imponert nevneverdig. Riksavisene har vært som forventet, og tidvis bedre enn forventet. Neste uke skal vi i InSide, Hva Skjera, Cupido, Natt og Dag, Radiorakel og mange flere. Interessert i å lese anmeldelser av det også?

Siden jeg har blitt intervjuet i forbindelse med Jenter som kommer opp og i mente de siste ukene (i hvertfall kjennes det sånn ut), tenkte jeg at jeg skulle gi en liten oppsummering av hvordan de forskjellige journalistene har vært.

Som regel pleier man å lese intervjuene med de stakkars intervjuobjektene (aka Grevinnen og meg i dette tilfellet) og si «Hm, det var ikke så smart sagt» eller «Oi, dette var jo veldig bra». Jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i hvor forskjellige journalistene for de ulike avisene og bladene oppfører seg.

Først ut:

Det Nye:

Jeg leste et par utgaver av Det Nye før vi skulle intervjues. Det var det første intervjuet vi gav til boklansering, og vi forbredte oss godt. Det Nye-lesingen min gjorde meg nervøs.

Alle jentene som ble intervjuet, enten de var forfulgte tatere eller Skal vi danse-deltagere, snakket om hvorvidt de følte seg kvinnelige og hvordan de opprettholdt hår og sminke i en travel hverdag. Jeg så for meg et intervju som ville gå sånn:

Journalist: Føler du deg kvinnelig?

Virrvarr: Kvinnelig suger. Jeg er barsk og føler meg som Conan.

Journalist: Rrright. Så hva skal vi gjøre med spørsmålene om hva slags kosmetikk du foretrekker?

Virrvarr: Skriv at jeg vasker meg og at det holder i massevis.

Slik gikk det heldigvis ikke. Det Nye-journalisten stilte gode, kritiske spørsmål og ville ha masse detaljer om orgasme, hvordan få orgasme, hva du bør gjøre hvis du ikke får orgasme, og vinklet artikkelen slik at den skulle bli nyttigst for flest mulig jenter.

Etter å ha lest gjennom intervjuet, kom jeg frem til at de hadde vinklet boken vår slik at den skulle være mest mulig salgbar ovenfor Det Nyes lesere. Seksualopplysningsbudskapet vårt var godt representert i teksten. Kort sagt- jeg var fornøyd. Det eneste vi måtte gjøre klart underveis var at vi ikke snakket om vårt eget sexliv, men om sex generelt.

Det verste spørsmålet: «Såh – Ida. Hva er din rareste sexfantasi?» Jeg svarte at vi ikke kom til å fortelle våre fantasier, at vi ikke har lyst til å stemple noen fantasier som rare, men at vi kunne komme med noen eksempler fra tekstene vi hadde fått inn på ulike sexfantasier.

Det beste spørsmålet: Vi kom med tall på noe og hun spurte: «Hvor har dere det fra?» og så måtte vi oppgi kilden vår. Det skjedde hver gang vi kom med tall, og det var svært tilfredstillende. Jeg digger journalister som faktisk sjekker informasjonen de får.

Dagbladet Fredag:

Dagbladet Fredag skal gjøre en femsiders feature på oss, men jeg skjønte etter å ha lest et par fredagsutgaver at storparten av de fem sidene kom til å bli bilder. Det stemte overens med lengden på intervjuet – etter å ha lest gjennom for sitatsjekk slo det meg at det ikke er det jeg regner som fem sider. Uansett – intervjuet gikk bra.

Dagbladet stilte en del kritiske spørsmål, men ikke på samme måten som Det Nye. Istedet måtte vi snakke mer om feministisk profil, valg av lite mykt språk, mitt medlemskap i Rødt og at boken manglet de typiske «smør deg inn med lavendelolje og ha det godt med deg selv»-tipsene fra ukebladene. De stilte få oppfølgingsspørsmål på innholdet vårt og tok alt vi sa av tall, teorier og påstander for god fisk.

Greit nok, vi kommer ut i bokform – Spartacus skal være silen på at vi har kildene våre i orden, men jeg likte Det Nye bedre her. Det ferdige intervjuet er sensasjonspreget – og det er vel greia med tabloidpressen. Det stod flere skildrende linjer om hvor høyt og grovt vi snakket, og det stemmer sikkert. Jeg har ingen sosiale antenner mer. De hadde også funnet et av de mest spektakulære tipsene som de åpnet teksten med. Kort sagt – teksten blir morsom lesning, med fokus på sensasjon.

Det verste spørsmålet: «Ser dere på dere selv som orgasmeorakler?» Her måtte vi fnise og si tydelig «Nei.» Jeg har ofte lurt på hvordan folk klarer å kalle seg så dumme ting i avisen, men nå vet jeg hvor de kommer fra. Hadde vi sagt «Why not?» så ville vi stått som «orgasmeorakler» i Dagbladet.

Det beste spørsmålet: «Forklar meg hvorfor boka deres er viktig i den feministiske dagskampen – og er det egentlig noe vits i å være feminist idag?» Ohlalala. Diggeste spørsmålet i verden. Gjett hvem som pratet leeeenge? ^_^

Blikk:

Siste ut i denne anmeldelsen er Blikk – de skeives eget tidsskrift. Jeg vet ikke om dette var det beste intervjuet, men det var definitivt det mest koselige. Journalisten fra Blikk hadde ikke bare lest boken godt, hun hadde innvendinger til teksten hvor jeg faktisk var enig og idéer til hva som burde være med i en eventuelt oppdatert utgave. «Hva med kvinner i overgangsalderen? Det har dere ikke skrevet noe om.» Og jeg måtte si, nei, dette er det jeg personlig ser på som den største mangelen. Godt lest.

Hvis Det Nye fokuserte på salgbarhet og Dagbladet på sensasjon, så fokuserte Blikk på samhold. Vips, så satt jeg der og snakket om min første forelskelse i en jente, mine opplevelser av hatvold, lesbisk identitet og hvordan Mr. Jackson er den eneste mannen jeg egentlig liker. Grevinnen fortalte sin romantiske historie om hvordan hun ble tatt med storm av en krølltopp fra nordnorge mens hun gikk rundt og ante fred og ingen fare i heteroland.

Selv om planen var å holde privatlivet unna i intervjuene, gjorde vi et unntak for Blikk. Det føltes bra. Journalisten spurte oss om Den lesbiske sengedøden, om hva som er et bra lesbisk sexliv, om kvinners underliv, om det heteronormative synet på sex vi opplæres i og vi fikk snakket om mange politiske spørsmål i en uanstrengt setting.

Privatliv og politiske meninger skled sammen til et varmt intervju. Det hele toppet seg med en fotosession i regjeringskvartalet med journalisten som sa: «Kom igjen, jenta! Sjå nypult ut!» I en hvilken som helst annen setting ville det vært ubehagelig. Her var det helt riktig.

Det verste spørsmål: «Bør heterojenter ha sex med hverandre?» Her visste jeg ikke hva jeg skulle svare. «Hvis de..vil?» Jeg kan ikke si noe normativt om hva som er bra for heterojentene. Men mer sex, mer eksprimentering, ja tusen takk.

Det beste spørsmålet: For mange til å velge ett. Likevel – jeg likte best forslagene hun hadde til forbedringer i teksten. Det var ikke spørsmål, men det var relevant kritikk. Det gjør meg varm om hjertet.

Jeg kommer ikke til å sette terningkast på noen av intervjuene, for jeg er jevnt over fornøyd med alle tre. Det som likevel slår meg er at det ble tre svært forskjellige intervjuer som kommer til å stå på trykk. Samme boka, samme jentene, ulikt journalistisk filter – vips! Tre forskjellige historier i avisen. I Det Nye driver vi med seksualopplysning, i Dagbladet er vi skikkelig dirty og rett på sak, i Blikk er vi homopolitiske, personlige og svært politiske.

Og bildene? De krever sitt eget blogginnlegg. Vent og se.