Mai 2016 drev jeg utelukkende med amming. Mens jeg ammet, leste jeg bøker om å amme. Alle sa til meg:
“Du må lese Mammasjokket! Av Helena Brodtkorb!”
Helena som muse:
Jeg kjøpte og leste. Jeg leste den mange ganger, først en tekst her og der (fordi ammetåka ikke er et sted for kronologi), så flere tekster om igjen, så tekster høyt for mannen min, så tekster høyt for meg selv. Jeg kan ikke si at jeg likte den, jeg kranglet med den og gikk i dialog med den og gulpet den opp og tørket den vekk fra genseren min, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg husker hele boken nesten utenatt. Dette fra en tid da livet mitt bestod av en serie hendelser av typen: “Pusset tenner med håndkrem”, “Sa god helg til noen på en tirsdag” og “Glemte å ta på bukse og åpnet døra i trusa.” Den gjorde med andre or det uutslettelig inntrykk.
Hvis du ikke har lest den, så har du nok ikke barn. Og hvis du ikke har barn, er det egentlig ikke noe vits i å lese den. Men har du lest den og har barn, så vet du hva jeg mener. Dette er ikke en bok du har et likegyldig forhold til. Den lyser i mørket, samme hva du synes om den.
Så det gikk som det måtte gå: Jeg begynte å skrive min egen mammabok. Første tekst kom på bloggen her noen uker etter at jeg begynte å lese Mammasjokket, og denne ukjente Brodtkorb var en katalysator for mine egne tekster.
Helena som redaktør:
La oss spole litt frem i tid:
“Hei, det er fra Kagge. Du vet den feministiske antologien vi spurte om du ville skrive noe til?”
“Ja?”
“Det blir Helena Brodtkorb som blir redaktør på den. Kjenner dere hverandre?”
“Hehehe, ikke…personlig.”
Jeg ringte Helena med en gang.
Litt gira, litt nervøs.
En del av meg: Hvordan skulle hun og jeg som var så forskjellige kunne jobbe sammen?
En annen del av meg: TENK AT JEG FÅR JOBBE SAMMEN MED NOEN JEG HAR TENKT PÅ NON STOP I ET ÅR!
Helena hadde lest mammatekstene mine også. Og var ikke nøytral. Vi hadde noen minutter på tråden der vi følte hverandre på tennene. Og så skjedde det noe: En kobling så sterk at det føltes som en forelskelse.
Du skjønner: Du må ha litt friksjon for at det skal bli noe tenning. Etter min første samtale med HB, løp jeg og skrev teksten som ble åpningsteksten på Det skjer nå! Det sprutet tekst, og redigeringen var en fest.
Noen måneder senere, trengte vi å hyre noen flinke folk til Folio.
Som Wilhelm sa: “Hvem er det som kan de tingene du kan, men som er litt flinkere enn deg, og litt mindre irriterende enn deg?”
“Vet du, Wilhelm” sa jeg. “Jeg vet akkurat hvem vi skal hyre.”
Helena som kollega:
Resultatet var at Helena ble kommunikasjonssjef i Folio. Jeg vet de sier: “Ikke ansett folk du er forelsket i”, men min erfaring er at det fungerer kjempebra. Særlig hvis du er forelsket i Helena.
Vi ble selvfølgelig venner av å jobbe sammen. Jeg tror nemlig at hemmeligheten bak alle nye vennskap er en god dose friksjon og lidenskap.
“De færreste av oss får nye venner i voksen alder. Unntatt Ida, da. Hun får nye venner hele tiden. Hun skriver til og med bøker med dem!”
Idas mann
Fordi Helena og jeg har nemlig skrevet en bok sammen.
Den kommer ut 9. mars og heter Svartebok for deg som vil opp og frem: En smart guide til jobb og penger.
Den er et kjærlighetsbarn og jeg er så stolt av den og den har vært pur nytelse å skrive, fordi Helena er min grunn til å erobre Troja osv.
To kulturkjerringer i næringslivet
La meg fortelle om hvordan denne boken ble til.
Du skjønner: Helena og jeg er to vaskeekte kulturkjerringer. (Ok, jeg er kulturkjerring, Helena er mer kultur-Morticia Addams.) Jeg er litteraturviter, hun er kunsthistoriker, vi har begge to mer kulturell kapital til sammen enn noen burde ha når de jobber sammen i finansteknologi.
Jeg brenner for Folio fordi jeg har klønet til ting med penger i mange runder. Jeg vet at penger = emo og drama, ikke bare excel-ark. Og noe av det første Helena og jeg begynte å snakke om da vi snakket om #metoo, var nettopp jobb og penger. Hun kom fra en del av kulturlivet der folk jobbet underprisede frilansoppdrag og gikk fra vikariat til vikariat, og lurte på hvordan livet mitt hang sammen. Men siden jeg alltid har levd livet mitt i dreiepunktet mellom tekst og teknologi, har jeg aldri vurdert å søke jobb i et forlag. Jeg søkte heller jobb i Netlife.
Det betyr at spørsmålet: Hvordan ha et bra arbeidsliv og et bra pengeliv var noe av det første vi begynte å snakke om. Fordi vi har denne underlige mixen av børs og katedral, kan vi snakke om penger og arbeidsliv på en annerledes måte. Og det er dette Svarteboka handler om.
Jeg skal være ærlig med deg: Dette er ikke Krig og fred. Det er selvhjelp, skrevet av to drøye damer som elsker selvhjelp som sjanger, og som savner relevant selvhjelp på norsk. Det er en sånn bok du kan ta med i veska eller på do eller i badekaret, lese i smug, lese mens du spiser, ta notater i og gi videre til en venn. En Mammasjokket for den tiden etter at du har hatt Mammasjokket, nemlig den vanskelige tiden når du er tilbake på kontoret igjen og oppdager at du er blitt en Helt Annen Person og lurer på hva du skal gjøre med det.
Helena og jeg elsker nemlig å gi råd, og vi blir ofte spurt om råd, men det er sånn at vi har ikke mulighet til å drikke en flaske rødvin og dele alle triksene våre med så mange av gangen. Særlig siden vi nesten aldri går ut, drikker minimalt og er i seng til kl 22 hver kveld (#mammalivet). Så vi skrev en bok.
Den er vår. Det er ikke sånn at første halvdel er min og andre halvdel Helena sin. Vi har skrevet oppå hverandre og rundt hverandre og i hverandre og redigert hverandre såpass at når jeg leser boka nå, vet jeg ikke hva som var HB og hva som var meg. Den er blitt sin egen greie, og det har vært en erotisk nytelse.
Ambisiøse planer for en ambisøs bok
Helena og jeg er to ambisiøse damer som har skrevet en bok om ambisjoner. Selvfølgelig vil vi at den skal Gjøre Det Kjempebra! Derfor har vi inngått et samarbeid med Ark, og forsøker å få flest mulig til å forhåndskjøpe boken før lanseringsdato 9. mars.
Grunnen er at får vi nok forhåndssalg, så går boken rett inn på bestselgerlisten, og det hadde vært så sjukt digg.
Derfor spør jeg deg som leser veldig pent: Hvis du kjenner inni deg at dette er en bok du har lyst til å kjøpe, så blir jeg veldig, veldig glad om du kjøper den nå (før 13. mars) og bruker denne lenken. Alle som forhåndskjøper boken kommer til å få en overraskelse på e-post til boklansering fra Helena og meg, så hvis du sender meg en e-post til ida@idajackson.no med kvittering for forhåndskjøpt bok, så får du mer enn bare bok. Du får presang og evig internettkjærleik.
Vil du ha gratis bok?
Siden dette er en bok om penger og arbeidsledighet (i tillegg til ambisjoner), så er det veldig mulig at du er midt i målgruppa for denne boken, men også på et sted der det er Helt Idioti å bruke penger på en selvhjelpsbok du ikke har bladd i. Derfor har deler vi også ut fem gratis ebøker til folk som ikke har råd til å prioritere bøker akkurat nå. Send meg en e-post til ida@idajackson.no med tittelfelt Gratis bok, så kan det være at du blir en av de heldige. Og vi tar selvfølgelig for gitt at du er en anstendig person og ikke ber om gratis bok om du har råd. Du leser denne bloggen, ergo er du en bra person.
Hvem bør lese denne boken?
- Alle som har en jobb
- Alle som vil starte sitt eget firma
- Alle som driver sitt eget firma
- Alle som leter etter jobb
- Alle som studerer og vet de snart må finne seg en “ordentlig jobb”
- Alle som øver seg på å bli bedre på dette med personlig økonomi
- Alle som er interessert i arbeidslivspolitikk og næringspolitikk
- Alle som liker å kose seg med selvhjelp
- Alle som liker å le (det er en morsom bok)
- Alle som liker Helena eller meg og har lyst til å tilbringe en bok med oss.
Velkommen til verden, nye bok! Dette blir ikke siste gang Helena og jeg skriver noe sammen. Og hvis du har noen der ute som du kjenner deg opphengt i, som du irriterer deg over og som du er litt for opptatt av. Det kan være at denne personen ikke er spesielt plagsom. Det kan være at de er en ny venn du ikke har blitt kjent med ennå.
Og du: Dette innlegget er selvfølgelig reklame. Jeg lever av å skrive og er ikke en objektiv kilde til mitt eget forfatterskap. Men dét skjønte du.
