Historier om hatvold – til glede for nye lesere

Jeg har vært på møte med Fredriksstad Blad idag. I tillegg til å ta masse fine mennesker i labben, drikke kaffe av pappbeger og underskrive en rekke papirer, har jeg fått avklart at alle innleggene jeg skriver i papiravisen kan publiseres på bloggen så lenge de ikke står på f-b.no. Woho!

Så – her er innlegget jeg hadde i avisen. Og hvis du kjenner meg RL og har vært med på herlighetene under: Jeg har endret karakteristikker, navn og andre småting så dere ikke skal føle dere utlevert i lokalpressen. Jeg er snill sånn.

Historier om hatvold:

Da jeg var fjorten var jeg forelsket i en jente med langt, vaniljeblondt hår og fregner på nesen. Bortsett fra at vi var jenter som kysset jenter, innbiller jeg meg at vi var som fjorteåringer flest. Voksne var teite, barn var teite, jevnaldrende var teite. Kort sagt – vi var de eneste kule i hele verden.Forskjellene på min fjortisperiode og andres var likevel til å ta og føle på.

Våren jeg kysset jenta jeg likte for første gang, var klassefestene fulle av små jenter og gutter som slikket hverandre over hele fjeset. Da leppene mine møtte leppene hennes, stoppet hele torget omkring oss og måpte. Vi kunne ikke kline uten at noen brakk seg. Vi kunne ikke omfavne hverandre offentlig uten at noen kastet noe på oss.

Jeg skjønte ganske raskt at det å kysse kjæresten min offentlig gjorde meg til trøbbelmagnet. Første gang jeg besøkte henne på skolen – vi gikk på hver vår ungdomskole i Rolvsøyområdet – gjorde vi feiltrinnet å kysse hverandre i skolegården. Noen hektiske minutter senere hadde et par av lærerne slept meg ut med beskjed om å aldri sette mine ben der igjen. «Dere lager jo opptøyer her! Elevene blir jo helt gale!»

To dager senere visste alle på min alder i Fredrikstad,og omegn hvem jeg var. Jeg var «hu gærne dama i den brune jakka som hadde klina med Marie!» Dette fikk uventede reaksjoner: 1. Jeg fikk uanstendige tilbud fra eldre menn – ut fra en slags logikk om at siden jeg hadde villet kysse en jente på min egen alder, måtte jeg ha lyst til å være med hjem til kællær som var tredve år eldre enn meg for å se på frimerkesamlingen deres… 2. Guttegjenger begynte å overfalle meg når jeg gikk i byen.

17. mai, et par uker etter den berømmelige kyssingen i skolegården, ble kjæresten og jeg angrepet i Sarpsborg sentrum. Det var gutter på 16-17 ,bevæpnet med egg, stinkspray og Thousand Island. Jeg husker ikke så mye. Jeg husker jakten som endte i fontenen utenfor Sarpsborg rådhus, jeg husker lukten og konsistensen av våte blonder og bunadsstoff dynket i eggehvite og fet salatdressing. Og ja – en ting til: Følelsen av alvor.

Det kunne vært verre. Jeg kunne ha vært en gutt som kysset gutter. I senere tid har jeg tenkt at jeg burde hatt en plan for hva jeg skulle ha gjort da Volvoen full av blonde ræggergutter med wonderbaum i capsen skrensjet opp på siden av meg og den sminkede kompisen min. Jeg burde ha hatt en annen strategi enn å hyle og slå hendene for ansiktet da de grep tak i ham og halte ham inn i bilen. Jeg burde hatt noe fornuftig å si til folk på legevakten da jeg hadde fått slept ham dit halvannen time senere.

Jeg var fjorten år i 2001. Homokampen har beveget seg med stormskritt siden da. Jeg skal med hånden på hjertet innrømme at jeg aldri hadde trodd at den nye ekteskapsloven ville bli vedtatt så tidlig som i fjor. Problemet er at selv om rettighetskampene er kommet lengre på papiret idag enn i 2001, er de samme mekanismene som fikk folk til å spytte dama mi i fjeset og kaste sten på kompisen min fremdeles til stede.

Ifølge en undersøkelse fra 2006 har to av ti lesber og fire av ti homser blitt utsatt for vold som krevde legebehandling fordi de var homofile. Opplevelsene mine med egg og klappjakt gjennom byen ville ikke blitt regnet med som vold i rapporten – jeg ble ikke så skadet at jeg måtte til legen etterpå. Knuffing, trusler og generell ubehagelig oppførsel kommer i tillegg til tallene over. Vold mot homofile løses ikke med lovendringer, fordi problemet ligger i holdningene til folk.

Men hva er egentlig nordmenns holdninger overfor homofile? I følge en forskningsraport fra UIB fra 2008, kom det frem at en tredjedel av alle norske menn er enig i utsagnene «Jeg synes homofile menn er frastøtende». og «Når jeg tenker på homofile menn, grøsser jeg». Prøv å bytte ut «homofile menn» med en hvilken som helst annen minoritet i samfunnet. Svartinger? Tatere? Jøder? Ville du akseptert at mange syntes de var «frastøtende» og grøsset når de tenkte på dem?

Kombinasjonen av vold mot en minoritet og sterke følelser av avsky mot samme minoriteten bør få varsellampene til å blinke hos de fleste. Hatvold betegnes ofte som et storbyfenomen, men mine erfaringer sier meg at det ikke er tilfelle.

Østfoldbyene er ikke noe unntak, og alle har ansvar. Homofile for å anmelde, politiet for å ta anmeldelsene på alvor, mens samtlige andre har ansvar for å bekjempe hverdagshomofobien. Fordi homokampen slutter ikke ved retten til å gifte seg. Den handler også om retten til å gå trygt på gaten.

Siden jeg faktisk kan lenke til kildene mine når ting er ånnlain, finner dere undersøkelsen om homofobi her og undersøkelsen om hatvold her.

På forsiden av Fredrikstad Blad idag

Svigermor er snill. Selv om jeg skal få abonnement på lokalavisen og kunne lese mine egne og andres tekster, slik at jeg skal kunne få gleden av å følge de spennende diskusjonene på baksiden (Jeg har mistet søppelkassen min! Mette-Marit burde rette seg opp i ryggen! Tørre vafler på bedehusbasaren!) og se siste krumspring fra Frp-ordføreren med et uavklart forhold til Bandidosgenseren sin, har ikke avisen begynt å lande i postkassen ennå.

Da vet svigermor råd og tar bilde av avisen til meg. Jeg tenkte jeg skulle dele det med dere. Og nei, artikkelen ligger ikke på nett. Jeg skal spørre redaktøren om jeg kan få poste det på bloggen etterhvert. Bilde er bedre enn ingenting, da.

Forsiden av Fredrikstad Blad

Jess. Her står jeg og gliser i overskriften.

Artikkelen min

Her ser du den snasne illustrasjonen de har laget til artikkelen min.

Gjett hva som er neste fristen min? 8. mars! Kunne ikke vært bedre!

Tordenbloggtegneserie: Virrvarr vs Mihoe

Stem på meg i Tordenbloggen idag!

Tegneserieside med Pippi som liten

Mihoe som voksen Pippi

Mihoe er verdens sterkeste dame

Kaninen og Mihoe skal fekte

Som du sikkert skjønner, er jeg ute i kvartfinalerunde mot Mihoe i Tordenbloggen idag. Stem på meg i pollen og i kommentarfeltet, så blir jeg glad ^_^

Er du helt ny til Roteloftet? Da kan jeg få anbefale en av dialogene mine med hjernen min, da jeg gikk på fylla med Kant og Ayn Rand og innlegget mitt om å bade på Frognerbadet. Det er ganske representativt for skriveriene som foregår her på bloggen.

Tordenbloggtegneserie: Virrvarr vs Undre

For dere som ikke fikk med dere fjorårets Tordenblogg, så laget jeg bloggtegneserier i alle cupfinalene frem til Avil slo meg ut. Jeg tenkte jeg skulle gjenta suksessen i år. Nå har det seg sånn at jeg befinner meg i eksil hos slektninger, så jeg hadde hverken mitt vanlige tegnepapir, penn eller skanner. Skyld på dårlig utstyr hvis du synes streken er rar ^_^

Farveleggingen er gjort av Mr. Jackson fordi jeg fikk krampe av å skulle farve med mus, ikke med tegnebrettet mitt. Mr. Jackson har alltid ment at måten å kurere musesyke på er bare å bruke litt mer mus og drite i at du har vondt.

Vel, som du kanskje har skjønt er jeg ut i cup i Tordenbloggen idag. Gå inn, stem på meg, både i pollen og i kommentarfeltet. Eller gå inn og gjør samme prosedyre ovenfor Undre og andre flinke bloggere.

Om å være Jokeren i litteraturland

Jeg fant ut at teksten min om å være litterær debutant tydeligvis ligger ute på Bokmessa sine nettsider. Det er jo ganske smigrene, siden dette var plenumsinnlegget jeg ikke fikk holdt fordi jeg var så rar i hodet den morgenen. Jeg tenkte jeg kunne publisere den her:

Heisann, godtfolk!

Jeg heter Ida Jackson og debuterer med fagboka Jenter som kommer sammen med Maren Kristiane Solli på Spartacus Forlag i høst. Jeg har blitt bedt om å si noen år på vegne av årets debutanter. Det første jeg tenkte var: Jøss. Oss debutanter. Hva har egentlig vi til felles?

Vi er jo ganske mye blandet drops. Du har folk som har skrevet om politikk, du har folk som har skrevet om poesi – du har meg som har skrevet om puling… Hva skal jeg si på vegne av en så broket gjeng? Den eneste av årets debutanter jeg har lest noe av, er jo meg!

Og da slo det meg hva vi debutanter faktisk HAR til felles: Vi er ikke bare fullstendig ukjente for hverandre, vi er også fullstendig ukjente for dere. Og her har vi noe av det som er så kult med Bokmessa: Det er enkelt å kjøre på store, kjente forfatternavn som alle vet hvem er, men det skal guts til å inkludere Miss og Mr. X som debuterer med bok til høsten.

Her sitter dere – voktere av den etablerte, litterære kvaliteten i Gotham City og bestemmer dere for å si: «La oss invitere inn alle Jokerne der ute. La oss se hva det gjør med festen.» Så – jeg vil takke for invitasjonen på vegne av alle oss dere har til gode å bli kjent med.
Vi sees i Lillestrøm i november. Takk for meg.

Fordi gamle tekster man snubler over på uventede steder er til for å deles. Og fordi jeg selvfølgelig starter min litteraturarrangement-debut med en Batmanreferanse. Go meg.

PS: Hvis du skal på bokmessa i Lillestrøm i morgen, skal jeg prate tre ganger. Du finner programmet her. Fang meg og si hei 😀

Varme, nytrykte bøker! Sikre deg nybakt bok idag!

Helt ærlig: Jeg aner ikke hvordan man gjør reklame for boken utover å si at «Woo, jeg har skrevet en bok! Den synes jeg du skulle kjøpe, hmmmm?» Skal du selge kake, kan du friste med close-up bilder av krem og friske bær, av sensuell sjokoladesaus som flyter utover askjetten. Lebestifter markedsføres av halvnakne damekropper og glinsende trutemunner.

Biler plasseres i vakre naturlandskaper og kjører rundt til klassisk musikk og poplåter. Jenter som kommer har bare sin egen reklamenettside, og den har Mr. Jackson og jeg laget helt selv. Den har ikke noe mer fancy shmansy enn bilde av en postkasse med påskriften «Orgasme rett hjem». Titta, så fin den er. Vi laget den helt selv, den også.
Bilde av orgasmepostkasse

Ja, dette er et rent reklameinnlegg. Du skjønner, du kan nemlig forhåndsbestille Jenter som kommer fra forlaget fra og med idag. Fra nettsiden vår. Vi kommer til å betale portoen for deg, og du kommer til å få en rykende fersk bok i posten så fort den har er ferdig hos trykkeriet. Nybakt. Glodvarm. Bare å brekke i to, smøre med smør og sluke i en jafs. Nomnomnom.

(Ja, jeg prøver å selge boka som om den var en varm hvetebolle. Jeg vet den er trykksverte, papp og papir. Den endrer ikke innhold eller kvalitet hvis du kjøper senere. Men vi spanderer portoen, som sagt.)

Jeg synes du skal gå inn og sikre deg boken først som sist. En til deg og en til hunden din. Eller noe i den stilen. Hvis du kjenner meg rl kommer jeg til å mase som en gal fra nå og frem til 10. november. Og du forhindrer masingen ved å kjøpe den nuh. Og hvorfor vil jeg egentlig at du skal forhåndsbestille boken? Fordi stresspølse-Virrvarr sin forutanelse om at «Ånei,ånei, ingen vil kjøpe den» kommer til å bli litt mindre stressende om folk forhåndsbestiller. Og fordi jeg får ørlitegrann mer spenn om dere går direkte fra forlaget enn via en forhandler.

PS: Tror dere ikke forlaget fikser partaj likevel etter at jeg sutret sånn? ^_^