For en tid tilbake, ba Bokkilden Grevinnen og meg å anbefale tre sexbøker jeg syntes andre burde lese. «Eeeeh,» svarte jeg. «Må de være i salg hos dere?» Joda, svarte de. De måtte selge dem. «Da må dere ta inn noe jeg er intressert i anbefale. Dere har ingenting jeg synes er bra nok.» Og Bokkilden er smarte folk: De tok inn alle bøkene fra de forlagene jeg foreslo og jeg kunne velge mellom drops og sjokolade, ikke bare mellom kneippbrød og margarin.

Likevel – jeg fikk bare velge tre. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive en utvidet anbefaling her.

Tidlig i skriveprosessen som resulterte i Jenter som kommer, leste jeg avsindige mengder sexbøker. Noen var veldig bra, noen var helt greie, noen var fæle, noen var helt uintressante. Dette innlegget er ikke ment som en fullstendig leseliste, men for å gi et tips om hvilke forfattere jeg endte opp med å lese mest av. Samtlige av bøkene er engelskspråklige, og utgitt på samme radikale forlaget, amerikanske Cleiss Press.

For å beskrive dem med deres egne ord:

Cleis Press publishes provocative, intelligent books in the areas of sexuality, gay and lesbian studies, erotica, fiction, gender studies, and human rights.

Forlaget ble stiftet av Felice Newman og Frédérique Delacoste i 1980, og selv om forlaget har en klar, skeiv profil, har de utgitt bøker som er like nyttige og lesbare for alle streitinger der ute, også. Sexbøkene de utgir er velskrevne, morsomme, informative og befriende, og gav Grevinnen og meg en pekepinn til hva slags tone vi hadde lyst til å gi boken vår. Likte du Jenter som kommer, finnes det en mengde bøker og erotikk der ute vi kan anbefale som «videre lesning». Her er en liste:

The Good Vibrations Guide to Sex:

Good Vibrations er egnetlig en såkalt «kvinnevennlig» sexbutikk i USA – en butikk som setter god seksualopplysning høyere enn å selge masse billige dildoer. De shipper ikke til Norge, men sexboka deres er mulig å få tak i. De skryter av å ha skrevet den mest komplette sexguiden i verden, og jeg er nødt til å gi dem rett. Boka er grundig, mangfoldig og stadig oppdatert med nye utgaver. Heterofil, sjenert jomfru? Transseksuell rullestolbruker? Boka har svarene på det du lurer på og ikke visste at du lurte på.

Håndbøker i oralsex og analsex:

Violet Blue, Tristan Taramino og Bert Brent har tilsammen skrevet en fantastisk samling håndbøker i hvordan gå ned på en dame, hvordan gå ned på en mann, hvordan pule en mann i rumpa og hvordan pule en dame i rumpa. Enten du er homse, lesbe, bifil eller streit finner du en avskrekkende, inspirerende håndbok på den typen aktivitet du eventuelt skulle ha lyst til å introdusere i sexlivet ditt. I samme serie kan du også få tak i bøker om g-punktet, strap-on-sex, sexleketøy og BDSM. Mens de aller fleste sexbøker på norsk gjerne heter noe med «sex» og har som mål å dekke hele spekteret av seksuelle aktiviteter, tar disse spesialiserte håndbøkene utgangspunkt i den typen pulings du har lyst til å lære deg skikkelig.

The Whole Lesbian Sex Book:

Bust har kåret Felice Newmans gigantiske bok til verdens beste sexbok, uansett legning. Den tar for seg alt fra å finne en partner til hvordan forholde seg til overgangsalder seksuelt, ved siden av å være den grundigste guiden til sex mellom to damer. Den skriver om ulike måter å forholde seg til legning på, om hvordan knekke kodene på utesteder, om å finne det du tenner på og sette det ut i livet.

Jeg kunne nevnt mange flere bøker. Bokkilden har tatt inn hele sortimentet til Cleiss Press, så det er fullt mulig å kjøpe fra en norsk nettbutikk nå. De har også en stor samlig velskreven erotikk. Jeg har tidligere stilt meg tvilende til konseptet «politisk korrekt erotikk», men forfatterne og redaktørene her greier det i bøtter og spann. Ingen kjipe, generaliserende kvinneroller, ingen tvang, ingen som tråkker på hverandre og ingen stereotyper. Det er hot, mangfoldig og ektefølt og blottet for «Cupido-klisjéer».

Jess. Jeg er litt fangirl. Det anbefales.

Det hele begynte med at Cecilie Kjensli og jeg ble bedt om å uttale oss om hvordan velge miljøvennlige sexleketøy til en samlivsartikkel på Klikk.no. Vi diskuterte ikke sammen på forhånd, men svarte ganske overlappende i den ferdige featuren. Tipsene mine kan oppsummeres med:

1. Velg dildoer, vibratorer og buttplugs i solide, vaskbare, hudvennlige materialer som silikon, hardplast eller glass.
2. Velg oppladbare vibratorer, ikke batteridrevne.
3. En dyr leke eier masse billig skit. Myke, billige plastmaterialer som gele og gummi er uten innholdsfortegnelse og inneholder alt fra spesialavfall til mykningsmidler, i tillegg til at de smelter, brekker og er vanskelige å holde rene. Gå for kvalitet når du kjøper nytt. Bruk kondom med kjipe leker du allerede har.
4. Det finnes masse gode økologiske glidemidler hvis du vil velge grønt.
5. Les anmeldelser på Internett. Hvis alle skriver at leken du vurderer å kjøpe går i stykker på null komma svusj, er den ikke et godt miljøvalg.

Artikkelen førte til reaksjoner fra Kondomeriet, som basically syntes vi var hysteriske. Det ble diskutert frem og tilbake på epost en liten stund, før en oppfølgerartikkel ble publisert der Kjensli og Antonsen fra Kondomeriet tar debatten offentlig.

Det kjipe er at hele miljøperspektivet i artikkelen om grønne sexleketøy har forsvunnet, og alt handler om hvorvidt det er nok flatater, en miljøgift, i gele-leketøy til at de er skikkelig helseskadelige. Antonsens syn kan oppsummeres med at vi ikke må skremme folk, og at leketøy av dårlig kvalitet ikke skal skade deg hvis du bruker det «en gang i uka».

Bortsett fra at jeg misliker «ikke skrem forbrukeren, de kunne risikere å ikke kjøpe produktet»-stilen Kondomeriet viser, er avsporingen om flatater kjedelig. I tillegg blir jeg litt paff av at Kondomeriet oppererer med en onani-normal for lekene sine. Jeg tror ganske mange kan finne på å onanere mer enn én gang i uken…

Uansett: Miljøartikkelen handler først og fremst om hvorfor du bør kjøpe kvalitetsleketøy som er vaskbare og varer lenge – argumenter som er like relevante enten det er miljøgifter i leketøyet ditt eller ei.

Det beste rådet om du vil ha lavbudskjettsleker er å kjøpe kondomer i tillegg og bruke det som medtode for å holde lekene rene. Ta på ett kondom når du skal bruke leketøyet, bytt når du skal bruke det på en eventuell partner og legg det i skuffen med et kondom over, så blir det ikke så ekkelt.

Dette er råd du godt kunne fått med mye av det de selger på Kondomeriet, siden mange billige vibratorer og «fitter på boks» til menn er et herk å vaske uansett. Problemet er vel strengt tatt at Antonsens budskap i artikkelen er «kjøp leketøy, det er ikke så farlig og damene vet nok ikke hva de snakker om».

Siden sexleketøy er litt show, not tell, har jeg laget en videosnutt hvor jeg viser frem et eksempel på hva jeg mener er lite miljøvennelig puleutstyr. Videoen er laget i huj og hast siden den stakkars leken skulle på lesbeparty og var på vei ut døra. Bær over med Virrvarrs klønete formuleringer, hm? Det er tross alt mitt første videoblogginnlegg:

Jess, lavkvalitets batterisluker i gele med masse mekanikk inni som gjør den vanskelig å vaske. Uansett: Selv om Kondomeriet sier at lekene deres ikke er giftige om du bare bruker dem ukentlig, har de ingen gode svar på hovedpoengene i miljøartikkelen.

Noe av det som er fint med Kjensli sin nettbutikk, er at hun har full deklarasjon på alt hun selger. Kondomeriet har ofte påskriften «Deilig dildo!» og ikke noe mer. Beklager, men jeg ville ikke kjøpt «Deilig mat!» uten innholdsfortegnelse heller. Selv om ikke maten var direkte giftig.

Jeg ligger på magen på et gulv med vegg til vegg-teppe. Over meg henger det en sky av origamitraner.

Jeg har fått så mange klemmer at jeg kommer til å gløde i mange dager av ren, menneskelig varme. Rommet var fylt av blide ukjente, gamle kjente og mennesker jeg bare kjenner via Internet som plutselig fikk blikk og mimikk. Mulig det å reise rundt og holde innledning og skrive navnet sitt i bøker er en jobb, men det gikk som en lek. Best av alt var å treffe igjen gamle heltinner fra jeg var tenåring, de barskeste damene som alltid får meg til å føle meg bra. Bergen er full av sånne, skjønner du. Ja, jeg tror kanskje bra damer oppsummerer Bergen for meg. Enten de lager pene ting, stilige nettsider, blir smarte jurister, dyktige mekanikere eller rett og slett organiserer folk til å gjøre verden til et bedre sted, så bor de her. Mr. Jackson og jeg ligger rett ut på gulvet og gliser. Utenfor vinduet der vi sover, sitter Bobben, verdens feteste due, i en haug av duebæsj.

Jeg vet ikke helt om jeg vil sove, danse eller begge deler. Yay.

Før fryseboksen, oppvaskmaskinen og det elektriske strykejernet var det vibratorer på markedet. Redskapet som først og fremst forbindes med sexbutikker, begynte som dyrt, medisinsk utstyr. Hvordan kan dette henge sammen? Revolusjonært Roteloft tar deg med på en kjapp historietime. Dere som har lest Jenter som kommer har hørt det før, så bær over med meg:

Ordet «hysteri» kommer av det latinske ordet for livmor. Hysteri var en tidligere kjent kvinnesykdom, der symptomene kan oppsummeres med «en tendens til å lage trøbbel». Andre symptomer var stress, stive muskler, men også mer spesifikke ting som fuktig skjede, bankende kjønnsorgan og å være krevende og vanskelig i sengen.

Mens de hardeste tilfellene av «damer som lagde trøbbel» kunne risikere opphold på institusjon og i verste fall å få fjernet deler av livmoren, var den vanligste behandlingen en underlivsmassasje til kvinnen det gjaldt til «spenningen slapp taket og de fikk en utløsning». En orgasme, med andre ord. Den vanligste metoden var å få massert klitoris med olje av din lokale lege.

Europas første leger hadde et dårlig rykte blant befolkningen. Vanlige behandlingsformer var årelating og amputasjon, og folk stolte ikke nødvendigvis på legestanden. Dermed er det ikke så rart å forstå at kurering av lettere hysteri var en av de mer populære behandlingsmåtene.

De eneste som ikke var fullt så fornøyd var legene, som beklaget seg over hvor slitne de ble i armene av all underlivsmassasjen. Resultatet ble at de første vibratorene kom på markedet i viktoriatiden, markedsført som medisinsk nyvinning. Samtidig dukket det også opp en rekke hvilehjem som tilbød overklassens kvinner vibratorterapi. Det fantes vannpumpevibratorer, dampdrevne vibratorer og etterhvert elektriske vibratorer. Her er et utvalg bilder fra vibratorens første år:

En tidlig reklame for vibratorterapi:

På begynnelsen av 1900-tallet begynte vibratorene å bli så billige å produsere at de ble solgt på postordre til husmødrene i Europa. De ble markedsført som medisinsk nødhjelp, terapi og «nødvendig utstyr i huset». Etterhvert fikk man også munnstykker som kunne festes på kraner, støvsugere og lignende utstyr.

Rundt 1920 begynte vibratorene å dukke opp i de første pornofilmene, og fikk plutselig et mer snuskete omdømme. Salget av vibratorer flyttet seg fra anstendige husmorblader til forhandlere som spesialiserte seg på pornografi. Dette er begynnelsen på den vibratoren vi kjenner idag.

Trenger vi vibratorer?

En del blir provosert når temaet sexleketøy kommer på banen. «Du trenger ikke bruke penger på å onanere. Du kan ha bra sex uten ekstrautstyr. Sexleketøy er hypet opp. Sexleketøy er unødvendig.» Jeg synes at man skal ta utgangspunkt i ordet sexleketøy og fokusere litt på leketøysdelen. Nei, leketøy er ikke en nødvendighet, men det kan være gøy. Generelt sett er det ikke et substitutt, men et supplement.

Samtidig har mange damer stor nytte av vibratorer. Manglende sexlyst og nedsatt følsomhet er en bivirkning ved en del medikamenter, og den jevne vibrasjonen fra et god leketøy kan hjelpe jenter som ellers sliter med å få orgasme til å komme. Noen bruker bare laaaaaaang tid på å få orgasme, og synes det er greit med muligheten til å ta en kjapp en med sexleketøy som hjelp.

Sist, men ikke minst: Ikke alle har fingre å fingre seg med. En av mine favorittsexbutikker er universelt tilgjengelige Come as you are, som spesialiserer seg på sexleketøy til bevegelseshemmede.

En av grunnene til at jeg vibratorblogger idag, er at Jenter som kommer har dukket opp i en vibratorreklame. Slapp av – vi har ikke blitt feilrepresentert: Det er i forbindelse med et produkt vi digger hos en leverandør vi går god for. Cecilie Kjensli lanserer en moderne variant av klassikeren Hitachi Magic Wand for det norske markedet – en vibratortype vi har anbefalt varmt i boka vår.

Favorittvibrator

Magic Wand er egnetlig et helt vanlig massasjeapparat beregnet for stiv nakke og skuldre, men som ble oppdaget av feministiske orgasmemisjonærer på starten av søttitallet og selv om den fremdeles selges under den diskréte betegnelsen «personlig massasjeapparat» er den regnet som et rent sexleketøy. Det morsomme med Magic Wand er at den er ett av de få leketøyene som har vært så lenge på markedet at man faktisk har noe reell statistikk på hvor effektivt det er. En undersøkelse gjort i Sverige viste at 90% av alle damer får orgasme med Magic Wand.

Dessverre har ikke vibratoren vært i salg i Europa på grunn av at den er produsert med amerikansk støpsel. Jeg har en ekte Magic Wand, men den trengte en transformator, et skrujern og en litt kreativ Mr. Jackson for å fungere med en norsk kontakt. Magic Massager er en Magic Wand beregnet på europeiske forhold, en plug&play-variant for folk som ikke liker å skur opp sexleketøyet sitt og se hvordan det ser ut inni.

Hvordan bruke wandvibrator:

De fleste tradisjonelle vibratorer er beregnet på direkte kontakt med klitoris eller g-punkt. En wand er derimot beregnet på indirekte kontakt. Du legger det tennisballformede hodet mot de ytre kjønnsleppene. Resten går praktisk talt av seg selv. En del synes vibrasjonen er for intens rett mot huden. Du kan trygt begynne å leke med wanden uten på jeansen, uten på underbuksene eller legge en klut mellom vibratorhodet og fitta di.

Det eneste problemet med wandvibratoren, er at hodet ikke er spesielt hygienisk. Gummitoppen sprekker litt over tid og begynner å flasse. Den er ikke lett å vaske og kan begynne å lukte litt snodig. Heldigvis har Vixen Creation løst problemet og laget ekstrautstyr kalt «Off with your head head!». Det er et nytt hode i ren silikon du kan kjøpe separat og bytte ut gummiballen med.

Andre ulemper er at den ikke kommer med så lang ledning og at den bråker som en liten gressklipper. Til gjengjeld er den kanskje den mest effektive vibratoren man vet om, selv etter tredve år med hard konkurranse.

Disclaimer: Jeg har ikke fått spenn for å drive reklame for dette leketøyet. Det er folkeopplysning, ikke bare et uttrykk for min personlige smak. Hvis du er på utkikk etter vibratorinfo, håper jeg at du ble litt klokere. Jeg har skrevet dette innlegget om sexleketøy og giftige materialer tidligere. Har du lyst til at jeg skal blogge om noe annet relatert til sexleketøy, så skrik ut i kommentarfeltet.

Fem barske bokmesseopplevelser:

1. Grevinnen og jeg klarte å fange oppmerksomheten til en sal full av ungdomskole- og videregåendeelever. Ja, de spontanrødmet. Ja, de satt som fjetret. Og gjett om de fulgte med!
2. Jeg innså at jeg er hakket mer…vulgær enn Grevinnen. En jente ville ha signert en bok til venninnen sin – det skulle være en julegave. «Skriv noe dirty!» fniste hun. Grevinnen skriver: «Kjære (tilfeldig navn)! Håper du koser deg masse med boka :D» Jeg lirer av meg «Runk og pul, trivelig jul og godt, vått nyttår!» uten å tenke meg om.
3. Det uforglemmelige blikket til foredragsansvarlige da vi tok frem rekvisittene til showet vårt. Vinylhansker, gladpack, glidemiddel og neglefil er da helt naturlige ting å hale ut av håndveska? Virrvarr forklarer safe sex, og eier ikke skam: «Hvis du legger plasten her, og slikker her…»
4. Å holde klitorisforedrag med bilder på stoooor skjerm på Spartacus-standen mens Bibelselskapet hadde noe andaktish i båsen rett overfor oss. «Dette er standardfitta!» «La oss høre Herrens ord…»
5. Denne episke samtalen mellom meg og en av redaktørene på Gyldendal:Virrvarr: Åh! Bøker! *blar i en katalog*

   Damen: Ja, du er vel her med en bok selv, er du ikke? Jeg kjenner deg igjen fra avisen!

   Virrvarr:Jupp, Jenter som kommer! *vifter med boka si*

   Damen: Utrolig bra prosjekt! Hvilket forlag kommer dere ut på igjen?

   Virrvarr: Spartacus.

   Damen: Er ikke det et litt …lite forlag for en sånn utgivelse?

   Virrvarr: Vel, vi spurte jo dere først, men dere avslo ^_^

   Damen: Ups. Seriøst?

   Virrvarr: Ja, sånn kan det gå! *gliser så selvgodt at hun burde bures inn*

I tillegg kan nevnes at Kristin Storrusten var teknisk sjef for foredraget vårt, og klarte å roe meg ned, klappe meg på hodet, gi meg vann, sørge for at jeg fikk mat og reddet dagen på alle måter. Jeg tror de eneste som var mer takknemlig for Kristins innsats enn jeg var Mr. Jackson og Mr. Jackson (den eldre), som var Virrvarr-vakter.

Grevinnen og jeg skal intervjues av radiOrakel på mandag, og i den forbindelse ba programlederen oss å velge ut fire låter vi ville at skulle spilles under sending. Musikk er et vanskelig tema for min del. Jeg er vokst opp med lite annen musikk enn allsang og barnesangkasetter, og har mer utøvende enn lyttende erfaring med kunstformen. Jeg elsker musikk, men jeg har ikke noe språk å snakke om det i.

Mens vennene mine sitter og diskuterer vokalister, bassister og ulike lydbilder hos favorittartistene, blir mine utsagn om sanger jeg liker mer i nærheten av: «Åh, den der ja. Den gråtung regnværsdag med lunken Earl Grey-sangen, den som er litt fiolett i kantene og lukter råttent løv. Den får meg til å ville skrive vemodig poesi og legge puslespill.» Å be meg liste opp favorittsjangre og yndlingssanger blir en pine. Jeg har 200 gig musikk og en proppfull mp3-spiller, men kan ikke si noe mer presist enn at jeg «liker sanger som får meg til å føle noe».

Må jeg svare noe kjapt, sier jeg alltid «jazz». Ikke fordi jazz er favorittsjangeren min, men fordi alle jeg treffer er metalheads og kan ikke en dritt om jazz. Dermed slipper jeg oppfølgningsspørsmål om hvilke artister og stilarter jeg foretrekker, og om Miles Davis eller Chet Baker har betydd mest for sjangerens utvilkling.

Uansett: Jobben var å finne fire sanger. Jeg gjorde som jeg gjør når jeg er i tvil: Jeg spurte Internett. Jeg fant kåringer av de beste, skeive kjærlighetssangene, de beste feministlåtene og de beste womanistlåtene. Jeg fikk svar på facebook, jeg fikk svar på Twitter, og vips- så hadde jeg ikke fire fine sanger som passet, men et lite album av sexpositive, hurra-for-jenter, skrålende kule pulesanger med feministisk snert.

Nå har det seg sånn at jeg får inn meldinger overalt om at folk har kjøpt boken, og er i ferd med å lese den. Så hva er vel bedre enn å lage et lite Jenter som kommer-soundtrack du kan høre på mens du leser?

Soundtrack – ikke i proioritert rekkefølge:

Rebel Girl

Bikini Kill’s klassiker, her med en youtube-film med alle de barskeste damene populærkulturen har å by på. Jeg kunne sikkert funnet den ordentlige musikkvideoen til sangen, men det kjennes dobbelt så bra med Buffy til. Sånn er det bare. Takk til Trude og Marte.

Real Woman:

Poison Girls er et av bandene jeg har oppdaget i prosjekt «lete etter låt». Et feministisk, anarkistisk punkeband med en middelaldrende, knallbarsk dame som vokalist. I’m in awe. Her er en av musikkvidioene deres, Real Woman. Takk til TB og Fr. Martinsen.

Can’t Hold Us Down

Fra punk til populærkultur: Feministing har kåret Christina Aguilera og Lil’ Kim sin låt til tidenes beste feministsang, og selv om dette ikke er min type musikk, er jeg tilbøyelig til å være enig. Det er godt å høre tekst som dette fra vår tids store tenåringsforbilder. De når flere enn Poison Girls, om ikke annet.

This is for my girls all around the world
Whove come across a man who dont respect your worth
Thinking all women should be seen, not heard
So what do we do girls?
Shout louder!

Fuck the pain away

Det er ikke en skikkelig sexbok uten skikkelige pulesanger, og Peaches sin Fuck the pain away er en utradisjonell, het låt. Takk til Mihoe for tips.
Jeg fant ingen god musikkvideo du ikke må logge deg inn på youtube for å se (mindreåringe osv), så her er en med statisk bilde av en rosa truse.

Icicle

Tori Amos er selvskreven på denne listen, og Icicle handler om masturbasojn. Takk til Delirium som minnet meg på essensielle artister som manglet.

Sisters Are Doin’ It For Themselves

En skikkelig dansbar feministisk klassiker av Eurythmics og Aretha Franklin. Takk til Trude.

Girls just wanna have fun

Jeg er av den oppfatning av at du ikke kan lage et soundtrack til Jenter som kommer uten noen sanger av Cyndi Lauper. Vibeke foreslo denne gladklassikeren. Jeg blir i godt humør bare av å se videoen. Ikke bare spruter Cyndi av energi- hun danser akkurat som meg!

http://media.mtvnservices.com/mgid:uma:video:mtv.com:18157

She bop

En annen Cyndi Lauper-klassiker. Det kan diskuteres om sangen er god, men den handler om jenter som onanerer og får orgasme, så det er en Jenter som kommer-låt, utvilsomt. Takk til skitsamma for tips (c:

http://www.biiptv.no/p/no/iLyROoafY_fT.html

Standing in the way of control

En punkrock-låt fra The Gossip, skrevet som et svar mot Bush-regjerningens forsøk på å forby homofiles rett til å gifte seg i den amerikanske grunnloven. Kul sang, tøft band, god sak. Takk til Undre.

Gunpowder and Lead

Feelgood om vold mot kvinner, også fra Feministing sin ti på topp-feministsanger. Hør og bli glad. Dette er opprørs-køntri.

I kissed a girl (and I liked it)

Ja, Katy Perry er blitt anklaget for å stadfeste myten om at klining mellom jenter bare er noe tull som skjer på fest. Dette er fremdeles en av de første mainstream-poplåtene om jenter som kysser jenter, og på reaksjonene sangen har fått, er det tydelig at den trengtes. Jeg skulle ønske denne sangen hadde eksistert da jeg var liten og engstelig inniskapet. Og reaksjonene? Dette bildet sier vel sitt:

Takk til Vibeke for tips.

Kom med flere forslag i kommentarfeltet!

Vi står på taket over Fisk og Vilt. Selskapet syder under presenningen som er spent over bakgården. Vi er alene i et Mary Poppins-landskap og hvert øyeblikk kan det komme en flokk dansende feiere forbi oss. Jeg svever over byen, og du holder meg fast, så jeg ikke skal fly opp over hustakene og ikke komme ned igjen. Vi har ikke sett hverandre på lenge, men du er her i kveld. Du kom fra Trondheim. Du holder meg i hånden.

«Skal vi snakke om hvordan vi har det?» spør jeg. «Nei,» sier du. «Vi har det for vanskelig til det, begge to. Og i kveld er magisk.» «Da skal jeg ikke spørre deg om studiene?» «Nei.» «Og du skal ikke spørre meg om familien?» «Akkurat.» Vi står i branntrappen, opp mot murveggen og himmelen er mørkeblå. «Vet du hva jeg vil si til deg idag?» spør jeg. «Nei?» sier du. Du smiler. Det er et lykkelig, vemodig sorgsmil.

«Jeg vil fortelle deg hvor vakker jeg synes du er. At du alltid har vært den vakreste jenta jeg har visst om siden vi traff hverandre. Det er lenge siden nå, men du er – du er mer enn pen. Du er avsindig heit. Du er fantastisk.» Jeg lukker hendene dine mot de mye kinnene dine. Du er hundre prosent ferskenfløyel, du er harepussnute og silkehår. Vi kysser oppe på taket. Vi kysser fordi natten er magisk, fordi livet består av øyeblikk, fordi boken min er bokhandelen og fordi vi har elsket hverandre så lenge.

«Jeg kysset henne!» jubler jeg til Mr. Jackson etterpå. «Så bra!» gliser han.

Jeg får en mikrofon, en rosa parykk og en bok. Alt går bra. Jeg klemmer så mange mennesker at jeg kjenner meg elektrisk oppladet av pur glede. Applaus er rus. Og jeg får prate masse om puling.

Hvordan lanseringsfesten var, sa du? Du kan lese om den hos Lothiane, Tips&Trics, Kristin Storrusten, SerendipityCat og el Vera, også.