Lørdagsnerding og lesetips

Det er lørdag. Mr. Jackson og jeg liker å bruke lørdagskveldene på nerding. Popcorn og vitenskaplige foredrag, ispedd en god dose Star Trek-episoder, der har du ekteskapet mitt. Jeg tenkte jeg skulle dele litt lørdagsnerdig med dere, slik at du også kan tilbringe helgen foran datamaskinen.

  1. Gretha Christina: A Skeptic’s View of Sexual Transcendence: Dette er ikke et angrep på mer åndelige måter å se på seksualitet, det er en hyllest til sex fra et evolusjonært synspunkt. Fordi naturen ikke trenger noe overnaturlig for å være fantastisk.
  2. Evolution, religion, schizophrenia and the schizotypal personality – et foredrag av Standford-professor Robert Sapolsky. Mannen snakker om psykiske lidelser fra et evolusjonært perspektiv, og trekker sammenhengen mellom dem og religion for å forklare hvorfor de ikke er har forsvunnet i det naturlige utvalget. Foredraget er halvannet time langt, men underholdende og morsomt å følge med på. http://blip.tv/play/AYGHoAKXoHo
  3. Mer Gretha Christina: My vision for a sexual world: Et annet fint essay som trekker en analogi mellom sex og musikk. Ingen perfekt sammenligning, men en fin visjon for et annerledes syn på seksualitet.
  4. Dan Ariely: Are we in control of our own decisions? TEDforedrag fra adferdsøkomom om irrasjonell oppførsel og hvordan vi fatter avgjørelser på bakgrunn av alt annet enn fornuft:
    http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf
  5. Dan Ariely har også et annet TED-foredrag som heter «Buggy Moral Code» som er verdt en kikk: http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf
  6. Øystein Elgarøy: Litt om ingenting og fysikkens lover Jeg er alltid litt bitter over den dårlige fysikkundervisningen jeg fikk på skolen når jeg leser Elgarøys kommentarer, og jeg får et overveldende behov for å ta opp realfagene igjen. Dette er en kort kommentar om naturlover, og hvorfor ordet naturlov er ganske misvisende.
  7. Har du tatt de svenske Humanisternas «Hvor religiøs er du?»-test? Syltegeek går gjennom testen og viser hvorfor Humanisterna har en veldig snever religionsdefinisjon. Jeg er ikke religiøs selv, men Syltegeek sin gjennomgang peker på hvordan de fleste av oss setter likhetstegn mellom religion og de store verdensreligionene. Alle former for nyansering gjør meg i humør.
  8. Jakob Nielsen: Banner Blindness: Old and New Findings Om hvorfor reklamebannere og alt som ser ut som reklamebannere er usynlige for de som besøker nettsiden din, og hvorfor den typen reklame som fungerer mest på nett er den mest uetiske sorten.

God helg!

Et lite eventyr om #moltemyr

Jeg fant artikkelen til den nå svært så omtalte naturfagslærer Trond Baugen via Isobel som driver bloggen My Wasp In A Jar og siden jeg ikke rakk å skrive et skikkelig blogginnlegg om teksten, slang jeg en lenke til den på Twitter.

Og Twitter er en så effektiv bikube. Noen skrev eposter til rektor, noen ringte sine partifeller i Arendal, noen mailet læreren personlig, noen tok opp temaet på sin egen blogg, noen laget hash-tagen #moltemyr, noen twitret lenken på nytt og noen ringte lærer og rektor ved Moltemyr barneskole for å få et intervju eller fem.

Halvannet døgn etter at jeg hadde slengt den første lenken til artikkelen på Twitter, nådde Trond Baugens utsagn om hvordan vitenskapen har liten tillitt og Big Bang er en fantasi forsiden på Dagbladet.no.

Du kan si hva du vil om Twitter, men alle de små, blå fuglene der ute har definitivt vært med å sette dagsorden. Derfor er det veldig trivelig å bli «kreditert» med en twitter-widget ved siden av artikkelen på dagbladet.

Hva disse Moltemyrgreiene er, sier du? Åh, bare at en naturfagslærer som mener at jorda er 6000 år gammel og at evolusjonen er oppspinn har fått lov til å bruke barneskolens nettsider som sin private blogg. Artiklene har blitt fjernet fortløpende, men google har tatt vare på dem for oss. Jeg tenkte jeg skulle publisere hele den opprinnelige artikkelen her, til glede for nye lesere:

TEMA: VITENSKAPEN

Ofte får elever informasjon fra lærebøker som er feilaktige. Løsaktige teorier blir presentert som fakta og vitenskapen er ikke nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.
Vitenskapen har liten tillit.
Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier.

På søndager på NRK TV har det gått en flott og interessant serie om planeten vår, men på mange områder blir historien framstilt på en useriøs måte. Vi får servert rene fantasier fra forskjellige vitenskapsmenn. Når vi ikke får høre hva som er fakta og hva som er teori mister programmet sin troverdighet. Det samme skjer med vitenskaplige uttalelser i skolens lærebøker. Jeg vil komme med tre eksempler:

The big bang
Vitenskapsmenn har observert at materien i verdensrommet utvider seg, akkurat som er ballong som blir blåst opp. De har klart å måle avstanden til en galakse som er hele 14 milliarder lysår unna. Dermed kan de si at verdensrommet er minst 14 milliarder år gammelt. Dette er riktig dersom lyshastigheten er konstant, men nå er det en australsk forskergruppe som mener de kan bevise at lyshastigheten har vært større tidligere, og dersom dette er riktig, så kan man ikke si at verdensrommet er minst 14 milliarder år gammelt. The big bang kan ingen bevise, men dette er en fantasi eller en teori som en del forskere har fordi de ser at materien beveger seg ut fra et sentrum. Dermed er det ikke riktig å si at verden begynte med «The big bang», men at vi har en teori om dette.

Darwins utviklingslære
Charles Darwin hadde svært begrenset vitenskaplig materiale tilgjenglig da han framsatte evolusjonsteorien. Ikke kjente han til mutasjoner, gener, DNA eller kromosomer. Ut fra sine funn, framsatte han en teori som verden tok i mot med åpne armer, for endelig kunne folk forstå på en enkel måte, hvordan verden var blitt til.

Darwins evolusjonslære: En celle ble til ved en tilfeldighet i havet. Denne cellen utviklet seg til fisk, krypdyr, blomster, fugler, pattedyr og til sist til mennesker.
Drivkraften bak dette skulle være kampen om tilværelsen.

— Det er helt utrolig at vi kan godta en slik banal historie i dag. Vitenskaplige funn viser noe helt annet: Vi har flere millioner funn av fossiler, og disse fossilene viser rundt 300 000 forskjellige arter. Alle disse fossilene er kjente organismer. De viser ingen mellomformer som det burde være mange av dersom Darwins lære var riktig.
— Dersom Darwins lære skulle være riktig, ville det dannes nye dyrearter og planter, men det går andre veien; det blir færre arter.
— Forskeren og biokjemikeren Mikael Behe sier at hver levende celle har en svært komplisert programmering i DNA-dobbeltmolekylet slik at det er usannsynelig at det har blitt til ved en tilfeldighet. Dersom dette har skjedd ved en tilfeldighet, er det like sannsynelig at rekkefølgen av bokstaver i et leksikon er blitt til ved en tilfeldighet.

Forskere vet i dag at dyr og blomster kan ha mindre variasjoner innen hver art. Det foregår mikromutasjoner, små forandringer, som kan gi arten litt andre egenskaper. Store forandringer i cellene er dødelige. – Vi har f. eks mange raser av hunder, men alle er fortsatt hunder. Det er dette fenomenet Darwin hadde observerte da han i 1859 ga ut boka «Artenes opprinnelse».

I det nye RLE-faget har Cappelen Damm gitt ut en lærebok som heter «Vi i verden 4». Her er fem sider viet Darwins utviklingslære og en side er viet den kristne jula med 12 linjer. Her ser vi eksempel hvor stor plass utviklingslæren får vi våre lærebøker. Selv om utviklingslæren er seiglivet, er forskere i ferd med å avlive den.

Geologiske perioder
I boka «The Geological Work», som kom ut I 1821 legger Charles Lapworth grunnlaget for den moderne modellen vi har for geologiske lag og geologiske perioder. Vi kan lese om kritt, juras, trias, perm, karbon, devon, silur, ordovicium, kambrium osv. Kambrium skal være geologisk lag som er 500 million år gammelt. Kritt er rundt 100 million år gammelt.

Problemet er at vitenskapen har ikke noe redskap som kan måle tid unntatt C14 datering.

Wikipedia: Metoden er basert på at alle levende organismer inneholder en liten konsentrasjon med den radioaktive karbonisotopen 14C. Så lenge organismen er i live, vil mengden av radioaktiv 14C være konstant fra næringsinntak. Når organismen dør tas det ikke lenger opp radioaktivitet, og mengden 14C i organismen går langsomt ned. Karbonisotopen med atomvekt 14, har en kjent halveringstid på 5 730 år, noe som betyr at etter denne tiden er kun halvparten av mengden 14C tilbake.

Når C14 datering brukes på organismer som har levd for mer enn 5000 år siden, blir feilmarginene svært store. Universitetet i Bergen har bl.a. utviklet en beregning for å korrigere alderen dersom den døde organismen har lagt i vann. Dersom materialet blir utsatt for radioaktiv stråling eller radioaktivt nedfall, vil alderen bli alt for høy.

Når vitenskapen sier at geologisk lag fra kambrium er 500 millioner år gammelt så er dette subjektiv gjetning. De har ikke noe redskap å måle dette med, men de sier at når de regner med at vind og vær sliter ned et visst antall cm av fjell over en million år, så kan de beregne hvor lang tid det tar for å skape f. eks et jord/steinlag på 1 meter.
Dersom det har skjedd en større naturkatastrofe, vil denne beregningen bli helt feil. Vitenskapen hevder at en større naturkatastrofe har utryddet dinosaurene, og vi vet at en større naturkatastrofe vil avsette store jord/steinlag.

Da tsunamien rammet Koha Lak i Thailand 2. juledag 2004, ble det lagt igjen et flere meter tykt slamlag. Dette skjedde på få minutter. Dersom geologer skulle beregne hvor lang tid dette hadde tatt, ved å bruke samme metode som de har brukt på å beregne geologiske lag, hadde de kommet fram til at det hadde tatt flere millioner år.

Lava fra et vulkanutbrudd på Hawaii i 1801 ble sendt inn til datering, og ekspertene mente at lavaen skulle være opptil 1,6 milliarder år gammel.

I dag har vitenskapen en mengde funn som ikke stemmer med dagens teori. De kaller disse funnene «Out of place». De passer ikke inn.

Jeg håper at vitenskapen etter hvert blir litt mer ydmyk til sannheten der de sier hva som er fakta og hva som er usikkert eller teorier. Skolebøkene våre er dessverre alt for lite nyanserte. Ofte framstiller bøkene løse teorier som fakta.

Du kan lese om saken på ABC Nyheter, forskning.no, samt et skremmende intervju med Trond Baugen i Agderposten. I tillegg har Bente Kalsnes en god tekst om hvordan sosiale medier har fungert i Moltemyr-saken.

Det festligste med denne twitterboomen er at det viser at det du skriver på Internett skriver du på et offentlig sted. Det kan leses av mange fort, og du må kunne forsvare det. Sosiale media – i forkant av massemedia. Dette lover godt.

Frp kan ingenting om integrering

Samtidig som Siv Jensen og Per Willy Amundsen var overalt i media og snakket om snikislamisering, fæle Malmö, radikal islam, islam som mørk ideologi, halalmat i fengsler og hvordan norsk integreringspolitikk hadde spilt fullstendig fallitt, slapp IMDI – Inkluderings og mangfoldsdirektoratet sin årlige statusraport.

Raporten, som har fått navnet Hvordan går det med integreringen?, tar for seg alt fra spørsmål om sysselsetting og bruk av sosialstønad til innvandrernes egne erfaringer og generelle holdinger til invandring i befolkningen. Jeg anbefaler alle som kaster seg ut i debatt om integrering og innvandringsspørsmål i disse dager å bruke en time eller to på den.

Raporten viser nemlig at integreringen av innvandrere i Norge går forbausende bra. Fra 2006 til 2008 kan du se store forbedringer i hvor mange førstegangsinnvandrere som har jobb, hvor mange innvandrerbarn som går i barnehage og hvor mange som tar høyere utdannelse.

Raporten viser også at de færreste innvandrere som mottar trygdeytelser og sosialstønad, gjør det over lengre tid. Over 66% kommer seg ut i jobb etter to år. Innvandrere fra Pakistan og Sri Lanka mottar nesten ikke sosialstønad i det hele tatt, men går rett ut i arbeidslivet. Selv om innvandrere som gruppe har lavere inntekt og sysselsetting enn resten av befolkningen, har det aldri vært flere innvandrere i jobb enn det var i 2008.

Rapporten konkluderer med at hvis vi definerer integrering som at invandrere deltar i yrkeslivet, har gode norskkunnskaper, tar høyere utdannelse, samt at barn av innvandrere klarer seg bra på skolen, så går integreringen i riktig retning. Ting kan definitivt bli bedre, men det er ikke på sin plass å snakke om noen krise i integreringspolitikken.

Det spennende er Per-Willy Amundsen sitt svar da Klassekampen konfronterte ham med resultatet av raporten: (KK, onsdag 4. mars)

Innvandringspolitisk talsmann for FRP, Per Willy Amundsen har ikkje lese årsrapporten frå Imdi, men meiner det er ein forenkling å måle integrering etter indikatorar som arbeid, utdanning og levekår. – Vi er langt unna der vi skal vere. Det går ikkje an å lukke ago og gøyme seg bak statistikk om arbeid, seier han. Amundsen er også skeptisk til å slå fast en samanheng mellom god integrering og butid i landet.

Det er her jeg blir sittende og måpe. Hvis man ikke kan måle integrering etter faktorer som arbeid, utdannelse og levekår, hva måler man integrering etter da? Og hva baserer Frp utsagnene sine om «integreringskrise» på da?

IMDI mener selv at den norske debatten er preget av begrepsforvirring. Spørsmålet om innvandreres kultur kontra tradisjonell, norsk kultur, er ikke et spørsmål om integrering, men assimilering. Å integrere noen er å gjøre dem til en del av samfunnet.

Å assimilere noen er å gjøre dem likest mulig menneskene i det eksisterende samfunnet. I den samme raporten kommer det frem at for 4 av 10 nordmenn er det svært viktig at invandrerne på arbeidsplassen deres ligner mest mulig på dem i livsstil og oppførsel. De samme 36% som vil stemme FRP når de går hardt ut mot snikislamifisering?

Det spennende med begrepet «snikislamifisering» er jo at det er noe ikkemålbart du merker små tegn til i samfunnet. Budskapet er at «du ser mye fremmed rundt deg og blir bekymret – vi sier du har en grunn til det.»

Og ja – siden snikislamifisering er en bevisst agenda som blir iverksatt i smug, må muslimer ha planer for Norges utvikling de ikke deler med oss andre – en slags felles, hemmelig organisering for langsom endring og utvanning av det bestående. En skikkelig konspirasjon som kommer til uttrykk gjennom en enkelt hijab-berte som vil bli politi og halalmat i fengslene.

Når du skal konstruere en konspirasjon med utgangspunkt i folk sin fremmedfrykt, trenger du ikke undersøke hvordan integreringen fungerer i Norge. Du trenger ikke forholde deg til forskning eller raporter fra departementene som styrer med sånt. Du trenger ikke fakta.

Det holder med enkelthistorier, med eksempler «alle» har sett, det holder med følelser. FRP setter dagsordenen med et problem de har funnet på selv og en løsning de har funnet på selv. Det verste er at det funker.

Om å bli forsket på

Det er så mye jeg ikke visste om forskning. Som at du får kaffe og kake mens det pågår, at du blir tatt opp på bånd og rundspurt av noen som har lest bloggen din grundig.

Jeg regner med at flere har fått den sjarmerende henvendelsen fra UIO-stipendiaten som forsker på forskjellen mellom hvordan kinesisk ungdom og norsk ungdom fremstiller seg selv på Internett. Hvis du føler deg ung nok til å gå for ungdom – still opp på intervju.

Jeg tenkte det kom til å ta ca. en time, men brått hadde vi det så knallfint at vi diskuterte kinesisk sensur og Tao Te Chin og glemte alt om bloggen. Noe av det beste var følelsen av å måtte forsvare, forklare og utdype alle bevisste og ubevisste valg på bloggen – fra taglinen «litteraturbedreviter, feminist, kommunist og forfatterspire med konstant skrivekløe» til skillet mellom det offentlige og det private.

Stikkord: Fiksjonalisering, selvbiografi i bevegelse og blogginnlegg som sjanger. På noen timer hadde jeg lært mer om Kina enn jeg har gjort på timers nyhetlesning og planlagt flere metabloggingstekster enn jeg har godt av.

Dette er bare et kjapt innlegg for å si at «Hey, dama er knall, prosjektet er bra og du bør stille opp om du får en eposthenvendelse!» Aww, forskning. Det redder verden, og du får kake på kjøpet.

Du har ikke rett på sex med andre enn deg selv

Jeg har diskutert mye rundt kriminaliseringen av horekunden i min politiske karriere. De gode diskusjonene handler om hvordan man hjelper flest mulig ut av prostitusjon, om den beste måten er kriminalisering, eller om problemene egentlig ligger i asylmottakene og rusomsorgen, om kriminalisering er et kosmetisk, prinsipielt eller reelt tiltak. Alt dette er diskusjoner jeg er instilt på å ha med folk. Det er én diskusjon jeg ikke er villig til å ta alvorlig, dog. Den heter:

«Hva med disse mannfolka som ikke får kjøpt sex? Hvordan kan du nekte noen et sexliv?»

Dette er et søppelargument, brukt av alle fra Konrad til Mads Larsen. Og jeg tenkte bare å gjenta en viktig læresetning:

Du har ikke rett på sex med andre enn deg selv.

Onani er grunnmuren i sexlivet vårt, og sex med andre er en bonus. Ingen har rett på sex med noen andre. Det er ikke «synd» på noen som ikke «får dele sin seksualitet med andre kvinner». Parsex er ingen menneskerettighet, og vi kan onanere, alle som en.

Takket være godt sexleketøy fra Come as you are, kan til og med bevegelseshemmede ha solo-lek. Hvis onani er kjedelig, så er det fordi du er en kjedelig sexpartner for deg selv. Kjøp noe glidemiddel. Det finnes prostatavibratorer. Du finner på noe.

I følge Willy Pedersen sin undersøkelse fra 2007, ser voksne menn på det som et tapertrekk å onanere. Mens unge gutter ser på runking som en normal del av den seksuelle utfoldelsen, er en masturberende, voksen mann en stakkar som ikke får seg noe, som drar seg i mangel av noe bedre tilgjengelig. Ordentlig menn kjøper ikke leketøy. De har dame.

I mange miljøer er det sånn at intimitet du betaler noen for er et mer akseptert uttrykk for menns seksualitet enn intimitet du har med deg selv. Et trist syn på mannlig seksualitet, spør du meg. Gutta trenger en talsperson som gir en motvekt, men Mads Larsen holder ikke mål.

Som en smart fyr sa til meg på trikken hjem:

«Hvor var jeg da Mads Larsen ble valgt som talsperson for alle oss mannfolk? Han snakker ikke på vegne av meg.»

Prostituerte er ikke en enhetlig gruppe. Noen er trafickingofre. Noen har rusproblemer. Noen har avsindig med gjeld de ikke klarer å betjene. Noen har ikke oppholdstilatelse i Norge, men kan ikke reise hjem. Noen har angstproblemer som gjør at de ikke klarer å ta en vanlig jobb. Noen har opplevd seksuelt misbruk og overgrep, og prostituerer seg for at sex skal miste en verdi for dem.

Noen svært få får et seksuelt kick av settingen sexkjøp og liker det. De er ikke en representativ gruppe, og vi kan ikke snakke om dem som om de er «de prostituerte» i flertall. Sexsalg er sjelden et frivillig valg, og å si at mannlig seksualitet behøver traffickingofre for å ikke bli seksuelt frustrert er morbid.

La oss ha det klart en gang for alle: Du skal ha sex fordi du er kåt på noen, ikke fordi du må betale husleia, ikke fordi noen sier at du skal, ikke fordi kjæresten din er kåt og ikke tar nei for et nei. Enhver «du må» når det kommer til sex er en skadelig vrangforestilling. Å kjøpe sex er å utnytte seg av andres vanskelige økonomiske posisjon, det er ikke «mannlig seksualitet».

Konklusjonen er: Gå hjem og runk, eller finn noen som er kåte på deg som du er kåt på. Ingen har rett på sex med andre enn seg selv, og selv om enkelte påstår at prostitusjon er verdens eldste «yrke», betyr ikke at noe er gammelt at det er riktig. Årelating er blant verdens eldste medisiner osv. For å sitere noen pirater som står meg nær:

«Kultur er som sex. Det skal være gratis.»

Undre og Anathema sier også smarte ting. Og jammen satt ikke Mihoe og skrev praktisk talt mitt innlegg samtidig som meg. Smarte damer tenker ganske likt, i grunnen (c:

Vrroooomm! La oss snakke vibrator!

Før fryseboksen, oppvaskmaskinen og det elektriske strykejernet var det vibratorer på markedet. Redskapet som først og fremst forbindes med sexbutikker, begynte som dyrt, medisinsk utstyr. Hvordan kan dette henge sammen? Revolusjonært Roteloft tar deg med på en kjapp historietime. Dere som har lest Jenter som kommer har hørt det før, så bær over med meg:

Ordet «hysteri» kommer av det latinske ordet for livmor. Hysteri var en tidligere kjent kvinnesykdom, der symptomene kan oppsummeres med «en tendens til å lage trøbbel». Andre symptomer var stress, stive muskler, men også mer spesifikke ting som fuktig skjede, bankende kjønnsorgan og å være krevende og vanskelig i sengen.

Mens de hardeste tilfellene av «damer som lagde trøbbel» kunne risikere opphold på institusjon og i verste fall å få fjernet deler av livmoren, var den vanligste behandlingen en underlivsmassasje til kvinnen det gjaldt til «spenningen slapp taket og de fikk en utløsning». En orgasme, med andre ord. Den vanligste metoden var å få massert klitoris med olje av din lokale lege.

Europas første leger hadde et dårlig rykte blant befolkningen. Vanlige behandlingsformer var årelating og amputasjon, og folk stolte ikke nødvendigvis på legestanden. Dermed er det ikke så rart å forstå at kurering av lettere hysteri var en av de mer populære behandlingsmåtene.

De eneste som ikke var fullt så fornøyd var legene, som beklaget seg over hvor slitne de ble i armene av all underlivsmassasjen. Resultatet ble at de første vibratorene kom på markedet i viktoriatiden, markedsført som medisinsk nyvinning. Samtidig dukket det også opp en rekke hvilehjem som tilbø overklassens kvinner vibratorterapi. Det fantes vannpumpevibratorer, dampdrevne vibratorer og etterhvert elektriske vibratorer. Her er et utvalg bilder fra vibratorens første år:

En vannvibrator:

Vannvibrator fra viktoriatiden

En tidlig reklame for vibratorterapi:

vibratorterapireklame viktoriatiden

En tidlig, elektrisk vibrator fra legekontoret:

tidlig elektrisk vibrator

Gammeldags vibrator med en mengde munnstykker:

Gammeldags vibrator

På begynnelsen av 1900-tallet begynte vibratorene å bli så billige å produsere at de ble solgt på postordre til husmødrene i Europa. De ble markedsført som medisinsk nødhjelp, terapi og «nødvendig utstyr i huset». Etterhvert fikk man også munnstykker som kunne festes på kraner, støvsugere og lignende utstyr. Her er et eksempel på en klassisk vibratorreklame:

gammeldags vibratorreklame

Rundt 1920 begynte vibratorene å dukke opp i de første pornofilmene, og fikk plutselig et mer snuskete omdømme. Salget av vibratorer flyttet seg fra anstendige husmorblader til forhandlere som spesialiserte seg på pornografi. Dette er begynnelsen på den vibratoren vi kjenner idag.

Trenger vi vibratorer?

En del blir provosert når temaet sexleketøy kommer på banen. «Du trenger ikke bruke penger på å onanere. Du kan ha bra sex uten ekstrautstyr. Sexleketøy er hypet opp. Sexleketøy er unødvendig.» Jeg synes at man skal ta utgangspunkt i ordet sexleketøy og fokusere litt på leketøysdelen. Nei, leketøy er ikke en nødvendighet, men det kan være gøy. Generelt sett er det ikke et substitutt, men et supplement.

Samtidig har mange damer stor nytte av vibratorer. Manglende sexlyst og nedsatt følsomhet er en bivirkning ved en del medikamenter, og den jevne vibrasjonen fra et god leketøy kan hjelpe jenter som ellers sliter med å få orgasme til å komme. Noen bruker bare laaaaaaang tid på å få orgasme, og synes det er greit med muligheten til å ta en kjapp en med sexleketøy som hjelp.

Sist, men ikke minst: Ikke alle har fingre å fingre seg med. En av mine favorittsexbutikker er universelt tilgjengelige Come as you are, som spesialiserer seg på sexleketøy til bevegelseshemmede.

En av grunnene til at jeg vibratorblogger idag, er at Jenter som kommer har dukket opp i en vibratorreklame. Slapp av – vi har ikke blitt feilrepresentert: Det er i forbindelse med et produkt vi digger hos en leverandør vi går god for. Cecilie Kjensli lanserer en moderne variant av klassikeren Hitachi Magic Wand for det norske markedet – en vibratortype vi har anbefalt varmt i boka vår.

Her er bilde av bok og vibrator:

Jenter som kommers favorittvibrator

Magic Wand er egnetlig et helt vanlig massasjeapparat beregnet for stiv nakke og skuldre, men som ble oppdaget av feministiske orgasmemisjonærer på starten av søttitallet og selv om den fremdeles selges under den diskréte betegnelsen «personlig massasjeapparat» er den regnet som et rent sexleketøy. Det morsomme med Magic Wand er at den er ett av de få leketøyene som har vært så lenge på markedet at man faktisk har noe reell statistikk på hvor effektivt det er. En undersøkelse gjort i Sverige viste at 90% av alle damer får orgasme med Magic Wand.

Dessverre har ikke vibratoren vært i salg i Europa på grunn av at den er produsert med amerikansk støpsel. Jeg har en ekte Magic Wand, men den trengte en transformator, et skrujern og en litt kreativ Mr. Jackson for å fungere med en norsk kontakt. Magic Massager er en Magic Wand beregnet på europeiske forhold, en plug&play-variant for folk som ikke liker å skur opp sexleketøyet sitt og se hvordan det ser ut inni.

Hvordan bruke wandvibrator:

De fleste tradisjonelle vibratorer er beregnet på direkte kontakt med klitoris eller g-punkt. En wand er derimot beregnet på indirekte kontakt. Du legger det tennisballformede hodet mot de ytre kjønnsleppene. Resten går praktisk talt av seg selv. En del synes vibrasjonen er for intens rett mot huden. Du kan trygt begynne å leke med wanden uten på jeansen, uten på underbuksene eller legge en klut mellom vibratorhodet og fitta di.

Det eneste problemet med wandvibratoren, er at hodet ikke er spesielt hygienisk. Gummitoppen sprekker litt over tid og begynner å flasse. Den er ikke lett å vaske og kan begynne å lukte litt snodig. Heldigvis har Vixen Creation løst problemet og laget ekstrautstyr kalt «Off with your head head!». Det er et nytt hode i ren silikon du kan kjøpe separat og bytte ut gummiballen med.

Of with your head

Andre ulemper er at den ikke kommer med så lang ledning og at den bråker som en liten gressklipper. Til gjengjeld er den kanskje den mest effektive vibratoren man vet om, selv etter tredve år med hard konkurranse.

Disclaimer: Jeg har ikke fått spenn for å drive reklame for dette leketøyet. Det er folkeopplysning, ikke bare et uttrykk for min personlige smak. Hvis du er på utkikk etter vibratorinfo, håper jeg at du ble litt klokere. Jeg har skrevet dette innlegget om sexleketøy og giftige materialer tidligere. Har du lyst til at jeg skal blogge om noe annet relatert til sexleketøy, så skrik ut i kommentarfeltet.

Wanted: G-punktet

Nok en Jenter som kommer-bloggpost: Flere har spurt om g-punktet, om g-punktets relasjon til klitoris, og ikke minst: Når vi sier at «Alle orgasmer er klitorisorgasmer» – gjelder det også g-punktsorgasmene?

Siden blogging handler litt om å tilfredstille etterspørsel fra leserne, tenkte jeg at et eget blogginnlegg om g-punktet kunne være en fin ting å skrive.

La oss begynne med å sitere min snart utgitte bok. Her er det vi skriver om g-punktet i anatomioversikten vår:

G-punktet ble opprinnelig oppkalt etter gynekologen Ernst Grafenberg, men du trenger ikke vite det for å nyte å stimulere g-punktet. G-punktet er ikke en magisk innretning som gir deg orgasme med en gang, men et svært erogent punkt som befinner seg et lite stykke inne i vaginaen. Du kan finne det ved å stikke opp en finger og gjøre en «kom her»-bevegelse med den.

Da kan du kjenne at det er en endring i teksturen inne i vaginaen, omtrent på størrelse med et kronestykke eller en bønne. Området blir større når du blir opphisset. G-punktet er egentlig vevet som går rundt urinlederen, men som kan kjennes inne fra vaginaen. G-punktet kan også sees på som den kvinnelige motsatsen til mannens prostata, og noen kvinner ejakulerer under orgasme når de stimulerer g-punktet.

G-punktet har vært omstridt siden Grafenberg introduserte teorien om en kvinnelig «prostata», og det er først de siste femten årene vi har fått tilstrekkelige tall på at g-punktet faktisk eksisterer. Engelske gynekologer bruker termen urethral sponge om punktet, som kan oversettes med «urinrørssvamp». Vi har foretrukket g-punktet i boka siden det er hakket håttere. Her er et bilde av hvor punktet befinner seg.

Gpunktet

Det du kjenner når du gjør «kom her»-bevegelsen opp i skjeden er egentlig svampvev som ligger mellom vagina og urinrøret, og som blant annet har som fysiologisk funksjon å forhindre deg fra å pisse mens du puler. G-punktet er slik svampen kjennes ut gjennom skjedeveggen din. Urinrørssvampen har en del væskeproduserende kjertler som lager den kvinnelige ekvivalenten til sperm, om som er det som skilles ut når damer ejakulerer under orgasme.

Likevel- selv om spruten i sprutorgasmer produseres rundt g-punktet, finnes det damer som ejakulerer når de får orgasme på andre måter enn ved g-punkt-stimuli. Hvorfor? Fordi nervebanene rundt svampen og klitoris løper sammen. Ved å stimulere klitoris, stimulerer du g-punktet indirekte og omvendt. Orgasmen settes i gang i klitten, g-punktet står for spruten.

For noen damer er g-punktstimuli den beste veien til himmels, andre synes direkte berøring mot punktet er plagsomt. Jevnt over tåler g-punktet mer dunking og hardere press enn klitoris – fordi du stimulerer den gjennom skjedeveggen.

Hvor vanlig er det at damer får sprutorgasmer? Statistisk sett spruter 10% av alle damer under orgasme, og ganske mange kan lære seg det ved å «prøve å tisse» rett før, under eller etter orgasme. Væsken som kommer ut er ikke urin, men sæd uten sædceller. Det er usikkert om alle jenter er i stand til å sprute – rett og slett fordi størrelsen på kjertlene rundt urinrørssvampen varierer veldig, og hos noen er de nesten ikke til stede. Ingen kjertler = ingen væske, logisk nok. Tidligere opererte man damer som sprutet under orgasme for å være inkontinente, men nå vet man heldigvis bedre.

Hvorvidt g-punktet eksisterer for alle kvinner er fremdeles en diskusjon. Status quo kan oppsummeres med at urinrørssvampen finnes, men i hvor stor grad den kjennes som et følsomt punkt gjennom skjedeveggen kan variere. De aller fleste damer finner punktet som en endring i tekstur fra en ellers glatt vagina.

Såh- ble dere noe klokere?