Jenter som kommer – et politisk grunnlag

Iskwew har skrevet en kritikk av boken vår uten å ha lest den først. Hun reiser noen interessante innvendinger jeg har lyst til å gå videre på. Hun stiller spørsmål om orgasmepress, om mannens seksualitet og vårt manglende fokus på den og vil presisere at sex for kvinner er noe ømt, mykt og svært personlig.

For å kunne diskutere disse problemstillingene, må jeg skissere Jenter som kommer sitt politiske grunnlag. Det er ikke kjempeinteressant for deg som har lyst på en sexbok for å lese noen hete tips om oralsex eller vite hvordan kjøpe miljøvennlig sexleketøy, men for deg som er en feministnerd og lurer på hvilke linjevalg vi tok tidlig i skriveprosessen kan dette blogginnlegget være snadder.

Det er også nødvendig å gjøre for at Iskwew og jeg skal kunne ha en reell debatt uten at hun har lest boka på forhånd. Å gå til det politiske grunnlaget, gjør at vi kan se de politiske uenighetene, også – og at vi slipper å diskutere med Dagbladet Fredag som filter.

Du skjønner – sensasjonsjournalistiskk handler mye om semantikk. Hvis jeg sier at «kvinners seksualitet er ikke bare noe mykt og ømt», vil Dagbladet stryke «bare» for å spisse debatten. Og det er jo kjipt for deg som føler at «jo, det er mykt og ømt for meg!». Da er det greit å huske på at «bare», «både», «kanskje» og «ganske» er ord tabloidene spiser. Det er ikke forumet for nyanserte ytringer.

Vel, til moroa! Her er det politiske utgangspunktet for boka vår:

Skeivt perspektiv:

Den opprinnelige idéen til Jenter som kommer var å skrive en sexbok for damer som har sex med damer. Vi som forfattere savnet en skikkelig bok på norsk, og var frustrert over måten sex mellom to damer ble fremstilt i media. Første bud i prosessen var å unngå klisjéer som «pikekosen» og «girls gone wild» – fordi vi mente at mainstream-porno i altfor stor grad hadde fått lov til å definere hvordan en hyrdestund mellom to jenter så ut.

Vi skjønte tidlig i prosessen at temaene vi skrev om ville være interessante for alle jenter og alle som er kjærester med jenter. Likevel var det et politisk poeng for oss å skrive alle erotiske snutter, beskrivelser av sex, råd og tips som om dere alltid er to damer i sengen. Vi lever i et heteronormativt samfunn, og vi vil være en motvekt. I tillegg mener vi at de fleste aktivitetene og problemstillingene vi skriver om ikke er kjønnede. Alle har fingre, menn som kvinner. Alle har tunger, menn som kvinner. Alle, menn som kvinner kan ha analsex, bruke sexleketøy.

Med et skeivt mener vi at hva slags kjønn personen du har sex med ikke er så nøye, at «hetero» og «homo» er kategorier det er lov å leke med, og at det ikke finnes «lesbiske» eller «streite» aktiviteter. Likevel er fokuset vårt jenter – til nytte for alle som er jenters partnere.

Det betyr at gutter ikke er nevnt i boka vår. For alle som er ute etter en tilsvarende bok skrevet med utgangspunkt i gutter – kan vi anbefale Manne Forsbergs Kukbruk. Den er også utgitt på Spartacus, og vi fikk antatt boka vår som en slags feminin oppfølger til den.

Anti-essensialisme:

Ja, det er et tungt fremmedord. Nei, betydingen er ikke så komplisert. Essensialisme betyr idéen om at ord, begreper og objekter har en betydining i seg selv, uahvengig av den betydningen vi gir dem. Et essensialistisk syn på kjønn, er å ta utgangspunkt i at det finnes en kvinnelig seksualitet og en mannlig seksualitet, at det finnes noe felles kvinnelig for alle damer og noe felles mannlig for alle menn.

Vi mener at «kvinnelig seksualitet» er et sosialt konstruert begrep, og at det som snakkes om og fremstilles som «kvinnelig seksualtet» er lite mangfoldig og fremmedgjørene for mange damer. Vi har tatt utgangspunkt i at kjønnsroller og seksualtet er et produkt av sosialisering, ikke noe fast. Vi mener også at forskjeller på sex mellom to damer og sex mellom en mann og en dame handler om opplæring, ikke om essensialistisk forskjellig seksualitet.

For å unngå et en ensidig fremstilling av kvinnelig seksualitet har vi brukt personlige erfaringer og innspill fra nesten hundre forskjellige damer. Vi har skrevet om alle typer aktiviteter, fantasier og følelser rundt sex med samme respekt, og vi har fokusert på mangfoldet. Det finnes damer som blir kåte av Rammstein og det finnes damer som blir kåte av Sound of Music.

Vi har prøvd å skrive om begge ytterpunkter og alle i mellom, med vekt på at det ikke finnes noen «riktig» kvinnelig seksualitet. Vi har ikke skrevet «kvinner er mer følsomme» eller «det blir mer intriger med to damer i et forhold», fordi vi mener dette ikke er korrekt. Noen er mer følsomme, noen krangler mer, men dette er ikke en felles betegnelse på alle kvinner.

Samtykkende sex:

Vi har valgt å ha samtykkende sex som utgangspunkt, ikke «normalt», «unormalt», «perverst» som målestokker for fantasier og aktiviteter. Vi mener at aktiviteter ikke kan være undertrykkende i seg selv, men at alle former for seksuell oppmerksomhet eller aktivitet som er uønsket og som du ikke har lyst til, er det.

Det betyr at vi har skrevet om temaer som ellers andre feminister er skeptiske til, som BDSM, med en opplysende og ikke-pekefinger-tone. Problemet er ikke sex andre synes er rar eller kjedelig, men sex du ikke har lyst på. Og siden vi ikke er essensialister, mener vi at det ikke finnes noe ensrettet kvinner har lyst på.

Sex-positivitet:
Hovedmålsetningnen med boka vår er å få jenter til å komme. Ja, vi mener orgasme er viktig. Vi står på samme linje som sex-positive feminister som Betty Dodson og gjengen i Toys of Babeland når vi sier at vi tror et godt, opphissende og deilig sexliv, masse orgasmer inkludert er en viktig del av livskvalitet og seksuell frigjøring. Ikke i den forstand at du skal få dårlig samvittighet hvis orgasme ikke intresserer deg.

Vi skriver om jenter som velger å ikke få orgasme som en del av den seksuelle identiteten sin. Likevel mener vi det er en forskjell på å ikke være intressert i sex eller orgasme under sex, og å være seksuelt frustrert og ha lyst på en orgasme og slite med å få det til. Statististikk fra UIO, 2007, viser at en av fire jenter onanerer aldri, halvparten av norske damer får mindre enn en orgasme i måneden og omtrent like mange får aldri orgasme sammen med partneren sin.

Sexspaltister er flinke til å snakke om viktigheten av ømhet, nærhet og at sex er mye mer enn klimaks. Likevel skulle vi likt å se de samme spaltistene svare «Tor» som aldri får orgasme vs det de svarer «Tordis». Menn runker gjennomsnittlig fire til seks ganger i uka, og får orgasme i 98% av alle tilfeller, i følge samme undersøkelse.

Det såkalte orgasmepresset skapes ikke av at jenter ikke er så intressert i orgasme som menn, mens samfunnet prøver å tvinge dem til å være det. Det skjer fordi jenter har dårligere informasjon om sin egen kropp og et vanskeligere forhold til dette med å bli kåt og ta på seg selv, mens alle sier de burde få mulitorgasmer i tillegg. Selvsagt er ikke orgasme en definisjon på god sex – det vet alle som har lest en bok i tantra.

Likevel er det politisk påfallende at jenter, som ikke har noen biologisk grunn til å få så få orgasmer, kommer så lavt ut på statistikken. Jenter som kommer er en politisk actionbok på dette området: Vi vil gjerne at de jentene som vil komme, skal få informasjonen og tipsene til å få de orgasmene.

Seksualitet i et større perspektiv:

Boka vår inneholder ikke bare puleteknikker. Vi har lagt vekt på spørsmål om kropp og selvbilde, kjønnsroller, legning, initiativ, forventinger, fantasier, og bedre informasjon om kvinners anatomi. I tillegg har vi, som en av de få sexbøkene jeg vet om, skrevet et kapittel som heter Når sex gjør vondt, som tar for seg seksuelle overgrep og seksuell undertrykkelse fra et håndbokperspektiv.

Vi kan ikke skrive om sex som et «hipphurra, alle synes dette er lett og bra», når minst en av ti jenter har virkerlige vonde opplevelser bak seg i en seksuell kontekst. Halve boka er satt av til den politiske siden av jenter og seksualitet, og vi har latt alle fra anorektikere til voldtektsofre ta til orde og snakke om sex som et vanskelig tema fra sitt perspektiv.

Vi tror at seksualiteten er det området i livet der trange kjønnsroller, undertrykkelse basert på legning, seksualisert vold og dårlig forhold til kroppen sin løper sammen, og at vi ikke kan forstå hvorfor mange jenter synes sex er vanskelig uten å ta disse faktorene med i regnestykket.

Oppsummert:

Slik jeg leser Iskwew, virker det som om hun mener at gutter ikke vil få noe ut av å lese Jenter som kommer fordi menn og kvinner har essensialistisk forskjellige seksualiteter, og at det er samspillet mellom to forskjellige kjønn som utgjør utfordringene. Her har vi hoveduenigheten vår. Jeg mener at vi har jentekropper med jenteerfaringer og jentesosialisering, men med svært forskjellige preferanser og seksuelle uttrykk.

De har kjønnsorgan svært mange ikke har oppdatert kunnskap om, og en fortelling om hva sex er i populærkulturen som oppleves som fremmedgjørende. Vi mener at med kunnskap om anatomi, teknikk og problematikk kan du ha bra sex med en dame du er glad i, enten du er mann eller skeiv dame – eller du skal runke og damen du er glad i er deg selv.

Menns seksualitet er ikke representert grunnet det skeive perspektivet, og hva vi mener om begrepet «orgasmepress» har vi skrevet under sex-positivitet over. Løsningen på problemet «orgasmepress» er ikke å snakke mindre om orgasmer, men å gi bedre informasjon om dem. Det mener jeg vi har greid.

Vi kaller boka vår en «penisfri pulebok» fordi vi har skrevet om alle de glemte sexteknikkene damebladene er dårlige til å dekke. Det er ikke noe galt med peniser eller det heterofile samleiet, men det er skrevet om det overalt. Vi representerer et tilskudd – et tilskudd vi tror mange har savnet. Vi er jenteoppfølgeren til Kukbruk – så gutteboka i serien kom faktisk først (c:

Klokere?

Journalistanmeldelser – del 2

«Gleder meg til å se en anmeldelse av intervjuet vårt på bloggen!» skrev den ene journalisten etter at jeg hadde levert tilbake sitatsjekken. Vel, siden dette innlegget tydeligvis gav pressefolka mersmak, kommer en anmeldelse av de siste intervjuene vi har gitt i forbindelse med Jenter som kommer.

Hovedforskjellen på disse intervjuene og de tre forestående var at Grevinnen og jeg hadde litt mindre nerver. Vi hadde vært i noen intervjuer, prøvd ut de forhåndsinnøvde svarene våre og snakket oss varme ved et par anledninger før. Likevel – forskjellige journalister blir forskjellige intervjuer.

Klikk.no

Dette var et intervju jeg var svært skeptisk til på forhånd. Grunnen? Innholdet og eierne på klikk.no, selvfølgelig. For dere som ikke vet det, er klikk.no Hjemmets store, nye nettsatsing hvor de lager en slags portalside for alt fra Norsk Ukeblad til Vi Menn og samler nyhetssaker for samtlige tidskrifter på ett sted. De har blogger, forum, nettmøter og et ambisiøst prosjekt om å være synlig på internett etter at enkeltsidene for ukebladene har tryna etter tur.

Jeg må innrømme det: Jeg har fordommer mot ukebladjournalister. Bare bittelitt. Hvert fall hvis de skulle slumpe til å skrive for Hjemmet, Allers, Norsk Ukeblad eller Familien. Det er sikkert fordi hvert eneste av disse bladene jeg dumper borti er så fulle av «Slanket seg tredve kg på urtesalt», «Vi kjøpte et hus med spøkelser, men TVNorge hjalp oss å bli kvitt dem» og «Det hendte meg, onkel var kleptoman»- artikler at jeg tror at de hjernedøde temaene smitter over på journalistenes evne til skriving.

Heldigvis – fordommene mine fikk seg en støyt! Journalisten fra klikk.no er kanskje den søteste og koseligste til nå, og intervjuet hun endte opp med å skrive er kanskje det jeg føler beskriver boken vår best.

Hun var ryddig, godt forberedt og stilte saklige spørsmål om bokas tilblivelse, reasearch, pulepolitiske manifest og gav oss tid til å snakke om de temaene vi syntes var viktigst – hjertesaker som at to jenter som har sex kan få kjønnsykdommer og at sexskribenter er dårlige til å dekke mangfoldet av kvinners seksualitet. Hun lot oss få ta med den feministiske argumentasjonen inn i ukebladene i mye større grad enn f.eks Dagbladet gav plass til i avisen. Mer av dette! I tillegg lenket hun til bloggene våre, og litt linklove gir det store ekstra ^_^

Verste spørsmål:
Ittno. Vi fikk bra spørsmål, og et bra intervju.

Beste spørsmål:
«Hvordan vil dere sammenligne deres prosjekt og RosaProsa-gjengens prosjekt? Og er dere forberedt på å møte kritikken de møtte?» Woho! Hun har lest andre feministiske bøker om sex, og hun har fått med seg debatten! Jeg svarte at kritikerne av RosaProsa var mest frustrert over at det bare var personlige historier, ikke tall og analyse – og vi har jo både personlige historier, tall og analyse i boka vår.

Aftenposten Aften:

Dette er det intervjuet som ble avtalt og unnagjort på kortest mulig tid. Jeg fikk en oppringning rundt fire og ble intervjuet rundt fem. Grevinnen kom seg ikke til byen så fort, så Aftenpostenmannen og jeg traff hverandre nede på Majorstua i huj og hast. Jeg koste meg verre. Det er flere grunner til det:
1. Han var sørlending, og jeg har en ting for sørlandsdialekt. Hele familien er derfra, så jeg fløt utover bordet og syntes nesten han skulle snakke mest.
2. Han var gammel, aktiv blogger og begynte intervjuet med å prate mye blogg. Dere vet hvordan det er når bloggere møtes? Det blir koselig og internt på samme tid.

Hovedforskjellen på Aftenposten Aften og de andre journalistene, er at han spurte mer om bloggen og bruk av bloggen i skriveprosessen enn de andre. I tillegg stilte han gode, og tidvis litt vanskelige spørsmål om gutterollen og det å skulle kjøpe sexbok i det hele tatt. «Kan ikke unge gutter ALT om sex, da?»

Og jeg tenkte: «Tja. Alle de unge guttene jeg kjenner har jo aldri kjøpt sexbøker – men de har spurt meg om grisete ting…Personlige eksempler tells ikke. Hm. Sii deet?» Ellers ble det et intervju i ordspillets tegn, siden vi lo og kniste av utsagn som «pekefingerfri fingerpulebok».

Fotoshooten skjedde ute i hagleværet, og jeg var veldig lettet over å møte den første fotografen som ikke ville ha meg til å smile stivt. Jeg er også fornøyd med det ferdige intervjuet. Også lenket han til bloggen. Fine mannen.

Verste spørsmål:

Egentlig – den verste opplevelsen med dette intervjuet er vignettfotografiet de har brukt på Aftenpostens nettsider med bare haken min. Jeg skal aldri gå usminket ut igjen.

Beste spørsmål:
Alle spørsmålene om unge gutter og vanskeligheten ved å kjøpe sexhåndbok. Jeg ventet dem ikke, jeg hadde ikke tenkt ut noe svar og det var godt spurt.

Radio Norge:

Radio Norge, gamle Kanal 24, ringte oss og ville ha et intervju på direkten. Vi satt på forlagskontoret og signerte bøker og fikk hvert vårt headset med microfon slik at vi kunne snakke og skrive på en gang. Jeg fikk litt følelsen av å raide i World of Warcraft med Ventrillo på øret, foruten det faktum at mine medspillere snakket om puling, ikke om orker og troll.

Vi sa ikke teite ting på radioen, men for noen spørsmål vi fikk. Grevinnen og jeg har en liste over «Smarte svar på dumme spørsmål» og vi fikk brukt nesten samtlige i dette intervjuet. «Ida – du er jo gift med en mann. Føler han seg truet av at kona går rundt og snakker om lesbesex?» «Maren – hva synes mamma om boka?» Vi brautet oss til å snakke mest mulig om boka og minst mulig om oss, men det var ikke enkelt.

Verste spørsmål:
«Såh – boka heter Fittepositiv?» Vi innså på dette stadiet at journalisten ikke hadde gjort research utover intervjuet med oss i Dagbladet. Eller – å se på bildet i Dagbladet. Vi måtte fortelle at boka het Jenter som kommer og at vi hadde brukt ordet «fitte» på en positiv måte.
Som en klar nummer to kommer: «Så du har alltid vært intressert i sex, Maren?»

Beste spørsmål:
«Er den bare for lesber, da?» Nei, det er ikke et imponerende spørsmål, men vi fikk hvertfall snakke litt om konseptet for boka.

Konklusjon? Jeg har ikke hørt innslaget, så gi gjerne lyd fra deg om du fikk det med deg…

Hittill har ukebladene overrasket positivt, mens radioen ikke har imponert nevneverdig. Riksavisene har vært som forventet, og tidvis bedre enn forventet. Neste uke skal vi i InSide, Hva Skjera, Cupido, Natt og Dag, Radiorakel og mange flere. Interessert i å lese anmeldelser av det også?

Folk jeg setter pris på at ikke liker meg:

«Tenk om alle kommer til å synes jeg er kjempedum? Tenk om ingen kommer til å like meg mer? Tenk om alle bare ser ned når de treffer meg på gaten? Tenk om jeg må sitte og se på alle bloggerne jeg liker slakte meg opp og ned og jeg mister alle vennene mine?»

Dette er følelser som har tumlet rundt i hodet mitt siden boka var ferdig og jeg visste at den gikk i trykk. Takket være Twingly og et gigantisk Dagblad-oppslag har det vært interessant for mange bloggere å skrive om Jenter som kommer, og jeg har lest mange varme, fine og rosende kommentarer. Samt en del kjipe.

Og vet du hva? Det er digg når de som kommer med de kjipe ytringene ikke er de smarte, velformulerte folka som ellers mener fine ting. Det ville jeg tatt innover meg. Nei, de som har skrevet ubehagelige ting er faktisk the slime of the Internets. Vet du ikke hvordan slimet ser ut? Det er de bloggerne som har meninger som de verste kommentatorene i en riksdekkende nettavis.

Jeg tenkte vi skulle gi dere en liten kavalkade – dette er de bloggerne jeg er mest fornøyd med at skriver negativt om meg.

Mine favorittkritikere:

Frie ord:

Ikke bare er dette en ren twinglydrevet blogg tapetsert med reklame- det er en brunsvidd utgave av sorten.

Han skriver følgende om Jenter som kommer:

Mulig det bare er meg, men..
Jeg blir rett ut kvalm av tanken på at sex med en av samme kjønn skal være så forbannet normalisert og inn i tida.

Videre har han blogginnlegg mot homofiles rett til og gifte seg litt koseskriving om at Obama faktisk er «neger» og generell sympatiblogging med «alle verdens horekunder». Frie ord, jeg håper det bare er deg som blir kvalm av tanken på at sex med samme kjønn skal være så forbannet normalisert. I really do.

Altamagazin

Altamagazin skriver nok også om boka vår fordi det er mulig å twinglypinge den. Jeg har vært innom denne bloggen før, fordi han har hatt en tendens til å skrive innlegg om hvorfor voldtekt er jentenes feil og havne høyt oppe på bloggrevyen. Han kaller boka vår «unyttig» og begrunner det med to utsagn:

Jeg synes rett og slett slike bøker har lite å fortelle, fordi ingen har til nå klart å skrive ei bok om jenter og sex, på en måte som kan fortelle ungegutter noe om jenter og sex. Enten så fokuserer dem på jenter sjennerelt eller så fokuserer dem på jentesex. Men hva forteller dette de ungeguttene?? At det ikke er behov for dem? Penisen er overflødig?

Ved å si at boka er penisfri, kan vi ikke lære gutter noe. Gutter kan ikke lære noe om sex med mindre kuken er representert i teksten. Jeg satser på at de fleste unge gutter er istand til det, jeg ^_^

Kanskje påtide det skrives ei bok om emnet av både en mann og ei kvinne, for ellers får man vel ikke ut informasjonen på ordentlig måte, hvis man ikke er flatbanker da, noe de ferreste jenter og de ferreste gutter er homofile også da.

Flatbanker? Er det noen som skriver flatbanker mer? Jeg kan ikke gi ordentlig sexinformasjon til menn fordi jeg ikke er mann, men flatbanker, og ingen er flatbankere uansett…såh. Ja. Takk for at du synes boka mi er unyttig. Generelt sett – hvis du bruker flatbanker om damer som liker damer, er det greit at du ikke liker boka.

Jeg har løst problemet, Marthe Michelet! Si fitte!

Noen dager lager Fjordfitte dagen min. Hun har skrevet en vakker kommentar til Marthe Michelets sutrekronikk om kvinners kjønnsorgan og hvordan vi ikke har noe ord for det. Fjordfitte kommer med en rekke gode forslag – deriblant Bendik Wold.

Ja, jeg vet at kronikken din egentlig handler om tuvngne underlivsundersøkelser på jenter i kampen mot kjønnslemlestelse, Michelet. Jeg synes kritikken din av SV’s argumentasjon rundt undersøkelsene er god, men at måten du skriver om kjønnsorganet mitt på er under pari.

Om tre dager kommer det til å være bilde av Grevinnen og meg i avisa di med en stor plakat det står «Fittepositiv» på. Se på det som et bidrag til debatten. Vi har argumentert for ordbruken vår her, og vi har til og med *host* statistikk *hark* å begrunne det med.

Ellers – jeg er for avmystifisering av damers underliv. Jeg er for mer generell faktakunnskap om damers underliv. Både innlegget mitt om klitoris og innlegget om g-punktet inneholdt mye informasjon de færreste leserne mine hadde fått med seg, selv om alt fra drops til druer selges med sex som virkemiddel. Jeg tror ikke vi trenger å gjøre det med myke ord og søte illustrasjoner. Ingen menn føler seg fremmegjort av ord som «kuk» og «pikk» selv om det er skjellsord.

Og likevel – jeg vet at det at vi bruker ordet i boka har fått mange til å reagere allerede. I konsulentuttalelsen var det bekymring om at å bøye fitte til fitta gjorde teksten støtende å lese. Fitte gikk greit, fitta di gikk ikke greit. Jeg tror du blir vant til ordet ved å lese Jenter som kommer. Si det høyt noen ganger, og du blir vant med det. Greit, det er kanskje ikke ordet som tenner deg i seksuell setting (eller kanskje det nettopp er det?), men du har et fiks ferdig ord alle kan, til nøytrale settinger. Synes du det er for belastet? Så slutt å bruke det som skjellsord. Lett som en plett.

Da tenker jeg du fant ut av det, hm, Michelet?

Omg! Bok! På papir! Med perm!

Jeg fikk en mail fra forlaget idag angånde Jenter som kommer. Den begynte sånn:

Boka har kommet fra trykkeriet! Den ser meget bra ut. Dere kan signere så mange bøkerer dere måtte ønske.

Jeg er hyperventileringslykkelig. Til orientering. Vi fortsetter muligheten til å forhåndsbestille Jenter som kommer portofritt til og med 9. november. Vi sender dem ut den 10. Og ja, bestiller du får du signert utgave. Grevinnen og jeg øver på fancy krøllunderskrifter og fine drodlerier bare for deg.

Og vet du? Jeg skiter litt i om dere liker den eller ei. Jeg har byttet ut «Angst! Ingen kommer til å like den!» med «Omg! Min bok! På ordentlig papir! Med en PERM!» Og vet du? Den har smussomslag, sidetall og ordentlige kapitler, også! Snakk om superduperfancy!

Jeg skal aldri bli modell

Glem det at du er en betalt kleshenger. Glem det at du må veie avsindig lite og at favorittmaten din må være selleri. Glem alle de stygge klærne. Glem følelsen av å se trynet ditt smurt utover schvæære H&M-plakater og dobbeltsider i Elle. Det er slitsomt å bli fotografert. Du blir sulten, sliten, får krampe unevnelige steder og lider mens du skal smile søtt, ikke blunke, ikke røre deg, ikke le, ikke klø deg, ikke senke armen. Jeg har blitt fotografert i fem timer i dag og er mørbanket.

Jeg jogget i går og i forgårs. Ja, jeg ble støl. Ja, jeg ble andpusten. Men jeg stod ikke med lyskastere i fjeset og så fingrene mine begynne å vibrere i takt med vibratoren jeg holdt i. Jeg falt ikke sammen av utmattelse etter å ha stått stille med et stivt glis. Det gjorde jeg idag. Jeg har lekt orgasmedemonstrant, ligget under en dyne med sexleketøy hengende fra taket i fiskesnøre og latt fingrene mine posere med latexhansker.

Greit, jeg finnes ikke fotogen. Greit, jeg har problemer med å se forskjell på en rifle og et fotografiapparat. Greit, så har jeg et enormt behov for å hoppe opp og ned, og det er ikke kompatibelt med å bli tatt bilde av. Jeg skal aldri bli modell. Det er slitsomt og kjedelig. Under mitt favorittintervju til nå ble jeg bedt om å tegne meg selv. Det var mye bedre.

Vel – bildene kommer til å være i Dagbladet Fredag førstkommende fredag. Muligens på forsiden. Jeg hadde ikke regnet med all denne fotograferingen da jeg fant ut at jeg skulle skrive bok, altså. Virkelig ikke.

Roteloftet gir deg: Journalistanmeldelser!

Siden jeg har blitt intervjuet i forbindelse med Jenter som kommer opp og i mente de siste ukene (i hvertfall kjennes det sånn ut), tenkte jeg at jeg skulle gi en liten oppsummering av hvordan de forskjellige journalistene har vært.

Som regel pleier man å lese intervjuene med de stakkars intervjuobjektene (aka Grevinnen og meg i dette tilfellet) og si «Hm, det var ikke så smart sagt» eller «Oi, dette var jo veldig bra». Jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i hvor forskjellige journalistene for de ulike avisene og bladene oppfører seg.

Først ut:

Det Nye:

Jeg leste et par utgaver av Det Nye før vi skulle intervjues. Det var det første intervjuet vi gav til boklansering, og vi forbredte oss godt. Det Nye-lesingen min gjorde meg nervøs.

Alle jentene som ble intervjuet, enten de var forfulgte tatere eller Skal vi danse-deltagere, snakket om hvorvidt de følte seg kvinnelige og hvordan de opprettholdt hår og sminke i en travel hverdag. Jeg så for meg et intervju som ville gå sånn:

Journalist: Føler du deg kvinnelig?

Virrvarr: Kvinnelig suger. Jeg er barsk og føler meg som Conan.

Journalist: Rrright. Så hva skal vi gjøre med spørsmålene om hva slags kosmetikk du foretrekker?

Virrvarr: Skriv at jeg vasker meg og at det holder i massevis.

Slik gikk det heldigvis ikke. Det Nye-journalisten stilte gode, kritiske spørsmål og ville ha masse detaljer om orgasme, hvordan få orgasme, hva du bør gjøre hvis du ikke får orgasme, og vinklet artikkelen slik at den skulle bli nyttigst for flest mulig jenter.

Etter å ha lest gjennom intervjuet, kom jeg frem til at de hadde vinklet boken vår slik at den skulle være mest mulig salgbar ovenfor Det Nyes lesere. Seksualopplysningsbudskapet vårt var godt representert i teksten. Kort sagt- jeg var fornøyd. Det eneste vi måtte gjøre klart underveis var at vi ikke snakket om vårt eget sexliv, men om sex generelt.

Det verste spørsmålet: «Såh – Ida. Hva er din rareste sexfantasi?» Jeg svarte at vi ikke kom til å fortelle våre fantasier, at vi ikke har lyst til å stemple noen fantasier som rare, men at vi kunne komme med noen eksempler fra tekstene vi hadde fått inn på ulike sexfantasier.

Det beste spørsmålet: Vi kom med tall på noe og hun spurte: «Hvor har dere det fra?» og så måtte vi oppgi kilden vår. Det skjedde hver gang vi kom med tall, og det var svært tilfredstillende. Jeg digger journalister som faktisk sjekker informasjonen de får.

Dagbladet Fredag:

Dagbladet Fredag skal gjøre en femsiders feature på oss, men jeg skjønte etter å ha lest et par fredagsutgaver at storparten av de fem sidene kom til å bli bilder. Det stemte overens med lengden på intervjuet – etter å ha lest gjennom for sitatsjekk slo det meg at det ikke er det jeg regner som fem sider. Uansett – intervjuet gikk bra.

Dagbladet stilte en del kritiske spørsmål, men ikke på samme måten som Det Nye. Istedet måtte vi snakke mer om feministisk profil, valg av lite mykt språk, mitt medlemskap i Rødt og at boken manglet de typiske «smør deg inn med lavendelolje og ha det godt med deg selv»-tipsene fra ukebladene. De stilte få oppfølgingsspørsmål på innholdet vårt og tok alt vi sa av tall, teorier og påstander for god fisk.

Greit nok, vi kommer ut i bokform – Spartacus skal være silen på at vi har kildene våre i orden, men jeg likte Det Nye bedre her. Det ferdige intervjuet er sensasjonspreget – og det er vel greia med tabloidpressen. Det stod flere skildrende linjer om hvor høyt og grovt vi snakket, og det stemmer sikkert. Jeg har ingen sosiale antenner mer. De hadde også funnet et av de mest spektakulære tipsene som de åpnet teksten med. Kort sagt – teksten blir morsom lesning, med fokus på sensasjon.

Det verste spørsmålet: «Ser dere på dere selv som orgasmeorakler?» Her måtte vi fnise og si tydelig «Nei.» Jeg har ofte lurt på hvordan folk klarer å kalle seg så dumme ting i avisen, men nå vet jeg hvor de kommer fra. Hadde vi sagt «Why not?» så ville vi stått som «orgasmeorakler» i Dagbladet.

Det beste spørsmålet: «Forklar meg hvorfor boka deres er viktig i den feministiske dagskampen – og er det egentlig noe vits i å være feminist idag?» Ohlalala. Diggeste spørsmålet i verden. Gjett hvem som pratet leeeenge? ^_^

Blikk:

Siste ut i denne anmeldelsen er Blikk – de skeives eget tidsskrift. Jeg vet ikke om dette var det beste intervjuet, men det var definitivt det mest koselige. Journalisten fra Blikk hadde ikke bare lest boken godt, hun hadde innvendinger til teksten hvor jeg faktisk var enig og idéer til hva som burde være med i en eventuelt oppdatert utgave. «Hva med kvinner i overgangsalderen? Det har dere ikke skrevet noe om.» Og jeg måtte si, nei, dette er det jeg personlig ser på som den største mangelen. Godt lest.

Hvis Det Nye fokuserte på salgbarhet og Dagbladet på sensasjon, så fokuserte Blikk på samhold. Vips, så satt jeg der og snakket om min første forelskelse i en jente, mine opplevelser av hatvold, lesbisk identitet og hvordan Mr. Jackson er den eneste mannen jeg egentlig liker. Grevinnen fortalte sin romantiske historie om hvordan hun ble tatt med storm av en krølltopp fra nordnorge mens hun gikk rundt og ante fred og ingen fare i heteroland.

Selv om planen var å holde privatlivet unna i intervjuene, gjorde vi et unntak for Blikk. Det føltes bra. Journalisten spurte oss om Den lesbiske sengedøden, om hva som er et bra lesbisk sexliv, om kvinners underliv, om det heteronormative synet på sex vi opplæres i og vi fikk snakket om mange politiske spørsmål i en uanstrengt setting.

Privatliv og politiske meninger skled sammen til et varmt intervju. Det hele toppet seg med en fotosession i regjeringskvartalet med journalisten som sa: «Kom igjen, jenta! Sjå nypult ut!» I en hvilken som helst annen setting ville det vært ubehagelig. Her var det helt riktig.

Det verste spørsmål:
«Bør heterojenter ha sex med hverandre?» Her visste jeg ikke hva jeg skulle svare. «Hvis de..vil?» Jeg kan ikke si noe normativt om hva som er bra for heterojentene. Men mer sex, mer eksprimentering, ja tusen takk.

Det beste spørsmålet: For mange til å velge ett. Likevel – jeg likte best forslagene hun hadde til forbedringer i teksten. Det var ikke spørsmål, men det var relevant kritikk. Det gjør meg varm om hjertet.

Jeg kommer ikke til å sette terningkast på noen av intervjuene, for jeg er jevnt over fornøyd med alle tre. Det som likevel slår meg er at det ble tre svært forskjellige intervjuer som kommer til å stå på trykk. Samme boka, samme jentene, ulikt journalistisk filter – vips! Tre forskjellige historier i avisen. I Det Nye driver vi med seksualopplysning, i Dagbladet er vi skikkelig dirty og rett på sak, i Blikk er vi homopolitiske, personlige og svært politiske.

Og bildene? De krever sitt eget blogginnlegg. Vent og se.