Skikkelig schendisblogging: Harald Eia i stua mi

TV er skumle greier. Først blir du oppringt en sen kveld av en fyr du bare har sett på fjernsyn, og han begynner å kjøre halvannen times testintervju på telefon uten å forklare at det er nettopp det han gjør. «Jeg leste en undersøkelse om at kvinner angrer mer på one night stands enn menn. Hvorfor?» lød første spørsmål. Heldigvis er jeg en breial berte som liker å synse høyt og uhemmet, så jeg svarte ganske bra for meg.

«Flott» sa mannen som introduserte seg som Harald Eia. «Da kommer produsenten min til å ringe deg opp.» Noen dager senere fikk jeg telefon fra NRK som sa at de kom til å komme på befaring hjemme hos meg for å se om vi kunne filme der. Hjelpes, tenkte jeg. Hjemme hos. Jeg som har norges største samling av muggen mat og skitne sokker. Resultatet? Mr. Jackson ryddet og vasket som en gal, mens jeg bare…gjorde ingenting. Som en gal. Sånn er det i blant.

Grytidlig fredag morgen ringte NRK på døra. En smilende dame småløp inn i leiligheten vår, tok en bråte bilder og løp ut igjen. Rundt tolvtiden idag kom kamerateamet. De hadde med seg nok utstyr til en liten armé og fylte opp kjøkkenet mitt. Jeg skjønte at «Virrvarr, skal du bildeblogge noensinne, så må det være nå.» Så jeg fant frem kameraet og knipset alt som skjedde. Jeg lånte kamera av svigermor, btw. (Nå som jeg har kamera, skal jeg jammen få gjort noen bilde-meme’er folk har tægget meg med for tusen år siden. Mas på meg.)

Her er litt av alt utstyret de hadde med seg. En tredjedel, omtrent.

alt kamerautstyret til nrk

Mens jeg passet utstyret, gikk kamerateamet for å ta lunsj. Jeg benyttet tiden til å sminke meg kraftig – de hadde med noen gigantiske lyskastere og anbefalte meg masse pudder. Her er et bilde som viser hvor flink jeg er til å ta selvportrett.jeg tar bilde av meg selv

Heldigvis var Mr. Jackson der til å dokumentere hvor gira jeg egentlig så ut.

her ser du mitt egentlig jeg...

Så kom kamerateamet tilbake. De var en slags blanding av enmannsorkester, Ghostbusters og Men In Black. Søte var de. Dette er den ærverdige lydmannen:

Egentlig en lydmann, men la gå...

De rigget til lys og kameraer med en zenbuddhistisk ro. Vel, nesten. Det ser sånn ut på dette bildet.

her rigges det til

Her er en kameramann som gir instruksjoner til resten av teamet.

Mann med kamera

Vips, så var Harald Eia på plass i stua mi, også.

Gliser pent, hm?

Han kjedet seg litt mens kamerafolkene stresset rundt. Eventuelt prøvde han å immitere orangutang for å muntre meg opp. Kanskje litt begge deler.

her gjesper harald eia. Jøss.

Jeg fikk selvfølgelig ikke ta noe bilder under TV-opptakene. Dere kan glede dere til høsten 2009, fordi da skal programmet sendes på TV. Jeg ble pepret med alle mulige spørsmål og svarte så fort og så godt jeg kunne. Det var ganske stor spennvidde – fra spørsmål om essensialistisk syn på kjønn til: «Du er gift. Har du ligget med andre mens du var det?» Hvorpå jeg plumpet ut med et «jah?» fordi settingen var så diskusjonsaktig og jeg nesten glemte at jeg skulle på TV. Jeg satser på at jeg ikke får tusen slibrige tilbud fordi jeg outer min og Mr. Jacksons egendefinerte versjon av trofasthet i beste sendetid.

Etterpå tok vi det klassiske «Se! Jeg har møtt en kjendis!»-bildet. Harald har en fin grimase som matcher den litt uggne situasjonen «kan ikke du ta bilde av oss sammen?» Vakkert, hm?

Ja, her er meg og Harald Eia, dere...

Uansett – jeg tror dette er det første kjendisbildeblogg-innlegget på Roteloftet. Fancy, hva? Snart skal jeg begynne med paparazziblogging og «tabloid overskrift, intet innhold»-blogging. Heng med!

Saftig selvskryt (Bokmessa)

Fem barske bokmesseopplevelser:

  1. Grevinnen og jeg klarte å fange oppmerksomheten til en sal full av ungdomskole- og videregåendeelever. Ja, de spontanrødmet. Ja, de satt som fjetret. Og gjett om de fulgte med!
  2. Jeg innså at jeg er hakket mer…vulgær enn Grevinnen. En jente ville ha signert en bok til venninnen sin – det skulle være en julegave. «Skriv noe dirty!» fniste hun. Grevinnen skriver: «Kjære (tilfeldig navn)! Håper du koser deg masse med boka :D» Jeg lirer av meg «Runk og pul, trivelig jul og godt, vått nyttår!» uten å tenke meg om.
  3. Det uforglemmelige blikket til foredragsansvarlige da vi tok frem rekvisittene til showet vårt. Vinylhansker, gladpack, glidemiddel og neglefil er da helt naturlige ting å hale ut av håndveska? Virrvarr forklarer safe sex, og eier ikke skam: «Hvis du legger plasten her, og slikker her…»
  4. Å holde klitorisforedrag med bilder på stoooor skjerm på Spartacus-standen mens Bibelselskapet hadde noe andaktish i båsen rett overfor oss. «Dette er standardfitta!» «La oss høre Herrens ord…»
  5. Denne episke samtalen mellom meg og en av redaktørene på Gyldendal:

    Virrvarr: Åh! Bøker! *blar i en katalog*

    Damen: Ja, du er vel her med en bok selv, er du ikke? Jeg kjenner deg igjen fra avisen!

    Virrvarr:Jupp, Jenter som kommer! *vifter med boka si*

    Damen: Utrolig bra prosjekt! Hvilket forlag kommer dere ut på igjen?

    Virrvarr: Spartacus.

    Damen: Er ikke det et litt …lite forlag for en sånn utgivelse?

    Virrvarr: Vel, vi spurte jo dere først, men dere avslo ^_^

    Damen: Ups. Seriøst?

    Virrvarr: Ja, sånn kan det gå! *gliser så selvgodt at hun burde bures inn*

I tillegg kan nevnes at Kristin Storrusten var teknisk sjef for foredraget vårt, og klarte å roe meg ned, klappe meg på hodet, gi meg vann, sørge for at jeg fikk mat og reddet dagen på alle måter. Jeg tror de eneste som var mer takknemlig for Kristins innsats enn jeg var Mr. Jackson og Mr. Jackson (den eldre), som var Virrvarr-vakter.

Jenter som kommer – et soundtrack

Grevinnen og jeg skal intervjues av radiOrakel på mandag, og i den forbindelse ba programlederen oss å velge ut fire låter vi ville at skulle spilles under sending. Musikk er et vanskelig tema for min del. Jeg er vokst opp med lite annen musikk enn allsang og barnesangkasetter, og har mer utøvende enn lyttende erfaring med kunstformen. Jeg elsker musikk, men jeg har ikke noe språk å snakke om det i.

Mens vennene mine sitter og diskuterer vokalister, bassister og ulike lydbilder hos favorittartistene, blir mine utsagn om sanger jeg liker mer i nærheten av: «Åh, den der ja. Den gråtung regnværsdag med lunken Earl Grey-sangen, den som er litt fiolett i kantene og lukter råttent løv. Den får meg til å ville skrive vemodig poesi og legge puslespill.» Å be meg liste opp favorittsjangre og yndlingssanger blir en pine. Jeg har 200 gig musikk og en proppfull mp3-spiller, men kan ikke si noe mer presist enn at jeg «liker sanger som får meg til å føle noe».

Må jeg svare noe kjapt, sier jeg alltid «jazz». Ikke fordi jazz er favorittsjangeren min, men fordi alle jeg treffer er metalheads og kan ikke en dritt om jazz. Dermed slipper jeg oppfølgningsspørsmål om hvilke artister og stilarter jeg foretrekker, og om Miles Davis eller Chet Baker har betydd mest for sjangerens utvilkling.

Uansett: Jobben var å finne fire sanger. Jeg gjorde som jeg gjør når jeg er i tvil: Jeg spurte Internett. Jeg fant kåringer av de beste, skeive kjærlighetssangene, de beste feministlåtene og de beste womanistlåtene. Jeg fikk svar på facebook, jeg fikk svar på Twitter, og vips- så hadde jeg ikke fire fine sanger som passet, men et lite album av sexpositive, hurra-for-jenter, skrålende kule pulesanger med feministisk snert.

Nå har det seg sånn at jeg får inn meldinger overalt om at folk har kjøpt boken, og er i ferd med å lese den. Så hva er vel bedre enn å lage et lite Jenter som kommer-soundtrack du kan høre på mens du leser?

Soundtrack – ikke i proioritert rekkefølge:

Rebel Girl

Bikini Kill’s klassiker, her med en youtube-film med alle de barskeste damene populærkulturen har å by på. Jeg kunne sikkert funnet den ordentlige musikkvideoen til sangen, men det kjennes dobbelt så bra med Buffy til. Sånn er det bare. Takk til Trude og Marte.

Real Woman:

Poison Girls er et av bandene jeg har oppdaget i prosjekt «lete etter låt». Et feministisk, anarkistisk punkeband med en middelaldrende, knallbarsk dame som vokalist. I’m in awe. Her er en av musikkvidioene deres, Real Woman. Takk til TB og Fr. Martinsen.

Can’t Hold Us Down

Fra punk til populærkultur: Feministing har kåret Christina Aguilera og Lil’ Kim sin låt til tidenes beste feministsang, og selv om dette ikke er min type musikk, er jeg tilbøyelig til å være enig. Det er godt å høre tekst som dette fra vår tids store tenåringsforbilder. De når flere enn Poison Girls, om ikke annet.

This is for my girls all around the world
Whove come across a man who dont respect your worth
Thinking all women should be seen, not heard
So what do we do girls?
Shout louder!

Fuck the pain away

Det er ikke en skikkelig sexbok uten skikkelige pulesanger, og Peaches sin Fuck the pain away er en utradisjonell, het låt. Takk til Mihoe for tips.
Jeg fant ingen god musikkvideo du ikke må logge deg inn på youtube for å se (mindreåringe osv), så her er en med statisk bilde av en rosa truse.

Icicle

Tori Amos er selvskreven på denne listen, og Icicle handler om masturbasojn. Takk til Delirium som minnet meg på essensielle artister som manglet.

Sisters Are Doin’ It For Themselves

En skikkelig dansbar feministisk klassiker av Eurythmics og Aretha Franklin. Takk til Trude.

Girls just wanna have fun

Jeg er av den oppfatning av at du ikke kan lage et soundtrack til Jenter som kommer uten noen sanger av Cyndi Lauper. Vibeke foreslo denne gladklassikeren. Jeg blir i godt humør bare av å se videoen. Ikke bare spruter Cyndi av energi- hun danser akkurat som meg!

http://media.mtvnservices.com/mgid:uma:video:mtv.com:18157

She bop

En annen Cyndi Lauper-klassiker. Det kan diskuteres om sangen er god, men den handler om jenter som onanerer og får orgasme, så det er en Jenter som kommer-låt, utvilsomt. Takk til skitsamma for tips (c:

http://www.biiptv.no/p/no/iLyROoafY_fT.html

Standing in the way of control

En punkrock-låt fra The Gossip, skrevet som et svar mot Bush-regjerningens forsøk på å forby homofiles rett til å gifte seg i den amerikanske grunnloven. Kul sang, tøft band, god sak. Takk til Undre.

Gunpowder and Lead

Feelgood om vold mot kvinner, også fra Feministing sin ti på topp-feministsanger. Hør og bli glad. Dette er opprørs-køntri.

I kissed a girl (and I liked it)

Ja, Katy Perry er blitt anklaget for å stadfeste myten om at klining mellom jenter bare er noe tull som skjer på fest. Dette er fremdeles en av de første mainstream-poplåtene om jenter som kysser jenter, og på reaksjonene sangen har fått, er det tydelig at den trengtes. Jeg skulle ønske denne sangen hadde eksistert da jeg var liten og engstelig inniskapet. Og reaksjonene? Dette bildet sier vel sitt:

Kyssing og helvete

Takk til Vibeke for tips.

Kom med flere forslag i kommentarfeltet!

Heliumsballong på fest – boklansering

Vi står på taket over Fisk og Vilt. Selskapet syder under presseningen som er spent over bakgåren. Vi er alene i et Mary Poppins-landskap og hvert øyeblikk kan det komme en flokk dansende feiere forbi oss. Jeg svever over byen, og du holder meg fast, så jeg ikke skal fly opp over hustakene og ikke komme ned igjen. Vi har ikke sett hverandre på lenge, men du er her i kveld. Du kom fra Trondheim. Du holder meg i hånden.

«Skal vi snakke om hvordan vi har det?» spør jeg. «Nei,» sier du. «Vi har det for vanskelig til det, begge to. Og ikveld er magisk.» «Da skal jeg ikke spørre deg om studiene?» «Nei.» «Og du skal ikke spørre meg om familien?» «Akkurat.» Vi står i branntrappen, opp mot murveggen og himmelen er mørkeblå. «Vet du hva jeg vil si til deg idag?» spør jeg. «Nei?» sier du. Du smiler. Det er et lykkelig, vemodig sorgsmil.

«Jeg vil fortelle deg hvor vakker jeg synes du er. At du alltid har vært den vakreste jenta jeg har visst om siden vi traff hverandre. Det er lenge siden nå, men du er – du er mer enn pen. Du er avsindig heit. Du er fantastisk.» Jeg lukker hendene dine mot de mye kinnene dine. Du er hundre prosent ferskenfløyel, du er harepussnute og silkehår. Vi kysser oppe på taket. Vi kysser fordi natten er magisk, fordi livet består av øyeblikk, fordi boken min er bokhandelen og fordi vi har elsket hverandre så lenge.

«Jeg kysset henne!» jubler jeg til Mr. Jackson etterpå. «Så bra!» gliser han.

Jeg får en mikrofon, en rosa parykk og en bok. Alt går bra. Jeg klemmer så mange mennesker at jeg kjenner meg elektrisk oppladet av pur glede. Applaus er rus. Og jeg får prate masse om puling.

Hvordan lanseringsfesten var, sa du? Du kan lese om den hos Lothiane, Tips&Trics, Kristin Storrusten, SerendipityCat og el Vera, også.

Hei, verden! Dette skjer:

Jeg har måttet sykmelde meg fra alle mulige lanseringsgreier ut uka. Siden jeg ikke er i humør til å skrive om hvordan jeg har det og hvorfor ting ble slitsomt, poster jeg et bilde. Jeg satser på at dere er smarte mennesker og kan tolke selv:

Veldig gal

Likevel: Jeg kommer til å dukke opp på lanseringsfesten og treffe folk. I tillegg har jeg en lumsk plan om et bloggertreff før festen begynner. Planen går som følger: Har du en blogg, eller er fast kommentator på Revolusjonært Roteloft og planlegger å komme på festen og har lyst til å hilse på? Kom til Youngstorget kl. 17, så gjør vi unna bloggsladderen og introduksjonsrundene der.

Du skjønner, noe av greia med å være blogger er at du kjenner mange mennesker som du ikke aner hvordan ser ut, og det å komme til et fullsatt lokale for å lete etter venner bak alle de ukjente fjesene kan være en litt smånifs opplevelse. Derfor – vi treffes før. Jeg har fryktelig kort, hvitt hår og piratveske. Du kommer til å kjenne meg igjen. Og du? Hvis du tilfeldigvis skulle være mindreårig og bekymret for at du ikke skal komme inn på festen, er dette en utmerket mulighet for å stikke innom og være litt sosial, likevel.

Og ja: Dere bestilte for mange bøker. Ikke at det er veldig farlig for meg, men forlaget ble litt stresset og måtte bestille nytt lager med bøker fra trykkeriet på Valdres, så plutselig tar alt lengre tid enn jeg trodde og jeg håper at alle får bok fort, fordi jeg visste ikke at man kunne få for mange bestillinger. Miff. Jeg skal få signert dem, men nå går alt med en viss forsinkelse. *gjemmerseg*

Jenter som kommer – et politisk grunnlag

Iskwew har skrevet en kritikk av boken vår uten å ha lest den først. Hun reiser noen interessante innvendinger jeg har lyst til å gå videre på. Hun stiller spørsmål om orgasmepress, om mannens seksualitet og vårt manglende fokus på den og vil presisere at sex for kvinner er noe ømt, mykt og svært personlig.

For å kunne diskutere disse problemstillingene, må jeg skissere Jenter som kommer sitt politiske grunnlag. Det er ikke kjempeinteressant for deg som har lyst på en sexbok for å lese noen hete tips om oralsex eller vite hvordan kjøpe miljøvennlig sexleketøy, men for deg som er en feministnerd og lurer på hvilke linjevalg vi tok tidlig i skriveprosessen kan dette blogginnlegget være snadder.

Det er også nødvendig å gjøre for at Iskwew og jeg skal kunne ha en reell debatt uten at hun har lest boka på forhånd. Å gå til det politiske grunnlaget, gjør at vi kan se de politiske uenighetene, også – og at vi slipper å diskutere med Dagbladet Fredag som filter.

Du skjønner – sensasjonsjournalistiskk handler mye om semantikk. Hvis jeg sier at «kvinners seksualitet er ikke bare noe mykt og ømt», vil Dagbladet stryke «bare» for å spisse debatten. Og det er jo kjipt for deg som føler at «jo, det er mykt og ømt for meg!». Da er det greit å huske på at «bare», «både», «kanskje» og «ganske» er ord tabloidene spiser. Det er ikke forumet for nyanserte ytringer.

Vel, til moroa! Her er det politiske utgangspunktet for boka vår:

Skeivt perspektiv:

Den opprinnelige idéen til Jenter som kommer var å skrive en sexbok for damer som har sex med damer. Vi som forfattere savnet en skikkelig bok på norsk, og var frustrert over måten sex mellom to damer ble fremstilt i media. Første bud i prosessen var å unngå klisjéer som «pikekosen» og «girls gone wild» – fordi vi mente at mainstream-porno i altfor stor grad hadde fått lov til å definere hvordan en hyrdestund mellom to jenter så ut.

Vi skjønte tidlig i prosessen at temaene vi skrev om ville være interessante for alle jenter og alle som er kjærester med jenter. Likevel var det et politisk poeng for oss å skrive alle erotiske snutter, beskrivelser av sex, råd og tips som om dere alltid er to damer i sengen. Vi lever i et heteronormativt samfunn, og vi vil være en motvekt. I tillegg mener vi at de fleste aktivitetene og problemstillingene vi skriver om ikke er kjønnede. Alle har fingre, menn som kvinner. Alle har tunger, menn som kvinner. Alle, menn som kvinner kan ha analsex, bruke sexleketøy.

Med et skeivt mener vi at hva slags kjønn personen du har sex med ikke er så nøye, at «hetero» og «homo» er kategorier det er lov å leke med, og at det ikke finnes «lesbiske» eller «streite» aktiviteter. Likevel er fokuset vårt jenter – til nytte for alle som er jenters partnere.

Det betyr at gutter ikke er nevnt i boka vår. For alle som er ute etter en tilsvarende bok skrevet med utgangspunkt i gutter – kan vi anbefale Manne Forsbergs Kukbruk. Den er også utgitt på Spartacus, og vi fikk antatt boka vår som en slags feminin oppfølger til den.

Anti-essensialisme:

Ja, det er et tungt fremmedord. Nei, betydingen er ikke så komplisert. Essensialisme betyr idéen om at ord, begreper og objekter har en betydining i seg selv, uahvengig av den betydningen vi gir dem. Et essensialistisk syn på kjønn, er å ta utgangspunkt i at det finnes en kvinnelig seksualitet og en mannlig seksualitet, at det finnes noe felles kvinnelig for alle damer og noe felles mannlig for alle menn.

Vi mener at «kvinnelig seksualitet» er et sosialt konstruert begrep, og at det som snakkes om og fremstilles som «kvinnelig seksualtet» er lite mangfoldig og fremmedgjørene for mange damer. Vi har tatt utgangspunkt i at kjønnsroller og seksualtet er et produkt av sosialisering, ikke noe fast. Vi mener også at forskjeller på sex mellom to damer og sex mellom en mann og en dame handler om opplæring, ikke om essensialistisk forskjellig seksualitet.

For å unngå et en ensidig fremstilling av kvinnelig seksualitet har vi brukt personlige erfaringer og innspill fra nesten hundre forskjellige damer. Vi har skrevet om alle typer aktiviteter, fantasier og følelser rundt sex med samme respekt, og vi har fokusert på mangfoldet. Det finnes damer som blir kåte av Rammstein og det finnes damer som blir kåte av Sound of Music.

Vi har prøvd å skrive om begge ytterpunkter og alle i mellom, med vekt på at det ikke finnes noen «riktig» kvinnelig seksualitet. Vi har ikke skrevet «kvinner er mer følsomme» eller «det blir mer intriger med to damer i et forhold», fordi vi mener dette ikke er korrekt. Noen er mer følsomme, noen krangler mer, men dette er ikke en felles betegnelse på alle kvinner.

Samtykkende sex:

Vi har valgt å ha samtykkende sex som utgangspunkt, ikke «normalt», «unormalt», «perverst» som målestokker for fantasier og aktiviteter. Vi mener at aktiviteter ikke kan være undertrykkende i seg selv, men at alle former for seksuell oppmerksomhet eller aktivitet som er uønsket og som du ikke har lyst til, er det.

Det betyr at vi har skrevet om temaer som ellers andre feminister er skeptiske til, som BDSM, med en opplysende og ikke-pekefinger-tone. Problemet er ikke sex andre synes er rar eller kjedelig, men sex du ikke har lyst på. Og siden vi ikke er essensialister, mener vi at det ikke finnes noe ensrettet kvinner har lyst på.

Sex-positivitet:
Hovedmålsetningnen med boka vår er å få jenter til å komme. Ja, vi mener orgasme er viktig. Vi står på samme linje som sex-positive feminister som Betty Dodson og gjengen i Toys of Babeland når vi sier at vi tror et godt, opphissende og deilig sexliv, masse orgasmer inkludert er en viktig del av livskvalitet og seksuell frigjøring. Ikke i den forstand at du skal få dårlig samvittighet hvis orgasme ikke intresserer deg.

Vi skriver om jenter som velger å ikke få orgasme som en del av den seksuelle identiteten sin. Likevel mener vi det er en forskjell på å ikke være intressert i sex eller orgasme under sex, og å være seksuelt frustrert og ha lyst på en orgasme og slite med å få det til. Statististikk fra UIO, 2007, viser at en av fire jenter onanerer aldri, halvparten av norske damer får mindre enn en orgasme i måneden og omtrent like mange får aldri orgasme sammen med partneren sin.

Sexspaltister er flinke til å snakke om viktigheten av ømhet, nærhet og at sex er mye mer enn klimaks. Likevel skulle vi likt å se de samme spaltistene svare «Tor» som aldri får orgasme vs det de svarer «Tordis». Menn runker gjennomsnittlig fire til seks ganger i uka, og får orgasme i 98% av alle tilfeller, i følge samme undersøkelse.

Det såkalte orgasmepresset skapes ikke av at jenter ikke er så intressert i orgasme som menn, mens samfunnet prøver å tvinge dem til å være det. Det skjer fordi jenter har dårligere informasjon om sin egen kropp og et vanskeligere forhold til dette med å bli kåt og ta på seg selv, mens alle sier de burde få mulitorgasmer i tillegg. Selvsagt er ikke orgasme en definisjon på god sex – det vet alle som har lest en bok i tantra.

Likevel er det politisk påfallende at jenter, som ikke har noen biologisk grunn til å få så få orgasmer, kommer så lavt ut på statistikken. Jenter som kommer er en politisk actionbok på dette området: Vi vil gjerne at de jentene som vil komme, skal få informasjonen og tipsene til å få de orgasmene.

Seksualitet i et større perspektiv:

Boka vår inneholder ikke bare puleteknikker. Vi har lagt vekt på spørsmål om kropp og selvbilde, kjønnsroller, legning, initiativ, forventinger, fantasier, og bedre informasjon om kvinners anatomi. I tillegg har vi, som en av de få sexbøkene jeg vet om, skrevet et kapittel som heter Når sex gjør vondt, som tar for seg seksuelle overgrep og seksuell undertrykkelse fra et håndbokperspektiv.

Vi kan ikke skrive om sex som et «hipphurra, alle synes dette er lett og bra», når minst en av ti jenter har virkerlige vonde opplevelser bak seg i en seksuell kontekst. Halve boka er satt av til den politiske siden av jenter og seksualitet, og vi har latt alle fra anorektikere til voldtektsofre ta til orde og snakke om sex som et vanskelig tema fra sitt perspektiv.

Vi tror at seksualiteten er det området i livet der trange kjønnsroller, undertrykkelse basert på legning, seksualisert vold og dårlig forhold til kroppen sin løper sammen, og at vi ikke kan forstå hvorfor mange jenter synes sex er vanskelig uten å ta disse faktorene med i regnestykket.

Oppsummert:

Slik jeg leser Iskwew, virker det som om hun mener at gutter ikke vil få noe ut av å lese Jenter som kommer fordi menn og kvinner har essensialistisk forskjellige seksualiteter, og at det er samspillet mellom to forskjellige kjønn som utgjør utfordringene. Her har vi hoveduenigheten vår. Jeg mener at vi har jentekropper med jenteerfaringer og jentesosialisering, men med svært forskjellige preferanser og seksuelle uttrykk.

De har kjønnsorgan svært mange ikke har oppdatert kunnskap om, og en fortelling om hva sex er i populærkulturen som oppleves som fremmedgjørende. Vi mener at med kunnskap om anatomi, teknikk og problematikk kan du ha bra sex med en dame du er glad i, enten du er mann eller skeiv dame – eller du skal runke og damen du er glad i er deg selv.

Menns seksualitet er ikke representert grunnet det skeive perspektivet, og hva vi mener om begrepet «orgasmepress» har vi skrevet under sex-positivitet over. Løsningen på problemet «orgasmepress» er ikke å snakke mindre om orgasmer, men å gi bedre informasjon om dem. Det mener jeg vi har greid.

Vi kaller boka vår en «penisfri pulebok» fordi vi har skrevet om alle de glemte sexteknikkene damebladene er dårlige til å dekke. Det er ikke noe galt med peniser eller det heterofile samleiet, men det er skrevet om det overalt. Vi representerer et tilskudd – et tilskudd vi tror mange har savnet. Vi er jenteoppfølgeren til Kukbruk – så gutteboka i serien kom faktisk først (c:

Klokere?