Et valpeliv

Lillesøster bruker ofte begrepet «Aww-attacks.» Du vet – når noe blir så søtt at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg og det eneste du greier å si er «Awww!»

Sånn er det med valper. Jeg personlig tror at grunnen til at små dyr forårsaker Aww-attacks er fordi de ikke ville overlevd ellers. «Awwww, du er det søteste i verden! Neineinei, ikke spise sin egen bæsj! Awww!»

Valpen heter Pippi. Grunnen? Vi fant på Pippi først, før vi kom på det geniale navnet Sudo. Så etter å ha sagt «Hm, skal vi kalle Pippi for Sudo når vi får henne?» noen ganger, ga vi opp og gikk for Pippi.

Pippi the Pup. Pippi Langhale. Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Pippi Jackson. Yay, Pippi. Den fineste damen med skjegg og bart vi har hatt.

Valper er intense greier. De bomper rundt som tigergutt til de faller overende og slukner for noen timer. Når de våkner, er det på’n igjen.

Denne sangen er det eneste jeg har funnet til nå som gir en slags forståelse av energinivået og bevegelsesmønsteret.

Vi hadde hørt om alle disse valpene med hjemlengsel, men Pippi er kjempemodig. Vårt eneste problem er å lære henne at ikke alt er utmerkede lekekamerater. Biler, strømledninger, glassbiter og Jif-flasker er ikke fun-fun-fun!

Hun kan sitte, komme når vi roper og gjøre fra seg på verandaen. Svært fine triks med tanke på hvor liten hun er. Mr. Jackson og jeg sier «NEI» med dyp stemme sikkert tusen ganger hver dag, og «åh, så fin jente, så, åhsåfinjenteså» sikkert dobbelt så mange ganger.

Det kjedeligste med oss er vår tendens til å sitte stille og gjøre ingenting. Pippi skjønner ikke at «stille» er det samme som «jobb» når det kommer til mennesker og gjør at vi har tilbragt alle pausene våre på gulvet på alle fire.

Alt kan lekes med. Alt kan smakes på. Alt kan tygges i stykker hvis vi ikke er oppmerksomme.

Og søtt. Aww-attack-søtt.

Om å ha en gravid ektemann

Mr. Jackson har vært gravid lenge. Faktisk så lenge at det er litt på overtid. Hvordan kjenne igjen tegnene på en gravid ektemann? Vel, han begynner å tilbringe farlig mye tid med å se sukkersøte filmer på youtube. Han tilbringer tid på finn.no for å se på leiligheter med «godt turterreng», «rolig strøk», «nær marka». Han begynner å planlegge ommøblering av huset og leser masse, masse, masse om oppdragelse.

Nærmere bestemt: Om hundeoppdragelse. Glem baby. Valp er tingen. Før du vet ordet av det, overfaller han alle tilgjengelige bikkjer på gata med kyss og klem og stor entusiasme. Du blir spammet og spammet med søte hundefilmer i håp om at graviditeten skal være smittsom. Plutselig begynner du å glede deg til å høre krafsingen av klør mot den fine parketten din. Du begynner å se for deg en skyggepartner på kveldsturen. Du overfaller fremmede hunder på gata og begynner å tilbringe uheldig mye tid på youtube.

Hva slags hund, spør du? En Airedale terrier. Mr. Jackson er nemlig Airedale terriernes Mowgli. Han ble oppdratt av mor, far og terrier, og føler seg nifst beslektet med disse energiske, lystige hoppetussene. Vi har barnebilder av ham som lærer å krype av en Airedale terrier. Han har Airedale-nål i gull på jakkeslaget. Nå har han lett etter Airedale-valper i nesten et år, og i februar var vi og hilste på den bittelille hunden som skal bli vår.

Idag fylte hun åtte uker, og i morgen skal vi dra og hente henne. Vi er litt usikker på hva hun skal hete. Vi står mellom Pippi (fordi hun er rødhåret og supersterk) og Sudo (fordi det er fantastisk fint å kunne si «Sudo sitt!» Og «Sudo kom!» hvis du bruker mye av tiden din i en Linux-terminal), men vi er åpen for andre forslag.

Mr. Jackson har laget et hunde-reir under det ene skrivebordet vårt og fylt det med hundeteppe og hundeleke og sprayet vond-smak-spray på alle ledningene. Vi er mildt sagt ganske valpesyke, og i morgen kommer huden som skal bli en del av familien Jackson i årene fremover. Jeg satser på at dere blogglesere tåler en del valpebilder?

Jeg elsker Audun Mortensen

Jeg fikk gavekort på Norli til jul og siden jeg øver meg på å bli Onkel Skrue kunne jeg ikke la sjansen til Gratis Bøker gå fra meg. Siden det teite gavekortet ikke fungerte på Norlis nettsider, måtte jeg faktisk ut av huset og gå i bokhandel.

Jeg bestemte meg for å kjøpe en norsk bok, siden jeg tross alt ikke har lest noe på morsmålet siden jeg ga opp Hanne Ørstavik for Frank Millers «Batman». Jeg leser for lite norsk.

Unnskyldningen min pleier å være at norske forfattere skriver så dårlig, men det er ikke egentlig sant. (Og det er hvertfall ikke noe du bør si til norske forleggere når de spør deg hvilke av forlagets stoltheter du liker best. Bare et lite råd.)

Så: Jeg gikk i bokhandelen og kikket. «Lyrikk» tenkte jeg. «Føkk roman. Yay, lyrikk.» Jeg plukket opp en enslig bok fra Flamme Forlag og begynte å bla. Og lese. Og bla litt mer. Og lese enda mer. Også stod jeg i butikken og lo høyt og måtte kjøpe boka.

Boken var Audun Mortensens Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det. Jeg hadde lest om den og sett den skrytt opp i skyene, men det var utelukkende det som fikk meg til å plukke opp boken. Jeg kjøpte den fordi den hadde html-kode på innsiden av smussomslaget.

Jeg kjøpte den på en ganske grå og trist dag, og den reddet meg. Mortensen har skrevet en hel diktsamling om å være fjoms, tafatt og kaste bort tiden sin på Internet. I tillegg til å være morsom og veldig godt gjennomført, er den egentlig over hundre sider med trøst.

Som søsteren min sa da jeg leste høyt for henne: «Aww. Jeg trodde det bare var meg som stod og stirret på knekkebrødene på Rema og ikke skjønte hva jeg skulle ha.»

«Men jeg tror ikke det er dikt» sa hun. Og nei, hvis dikt for deg er André Bjerke eller The Best of Tor Ulven, er det kanskje ikke poesi slik du forventer det. Du forventer ikke at utskrifter fra gmail og lister over ip-adresser skal være poetisk. Jeg synes det funker, og selv de som har vært skeptisk til at det egentlig er dikt, liker boka.

Jeg har allerede begynt å bruke en del av Mortensens metaforer, som:

«Noen ganger føler jeg meg som et album som har lekket, men som ingen vil laste ned»

Det er diktsamlingen for alle oss som henger for mye på Internet, som lever liv fulle av filmsitater og facebook-oppdateringer. Og det er diktsamlingen for alle som synes Audun Mortensen er søt. For seriøst: Han har både bart, briller og plast-svane. Jeg har stjålet bildet fra NRK, men siden det ser ut som om det er Mortensens eget web-cam-bilde, satser jeg på at ingen sender meg noen sinte eposter:

Audun Mortensen

Dagens omg:

1.

Jeg har fått forfatterstipend fra NFF. Det betyr at jeg er frikjøpt i seks måneder til å skrive ferdig boken jeg jobber med. Det betyr at jeg får 150.000 kroner for å gjøre det jeg har mest lyst til. Åkei, det er 150.000 i næringsinntekt, så jeg må sette av penger til skatt for å ikke dø av skattesmell til høsten. Men likevel.

2.

Jeg skal holde kurs i sosiale medier for forfattere på et arrangement Bokklubben har sammen med en del forlag. Da jeg fikk deltagerlisten, skjønte jeg at det var masse kjentfolk som skulle på kurset og ble litt sånn «OMG! Hvorfor blir de invitert på kurs og ikke jeg????!!!!11» før jeg skjønte at «Hm, vent nå litt. Du er kursleder. Slutt å grin :D»

3.

Jeg har hatt fullstendig frie tøyler i jobben med å finne illustrasjoner til tegneserieartikkelen jeg har skrevet for Cappelen Damm. Det har ført til at den blir med tegneserier fra XKCD og Wet Moon. Cambell, som tegner Wet Moon var rørende lykkelig over å få betalt for seriene sine etter norske takster. Det er visst kjipt å være kunster i USA disse dager. Munroe, på den andre siden, sa han ga bort alt gratis så lenge det var til utdanning, selv kommersielle forlags lærebøker.

Rare ting som gir meg julestemning

Stemninger er noe tilfeldige greier. Det som utløser julefølelsen hos meg utløser den nødvendigvis ikke hos deg. Noen nevroser er felles: Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott og oksen Ferdinan for de aller fleste.

Lillesøster klaget på julemusikken min tidligere i uken, og syntes jeg burde spille det som ga henne julestemning: Beatles og gammel Marilyn Manson. Det slo meg at jeg har en del julesærheter selv, så jeg tenkte jeg liksågodt kunne lage en liste. Du kan jo dele dine særeste julegreier i kommentarfeltet?

Julestemning alá Virrvarr:

  1. Chai-te
  2. Røkelse med opiumsduft
  3. Quem pastores laudavere
  4. Bivoks
  5. Mose innendørs
  6. Fluesopper fra Panduro
  7. Flanellografer
  8. Å stå opp grytidlig fordi du er så ivrig
  9. Å synge i kor
  10. Rene gardiner
  11. Støvete pappesker
  12. At noen kaller Torvbyen for Stabburet
  13. Hjemmelaget pesto
  14. Tekstil som er ødelagt av flekker fra smeltet stearin
  15. Spice Girls
  16. Super Mario
  17. Kingdom Hearts til Playstation
  18. Å sove i samme seng som søstrene mine, selv om det er trangt
  19. Å stå ute i kulda og se på stjernene
  20. Nylonstrømper som fryser fast i leggen
  21. Alle vi barna i bakkebygrenda
  22. Ordet «kanefart»
  23. Kakao
  24. Å knekke nøtter med nøtteknekker
  25. Potetmos til frokost
  26. Jon Blund

Virrvarrs julegaveguide, del 2:

Det nærmer seg jul, og du mangler kanskje noen julegaver å legge under treet? (Åkei, jeg kjøpte alle mine i midten av november, men jeg er spesiell.)

Jeg tenkte jeg skulle publisere et par av de beste gavetipsene i år. Jeg er ikke sponset av noen av produsentene til produktene jeg legger ut, forøvrig.

Årets beste gavetips (i følge meg:)

Gode gjerninger:

Jada, det er fint å gi bort sånne veldedighetsgaver, men det er ikke alltid så gøy å få et kort med beskjed om at du har fått robust såkorn til en bonde i Bangladesh. Gode gjerninger fra Lush løser problemet, og gir både penger til et veldedig formål samtidig som mottakeren får en fysisk gave.

Gode gjerninger

Lush Norge har inngått et sammarbeid med Regnskogsfondet, og laget en bodylotion der alt unntatt moms går til regnskogen. Når det i tillegg er en god bodylotion, er dette den beste veldedighets-dealen i årets julehandel, me thinks.

Hvorfor akkurat Regnskogsfondet? Fordi alle Lush-produkter er laget på palmefrie ingredienser. Det betyr at ingen palmetrær var kuttet ned i tilblivelsen av lotionen. (Ja, det meste som heter «vegetabilsk olje» er i realiteten pressede palmetrær. Kjipe greier.)

Bunny-love og andre etsy-godsaker:

Etter å ha kjøpt julegaver på nettet, kan jeg med hånden på hjertet si at Etsy-folket shipper først. Det betyr at det ikke er for sent å bestille etsy-julegaver selv om det snart er tredje søndag i advent.

Du kan praktisk talt finne alt på Etsy, men en av mine favoritter er håndlagde smykker det bare finnes én i hele verden av. Alle vil ha kaninkos på fingeren, f.eks.

Kaninkose-ring

Xkcd-boken:

Fordi alle elsker Xkcd, fordi den har striper og ekstramoro du ikke får på nett, fordi det er noe veldig tilfredstillende å kjøpe en bok som er Creative Commons-lisensiert og fordi Randall Mundroe allerede har fått inn nok inntekter på boken til å bygge en skole i Laos.

Xkcd-boken

PostSecret-bøker:

Fordi alle vil ha en. Minst. Hallo. Selv de som ikke vet om prosjektet på forhånd.

Flamme Forlags Singelklubb:

Fordi alle vil ha plutselig poesi gjennom hele året, istedenfor én bok til jul. Åkei, utenom de som ikke liker poesi, da. Jeg bare glemmer at de finnes fra tid til annen.

Hva er dine beste julegaveidéer?

Adventskåseri

Det er første søndag i advendt, og det er to dager til desember drar i gang. Jeg har skrevet et adventskåseri for NRK som gikk litt tidligere i dag morges.

Det handler om å være ateistisk juleelsker.

Du kan høre programmet i sin helhet her – kåseriet mitt er litt utti.

Her er det opprinnelige innlegget:

Jeg elsker julen. Jeg hører på julesanger i smug fra begynnelsen av oktober.

Jeg vet hva du skal få til jul før bladene har falt av trærne.

Jeg tilbringer desember med fingrene boret ned i fettete kakedeig. Ifjor ble jeg så revet med at jeg bakte fjorten slag.

Jeg synger uten stopp.

Jeg vet hva my true love gave to me on the first day frem til the twelft day of Christmas. Det er greit at du bare stemmer i på «Fiiiiive gooooolden riiiings!» Jeg er spesielt interessert.

Hvorfor feirer du jul når du ikke er kristen? spør folk. Det er et godt spørsmål.

Før Gud og jeg slo opp tenkte jeg mitt om alle ikke-kristne juleelskere. De var nok _egentlig_ kristne inni seg, sånn innerst. Nå vet jeg bedre.

Du skjønner: Høytiden er større en religionen. Alle de tingene jeg elsker med julen er der like fullt om jeg ikke tror at Jesus er Guds sønn.

Det er ikke mindre vakkert i byen når julelysene skrus på. Jeg har like gode minner til alle julesangene. Det er like fint å tilbringe fridager med dem som betyr mest for meg.

Julen er like rik, varm og krydret uten det teologiske elementet.

Jeg tror ikke at spiritualiteten er forbeholdt de troende. Et eksempel: På videregående startet vi desenbemorgenene med å tenne lys i den mørklagte gangen.

Så satte vi oss tett i tett og sang flerstemte salmer. Det skapte gode gåsehud-øyeblikk.

Jeg ble stille. Jeg ble forventingsfull. Jeg ble varm. Jeg kjente meg som en del av en større, syngende helhet. Kort sagt: Det var fantastisk.

Jeg tror spiritualitet handler om å stå i øyeblikket og kjenne det fantastiske. Det er fullt mulig uansett livssyn.

Jeg sammenligner julesangene med poplåtene jeg elsket før jeg lærte engelsk. Innholdet blir aldri det samme, men musikken gir meg fremdeles lyst til å danse.

Første gang foreldrene mine hentet juletre da jeg var liten, satt jeg som fjetret og bare nøt synet.

Jeg mener: Vi hadde tatt med skogen inn og pyntet det med lys. Hvor magisk var ikke det?

Jeg har den følelsen i meg fortsatt. For meg er det å feire jul å lage plass til å ta den følelsen frem.

Julen er å være i gleden, å kjenne på gåsehuden, å smake magien i vintermørket.

Jeg tror adventen er viktigere enn selve feiringen. Den største delen av å være glad er å glede seg.