Hei, vakre mennesker! Jeg har sett meg nødt til å stenge kommentarfeltet her. Det har kommet så mye spam de siste månedenene, og jeg har ikke tid til å gå inn og fjerne alt manuelt lenger. Men: Det er fremdeles mulig å legge inn pingbacks. Så jeg håper at dere som fortsatt leser og bruker innleggene her i diskusjoner kan lenge til bloggen. På forhånd tusen takk!
Kategori: Kunngjøring
Om rullestoler og superhelter
Jeg hadde trodd at det første jeg skrev om den nye kjæresten min her på bloggen skulle være ♥ ♥ ♥. Desverre er det nødt til å bli et surt innlegg istedet.
Kjære alle voksne, velmenende mennesker: Slutt å være så creepy. Ja, kjæresten min sitter i rullestol. Nei, det er ikke «synd på meg». Jeg er forelsket, og det er mulig du ikke har øyne i hodet, men han er veldig, veldig hått.
Jeg har kysset jenter på åpen gate og vært klar over at jeg oppførte meg på en måte som ville provosere folk. Jeg var klar over at det var homofobe folk der ute da vi blandet lipgloss. Jeg var ikke klar over at det fantes folk som ville sende meg stygge blikk og skjære grimaser til meg da jeg kysset kjæresten min på gaten for første gang.
Jeg var ikke klar over at det var «ekkelt» å kysse «noen handicappet», siden jeg var opptatt med å kysse den kjekkeste jeg kjenner. Stolen legger jeg bare merke til når vi kommer til en teit trapp. (Føkk trapp.)
Men det er visst noe grunnleggende suspekt med å kysse noen med rullestol. Jeg har fått en rekke merkelige reaksjoner i tiden vi har datet, og jeg har laget meg en personlig hatliste over de verste reaksjonene. Er reaksjonen din på listen? Vel, så gå og skam deg.
De kjipeste reaksjonene, prioritert rekkefølge:
- «Så modig du er!» Modig? Modig?! Nei, dette er ikke fallskjermhopping. Jeg er ruset på det samme serotoninet som deg når du er forelsket. Jeg gjør ikke dette for å vise at jeg er barsk. Og helt ærlig: Alle som leser denne bloggen vet at min kroniske lidelse er betraktelig mer skummel for en potensiell partner enn det å ikke kunne gå så langt.
- «Veldig politisk korrekt av deg, da!» Ja, for dét er jo grunnlaget jeg velger kjæreste ut fra. Jeg bare «Hmm, lurer på hva som vil se best ut på neste RV-møte?» Not. Det ekleste med dette utsagnet er at det legger opp til at jeg har sex med noen for å være grei. «Ida tar sin del av ansvaret», lizzm. Og vet du? Jeg prostituerer meg før jeg har sex med noen for å være grei.
- «Hvordan har dere sex? Funker tissen hans? Hvilken stilling gjør dere det i? Føler han noe i bena? Kan han gå på do selv?» Og dette spør du om før du har spurt meg hva han jobber med. Vips – så mistet du intimgrensen din og fant ut at tekniske detaljer i sexlivet mitt er det mest spennende temaet. Vi har jo bare møtt hverandre én gang før, så å be med mime stillingene vi har oss i på gulvet på Litteraturhuset er den mest naturlige ting av verden. Men hvis du må vite det, har vi sex med klovnenese og kveite og tissen hans funker bedre enn tissen til kjæresten din. Bitch.
- «Men hva med fremtiden? Vil du ikke ha barn, Ida? Hva med alderdommen?» Takk, det skal jeg også spørre deg om neste gang du har datet noen i to uker. Men det gleder meg å finne ut hvem det er i omgangskretsen min som er av dem som mener at rullestolbrukere ikke bør ha barn og er dømt til å dø alene. Flotte holdninger, folkens. Stolt, nå.
- «Du vet at mange handicappede ikke får seg kjæreste? Jeg håper han er takknemlig?» … Du vet at mange rasshøl ikke får seg kjæreste? Ikke? Nå skal du høre her…
- «Du fikk jo dame til slutt, da!» Fordi alle vet at dame = en mann som er litt mindre flink til å gå. Den som går best er mest mann. Og her går de creepy reaksjonene over i det sexistiske på en måte som nesten får hodet mitt til å eksplodere.
Avsluttningsvis:
Ikke alle har hatt creepy reaksjoner. «Har du tenkt på at det er litt som Professor X i X-Men?» er min favoritt. Det gleder min indre nerd.
Så jeg tenkte det kan være kallenavnet hans her på bloggen. Og hvis forholdet mot formodning skulle ta slutt fort, så vet du bare at jeg har vært sammen med en hått tegneseriehelt. En som tilfeldigvis sitter i rullestol.
Oppdatert: Syltegeek har skrevet en innsiktsfull kommentar til kommentarfeltet som utviklet seg, og jeg har lyst til å hente den inn hit. Den handler om at holdningene over ikke kommer fra ekstreme kjipinger, men fra vanlige, fine voksne mennesker. Jeg anbefaler også Syltegeeks andre innlegg om rullestol-ting mens jeg er i gang.
KJØTT: En utstilling
Jeg skriver. Lillesøster maler, tegner, skulpturerer, limer ting i fjeset på folk og lager kaker formet som favorittkjendisen din. Hun er opprinnelig utdannet innen spesialeffekter i film, men nå går hun på Strykejernet kunstskole.
Her er masken som var eksamensoppgaven hennes i spesialeffekter. Den var reklameplakaten til NISS året etter.
Nå skal Lillesøster ha sin første utstilling, sammen med Ingrid Therese Hammar. IT er vanvittig flink, og lager veldig klassiske, teknisk gode bilder. Her er et eksempel på typisk IT:
Sammen har de utstillingen KJØTT denne helgen. Lillesøster har malt bilder inspirert av åpen hjertekirurgi , mens IT har dissekert en selvdød grisunge og oljemalt prosessen.
Det er vernissage (les: drekka) på fredagen fra 19.00, men det er åpent for publikum på lørdag og søndag også. Utstillingen finner sted på Strykejernet, altså i lokalene over Blå. Du finner Facebook-arrangementet til utstillingen her.
Plakten? En ribbe, selvfølgelig.
Siden jeg er storesøster og partisk, synes jeg du skal komme og kjøpe alle bildene hennes for utrolig mange penger. Vi sees på fredag!
Tre ting som er awesome:
Personlig awesome:
At Funky Farm-Line har oppkalt et lam etter meg. Det heter Jackson og ser slik ut:
Nerde-awesome:
At universitetet i Oslo har brukt tid på å dikte opp morsomme, faglig relevante kommentarer til 404-meldinger på nettsidene sine. Sjekk ut hos Lingvisme.
Awesome for oss alle:
At Fritt Ord har satt av 2,5 millioner til personlige og journalistiske blogger.
De utlyser søknadsfristen i juni, og juryen som skal bedømme består av kjentfolk på nett, henholdsvis Jill Walker Rettberg, Marika Lüders, Sven Egil Omdal og Gisle Hannemyr.
Målet med midlene er å fremme uavhengige stemmer ved siden av den tradisjonelle medieoffentligheten. Så da er det bare å begynne å formulere søknaden?
Slipp bøkene fri i 2010
Internet forsvant i Roma, og jeg har fremdeles masse halvferdige reisebrev på laptopen. Etter at vi kom hjem til kulda har jeg begynt på nyttårsforsettene mine. «Åh, jeg kan se for meg nyttårsforsettene dine!» lo en venninne av meg. «Laaaaaaang liste!»
Busted. Jeg lager alltid de lengste listene i verden, fulle av planer, oppgaver og gjøremål. Og jeg følger dem. Nidkjær er mellomnavnet mitt. Jeg har laget nytt arkivsystem, ordnet regningene mine, laget regnskap, sortert papirer og bestemt meg for at i år skal jeg bli Onkel Skrue. Jeg skal aldri ha angst for en vinduskonvolutt mer i hele mitt liv. Jeg skal aldri være redd for ligningskontoret igjen. Jeg skal bli dronningen av altinn.no.
Jeg har ryddet. Jeg har fikset. Jeg har lagt meg tidlig og stått opp tidligere.
Og: Jeg har tømt bokhyllene for bøker jeg vil slippe ut i verden. Du har hørt om bookcrossing, ikke sant? Folk over hele verden som legger igjen bøker på tilfeldige steder, så andre kan plukke dem opp, lese dem og legge dem igjen et nytt sted. Folk kan registrere bøker de finner på nettsidene til bookcrossing, skrive hva de synes om boken samt hvor de legger ut boken igjen.
Jeg elsker idéen om å slippe bøker fri til å finne nye eiere, så idag har jeg lagt ut to stykker. Jeg tenkte jeg skulle holde dere blogglesere oppdatert på hva jeg legger ut og hvor, slik at dere har muligheten til å prøve å finne dem om dere har lyst. Om du blir inspirert til å slippe fri noe fra din egen bokhylle, er det strålende superbra!
Dagens bokslipp:
Snømannen av Jo Næsbø. Jeg skaffet den for å prøve å forstå hvorfor alle var så begeistret for Jo Næsbø. Jeg klarte ikke forstå det. Likevel er det en fin bok å slippe fri, siden såpass mange setter pris på boken og den bare samler støv hos meg. Jeg la den igjen på Kiwi på Ullevål sykehus, der hvor man leverer tippekuponger.
Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. Nok en bok jeg skaffet fordi mange likte den veldig godt. Jeg ga opp etter førti sider fordi jeg irriterte meg over språket. Åpningen var fantastisk, men alt gikk nedover derfra. Jarle Klepp gir meg utslett. Likevel har halvparten av alle jeg kjenner denne på listen over favorittbøker, så den får nok en ny venn ute i den store verden, den også. Jeg la den på lesebordet utenfor Libris ved Ullevål sykehus.
Jeg kommer til å slippe løs et par bøker i morgen også. Følg med.
Om bloggkåringer
FYI: Det foregår en rekke bloggkåringer på høsten, alt fra Den Gyldne Q til nystartede kåringer på Sonitus-fronten. Noen driver og skal kåre årets sosiale media-superhelt og andre skal kåre den beste politiske bloggen.
Jeg bare tenkte jeg skulle si at jeg ikke har greid å henge med, at jeg ikke har greid å nominere, gratulere eller informere folk om når eller hvor de kan stemme på meg. Jeg er litt ute av synk, rett og slett.
Oppdatert: Jeg feiget ut og nominerte folk, likevel. Nå har jeg nominert folk forsent, så vi får se om de vil ha dem.
Oppdatert igjen: De kan ikke ta nominasjonene nå uten at det blir juks. Ganske opplagt, egentlig, siden det var en sånn tidsfrist på dem. Jeg tror «Virrvarr er ute av synk»-utsagnet fortsatt gjelder, gitt.
Gi blod til jul?
Mykstart har utfordret meg til å skrive noe om blodgivermangelen i Norge.
Hun har startet en blodgiver-bloggstafett sammen med Gunnhild, og målet er å få flest mulig til å melde seg som blodgivere.
Blodmangel
Det er blodkrise. Det er for lite blod i blodbankene, og situasjonen er så alvorlig at enkelte pasienter ikke kan opereres. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.
Jeg får desverre ikke lov til å gi blod selv, siden jeg står på medisiner som jeg kan dele med andre via blodet.
Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvorfor jeg gjerne ville gitt blod om jeg hadde hatt mulighet, og håpe at noen av dere som faktisk kan gi blod går og registrerer dere.
Greia er: Blod er et livsviktig legemiddel, og vi kan ikke fremstille det kunstig.
Når noen trenger blodoverføring, trenger de det med én gang, og da må blodbanken ha rikelig på lager. De er avhengig av deg og meg for å få det.
Blodet fra blodbanken brukes for å holde folk i livet gjennom hjerteoperasjoner, til å redde nyfødte, folk som har vært utsatt for ulykker og for å behandle leukemipasienter.
Folk med blødersykdommer trenger oftere blodoverføring enn andre, og folk som har blitt brannskadet kan trenge blod fra opp til hundre blodgivere alene.
Å fylle blodbanken er rett og slett livsviktig.
Betenkeligheter?
Mange, inkludert meg selv, synes det er skummelt å ta en vanlig blodprøve. Å møte opp frivillig for å la noen sette en nål i armen din over lengre tid virker dermed som et galmannsprosjekt.
Likevel var det at jeg syntes det virket så uggent å gi blod grunnen til at jeg kontaktet blodbanken og spurte om jeg var kvalifisert til å være blodgiver.
Jeg er tilhenger av å utfordre sin egen frykt, og det å gjøre noe skummelt for å redde liv virket som en bra setting å gjøre det i.
Jeg kjenner mange med nåleskrekk som fikk kurert angsten ved å bli blodgivere. Etter å ha vendt seg til en blodgivernål, bleknet alle andre blodprøver i forhold.
Så – det var grunnen til at jeg hadde lyst til å registrere meg. Det er viktig for blodbanken å ha mer enn nok blod, og jeg ville gjerne være barsk og nyttig på samme tid. Du kan registrere deg som blodgiver her, så blir du kalt inn.
Meld deg som benmargsdonor, også
Avil satte seg selv på bloggkartet da hun oppfordret alle bloggere til å registrere seg som benmargsdonorer i 2007.
Jeg tenker det kan være kjekt å gjenta oppfordringen. Du registrerer deg som donor i samme registeret som du registrerer deg som blodgiver.
Da vevstyper blodbanken deg når de tar blodprøve fra deg, og legger inn vevstypen i registeret sitt.
Når noen pasienter trenger en benmargsdonor, går de gjennom vevstyperegisteret for å se om det finnes noen som passer.
Hvis du matcher personen som trenger benmargsdonasjon, kan du redde livet til vedkommene.
Det er ikke sikkert du kommer til å måtte donere benmarg noen gang, men du kan redde noen som kanskje bare kan reddes av deg hvis du registrerer deg.
Og du er organdonor, selvfølgelig?
Åkei. Jeg vet ikke om én god grunn til å ikke være organdonor.
Hvis du plutselig skulle få hjerneslag og falle død om, kan ikke organene dine doneres bort med mindre du har donorkort og har innformert pårørende.
Og jeg mener: Du skal jo ikke bruke leveren din til noe når du er død? Jeg vet at det finnes enkelte religiøse rettninger som forbyr de som tror på dem å være organdonorer, men seriøst:
Hvis guden du tror på er så kjip at han vil straffe deg for å redde andre menneskers liv når du selv vandrer heden, er han moden for utskifting.
Hvis du ikke har somlet deg til å skaffe deg organdonorkort ennå, kan du fylle det ut her, printe det ut og putte det i lommeboka.
Gir du blod til jul?
