Kjære deg.

Det er mandag, og det betyr tid for Mandagsmedisin.

Hver mandag trekker jeg et tarotkort for uken foran oss, stiller horoskopet og skriver fra hjertet.

Ukens kort er fem beger.

Du får lov til å grine.
Du får lov til å grine selv om det er lenge siden nå.
Du får lov til å grine nå selv om du ikke skjønner hvorfor.
Du får lov til å grine selv om ingen andre skjønner hvorfor.
Jeg driter i om det er «lenge siden».
Jeg driter i om du burde ha «kommet over det.»

Tiden leger ikke alle sår.
Det er jug.
Tiden er en illusjon.
Når det triste kommer, er det alltid nåtid.
Sorgen bryr seg ikke om det er ti år siden 22. juli.
Sorgen bryr seg ikke om at du var et barn den gangen han slo deg, at du burde ha «integrert denne erfaringen» gjennom så mange år i terapi.
Sorgen bryr seg ikke om at du er en stilig mann, at store gutter gråter ikke.
Sorgen gir beng.
Den er nå.

Fem beger er her for å si:
Når tårene kommer, la dem komme.
Jeg pleier å si til meg selv:
«If it’s coming, it’s going.»
Og:
«You gotta feel it to heal it.»

Men selv disse utsagnene er for resultatorienterte for fem beger.
Det handler ikke om at gråten er en oppgave du må påta deg.
Det er å anerkjenne at gråten kommer til å gå et sted selv om du ikke slipper den ut.
Den kommer til å scrolle rastløst.
Den kommer til å starte krangler.
Den kommer til å romstere i fryseren på jakt etter rester av tressis du egentlig ikke synes er appetittvekkende, men som du er klar for å trøkke i deg nå.
Kort sagt: Den går et annet sted om den ikke får renne ut som saltvann.

Fem beger er her for å si:
Du får lov til å grine.
Jeg vet du kan si til deg selv at tross alt, det er tre beger igjen her, hva jeg har å grine for, jeg burde være takknemlig, det kunne vært verre.
Men du får lov til å grine likevel.

Stjernene denne uken

Å stille horoskop = å følge med på hva lyset på himmelen driver med.
Denne uken har vi nymåne i Vekten på onsdag, som betyr at månen blir helt borte fra himmelen.
Det er stjernekikker-uke.
Er det klarvær? Kom deg ut.
Venus er synlig på kveldene nå.
Hun hersker over denne nymånen, siden Vekten er hennes tegn.
Gå ut og se hvor fin hun er.

Alle nymåner er nye begynnelser.
Denne her er ikke en enkel.
Den er full av energi, friksjon, opprydding.
Som Marie Kondo i krigerkostyme, høy på koffein, brasende inn for å gi livet ditt en make-over.

(Og her er trikset med horoskop: Du trenger ikke TRO på det. Du kan bruke beskrivelsen min av Kriger-Marie og gjøre noe med det.)

Og jeg tenker – med fem beger her, at alle begynnelser blir best når du kjenner etter.
Når du ikke holder igjen.
Når du lar sorgen velle ut og være med.
Du trenger ikke være effektiv og kald når du begynner noe nytt.
Du kan være frynsete, rød-grått, du kan hulke mens du rydder ut av boden/innboksen/kvitteringene.

Finner du ikke tårene?
Trenger du – som Aristotelens ville sagt det – litt hjelp av tragedien til å oppnå katarsis?

Les denne novellen av Margo Laganan.
(Men ikke skyld på meg når du har grått mer enn du trodde var mulig.)