Om bloggkjærleik nær deg

Første gang jeg traff Robin, snakket han om hvor ekkel han syntes Broadback MountainBrokeback Mountain var. Grunnen? Homsene, selvsagt. Han ble most retorisk av lillesøsteren min og venninnene hennes. For en uke siden skrev Robin et blogginnlegg om den nye kjæresten sin, Lars Tangen.

I innlegget skriver Robin om hvordan han beskyttet seg med to tonn homofobi, og om hvordan bloggen til Lars ga ham mot til å komme ut av skapet.

Mens jeg har vært rundt på videregående har det vært få kjendisblogger folk har likt så dårlig som Lars Tangen. Gutta på videregående sier de blir kvalme, jentene sier de blir flaue og selv andre homoer jeg kjenner omtaler ham med stemmen full av forakt.

Og jeg har pleid å si: «Mulig det. Mulig det. Men jeg tror han knuser masse fordommer, og jeg tror han betyr mye for mange.»

Det er hyggelig å få mistankene sine bekreftet. Det er ekstra hyggelig å se at den lille homofobe tenåringen jeg traff på toget komme ut av skapet. Også får man en litt sånn romantisk-komedie-klisjé-følelse av at kjærligheten vinner til slutt.

Jeg synes dere skal gå i kommentarfeltet hos Robin og skryte av ham.

Bjørn Smestad har også skrevet om Lars og Robin.

Facebook som debattforum

Det finnes ingen regler for hvordan man bruker et nettsamfunn. Selv om Facebook har pleid å være stedet for «Hvilket pålegg er du?» og «Ida is våken», betyr det ikke at man bruke det til småprat og pressgrupper for å få pæreisen tilbake.

Man kan bruke det til å diskutere. Etter at Twitter fikk oss til å oppsøke dem vi hadde lyst til å snakke med, ikke de vi følte oss sosialt forpliktet til å snakke med, har vi blitt kjent med de vi hadde lyst til å snakke med og lagt dem til som venner på Facebook. Da er det ikke så rart at praten fortsetter der.

Samtidig har Facebook som debattforum mange mangler.

For det første er det usikkert hvorvidt det er et offentlig sted eller ei. Mens Twitter er offentlig og krever at twitterbrukere tar hensyn til at alle utsagn kan videresendes og kommenteres av fremmede, er Facebook en salig blanding.

Jeg er venn med Halvor Fosli på Facebook, og han åpner profilen med å si følgende «FB-strenger er ikke offentlige ytringer, sitater skal ikke brukes uten godkjenning.»

Det er jo greit for Halvor å si, men PFU har konkludert med at Facebook er en offentlig arena etter denne saken. The End.

Jeg synes PFUs konklusjon er problematisk, siden folk har veldig varierende praksis på hvor åpne profilene deres er. Samtidig diskuterer jeg hver dag med en rekke Facebook-debattanter jeg gjerne skulle sett at diskusjonene ble sett på som offentlige ytringer.

Problemet med å diskutere på Facebook, er at det gjør det vanskelig å ta debatten videre på en konstruktiv måte.

La oss si jeg har en debatt med Halvor Fosli der det blir sagt ting jeg kunne ha lyst til å diskutere videre. Jeg ville da normalt diskutert utsagnene videre på bloggen, men siden Facebook ligger og vaker mellom offentlig og «småprat blant venner», er det frekt å hente sitater fra Facebooktråden og fortsette debatten på min blogg.

Jeg kan ikke lenke til den opprinnelige Facebooktråden så andre kan delta i debatten heller, siden du må være venn eller venners venn for å delta.

Og om jeg blir omtalt i en Facebooktråd, har jeg ingen mulighet for å vite det, siden du ikke kan lenke til folk i kommentarer under en Facebook-oppdatering.

Det betyr at den vanlige sos-med-dynamikken som går på å lenke til hverandre for å få lenker selv ikke fungerer i Facebook-debatter.

Halvor Fosli tjener ikke noe på å få treff fra meg til Facebookprofilen sin. Man kan ikke omtale de man snakker om slik at de blir med i debatten, slik man gjør på andre åpne debattplattformer.

Og i motsettning til tradisjonelle lukkede forumer, kan du ikke melde deg på, bli godkjent av moderator og kaste deg ut i debatten. Du må godkjennes som venn før du får være med i praten.

Jeg synes Facebook fungerer godt til småprat, crowdsearching blant venner, bursdagshilsner og fjas, men svært dårlig til politisk debatt.

Det er også påfallende at den politiske debatten som slår ann på Facebook, er politiske debatter som folk kvier seg for å ta i det offentlige rom. Jeg skjønner at noen har roller i arbeidslivet som gjør at politiske debatter passer best på Facebook, men jeg får lyst til å si:

«Du? Hvis du vil diskutere innvandring, Islam, hijab, whatever, så kom ut på det åpne nettet og ta diskusjonen med folk du ikke kjenner fra før av, også.»

Det er ikke som om det ville tatt dere for mye tid å drive en blogg, når flere av dere oppdaterer en gang i timen og svarer på kommentarer fortere enn de fleste bloggere.

Så kan jeg lenke til dere. Og svare dere her. Også kan dere lenke til meg når dere snakker om meg, og jeg kan lenke til dere når jeg snakker om dere. Og så kan dere få svar fra dem dere ikke hadde invitert i utgangspunktet.

Jeg har diskutert mye på lukkede IRC-kanaler, og det er fint. Det er fint å prøve ut ideer i arenaer der ikke alle kan se. Det er også øyeblikkelig respons, i motsetting til å skrive noe på bloggen.

Men når du oppdaterer profilen din med ti-femten politiske utsagn daglig, kunne du skapt bedre samfunnsdebatt ved å legge det ut i et format der vi kunne lenke til det.

Og det er ikke uerfarne debattanter og skribenter som bruker Facebook som debattforum. Det er folk som jobber med det skrevne ord.

Så jeg lurer på: Diskuterer dere her fordi dere ikke vil at samtalene skal kunne søkes opp på deres navn når noen googler dere?

Eller diskuterer dere her fordi det er for mye jobb å bygge opp en egen leserskare, når man bare kan prate med de som allerede har friendet deg?

Jeg vet at jeg ender opp i Facebook-diskusjoner fordi jeg ikke klarer å la være å kommentere. Hva med dere?

Bloggen er sjalu

Virrvarr: Hei, bloggen! Hei, bloggen! Gjett hvem som har tid til å skrive igjen? Hmmm?

Bloggen:

Virrvarr: Bloggen?

Bloggen: …*furte*

Virrvarr: Er det noen som har vært litt sjalu på boka, eller?

Bloggen: …ja.

Virrvarr: Men nå har jeg tid! Jeg skal ta vare på deg, jeg lover!

Bloggen: Du har begynt på en ny bok.

Virrvarr: Ja, men det er leeenge til den skal være ferdig! Ikke før 2012!

Bloggen: Du er ikke ferdig med språkvask og korrekturlesning, heller.

Virrvarr: Nei, men det er ikke så jobbigt som innspurt. Jeg rekker å blogge mellom slagene!

Bloggen:…mellom slagene…

Virrvarr: Åværsåsnill

Bloggen: FØR VAR DET BARE DEG OG MEG!!!!!!!!!!!!!!!!111111one

Virrvarr: Såså. Det er deg jeg liker best.

Bloggen: Men boka har akkurat skaffet deg 400.000 kroner i stipend!

Virrvarr: Ja, men det beste i livet er gratis. (Åh-åh-høy floskelfaktor, merker jeg!)

Bloggen: ORLY?

Virrvarr: Sex er gratis. Linux er gratis. Å være ute i naturen koster ingen ting…

Bloggen: Sex, Linux og skævv. Takk for komplimentet.

Virrvarr: Poenget er at det er deg jeg holder på med fordi jeg har så lyst, så lyst! Det gjør deg spesiell!

Bloggen: Åkeida. Jeg skal være sammarbeidsvillig.

Virrvarr: Hurra! Og da har vi første innlegg etter tørkeperioden, også!

Bloggen: Vent litt! Blogger du dette?

Virrvarr: Ja, hva trodde du? Du er jo en blogg, for pokker!

Bloggen: Jeg bare følte meg utlevert.

Virrvarr: Og hvem er det som pleier å utlevere meg om jeg tør spørre?

Bloggen:…Bare trykk «publish», du.

Kommentarfeltkultur

Har noen av dere lagt merke til at bloggere på blogg.no svarer på kommentarer på en helt annen måte enn vi gjør på vår side av andedammen?

Når dere kommenterer hos meg, og jeg svarer på kommentaren deres, så gjør jeg det i mitt kommentarfelt.

Etter at WordPress fikk et system for trådede kommentarer trykker jeg «reply comment» når jeg skal svare noen.

Ellers pleide jeg å lage en oppsummeringskommentar der jeg skrev

Avil: Ja, du sier noe
Undre: Helt enig (c;

…eller hva det nå var jeg svarte.

Men på blogg.no er det annerledes: Hvis bloggeren svarer på kommentarer, svarer hun på det siste innlegget på din blogg, samme hva det innlegget skulle handle om.

Jeg har ofte lest kommentarfelt på blogg.no og lurt på hvor diskusjonen har tatt veien. Hvorfor svarer man ikke på spørsmål osv?

Nå har jeg skjønt det: Man ser ikke diskusjonen fordi bloggeren svarer på kommentaren på din blogg, ikke i sitt eget kommentarfelt.

Litt som hvordan folk skriver på hverandres Facebook-vegger, bare at man ikke kan se vegg til vegg og få med seg hele diskusjonen.

Jeg brukte en del tid på å knekke koden, siden jeg lurte på om bloggeren hadde misforstått noe som enkeltperson første gang jeg fikk svar på en kommentar i mitt eget kommentarfelt.

Nå har jeg skjønt at det er en annen måte å svare på kommentarer på. Jeg har ennå ikke funnet ut hvordan man får svar på kommentarer om man ikke har noen blogg selv. Kanskje man da får svar i bloggerens eget kommentarfelt?

Noen som har erfaring med fenomenet? Noen blogg.no-folk her som ble forvirret over hvordan vi svarte på kommentarer?

Om boka som kommer til høsten

Jeg burde skrevet dette innlegget for lenge siden, men det har vært så mye annet som har kommet i veien. Jeg har villet skrive om andre ting på bloggen enn det jeg sitter og jobber med i Word hver dag.

Men nå skal jeg levere manus 1. mars, og må ta nye pressebilder, lage en veldig bra tittel og forbrede meg på noen måneder språkvask og korrektur, og da er det bare rett og rimelig at dere får litt skikkelig innsyn i det jeg jobber med.

<strongVirrvarrs nye bok:

Nei, det er ikke skjønnlitteratur.
Jeg skriver skjønnlitteratur på fritiden, men dette er sakprosa. Nærmere bestemt er det en bok om sosiale media generelt og om norsk blogging spesielt. På en måte er det historien om hvordan jeg aldri hadde brukt en datamaskin før 2005 og lever av den samme maskinen i 2010, om den digitale dannelsesreisen jeg har vært på de siste fem årene.

På en annen måte er boka en debattbok om de nye medienes rolle og om etiske utfordringer du møter som blogger. Fra forlagets side er den ment til å være en motvekt til bildet media har skapt av blogging som jentebladenes forlengede arm, samtidig som den også er ment til å være en god guide til deg som prøver å skjønne alt mylderet på nettet og som vil bli flinkere til å beherske det.

Essay møter debattbok møter håndbok, eller no.

Det er tross alt ikke så lett å sjangerbestemme seg selv når noen ber om å få bloggskrivestilen din inn mellom to permer.

Det er også grunnen til at det har vært vrient å skrive om boka her på Roteloftet, siden det ville blitt meta-meta-meta-blogging, blogging om det jeg skriver om blogging. I tillegg handler boken en god del om dere, kjære lesere.

Scott Rosenberg, forfatter av blogghistorien Say Everything, mener at alle mulige etiske utfordringer med blogging blir utforsket av bloggere over hele verden, hver dag. Han går gjennom samtlige i boken med eksempler fra internasjonal bloggsfære.

Jeg har brukt en del tid på å gå gjennom tilsvarende eksempler på etiske utfordringer fra nabolaget vårt. I disse dager der de store aktørene bak Ipublish og blogg.no forsøker å lage en felles bloggplakat, tror jeg at vi kunne blitt mye klokere av å se våre egne, gamle intriger etter i sømmene og formulere det vi har lært av dem høyt.

Problemet med plakaten er at den tar utgangspunkt i en veldig snever definisjon på hva blogging er og hva blogging kan være. Greit, folk som driver med produktplassering uten å si at de gjør det kan være et etisk problem, men vi har sett flere eksempler på at folk får trøbbel fordi blogging gir folk muligheten til å gi seg ut for å være flere personer samtidig.

Jeg tror at en av grunnene til at denne typen problemstillinger er umulig å få oppsummert på en kort plakat: Du kan ikke forby folk å leke med ulike identiteter, du kan på det meste be folk om tenke seg om. Sosiale media handler mye mer om mellommenneskelige relasjoner enn om ferdigskrevne regler.

Bloggsamfunnet jeg vokste opp i hadde helt andre sosiale spilleregler enn de blogg.no-topplisten forholder seg til. Ingen regler betyr ikke at alt er lov, det betyr at reglene former seg organisk som samspillet mellom folk på en fest.

Dette, og andre typer problemstilling, er det jeg har brukt det siste halvåret på. Boken har utspring i foredrag jeg har hold for skoler, organisasjoner, bedrifter og etterhvert andre forfattere. Det kommer til å komme smakebiter og mer info etterhvert.

Ble du litt klokere?

All denne angsten

«Men boka?» spør hun. «Hva kommer til å skje med BOKA?» Det er så mye redsel når folk spør meg om Internet. Nei, du er ikke folk i dette tilfellet. «Folk» betyr forfattere, forlagsfolk og journalister i dette tilfelle.

«Tror du papiravisen kommer til å dø? Tror du papirets tid er forbi? Hva med forlagene? Hva med meg? Kommer jeg til å miste jobben?»

«Litteraturen dør ikke.» sier jeg.

«Men boka?»

Jeg vet ikke om du kommer til å miste jobben. Jeg kan ikke si deg hvordan du skal redde arbeidsplassen din. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje med boka slik vi kjenner den, men jeg vet at tiden ikke står stille og at utviklingen ruller videre mens du sitter og er redd. Og jeg tror angsten er farligere enn det du er redd for.

Takketale, Tordenbloggen 2009

Kjære, kjære Internet. Kjære Hjorthen. Kjære Saccarina. Kjære digitale superhelter og superheltinner. Kjære bloggerby. Jeg er så glad i dere. Dere er favoritt-kroken min på det store, vide Internettet, og det sier en del.

Dette er tredje runden min i Tordenbloggen. Det er andre gangen jeg vinner. Jeg vet at sånne kåringer ikke egentlig betyr noe.

Det er mange fine blogger der ute med tipp-topp innhold og to lesere. Det er mange bloggere som er store og velskrevne, men som ikke leses av gjengen som nominerer og stemmer i Tordenbloggen.

Det er mange superpopulære blogger som ikke er så veldig bra. Og likevel blir jeg hoppe-danse-glad av fine ord og utmerkelser. Fordi: Det er et privilegium å ha så fine lesere som dere.

Ellers: I år går premien til Kreftforeningen, til ære for Regine Stokke. Hvis du har lyst til å gi bloggen min en presang til jul, så gi den til kreftforeningen.

Slik ser hele topplisten for årets Tordenblogg ut:

1. Meg ^_^
2. Arachne
3. Fr.Martinsen
4. Regine Stokke
5. Vox Populi
6. Astrid Meland
7. Indregard
8. Det skulle tatt seg ut
9. Eirik Newth
10. Iskwews hjørne på www
11. NRKbeta
12. Hjartesmil
13. VamPus
14. En annens liv
15. Esquil røler om
16. Frøken Makeløs
17. Paul Chaffey
18. Marias metode
19. Kvinnekonge
20. Livet leker
21. Sonjas ordentlige blogg
22. Martin Bekkelund
23. Skepsis blogg
24. Bård Vegard Solhjell
25. Steinars blogg
26. Øyvind Holen
27. Gi et lite vink
28. Kristin Clemet
29. Opplysningskontoret
30. Undreverset

Bruk listen som et utgangspunkt for knallbra blogger. Jeg skal skåle i peppermyntete og danse litt for meg selv.