NaNoWriMo, uke 1

nanowrimo Jeg er ferdig med en uke av NaNoWriMo.

For dere som ikke kjenner til fenomenet: Det betyr at jeg er én uke inn i galskapsprosjektet «Skriv en roman på en måned! NUH!»

Eller: Skriv et førsteutkast til en roman på 50 000 ord på en måned, for å være presis.

For å komme i mål til 30. november, bør du ha skrevet 11666 ord før uken er omme. Det betyr å ha skrevet ca. 1667 ord per dag. Og hvordan har det gått med meg? Jotakk, bare bra: Jeg har 13,482 ord til slutten av uke 1. Det betyr at jeg ligger litt over et skrivedøgn i forkant, som betyr at jeg har slingringsmonn til å ikke skrive en dag.

Det betyr ikke at alle de ordene er kjempebra eller at skrivingen har gått kjempelett.

Erfaringer fra uke 1:

  1. Det funker overraskende bra å ha et såpass tilfeldig mål som hvor mange ord du skal skrive for å få skrevet hver dag.
  2. Det er skikkelig grusomt å ikke stoppe for å redigere. Jeg trodde jeg skrev ganske jevnt og flytende, men NaNo har vist meg at jeg egentlig skriver hver setning fire ganger før jeg går videre. Å gi slipp har vært ekkelt, befriende, morsomt, skrekkelig.
  3. Jeg er lettlurt. «Skriv ferdig, så får du en pose ostepop» sier jeg til hjernen. Etterpå, når jeg har skrevet ferdig sier jeg: «TULLA!» og så får jeg kopp te istedet. Fordi du kan ikke motivere deg med godteri hver dag.
  4. Jeg har blitt helt avhengig av skrivespurter, altså å sette stoppeklokka på 5/10/15 minutter og så SKRIVE FOR LIVET! Det er veldig produktivt, og supert når du bare har noen få minutter skrivetid mellom frokost og jobb.
  5. Jeg har blitt en rå jævel på backup. Det er helt nødvendig når teksten vokser hver dag.
  6. Gruppepress hjelper. Det sitter flust med NaNo-forfattere rundt om på kaféene i landet denne måneden, og det er mulig å finne en skrivevenn i Oslo på få min varsel ved hjelp av Facebook og forum. Og selv om du ikke egentlig snakker med skrivevennen din, er det veldig effektivt å sitte konsentrert sammen med noen andre som er konsentrert. Det smitter.
  7. NaNo er som all annen utholdenhetstrening. Noen ganger går løping fort og greit. Andre ganger varer minuttene tjue minutter og gjør vondt. Jeg tror at prosjekt NaNo egentlig er en bootcamp der du blir mer vant til å lide – og får gode vaner som resultat.
  8. Når alt annet feiler: Kjøp en sjokkis. Legg den på kjøkkenet. Ingen smaking før du har skrevet ferdig.
  9. Og skru av Internett. For pokker.
    Picard

Og nå? Alle sier at den første uken er den letteste. Så det er bare å glede seg.