Den mest praktiske søkemotoren

…er ikke alltid google. Nei, selv om google fungerer som en blanding av kalkulator og orakel for meg, er det fortsatt Wolfram Alpha som står mitt hjerte nærest.

Wolfram Alpha er en vitenskapelig nerdesøkemotor som kan brukes til alt. Står det 350 g sukker i kakeoppskriften din og du lurer på hvor mange deciliter det er, kan du bare skrive «350 g sugar to dl» i søkefeltet på WA og få opp at det er 1,9 dl.

Hvis du lurer på hvor mye B12 det er i 100 gram kyllinglever, vet WA det også. Eller svaret på en komplisert ligning. Eller hvor mange kalorier det er i en skje 100% peanutsmør.

Jeg bruker søkemotoren fra alt til baking til budsjett og har etterhvert skjønt at de færreste vet om den. Dermed sprer jeg det videre. Alt Google ikke vet, vet Wolfram Alpha.

De har en rekke eksempler på hvordan du kan bruke søkemotoren på nettsidene sine. Ta en kikk, og få løst alle problemene du har og eventuelt måtte få. Du vil jo vite når neste solformørkelse er, ikke sant? For ikke å snakke om hvor elastisk en furuplanke er – sånn eksakt?

Hvordan er nettsidene til fremtidens lokalavis?

Kjære medbloggere, twitrere, lesere og netthoder!

Neste uke skal jeg til Fredrikstad Blad og snakke for dem om Internet. Jeg skal snakke om hva man bruker nett til, hva man kan bruke nett til og ikke minst: Hvordan de kan bruke nettet bedre. De skal relansere nettsiden sin utover, og jeg skal bidra på inspirasjonssiden.

Nå er det sånn at tilsammen er dere lesere veldig mye lurere og mer orientert enn meg. Derfor lurte jeg på om dere vil være med i prosessen.

Spørsmålene mine til dere:

  • Hva er det mest interessante/nyskapende/bemerkelsesverdig dere har sett på nettavisfronten? Det kan både være norske og internasjonale nettaviser, og det kan være blogger med nyhetspreg.
  • Hva savner dere hos nettavisene? Hvis du er fra Fredrikstad: Hva savner du på FBs sider?
  • Hvis du er journalist selv: Hva er rådene dine til redaksjoner som skal utvide nettaktiviteten sin?

Kort sagt: Hvordan bør nettsidene til fremtidens lokalavis være? Ordet er fritt! Svar her i kommentarfeltet eller på egen blogg!

Fra notatboken: Hiphop-Derrida

Det fine med å skrive ut notatbøker er at man leser gjennom dem og blir overrasket over hvor mye rart man har lirt av seg de siste månedene.

Noe av det jeg fant, var resultatene fra eksperimentet: «Hva hvis Derrida hadde vært hiphop-artist?» Jeg tenkte jeg skulle dele galskapen med dere.

Det er en artig tekst, men mangler en del for å bli en skikkelig raplåt. Det mest opplagte er at den skulle hatt høylydt kritikk av alle filosofer og litteraturkritikere han ikke likte. Litt real strukturalist-mobbing, og noen stygge karakteristikker av Harold Bloom, f.eks.

I tillegg mangler den banning. På den andre siden har jeg kommet frem til at Derrida antagelig ikke visste så mye om hip-hop uansett, og at om han hadde gjort det, ville han sikkert vært tilhenger av sjangerbrudd.

PS: Har du ikke noe forhold til denne Derrida? Da kan jeg berolige deg med versemakeriet under også fungerer som et lynkurs i mannen som blir sett på som Darth Vader i litteraturteoriland ^_^

Hvis Derrida var hip-hop-artist:

Jeg har en teori
om dette skriveri:
Det troløse språket
kanke si det du vil si:
Det du vil kommunisere
kan ikke teksten absorbere
Du kan ikke kontrollere
hvordan lesern tolker tekst.
Skriving er som hviskeleken:
Alt du mener blir fordreid.
Du blir misforstått og feillest,
du blir misbrukt, du blir eid.
Diktet, boken, leserbrevet
er en skute i en storm.
Lesern mottar den som drivved.
Overgangen er enorm.
Ikke stol på den avisen!
Ikke stol på litteratur!
Troen på «den sanne mening»
er et svært begrenset bur.
Ikke stol på dette språket –
og stol sletts ikke på meg!
Jeg kan ikke si deg noe.
Jeg kan bare lure deg.
Og her møter vi problemet med min kjære teori:
Hvis den stemmer kan du ikke skjønne hva jeg ville si.
(Litt vel paradoksalt?
Slapp av, det er heelt normalt!)
Derfor:
Har du skjønt meg, tar du feil.
Har du misforstått meg: Bra!
Det var alt jeg ville si!
Peace & Love fra Derrida.

Jess, jeg gjør mye fint på fritiden.

Ting jeg har lært av å prate på vgs

Jeg blir invitert til å snakke for masse norsk og medievitenskaplige klasser om dagen. Jeg snakker for det meste om blogging og sosiale media (selv om noen vil høre om puling, også). Her er noen erfaringer:

  1. Det er en myte at tenåringer kan mest om nett og sosiale media. De er like grønne som de fleste av lærerne sine.
  2. Ida Wullf er kjendis på årntli. Det er flere som leser bloggen hennes rundt i skoleklassene enn det er folk som leser bloggen til Lene Alexandra. Jeg er helt ukjent, og det er allright.
  3. To- tre stykker i hver klasse bruker Twitter. Dobbelt så mange har aldri hørt om Twitter. Alle lærerne er på Twitter.
  4. Det eneste stedet folk brukte Nettby, var i Sarpsborg.
  5. Alle er på Facebook.
  6. Alle bruker msn.
  7. Fem-seks stykker i hver klasse har en blogg. Det er alltid jentene som har blogger.
  8. Åtte av ti i mediaklassene vil bli journalister på TV eller papiravis.

Hvordan jeg får oppdragene? Gjennom NFFO sin forfatterformidling.

Det kule med forfatterformidlingen er at Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening betaler for at jeg kommer på besøk, hvilket fører til at skoler med lite budsjett har råd til et forfatterbesøk likevel.

Hvis du er lærer og vil at jeg skal komme og prate for klassen din, kan du maile forfatterformidlingen og lage en avtale.

Er du faglitterær forfatter og har lyst til å besøke videregående skoler, anbefaler jeg deg å melde deg inn NFFO og bli en del av systemet. Sånn. Det var dagens reklamesnutt.

Virrvarr tester: E-bok

Nei, jeg har ikke et sånt lesebrett. Jeg har lyst på et sånt lesebrett, men er litt frastøtt av alle DRM-variantene der ute. Når jeg kjøper en bok, vil jeg eie den. Jeg er lite begeistret for leie-varianten på de mest populære lesebrettene, som Kindle.

Etter å ha lest Newth sin gjennomgang av kvaliteten og pris på ebøker du får leid gjennom lesebrettene, gjør det meg enda litt mer skeptisk.

Nå har jeg kjøpt en ebok skrevet av en blogger, som for alle praktiske formål er en ganske stor pdf-file. Jeg gjorde dette fordi jeg var interessert i å se hvordan bloggere skrev ebøker.

Jeg regnet med at bøker skrevet for skjerm av noen som alltid skriver for skjerm ville være annerledes enn bøker tilrettelagt for skjerm av noen som aldri leser på skjerm i utgangspunktet.

Jeg endte opp med å kjøpe Probloggers bok om hvordan få en bedre blogg på 31 dager etter å ha lest litt ulike anmeldelser rundt omkring. Boka kostet 124 kr, som er billig for en bok, men føles litt dyrt når du vet du får en pdf.

På den andre siden er det allright å tenke på at du gir hele summen direkte til forfatteren, og litt over hundre kroner er greit å bruke på et eksperiment. Uansett var det digg å kjøpe en bok på nett og få den to strakser senere.

Jeg ble ikke skuffet.

Ja, det er en pdf. En pent designet, lettlest pdf beregnet på at jeg skal lese på skjerm. Her er et skjermskudd av hvordan det ser ut.

ebok

Det kule med eboka er likevel ikke at den er lettlest og ser ut som en skikkelig bok. Det kule er at eboka til Problogger er en slags oppgradering av hva en bok kan være.

Fr. Martinsen stilte seg spørsmålet om hva digitaliseringen av bøker ville gjøre for hva slags bøker vi skriver. Problogger-boka er et godt eksempel på dette.

Kule ting i eboka:

  • Lenker. Når forfatteren henviser til en artikkel, til en kilde eller til en annen blogger gjør han det via en lenke. Det gjør at du leser eboka mye mer interaktivt enn du leser en vanlig bok. Istedenfor å vite at denne påstanden utdypes av en annen skribent, leser du utdypingen før du leser videre, og du leser utdypingen på et annet sted på nett. Forfatteren er lenkebruken bevisst, og har et eget kapittel der han rett og slett lenker til femten artikler som er så viktige at du må lese dem om du skal skjønne dette. Mens papirbøker begrenser lesningen til boka du har i fanget, gjør henvisningene/lenkene i eboka at mange flere tekster blir lest i samme slengen.
  • Interaktivitet. Forfatteren har opprettet et forum for boka si, med et underforum for hvert kapittel. Hvis du har lyst til å snakke med noen som er akkurat der du er i boka, akkurat nå, kan du gjøre det. Og folk gjør det. Jeg logget meg inn sammen med rundt 13000 andre lesere. Det gjør at du går rett fra lesning til diskusjon av det du har lest – hvis du har lyst.
  • Bloggen som fordypning. Siden boka er skrevet av en blogger, bruker forfatteren sine egne bloggtekster som fordypningsmateriale på enkelte emner. Han har en analytisk del i boka, og henviser til en del blogginnlegg der han har gjort dette i praksis. På denne måten blir eboka en forlengelse av bloggen og en utvidelse av bloggen. Den er lengre enn et blogginnlegg, og grundigere enn ett blogginnlegg, samtidig som den også kan støtte seg på blogginnlegg. Å kunne vise direkte til andre tekster i forfatterskapet sitt uten å måtte gjengi dem er noe nytt.
  • Screenshots. Skjermskudd er en av de vanligste illustrasjonene i boka, for å illustrere hvordan det ser ut når man bruker ulike nettaplikasjoner. Det – kombinert med lenker – gjør det veldig pedagogisk. Overgangen mellom brukermanualen og det du gjør i nettleseren blir utvisket.
  • Podcast. Det følger med en podcast til boken som ble laget etter at boken ble ferdig. Der svarer forfatteren på ofte stilte spørsmål leserne har sendt inn.

Men er det en bok?

Jess, det er definitivt en bok. Det er en tradisjonell håndbok med tradisjonell kapittelinndeling, forord, etterord og det meste annet du forventer av en bok. Den er på i underkant av hundre sider, og lest på en kveld. Integreringen av lenker og interaktivitet går ikke på bekostningen av lesbarheten. Du er vant til å følge lenker frem og tilbake på nett og dette er mye av den samme opplevelsen.

Pdf var veldig mye mindre slitsomt å lese på enn jeg hadde trodd. Det antar jeg har å gjøre med at pdf’en var laget for å leses på skjerm, ikke for å gå i trykken.

Kort sagt er jeg ganske gira, og skulle gjerne hatt alle fagbøkene mine i ebokformat, så jeg kunne lese kildene forfatterne bruker underveis og diskutere med andre som akkurat har lest boka. Nå er jeg uheldigvis i gang med å skrive ny papirbok om dagen, siden jeg fikk avsindig lyst til å lage min egen ebok nå.

Bloggen har fått make-over!

Mr. Jackson er en knupp. Han har jobbet med et nytt design til bloggen i lengre tid, og i natt oppdaterte han Roteloftet. Da jeg gikk og la meg satt han og bannet over IE6, IE7 og spesielt over hvordan de to forestående IE-utgavene dør når du installerer IE8 i tillegg. Stakkars Mr. Jackson har nemling en egen evne til å få nettsidene til å fungere knirkefritt i alle nettlesere. Problemet er at prosessen mot knirkefritt er alt annet enn artig. Jeg sovnet til jevnlige forbannelser av Microsoft og våknet til en nyoppusset blogg.

Nå er det ikke bare designet som er endret her. Mr. Jackson har studert statistikken over lengre tid og funnet ut hvilke funksjoner på gamlebloggen som ble lite brukt, hva som gjorde at bloggen tok lang tid å laste osv. Han kommer til å skrive et eget innlegg der han går i detalj om hvordan han har tenkt og hva han har gjort.

Det mest synlige for deg som leser er likevel at sidebaren er annerledes. Du skjønner, lenkelisten var blitt så lang at nesten ingen brukte den til annet enn å finne seg selv på den. Derfor har vi flyttet lenkelisten ut av sidebaren og inn på en egen lenkeside, og erstattet den med noen få elementer vi håper kommer til å bli mer besøkt. Idéen er også at jeg nå kan oppdatere lenkelisten min uten å sprenge designet noe særlig. Det er alltid kjipt å vente med å legge inn noe fordi det blir litt for langt.

Vi har lagt inn en «Virrvarr anbefaler»-liste, som er mitt egen Sonitusstrøm, bare at den inkluderer alle typer innhold, ikke bare norske blogginnlegg. For at nye lesere skal finne gammelt gull fra arkivet, har vi også fått opp en liste over gode, gamle favorittinnlegg. Om du vet om et innlegg jeg har skrevet du gjerne vil se på denne listen, er det bare å si fra ^_^

Sist, men ikke minst: Jeg har selvfølgelig illustrert bloggen min selv, og temaet denne gangen er såpebobler og hai-kaniner. Jeg brukte lang tid på å finne et godt Haisommerbilde å modellere kaninen på, så jeg blir veldig sår om ingen tar referansen (c:

Såh – kommentarer, tilbakemeldinger og spørsmål? Vil du ha noe like fint, kan du besøke Mr. Jackson sin profesjonelle nettside
og lage en avtale. Bortsett fra tegningene, er det han som har gjort all jobben.

Om nerdepop og zombier

Når jeg trenger litt nerdeterapi ender jeg ofte opp med Jonathan Coulter. Internetfenomenet lager utelukkende musikk under creative common-license. Dette fører til at han lever av mp3-salg, konserter og donasjoner, samt at youtube er full av artige musikkvideoer basert på låtene hans.

Har du allerede stjålet musikken hans, kan du kjøpe en dansende ape eller banan og ha på nettsiden din for å vise at du er kul. Mange gjør det.

Jeg tenkte jeg skulle introdusere dere for tre av mine Coulter-favoritter. Jeg har valgt tre musikkvideoer basert på World of Warcraft. Delvis fordi jeg er tørrlagt WOW-spiller, delvis fordi folk faktisk iscenesetter sangene i spillet og lager filmer av det. Det er en av de mer særegne måtene å lage musikkvideoer på.

Første sang ut:

<strong>re: Your brains

Teksten er formulert som en epost til Tom fra Bob. Bob er blitt en zombie sammen med mange kollegaer på kontoret. Tom har stengt seg inne. Bob forsøker å forhandle med Tom så han skal få spise hjernen hans. Ubetalelig.

Code Monkey:

Alle små nerders themesong. Ulykkelig kjærlighet for en liten kodeape.

Creepy doll

Horrorhistorie i popsang-format. Lettere ironisk og nusselig spooky.

Det var dagens bidrag fra meg. Enjoy.