Urospredere, fildeling og Mr. Jackson

Mange klager over Dagbladet på nett, men når det kommer til å bruke Internet i artiklene sine, er de uovertrufne. Jeg var på premieren på Urospredere for et par uker siden, og hadde en lang prat med en av regissørene om hvordan filmen skulle markedsføres etter premieren.

«Hm. Tja. Vel. Si det. Vi legger den til nedlastning og håper folk er intressert?» lød svaret. Nå har Dagbladet lagt ut filmen i sin helhet, samt lagt til en twitterstrøm der du kan følge alles kommentarer til #urospredere. Fine greier. Vil du ha essensen av norsk fildelingsdebatt, bør du stikke innom og ta en kikk.

Jeg reklamerer for filmen dels av politiske grunner, dels fordi det er en god film og dels av ren stolt-kone-refleks. Mr. Jackson er med i filmen og sier mye smart, skjønner du. Han har grønn t-skjorte, briller og kort skjegg hvis du lurer.

Litt om filmen:

Urospredere er en såkaldt «fransk dokumentar», en sjanger der en rekke personer snakker fra ulike synsvinkler om en sak og klippingen av disse utsagnene er det som gjør filmen. Filmteamet har intervjuet alt fra venstresidefolk som Mr. Jackson, Aslak fra Gatas Parlament og en Simon Souyris Strumse fra SU sitt sentralstyre til IFPI, EMI og FONO sine folk.

I tillegg har de fått Espen Tøndel, Trond Giske, Harald Zwarth, The Pirate Bays Peter Sunde og folk fra Datatilsynet i tale. Det er nok flere stemmer representert som jeg ikke kommer på i slengen, også.

Det er i hvertfall en broket bukett med blomster som snakker om temaet, og klippingen gjør at du tilsammen får et ganske nyansert og underholdende bilde av debatten. Teknofil skriver at patebransjen fremstår som ufrivillig morsomme i filmen.

Jeg lo mye av den underveis, men jeg tror humorverdien er avhengig av øyet som ser. Hadde filmen blitt vist til en gjeng folk fra musikkbransjen, ville folk ledd av Peter Sunde og klappet når Larry Bringsfjord fra FONO oppfordrer alle til å slette alle ulovlige filer de har og begynne på nytt. Med en så polarisert debatt, er handler humoren mye om hvem du heier på.

Hovedproblemet med filmen for meg, er at summen av alle bidragene ikke utgjør en større helhet. Filmen tilfører ikke debatten noe nytt, selv om den er en god innføring i den norske fildelingsdebatten. I tillegg er det ett tema jeg savner diskusjons rundt, nemlig opphavsrettsproblematikken.

Som Mr. Jackson og jeg hvisket til hverandre flere ganger under filmvisningen: «Denne filmen kunne trengt en dose Richard Stallman

Så langt jeg ser det, er hovedkonflikten mellom dagens åndsverkslovgivning og fildelingsbevegelsen konseptet om at den som har opphavsretten også har reproduksjonsretten til et åndsverk.

Grunnen til at DRM har vært mestringsstrategien til film og platebransjen, er for å forhindre at de som har kjøpt en CD, DVD eller MP3-fil kan reprodusere den.

Spotify er lovlig fordi det er en streamingtjeneste og fungerer på samme måte som en personlig radiokanal. Du sitter ikke igjen med noen filer og kan dermed ikke kopiere dem og distribuere dem. Lovgivningen som gjør at at opphavsrettshaver har retten til reproduksjon av åndsverket stammer fra en teknologisk tidsalder der det var betraktelig vanskeligere å kopiere og distribuere ting.

Å skulle diskutere løsninger på fildelingsproblemet uten å diskutere kollisjonen med åndsverksloven er litt absurd. Mye av taletiden blir brukt på å diskutere hvordan artistene skal få betalt, men det er ikke platebransjens pengetap som gjør fildeling ulovlig.

Skal man lage en lovlig fildelingsløsning, kan man ikke bare diskutere finansiering, man må også diskutere de juridiske endringene som må på plass. Sånn sett halter filmen litt. Uansett – få med den med deg. Om ikke annet for å skjønne hvor kjekk og fantastisk Mr. Jackson er. Mm.

Jeg er en parasitt!

Og er jeg gift med den største parasitten av dem alle. Det mener hvertfall Larry Bringsjord, leder i Fono. Han har et krasst utspill mot Mr. Jackson i Ballade, der han sier at «Piratene er parasitter!»

Siden jeg aldri har betalt for musikk utenom konsertbilletter og en Samvirkerlaget-CD (sympatikjøp), er det sånne som meg Bringsjord sikter til i utspillet sitt. Mr. Jackson har kjøpt to CD-er i sitt liv; Emilia- Big Big World og den første Britney-singelen (grunnet coveret, kinky nok) og er ikke så mye bedre han, heller. Slemme Mr. Jackson og meg som sørger for musikkens død og undergang med våre 500 gig piratkopiert underholdningsmateriale. Det er klart- han sikter også til de millionene parasittene som sitter rundt i det langstrakte land. Til 90% av all norsk ungdom. Alle oss som er parasitter fordi cd’en er passé som format og fordi fildeling er overlegent det å gå i butikken. Folk flest er parasitter, rett og slett.

Mannen min er parasitt-talsmann i mange sammenhenger. Han har debatert i mange fora og synset på spalteplass i Dagbladet, i går synset han i Ballade og om to uker skal han debattere på by:Larm, så om noen av mine kjære lesere har tenkt seg dit, anbefaler jeg å merke seg den pene mannen min (c;Han argumenterer for hvorfor fildeling må lovliggjøres, hvofor musikere må få betalt for arbeidet sitt på annet vis enn via CD-salg, hvorfor platebransjen er en døende bransje og hvorfor dagens copyright-lovgivning er foreldet. Som røde og ranke Rødt-medlemmer er det spesielt artig med fildeling som fenomen. Det er morsomt å se at en distribusjonsmåte basert på ikke-komersiell deling fullstendig utkonkurrerer en kapitalistisk markedsmodell. For oss som har lyst på et rettferdig samfunn uten penge-økonomi der man gir etter evne og får etter behov, er fildeling et fint frampek på hvordan man kan løse fordelingen av mange goder når man bare har teknologien til det.

Da Mr. Jackson satt i debatt på Studentersamfundet i Trondheim mot samme Larry Bringsjord som nevnt over, gikk et av de beste poengene hans på akkurat det:

Larry: Men hvorfor er det musikken min som man skal dele ut gratis? Ta de sauene til Sponheim, da! Han er jo så for å dele! Vi kan dele ut dem gratis!

Mr. Jackson: Vel, om vi har en maskin der vi kan putte inn én sau og få to ut uten noen ekstra kostnad, så ser jeg ikke noe problem med gratis, ubegrenset saue-utdeling.

Mp3-filer er ikke noe det er knapphet på, men noe som kan kopieres igjen og igjen i uendelig anntall. Å si at det å kopiere noe er å stjele det er absurd. Ingen opplever det som stjeling, rett og slett fordi du ikke TAR noe konkret fra noen. Skal vi løse artistenes problem, er det ikke ved å forby den nye, fantastiske teknologien, men ved å endre vilkårene folk produserer musikk på.

Fortsett å være parasitter, folkens! Og er du i Oslo- stikk innom by:Larm og hør på Mr. Jackson!
pirater!

Kate Winslets debut

Fildeling er en velsignelse, men det er ikke alltid man finner filmen eller sangen man vil ha tak i på de ulike nettverkene. Det vanskeligste er filmer som er så gamle at de bare finnesHeavenly Creatures på VHS. De filmene jeg har slitt mest med å få lastet ned, er også de jeg har slitt mest med å kjøpe eller leie. B-filmer eller norske filmer fra tidlig nittitall er vanskelig å finne igjen. En stund lurte jeg på om den eneste måten var å skaffe en gammel videospiller og kjøpe piratkopier fra Kina når det gjaldt favorittfilmene mine fra denne epoken, men nå har fildelingsnettverket endelig blitt stort nok til at de er mulig å få tak i. Etter to år med leting fikk jeg endelig tak i Heavenly Creaturesmininova.org i går.

Filmen er fra 1994, og en av Peter Jacksons beste og minst kjente filmer. Ikke minst er det Kate Winslet sin debutfilm, som gjorde at hun fikk rollene i Sense and Sensebility og Titanic senere. Jevnt over er det en kvalitetsfilm som har fått altfor lite oppmerksomhet.

Heavenly Creatures er basert på Parker-Hulme-mordet som fant sted på New Zealand i 1952. Det to bestevenninnnene/elskerne Juliette Hulme og Pauline Parkers intense forhold kulminerte i mordet på Paulines mor etter at de ble forsøkt separert. Da begge to var mindreårige, slapp de unna med fem års fengsel, mot at de lovet å aldri treffe hverandre igjen.juliette pauline

Filmen beskriver både det psykotiske, altoppslukende forholdet mellom de to jentene, ved siden av å sette fokus på 50-tallets syn på homofili og vennskap på tvers av samfunnsklasser. Mens Juliette er fra en rik akademikerfamilie, er Paulines foreldre fra den fattigste arbeiderklassen og forskjellen mellom dem i klær, språk og oppførsel er tydeliggjort gjennom hele filmen.

Selv om Heavnly Creatures er en film om mord og galskap, er den også en gripende, varm fortelling om et altoppslukende forhold mellom to mennesker og hva som kan hende når de ikke møter aksept. Alt som skjer, er kommentert av de autentiske dagbøkene til Pauline, som gir filmen en veldig intim stemning. Filmen åpner med det brutale mordet på Paulines mor, og så fortelles historien retrospektivt, slik at sympatien blir liggende hos tenåringsjentene. Samtidig er ikke filmen nådig med dem, og viser tydelig alle vrangforestillingene og fikse idéene deres.

Skuespillerprestasjonene er mesterlige og filmen er en opplevelse. Last den ned- nå er den tilgjengelig på nett!