Dere fikk lov til å spørre meg om hva som helst. Her er svarene mine.
Hvilke notatbøker skriver du mest i , og hva skriver du i dem? Spørsmål 2: Hva er ditt beste råd til å få skikkelig skrive-inspirasjon?
Mitt svar:
Jeg har en bokhylle full av notatbøker og syv permer fulle av løsark. Likevel skriver jeg aller mest i grønne Molkeskines med stive permer og store ringpermer med ruter. Jeg skriver med sort Bic-penn og tegner med dyr jåletusj og mekanisk blyant.
Skikkelig skriveinspirasjon? Jeg liker å løpe ute med masse musikk på ørene, subsidiært å hoppe masse opp og ned inne. Ellers hjelper det alltid å lese andres poesi. Jeg trenger å påkalle T.S Elliot, Nicole Blackman, Ezra Pound, Sylvia Plath og William Blake for å holde sort poesimesse i ny og ne.
Når flytter du til Bergen? Og skal alle i husstanden flytte med deg? Skal du ha hybel og pendle, eller gjere bergensar av deg? Ja, alt dette er underspørsmål i kategorien: Du skal visst til Bergen, ja? Grei ut!
Mitt svar:
Jeg flytter kanskje til Bergen til høsten. Måten jeg kommer til å gjøre det på, er å sende Skrivekunstakademiet i Hordaland en søknad og spørre om de vil ha meg. Hvis ikke, kommer Mr. Jackson og jeg til å flytte til Telemark for et år istedet.
Grunnen til at jeg vil til Bergen istedet for Bø? Fordi jeg er forelsket i byen, de fine folka og fordi det er flere ting Mr. Jackson kan ta seg til mens jeg skriver. I tillegg tror jeg det er flere fine psykologer der som vil ta over jobben til hun jeg har nå. Så- vi blir Bergensere fra høsten av om Olaug Nilssen vil ha meg. Hvis ikke, kommer vi ikke til å flytte vestover før året i Bø er over.
Dette har jeg faktisk lurt på: hender det noen gang at du kjeder deg? Når? Og hva gjør du da?
(hihi, både kjedelig og teit spørsmål:D)
Mitt svar:
Hm. Jeg vet ikke egentlig hvordan man gjør når man kjeder seg. Det hender jeg må gjøre veldig kjedelige ting, som gå på forelesninger der ingen sier noe nytt, som å stå tusen år i kø for å få betalt noe eller som å se på power point-presentasjoner uten poeng.
Da er jeg alltid bevæpnet med sprittusj (for å dekorere et eller annet. Pulten. Veggen. Armen min. Sidemannen når han ser en annen vei.), såpebobler og mp3-spiller. Alt blir bedre med glad musikk og masse bobler. Jeg øver meg på å sitte og glo og ikke gjøre noen ting. Jeg er hun som alltid har et forslag det øyeblikket ingen vet hva de skal finne på.
Det finnes vel ikke dumme spørsmål, har jeg hørt… Men jeg lurer på hva som er din naturlige hårfarge? Før hadde du helt mørkt, og nå helt lyst… er noe av dem ekte?
Mitt svar:
Her er den naturlige hårfarven min- klassisk kommuneblond:
1. hvordan forklarer du den begredelige utviklingen til tysk herrealpint etter armin bittner?
2. på norske verdenskart er antarktis delt inn i soner, eller såkalte ‘krav’, hvor den norske sektoren er ganske diger. Har Norge det samme kakestykket på kart over hele verden?
3. har du en ny bok på gang?
hvis det skulle bli vanskelig å svare på alle, kan du velge
Mitt svar:
Søte, slemme Esquil. Siden jeg er lat og ikke orker å google meg opp på alpint og ulike kart over Antarktis, svarer jeg på bokspørsmålet:
Jeg er gravid med flere bøker. Jeg pusher ingen av dem for øyeblikket, fordi jeg skal har et tegneserieprosjekt på gang som har første prioritet. Det eneste som er sikkert at det neste fra meg i bokform blir skjønnlitteratur. Ellers er jeg litt ukomfortabel med å snakke for mye om babyen før det nærmer seg termin.
hmmm…
Dette er litt skummelt…
Hvordan skal man takle det når ingen vil gi en psykisk hjelp, og man vet at man trenger det?
Mitt svar:
Poor kitten! Ingen vil gi deg? Hvis fastlegen din ikke vil henvise deg til en psykolog, eventuelt at du ikke får time hos en, finnes det fremdeles en del muligheter. Mitt første råd ville være å bytte fastlege, for deretter skrive ned hvordan du har det og lese det høyt for den nye legen, slik at du får en henvisning til en psykolog.
Er du tilknyttet en utdanningsinstitusjon, som universitetet i Oslo, kan du få gratis rådgivningstimer hos psykolog.
Hvis du ikke er student og ikke føler du får hjelp via fastlege eller Distriktpsykiatrisk Enhet, foreslår jeg å ta kontakt med en av de mange selvhjelpsgruppene som finnes rundt omkring, litt avhengig av hva du sliter med. Angstringen har grupper over hele landet for deg som sliter med angstrelaterte problemer.
LinkOslo har selvhjelpsgrupper og gruppeterapi for mange ulike psykiske plager. Hvis du får fnatt av tanken på gruppeterapi, kan du kanskje få hjelp av en rekke selvhjelpsbøker basert på kognitiv terapi. Ikke la deg lure av den teite nettsiden, bøkene er bra.
Du kan også ringe Mental Helse sin hjelpetelefon for å prate og be om råd, og for å prøve å sette ord på følelsene dine i en trygg, uforpliktende setting. Håper noen av rådene fungerer for deg og at du får hjelpen du trenger!
1. Hvis du kunne ønske deg hva som helst i hele verden (og resten av universet om du vil, eller utenfor det og), hva ville det vært?
2. Hvem er din største helt?
3. Godis er godt. Hva liker du best?
Mitt svar:
1. Oi. Hm. Prestasjonsangst, nå. Mr. Jackson foreslår «Jupiter», men han er teit. Jeg tror jeg ønsker meg forskning og teknologisk utvikling til at vi når Star Trek Nex Generation-nivå, har automatisert bort alle de kjedelige og forurensende tingene og bare kan reise rundt og utforske, organisere og skape.
2.
Alle damer som gjør barske ting. For eksempel Sunniva Schultze-Florey, som begynte som min store helt fordi hun stoppet den store, skumle gutten som klådde på meg den første RU-sommerleiren min og som vokste opp og ble damen bak Hordaland sin homoplan, som alltid får meg til å smile når jeg ser henne i avisen.
Jeg har en lang damehelte-liste, først og fremst med damer jeg har møtt, snakket med eller lest noe av. Noen av dem er helt ukjente for hele verden, som alle som jobber på sykehus om natten og hjelper deg opp av sengen når du må på do (for noen folk!), til Irene Iversen, professoren min i feministisk litteraturteori. Hm, dette kan bli en egen bloggpost, kjenner jeg.
3.
Har jeg fortalt at jeg kan spise sukker igjen? Jeg har begynt å smake på ulike typer godteri igjen etter kanskje seks år uten et drops. Det rare er at det er mye godteri som ikke er så godt, bare oppskrytt. Det diggeste er kaker, is fra kulinaris og skikkelig creme brulé.
Jeg vil spørre om hvordan du traff mannen din og hvordan du visste at dette var mannen for deg 🙂
Mitt svar:
Jeg traff Mr. Jackson på oppstartsmøte i Fredrikstad Rød Ungdom. Vi stilte til samme verv i styret, og jeg slo ham med et par stemmer. Jeg var fjorten og han var femten. Jeg skjønte at han var den rette litt før vi ble sammen:
Det var to gutter som slåss om meg på en fest. Neveslåsskamp. Ikke noe stilig. Da spretter Mr. Jackson ut fra ingesteds og hopper inn mellom de to slåsskjempene. Han tar det lange håret sitt, lager musefletter med det, skjærer grimaser og danser fugledansen til de gir seg og går hvert til sitt. Selvsagt ble jeg sammen med han som avbrøt slåsskampen, ikke de to som slåss 😀
Hva er din favoritt-te?
Mitt svar:
Jeg elsker en god chai, men det skal være hjemmelaget og kokt på hele krydder og soyamelk, i tillegg til skikkelig sort te, ikke Earl Grey. Ellers er favorittene Dong Ding, Lapsang souchong og ulike typer Darjeeling, spesielt first flush.
Hva skal du bli når du blir stor?
Mitt svar:
Jeg skal bli sånn forfatter-tegneserieskaper-illustratør-synse-snakke høyt i store forsamlinger-dramatiker-poet-aktivist-feminist-redaktør-gründer-profesjonell fingermaler-sexspert-akademiker-preformance art-alt på en gang-dame. Også skal jeg bake muffins.
Hva var det rareste/mest spesielle/morsomste bidraget du fikk til “Jenter som kommer”?
Mitt svar:
Min personlige favoritt, som ikke havnet på trykk, var hun som var onaniens ninja og hadde onanert overalt i kollektivet sitt. Det er den beste typen ninja i verden!
Peter André Jensen spurte:
Jeg lurer på hvorfor det ennå ikke er funnet opp en slags beskyttelseshanske til når man skal skrelle dritvarme poteter. Jeg har nesten ikke hud igjen på tommelen. Det holder med et slags stort fingerbøl tror jeg.
Men hvor får jeg tak i dette?
Mitt svar:
Har du et rart kjøkkenproblem, kan du banne på at min svigermor, kjøkkeningeniøren, har løst det før deg. Da jeg skulle skrelle glovarme søtpoteter for å lage søtpotetmos hjemme hos svigers, tok hun på meg et par tynne, hvite bomullshansker av typen du får kjøpt for ingen penger på apoteket.
De er tynne nok til at du har full kontroll på det du gjør, og tykke nok til at du ikke skolder deg. Best av alt – de kan vaskes etter bruk og passer godt inn sammen med grytekluter og kjøkkenhåndklær 😀
Jeg lurer på:
1. Hvis jeg kanskje har en idé til en nerde-psykisk-scifi-fantasy-blogg-tegneserie, ville du ha tegnet den da?
2. Hva er hvetemel siktet for?
Mitt svar:
1. Oo. For en kul og småskummel forespørsel midt i spørretimen! Hm. Det er helt avhengig av manus, konsept og lengde, faktisk. Jeg må se en skikkelig spesifikasjon for å kunne vurdere. Jeg har alle andre tegneserieprosjekter på hylla fordi jeg tegner på noe litt større greier jeg får betalt (oioi), men jeg er ikke utelukkende negativ ^_^
2. Hahahahha, stakkars hvetemel. Det er sikkert siktet av Fedon og Atkins for å være fetende 😀
Mari spurte:
Jeg er kanskje i Oslo i uke 8., vil du drikke kaffi med meg da?
Mitt svar:
For et dumt spørsmål! Klart jeg vil! <3 <3 <3
Du er kommunist, men hva mener du om omfordeling mellom de rike og de virkelig, virkelig fattige? Ergo: hva mener du om bistand? Hva synes du om å gi oljefondet til bistand? 🙂
Mitt svar:
Jeg for å slette ulandsgjelda, for økonomisk støtte til primærnæringene og til utbygging av infrastruktur i uland. Jeg er for å gi minst en prosent av budskjettet vårt til fattigdomsbekjempelse som er FN sine mål, så langt jeg husker? Dette er ikke et tema jeg har diskutert på en stund, fill me in.
Hei Ida! Jeg lurte på : Hvis du skulle gjort en Total Makeover på hvem du ville av berømte personer, hvem skulle det det vært, og hvordan skulle hun/han til slutt se ut?
Og: Hvis du noengang skulle tatt en tatovering, hva slags motiv kunne du tenkt deg?
Jeg kommer tilbake hvis det er flere spørsmål jeg BARE MÅ ha svar på 😀
Mitt svar:
1. For en utfordring! Jeg tror jeg ville tatt for meg Jens Stoltenberg og Jonas Gar Støre. Så skulle jeg fått med meg en make-up-artist, en frisør og en fotograf. Så skulle vi laget en Lolita-drag-billedserie og solgt den inn til en eller annen bling-bling-kunstutstilling. De ville blitt veldig søte jenter, tror jeg.
2.
Jeg har lyst på en tattovering i nakken, på underarmen eller på leggen. Mr. Jackson er veldig mot. Jeg er litt usikker på motiv, jeg har vurdert en fisk eller en manet eller et stilig, halvabstrakt prikkemønster. Jeg vil ha noe designet til meg, det er hvertfall greia.
Vi må lage en bevegelse. En “det er ikke bare motebloggere som kan stille spørsmål”-bevegelse. 😉
Vel, her er mine:
1. Gi oss et lite glimt inn i en typisk Virrvarr-hverdag.
2. Når du skal kose deg, hva gjør du da?
3. Fortell om en gang noen gjorde noe veldig fint for deg, og hvorfor du satte pris på akkurat dette.
Mitt svar:
1.
Haha – om dagen? Jeg står opp i ti-tiden (jeg er jo litt sånn sykemeldt), spiser egg til frokost og tar vitaminpillene mine, nusser på Mr. Jackson og svarer på eposten min. Så går jeg gjennom todo-listen min og skriver det jeg skal skrive den dagen, før jeg går en tur og begynner å lage middagen jeg planla. Jeg gjør veldig få spektakulære ting, egentlig. Jeg har noen dager jeg jobber på kafé og noen dager jeg bruker på møter, og noen dager jeg sitter ved tegnebordet istedenfor ved skrivebordet. Simple as pie.
2.
Da tar jeg på meg pysjen min – som er i 100% superdyr, mørkeblå silke og lager verdens største kanne te, leser bok, hører på hørespill, lager smykker og spiser en eller annen form for kake eller frukt. Eller så dusjer jeg eller ligger i badekaret i tusen år. Jeg liker også å sitte på kaffebarer og slurpe store latter og tegne i timesvis eller gå på utesteder og danse-danse-danse fordi det er fint å danse. Det beste er at jeg kan være så dårlig til å danse jeg bare vil, alle er fullere enn meg uansett 😀
3.
Jeg samler på de fine øyeblikkene. Som den gangen jeg fikk blomster av en jente fordi jeg var meg. Som et dikt jeg fikk av en gutt som han smøg ned i lommen min under et møte. Det stod «Inferno. That is what you are.» Som et løfte jeg fikk fra en fin fyr om at «han alltid vil stille opp for meg, samme hva». Det rare er at det har han gjort. Han har reddet livet mitt, plukket meg opp når jeg har vært på tur, besøkt meg på sykehuset og stilt opp på alle de dagene ting gikk bra også.
a) Hva tenker du om kjendiseri og annen avgudsdyrkelse?
b) Hva tenker du om moteblogger?
Mitt svar:
a)
Kjendis er på mange måter en slags tilstand der du får oppmerksomhet for hvem du er, ikke av hva du gjør. Jeg tror og håper at det finnes måter at mange vet hva du gjør uten at du blir Se og Hør-materiale. Det er få sladreartikler om Tori Amos, f.eks. Likevel vet alle hvem det er og har cd’n.
b)
Jeg tror moteblogger er en klistrelapp vi gir alle dagbokblogger der folk tar bilder av hva de har på seg. Det er en litt ukorrekt betegnelse, siden de faktisk ikke skriver om fenomenet fashion så mye som de dokumenterer daglivet sitt i forsøk på å bli overnevnte tema-kjendis. Noen av disse er fin lesning – jeg har likt å følge Drea en stund nå, andre er bare intressante fordi de er en hype, ikke fordi de produserer noe lesbart. Selv er jeg veldig fan av en del blogger som skriver om mote på originale og lesbare måter, som Fifi Lapin, verdens mest trendy kanin.
Hva er din plan for å redde verden?
Mitt svar:
Å jobbe for at vi skal være flest mulig friske, glade, trygge, selvstendige mennesker med like muligheter og like rettigheter, med kunnskap og sted å ta plass slik at vi skal kunne redde verden sammen. Jeg kan ikke fikse den alene. Også må vi krangle mye på veien. Pennen og organisasjonslivet er foretrukne våpen.
Dette virker morsomt.
Hvorfor passer GPL bedre sammen med kommunisme enn sosialisme?
(eventuelt fjern ordet hvorfor fra setningen)
Mitt svar:
Vel, for å svar på spørsmålet, må vi definere begrepene kommunisme og sosialisme. Jeg er nerde-ekskluderende og regner med at alle vet hva GPL er her. Hvis vi sier at kommunisme som økonomisk modell er å gi etter evne og få etter behov, mens sosialisme er at man får etter evne og får etter evne, vil en lisensieringsform som sier at du får bruke produkter lisensiert med produktet fritt så lenge alle andre får bruke det fritt, stemme mer overrens med en kommunistisk, økonomisk modell enn en sosialistisk økonomisk modell.
Hva er det dummeste og eller mest sårende spørsmålet du får (i hverdagen).
Har du lest Ayn Rand? I såfall hvilken bok, hvorfor og hva synes du? jo, en til, hvorfor bruker ikke bloggen din gravatar?
Mitt svar:
Det dummeste, mest sårende spørsmålet? Jeg tror det må være alle kommentarer og spørsmål i gaten: «Jeg tror ikke at du har hatt ordentlige psykiske problemer. Da ville du ikke greid å skrive sånn som du gjør. Jeg tror du lyver.»
Ayn Rand, Ayn Rand. Jeg har lest Atlas Shrugged. Ja, jeg har lest hele Atlas Shrugged. På mange måter er det verdens dårligste og verdens beste bok i en diger kolloss. Fra et litteraturkritisk point of view er det litt over tusen sider bæsj. Fra et «OMG! Fikk du utgitt dette og skapt en føkkings politisk bevegelse på det?»-point of view må du bare elske det.
Rand mener at alle andre filosofer enn henne og Aristoteles er på bærtur, hun vet sannheten, hun helt alene, og hun skal definere en ny etikk fra skrætsj. Hun har et utrolig tynt argument som går på at mennesket er egoistisk fra naturens side, og at den eneste personen du har ansvar for er deg selv. Jeg skulle likt å se henne kommentere på The Selfish Gene og annen forskning gjort på hvorfor vi er genetisk disponert for mennesker å leve i felleskap og ta vare på hverandre.
Ellers er det meningen at bloggen skal bruke gravatar? Her må Mr. Jackson fikse, eventuelt.
Peter Andre Jensen:
Henger meg på Pettern: Hvorfor er det så få som vet forskjellen på sosialisme, marxisme, kommunisme, stalinisme og maoisme?
Er det skoleverkets feil?
Mitt svar:
Jeg tror det handler om flere ting. Delvis fordi marxismen har relativt komplisert terminologi. Mye av tiden vi holdt på med litteraturteori på universitetet gikk med på å forklare hvordan de marxistiske teoretikerne analyserer, så hvis du da skal forklare forskjellen på ulike grener innen marxismen, må du først ha et overblikk over hva marxisme er. Jeg tror det også handler om at vi er flinke til å tenke at det er «rød politikk» også er det «blå politikk», uten å lære folk om nyanser innen de politiske rettningene. I tillegg er venstresiden ganske uklar på hva de egentlig legger i de ulike ordene internt, også. Så skoleverket, offentlig debatt uten nyanser og intern begrepsforvirring, trur eg.
Hva er denne “bloggby”-greia alle snakker om hele tiden?
Mitt svar:
Bloggerby er flere forskjellige ting. Det er et begrep som folk bruker litt løst om alle som leser Sonitus, alle som henger i en del av de samme bloggene, men også om alle som har en blogg. Andre ord som brukes er bloggpolis, blogglandia, bloggosfæren og bloggebygrenda. Det er det sosiale felleskapet vårt.
Er du ny i bloggerby er det ikke alltid lett å få oversikt over at det faktisk er et nettverk der mange kjenner hverandre fordi de leser hverandre, at ikke alle blogger er små øyer der det går flaskepost i mellom. Noen henviser til et kart over bloggerby Esquil Røler laget (nå er bloggen hans på pause, så jeg får ikke funnet det frem), basert på anntal lenker til ulike blogger. Bloggerby er også en irc-kanal der det er en del aktivitet og hvor alle kan prate med alle med blogging som felles tema. Gå inn på irc.ifi.uio.no på #bloggerby.
Hvis du fikk beskjed om at du bare kunne velge tre sorter grønnsaker å spise for resten av livet, hvilke tre ville du valgt da – og hvorfor?
Mitt svar:
For et skummelt spørsmål! Jeg som elsker grønnsaker! Vel, kan jeg bare velge tre, må jeg tenke ernæringsmessig. Da ville jeg nok valgt tomater – fordi lykopen er et fint antioksidant og tomater inneholder mye viktig for kroppen. I tillegg ville jeg valgt brokkoli, fordi det er fullt av jern, kalsium og masse annet fint. Nummer tre måtte blitt avocado – en utmerket kilde til sunne fettsyrer og genialt i matlaging.
Morten spurte:
Finst eigentleg latskap?
Mitt svar:
Jeg er mer tilhenger av ordet «procrastination» på engelsk – altså det å utsette ting. Jeg tror det dekker problemet mer enn «latskap» gjør. Ellers må jeg bare si at dette kanskje var det kuleste spørsmålet i hele spørretimen – Mr. Jackson og jeg endte opp med å diskutere det lenge.
På en måte finnes det et sosialt fenomen om at folk belønnes for å greie å komme unna med å gjøre minst mulig – gjerne fostret på uinspirerende arbeidsplasser og skole du ikke føler at du lærer noe av. På en annen side er latskap et ord som sier mer om hva du er enn hva du gjør. Derfor er procrastination bedre – fordi det setter ord på problemet, ikke på kvaliteten ved deg som person. Mm.
Sigrid spurte:
Hva slags musikk liker du?
Planlegger du noen nye bøker med det første?
Mitt svar:
Jeg har pleid å synes det er vanskelig å svare på spørsmålet «Hva slags musikk liker du?» fordi musikken egentlig kom veldig sent inn i livet mitt. Jeg har sunget og spilt instrumenter helt fra jeg var barn, men det var aldri noe cd-plater eller tilsvarende før jeg kom på ungdomskolen. Dermed var det jeg fikk med meg musikk du kunne låne på biblioteket eller høre på hitlistene på radioen. Jeg har hatt et musikksmakkompleks i mange år, fordi jeg ikke har følt jeg hadde et språk å beskrive det jeg likte med.
«Jeg liker den sangen som er, du vet. Grønn. Litt grå i kanten. Regn utenfor. Drikke te. Også den fiolette sangen som napper deg i mellomgulvet. Du vet.»
Takket være piratkopiering, last.fm og Spotify har jeg begynt å kunne si hva jeg faktisk liker. Generelt sett er det mye jazz, som Miles Davis, Chet Baker og Billie Holiday, i tillegg til Tori Amos, Joni Mitchell, Belle and Sebastian, Kate Bush…jeg kan liste videre. I tillegg har jeg en sentimental side som elsker gamle, svenske punkeband med anarkistiske tekster og alle sanger som minner meg om klassefester på slutten av barneskolen, uansett hvor crap de er.
Bøker? Jeg må henvise til svaret jeg ga Esquil. I tillegg må jeg legge til at jeg har lovet psykologen min å ikke avtale noen utgivelse før jeg er litt friskere… (c:
Ein. Trur du (og) det er sant at indianarar ikkje åt eller et gelé?
To. Kva er finaste kafeen i Oslo?
Tre. Kor mange indianarsongar kan du?
Mitt svar:
En. Hm, siden gelé er noe du må koke av dyreknokler, tipper jeg at de fleste urfolk har brukt knoklene til andre ting enn gelatin-mekking. Så nei, jeg tror ikke indianerne spiste gelé.
To. Det må være en blanding av Collets, Java, Kaffe Gram, Roustique og Fru Hagen.
Tre. Jeg kan én – Land of the silver birch, home of the beaver. Selv om jeg lenge trodde det var silver bird den het. Nå mener Wikipedia at den ikke er en indianersang, men en kanadisk speidersang som handler om det å være indianer. Ligeså. Jeg kan fire stemmer på den, så vi kan si at det tels litt.
Sigurd spør:
Hvor og i hvilken tidsperiode ville du helst å levd? (Og i hvilket sosialt skikt?)
Om du kunne ha fjernet en person fra menneskehetens historie, hvem ville du fjernet da?
Hva er din favoritt TV-serie, tegneserie og bok-serie (på 5 eller flere bøker)?
Hvem er din favorittpolitiker, og hvorfor?
Hvis du fikk 20 mrd av staten for å fjerne eller kraftig redusere kriminalitet. Hva ville du brukt pengene til?
Mitt svar:
1.
Jeg vil helst leve nå, eller lenger frem i tid. Det har alltid vært kjipere å være dame, mer stigmatiserende å være sprø og mindre komfortabelt teknologisk enn det det er idag. Jeg vil gjerne tilhøre det sosiale sjiktet jeg er i og jobbe for at ting skal bli enda bedre og enda stiligere enn det det er nå. Jeg er veldig lite nostalgisk på gamle dager.
2.
Hm. Det er jo nærliggende å tenke noen i nazityskland, samtidig vet jeg ikke hvor mye én person kan endre hele det regimet. Da er det mer spennende å se for seg hvordan verden ville sett ut hvis vi visket ut f.eks Jesus fra Nasareth ut av vår felles historiske og kulturelle hukommelse. Jess. Jesus. Da ville antageligvis Vesten være mer preget av antikkens filosofer på etikkplanet også.
3.
The Sandman, av Neil Gaiman. Mytologi møter Marveluniverset i en så spektakulær og lekkert gjennomført fortelling at du kan knytte sammen Dante, Hellrazor og Shakespeare i samme fortellingen. Den overrasker meg stadig.
4.
Liv Guldbransen, fordi hun kalte Oslo Byråd en runkeklubb.
5.
Jeg tror jeg ville brukt den på ungdom, ungdomspsykiatri og på forebyggende rustiltak. De fleste jeg vet om som havner på kjøret begynner tidlig. Det beste er å stoppe det tidlig, også.
Jeg er også nysgjerrig på dette med kommunismen. Hvordan hadde Idas idealsamfunn vært, hvordan ser du for deg Norge som en kommunistisk stat, og hvordan blir den til?
Mitt svar:
Minnea, Minnea, dette er et vanskelig spørsmål. Jeg må komme tilbake til dette i et eget blogginnlegg senere, fordi jeg er i den politiske grubleboksen om dagen. Jeg er kritisk til de samme tingene i verden som før, men jeg er redd for at jeg ikke er istand til å forsvare og forklare den politiske klistrelappen min som jeg har pleid å være. Jeg tror ikke jeg er istand til å skissere et idealsamfunn, fordi jeg vet ikke nok om hvordan samfunnet jeg ikke synes er ideelt fungerer ennå. Mer enn det må jeg komme med senere, er jeg redd.
Mari spurte:
Tre spørsmål:
Går alt bra til slutt?
Kvifor blir eg i betre humør av snø som fell enn av snø som ligg på bakken?
Kva meiner du er dei beste argumenta for ein instrumentell og/eller eksistensiell legitimering av musikkfaget i skulen?
Ah, det var godt å ha ein plass å spørra om det eg har lurt på, men som ikkje kjem naturleg opp i ein gjennomsnittleg samtale.
Mitt svar:
1.
Jeg tror og håper at det meste går bra frem til slutten. Livene våre slutter ofte på så rare og upassende tidspunkter at jeg er mer tilhenger av lykkelig midtdel enn lykkelig slutt.
2.
Fantastisk spørsmål! Jeg tror det er fordi når snøen ligger på bakken, er den tung, flat, kald og sammepakket. Når det snør, er luften full av flagrende ting og jeg mener å ha empirisk grunnlag for å si at vi blir glade av flagrende ting i luften. Ta blader som drysser ned, konfetti og såpebobler, f.eks.
3.
Hm. Jeg tror det aller beste argumentet for å undervise i musikk, er at hjernen vår utvikler seg av å bli utfordret på forskjellige områder. Når vi driver med musikk, enten vi er flinke eller ei, er hele kroppen, både tankene, konstentrasjonen, sansene og kroppsdelene våre fokusert på det vi gjør. Sånn sett er det viktig med å lære instrumenter, sang og forskjellige former for dans og annen utøvende musikk. Så selv om barna eventuelt bare mishandler blokkfløyter og synger sur kanon, får de utviklet og trent opp andre deler av hjernen enn det gym, matte, norsk og håndarbeid gir dem.
Avarielle spurte:
Ellers:
Hva er ditt beste sommerminne?
Mitt svar:
For å si det med ord som alle kan skjønne, handler de om båt, om havet, om virkelighetsflukt, om forelskelse og om syriner. For å svare det du vet, Avarielle, så er det alle sommerminner knyttet til deg 😀
Hva vil det si at du ble syk? Hva feiler det deg?
Mitt svar:
Det betyr at jeg har slitt med å få den bipolare lidelsen min under kontroll en stund (c:
Mitt svar:
Hvis du kunne gi folk ett eneste råd – hva ville det vært?
Stjålet fra Vemod.
Graylady spurte:
Hvordan kan du som er så ung ofte skrive som en eldre klok dame?
Mitt svar:
Jeg tror ikke jeg kan svare annet enn wow, tusen takk for komplimentet! Rett og slett!
fast leser og stor fan uten blogg spurte:
1. Har du noen fordommer, og i så tilfelle mot hva?
2. Hvis du kom i en situasjon der du av en eller annen grunn var tvunget til å moteblogge: Hvordan ville Virrvars moteblogg sett ut?
Mitt svar:
Ja, jeg har fordommer. Jeg har fordommer mot blonde gutter som trener mye, som breier seg på fester og skråler fotballsanger høyt. Jeg har fordommer mot alle Fpu og Unge Høyre-gutter til det motsatte er bevist. Pussig nok gjelder ikke dette folk i moderpartiene deres eller jenter i samme ungdomsparti, så det handler ikke så mye om politikk som om ryggmargsrefleks.
Moteblogg? Åh, jeg ville hatt en strålende moteblogg. Jeg ville skrevet om alle de stilige tingene jeg finner på Etsy, om redesign av gamle klær jeg kjøper second hand og om kule, små indie-nettbutikker som selger muffinsgensere og gullfiskparaplyer. Ikke gi meg idéer, ellers kommer dere til å få sånne innlegg også 😀
EHEHE.
Kan du vere grei og valkampblogge?
Mitt svar:
Jeg har hatt et fint møte med valgkampsansvarlig i Rødt, så ja. Jeg kommer til å valgkampblogge. Jeg kommer til å gjøre det på min måte, med mitt perspektiv, men jeg stiller meg til disposisjon (c:
For å lure fram geeken i deg:
Jeg har skjønt at du kjører ubuntu (tror jeg i hvert fall). Du pleier å være flink til å forklare ting, så hva er dine 3 beste argument for å få noen til å bytte til linux (ubuntu)?
Hvilket språk programmerer du helst i, og hvorfor er det så bra?
Mitt svar:
Mine tre beste grunner til å bruke GNU/Linux:
1.
Du kan stjele Windows. Du kan betale det hvite ut av øyet for Mac. Du får Linux gratis, lovlig og kan dele det fritt med alle og enhver. Det oppdateres enkelt og automagisk og du må aldri kjøpe noe som helst.
2.
Det er så mye deiligere å installere ting. Når jeg lager meg en windows-partisjon på pc’en min, må jeg sitte og laste ned drivere, finne alle programmene jeg mangler og sitte og trykke «Next-next-next-finish» til langt på natt. I Ubuntu bare haker du av alle programmene du vil ha og trykker på «Apply», så installerer det seg selv i en eneste stor pakke. Eller – sudo aptitude install, hvis du er sånn nerd som meg.
3.
Det er så pent. Vista er greit, OS X er søtt nok, men Ubuntu kan pyntes, perfeksjoneres og gjøres ubeskrivelig lekkert med CompizFusion. Alle Mac-entusiaster som ser et skikkelig svusjete Linux-skrivebord bare står og måper. Vi har det potensielt peneste brukergrensesnittet og det blir stadig bedre.
Jeg liker php, fordi det er praktisk og du kan skrive små applikasjoner og dingsebomser til WordPress og alle mulige andre web-greier. Jeg liker Ruby, men jeg har ikke noe praktisk å bruke det til, men det ser så pent ut når du skriver det og du får korte, nette, nusselige programmer.
Hvorfor stiller vi så lave krav til ungene i norsk skole?
Og hva er din beste kakeoppskrift?
Mitt svar:
1.
Hm. Dette er ikke noe jeg kan uttale meg godt om. Jeg har bare gått på privatskole, og jeg var en dritkjip unge som kunne hele barneskolepensum før jeg begynte der, for å sette det på spissen. Skolen ble aldri vanskelig nok for meg. Jeg syntes de stilte for lave krav på universitetet også. Jeg har dermed ikke noen mening om hva som burde vært høye krav og hvorfor det eventuelt stilles for lave krav.
2.
Min beste kakeoppskrift? Hm. Siden jeg ikke har noen skrevet opp her, stjeler jeg fra svigermor. Her er tre kjempegode kakeoppskrifter som alltid funker: Den beste kokosbolleoppskriften, den beste sjokoladekjeksoppskriften og den beste sjokoladekakeoppskriften.
Guriland spurte:
Hva slags bryllup hadde dere? Klarer ikke se for meg den ordinære typen, men kanskje det var det dere hadde?
Mitt svar:
Mr. Jackson og jeg hadde to brylluper. Vi hadde ett 18. mai hvor vi dro og giftet oss på rådhuset sammen med de aller nærmeste. Etterpå danset vi brudevals i Fredrikstads gågate mens en gatemusikant spilte trekkspill. Vi spiste middag på restauranten vi hadde vår første date og tilbragte bryllupsnatten på premieren til den nyeste Star Wars-filmen. 25. juni hadde vi bryllupsfest hjemme hos mine foreldre, langt ute i skogen.
Vi hadde fått satt opp et digert sirkustelt, fylt det med langbord og invitert alt som kunne krype og gå. Jeg hadde hvit brudekjole med alt tilbehør. Konspetet var at alle skulle ha med seg en matrett hver, så vi hadde et gigantisk og brokete langbord med all mat de over hundre gjestene kunne finne på å ha med seg. Søsteren min hadde bakt bryllupskake og alle de kreative vennene våre underholdt med ulike innslag. Festen var veldig rimelig, det eneste som kostet noe var kjolen og teltet. Det var fantastisk.
Hm. Nå må jeg tenke meg om. Jeg kjøper ikke noe kosmetikk som er testet på dyr, og holder meg til Dyrevernalliansens grønne liste. Likevel skal jeg innrømme at dette også er et fullstendig egoistisk valg fra min side – storparten av de ingrediensene de tester på dyr er mye giftigere og mer suspekte enn dem de tester på mennesker.
I tillegg spiser jeg mange rene veganske og vegetariske måltider, selv om jeg spiser kjøtt også. Dette er utfra en tankegang om at alle monner drar for å redusere kjøttforbruket vårt, og fordi jeg er en rå jævel på veggismat og ikke skjønner opp og ned på et kjøttstykke.
(Jeg kunne aldri blitt fulltidsveganer. Jeg kan for mye om de ernæringsmessige fordelene ved fisk og egg.) Ellers har jeg gitt penger direkte og indirekte til organisasjoner som jobber med dyrevern. Likevel, jeg gjør først og fremst til for miljøet som helhet, ikke for dyr spesielt.
KEE spurte:
Har du husket å bokse, klatre i et fjell og RAAAPE skikkelig høyt i det siste?
(Eller, for å ta det på akademisk: Grei ut om ditt forhold filosofen Arne Næss, hans liv og gjerning.)
Mitt svar:
Jeg husker at jeg leste Arne Næss sine exphilbøker på slutten av ungdomskolen og begynnelsen av videregående en gang. Foreldrene mine hadde masse Næss-bøker stående i hylla og jeg slukte dem en etter en. Å komme på Blindern og se hvor mye exphilpensumet var kuttet var en solid skuffelse.
Jeg følte at Arne Næss var en slags hemmelig kompis mye av tenårene, en person jeg gladelig leste alle intervjuer med, en grunn til å skru opp lyden på tv’n. På veldig mange måter har jeg nok en Arne Næss-instilling til livet – jeg leker, utforsker og gleder meg over små og store ting hele tiden. Selv mens jeg var på det sykeste og galeste hadde jeg veldig høy livskvalitet.
Poter spurte:
1. Hva gjør du når det kribler i armer og bein?
2. Prøver du å roe deg ned når du blir manisk?
3. Prøver du å gire deg opp når du blir deprimert?
4. Hva foretrekker du av å være deprimert eller manisk?
5. Har du mer sex når du er manisk?
6. Hvilken sjokolade liker du best?
7. Hvem av de norske kongelige liker du best?Oj, jeg kunne jo ha spurt om mye, men jeg stopper her.
Mitt svar:
1. Jeg hopper opp og ned, løper en tur, går veldig fort, rister på dem eller tar en dusj.
2. Ja, absolutt. Jeg drikker grønn te, gjør avspenningsøvelser, puster dypt og bruker mye av energien på hard, fysisk aktivitet.
3. Delvis. Jeg lar meg selv få lov til å kjenne på de kjipe følelsene også, så jeg ikke lagrer dem til senere. Så finner jeg frem håndarbeidsutstyr og lager fine ting, eller baker noe eller går en tur. Det hjelper mot nedetid, også.
4. På dagtid – fint å være litt hypoman. Da får jeg gjort mye og føler meg vibrerende lykkelig. På kveldstid – best å være deppa. Da får jeg faktisk sove. Så – de har fordeler og ulemper begge to. Jeg liker best å være et sted i midten og ha kontroll.
5. Haha, sannelig om jeg vet. Jeg har et prinsipp om å ikke skrive noe særlig om sexlivet på bloggen, men uten å gå i detalj: Jeg bruker orgasmer bevisst. De utløser alt gladdopet i hjernen, så jeg get my daily fix uansett hva slags humør jeg er i (c:
7. Konfekt fra konfektbutikken på Glassmagasinet.
8. Håkon Magnus har ikke gjort meg flau ennå. Det er jo sikkert et godt tegn.
Fata spurte:
Hva het han kisen som vedtok å bygge den kinesiske mur nå igjen?
Mitt svar:
Var ikke det Qin Shi Huangdi, første keiseren av det samlede Kina?
Ronny spurte:
Er han fyren i den nye fløya på gamlehjemmet, som han leter etter han journalisten eller hva det er som kommer borti gamlingen som brukte spett (oppi Kalkbolivola), i “Vømmølåret”, Kurt, fra Erlend Loes bøker?
“hain som kjørt truck nedpå kaia”, du vet?
Mitt svar:
Jaggu. Den koblingen hadde jeg ikke tenkt på, men jeg har jo lest både Kurt og hørt Vømmølåret, så jeg skjønner faktisk hva du mener. Likevel tror jeg ikke han er Kurt, men en kollega av Kurt. Kurtbøkene finner sted mens Gro Harlem Bruntland er statsminister i Norge (jfr. Kurt blir grusom), mens Vømmølåret er spilt inn lenge før Gro ble valgt og uansett er mannen gammel. Kanskje han er Kurt sin bestefar?
Tino spurte:
I kinderegg, hvorfor er noen av de “boksene” inni med leken i gule mens andre er oransje, kunne de ikke bare holdt seg til en farge?
Og hva er metablogging?
Hvilket potetgull liker du best?
Mitt svar:
Jeg tror de har begynt å bytte farve på Kindereggboksene, men siden de har utrolig mange bokser av den gamle typen, så tar det lang tid før de får fjernet den ene fra butikkene. Jeg tror det kommer til å bli færre og færre av den ene farven etterhvert.
Metablogging = blogging om blogging.
Jeg liker best Tyrells potetgull og sørlandschips med havsalt.
Oi. Da var spørretimen ferdig. Dette er min lengste bloggpost noensinne. Woho, dette var slitsomt og gøy!
