Kategori: Religion

Grønn faste for alle

februar 25th, 2020
Hei, alle.

La oss snakke om miljøet.

Seriøst, LA OSS SNAKKE OM MILJØET!

Hvisker: (la oss snakke om miljøet)

Hvis det er én sak i hele det politiske universet jeg bryr meg om, så er det hvordan vi behandler planeten vi bor på.

Og likevel er det den aller vanskeligste saken for meg å snakke om, fordi jeg blir så sint og uoppdragen og føler meg maktesløs og engstelig og gal og det vil jeg gjøre noe med.

Jeg tipper at jeg ikke er alene. Jeg tror at selv om alle er opptatt av skolepolitikk, så er det sjelden vi våkner klokken tre om natten og ikke får puste fordi vi tenker på skolepolitikk. Men sånn har jeg det med alt du kan sette «grønt», «miljø» og «klima» foran.

Her er noen ting jeg har bestemt meg for:
1. At alle egentlig vil bekjempe miljøødeleggelsene. Jeg blåser i om du tror på menneskeskapte klimaendringer eller ei, om du er tilhenger av vindkraft eller atomkraft eller beitedyr eller helt plantebasert mat. Enten du er kommunist eller konservativ, liberal eller libertarianer: Du er natur, du har en relasjon til naturen, det finnes en måte du kan engasjere deg i dette. Vi kommer sikkert ikke til å være enige i vinkel og løsning, men ingen digger hav fullt av plast eller ørkenspredning. Vi trenger ikke være enig om løsning eller hovedfokus. Vi har bare ikke råd til likegyldighet lenger.
2. Vi klarer ikke å bekjempe dette uten å endre hvordan vi lever livene våre.
3. Vi klarer ikke å bekjempe dette uten å endre samfunn og politikk. Altså: Vi kan ikke forbruksendre oss ut av miljøkrisa, men vi kan heller ikke leve som før og forvente at staten og kapitalen fikser det for oss.
Problemet er at det er skikkelig vanskelig å finne mental plass til å tenke på personlig og politisk endring når du er redd og provosert og har dårlig samvittighet og ikke vet hvor du skal begynne. Derfor er noe av jobben med å lage en bevegelse der vi beveger oss alle sammen at vi må finne noen måter å gjøre dette til noe positivt og gledelig og noe vi vokser på.

Derfor tror jeg vi trenger høytid og ritualer og feiring, en nasjonal miljøhøytid for alle som vil være med. Fordi det som er med høytider, mine damer, herrer og midt i mellom, er at de river folk med seg enten de vil eller ei. Det er samme om du digger å feire jul eller ikke: Det er juletre på Youngstorget, det er marsipan i butikken og det er julebord på jobben. Du blir trukket med og det smitter over. Det er noe tilsvarende vi må gjøre med miljøkampen. Ikke bare ha dårlig samvittighet for at vi ikke gjør mer eller huske det når vi skal ha paroler til 1.mai-toget, men gå inn i det som noe større.

Derfor fikk jeg idéen om å bruke fasten i kirkeåret som den nye miljøhøytiden. Jeg er ikke den første som har tenkt på det. Flere i Kirkens nødhjelp har skrevet og snakket om grønn faste.

Jeg bare tror at dette er et konsept som bør ut av meninghetsbladene og over i massemediene. (Nesten) hele Norge feirer kjøpefest og ribbeoverdose til jul. Da gir det også mening at (nesten) hele Norge skal feire introspeksjon og reduksjon, grønn meditasjon og grønn andektig handling. Jeg elsker at Maria Saxegaard sier at hun vil markere oppstandelsen med oppstand. Jeg tror at vi får til dette ved at flere enn de som tror på Jesu oppstandelse slenger seg på.

Regler for grønn faste

Seriøst, jeg er EN person med EN BLOGG, faste er en eldgammel høytid med lange tradisjoner, og alle høytider er personlige. Jeg har ingen rett til å lage noen regler, men jeg gjør det likevel. Følg dem gjerne (eller skriv dem om i en enda lurere variant.)
- Du må gi opp noe for 40 dager (isj). Det kan være stort eller smått, men hvis du typ har vært veganer i ti år, kan du ikke «gi opp kjøtt» i fasten.
- Det er ikke sånn at det du gir opp i fasten, må du gi opp for alltid. Du får lov å vende tilbake til det. Du får lov å overraske deg selv med å gi det opp helt. La det være åpent.
- Ingen har lov til å kritisere det du gir opp, og ingen kan bestemme hva du skal gi opp. Du må gi opp noe du selv opplever som meningsfullt å og realistisk å gi opp.
- Du må engasjere deg politisk. Ikke ved å brase ut i debattene på nett eller å kjefte på naboen for å bruke engangsbestikk, men ved å melde deg inn i det partiet du er mest enig med, finne ut hva lokalpolitikerne dine heter, hva miljøverndepartementet jobber med, lese deg opp på miljøorganisasjonene rundt deg, utforske et standpunkt du er usikker på. Et nytt partimedlem er verdt mer enn 10 000 likes.
- Du må fjerne fokuset ditt fra en distraksjon og gi det fokuset til jorda vår. Kan du gi opp litt Instagram-stalking eller en TV-serie-episode for å lese noe du ikke har lyst til å lese? Jeg har nesten aldri mentalt overskudd til å sette meg inn i hvordan ståa er når det kommer til miljøødeleggelser. Men dét skal jeg gjøre i fasten: Tenne et lys og ta inn informasjon jeg ikke har lyst til å ta inn. Snakk om oppstandelse!
- Hvis du er en dreven aktivist: Hjelp, ikke skryt. Er det noe jeg lengter etter, så er det anerkjennelse for at jeg har ikke har brukt en engangstampong siden 2009. Når folk snakker om hva de vil begynne å gjøre på forbruksendringssiden, får jeg behov for å fortelle dem hvor flink jeg har vært det siste tiåret. Jeg vet jeg ikke er den eneste som primært resirkulerer for å føle meg moralsk overlegen. Men denne impulsen er gift for å bygge en folkebevegelse. Derfor er fasten en høytid for å la vær å skryte, og heller fokusere på å hjelpe og lære bort. Ikke si: «Jeg kjøper alltid alt brukt», si heller: «Lyst til å prøve noen fine bruktklær sammen?»
- Husk at alle lever veldig ulike liv. Det er veldig lett å tenke at ting er lett fordi det er lett for deg. Jeg blir sur og tverr når folk foreslår at mannen og jeg burde ta toget til Bergen istedenfor å fly, fordi det er mye mindre sannsynlig at noe går galt når du flyr med rullestol enn når du tar tog med rullestol. Jeg tipper at andre føler det samme når jeg sier selvfornøyd at jeg «går overalt». Jeg bor på Grünerløkka. Nesten hele Norge bor lenger unna alt enn jeg gjør. La oss ha som utgangspunkt at alle gjør så godt de kan.
Jeg snakker lengre om disse reglene på den nye podcasten min, Pinlig pilgrimsreise. Du kan høre på den på Spotify og alle andre steder du hører på podcast. Det kommer en ny episode hver fredag.

Mulige fasteforsetter
- Spise tom fryseboksen og kjøkkenskapene. Den mest miljøvennlige maten er den du allerede har kjøpt. Billig, og krever ingen bestemt diett.
- Kutte ut kjøtt. (Tradisjonelt)
- Kutte ut kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter (du kan kalle det vegansk, men det er også slik den ortodokse faste-tradisjonen ser ut)
- Kutte ut et måltid eller to hver dag (hvis du er voksen og ikke har noen grunner som forhindrer deg fra å faste. Veldig vanlig praksis i mange religioner. Veldig billig og krever lite planlegging, men fører også til at du ikke lærer deg noen nye oppskrifter.)
- Ikke kjøpe noe nytt i fasten (shoppestopp).
- Redusere bilkjøring gjennom å sykle, kjøre kollektivt eller sitte på med andre.
- Engangsproduktfaste of choice (velg noe du bruker ofte og tror på å gi opp). Min personlige favoritt er å bestille all kaffe til å drikke på kaféen. Da trenger du ikke gruble på hva du skal erstatte engangskoppen med.
- Tyggisfaste (det er et miljøproblem!)
- Distraksjonsfaste for å kunne engasjere deg/lese om vanskelige, politiske temaer.
Hvis du googler «Hvordan leve mer miljøvennlig» finner du masse lister med tips. Men helt ærlig: Jeg her helt sikker på at du har tenkt på en ting eller fem helt av deg selv.

Hvordan skal du faste, Ida?

Vel, noen av tingene jeg skal gi opp er personlige. Jeg tror ikke poenget er at jeg forteller hva jeg gir opp. Jeg har heller tenkt å ta min egen medisin og dele hva jeg har lært i disse årene da jeg har forsøkt å engasjere meg og redusere forbruket mitt. Dette blogginnlegget er første steg.

Jeg er med! Hva gjør vi nå?

Vel, jeg kommer til å skrive mer om grønn faste, vanskeligheten med mat og miljø, og hvordan endre ting politisk her på bloggen. Jeg vurderte å lage en Facebook-gruppe, men jeg tror at for at dette skal funke, må vi lage mange, lokale grupper. Lag en for nabolaget ditt, så dere kan hjelpe hverandre. Lag en for vennegjengen din, så dere kan dele tips. Det er ikke noe mål å lage den største gruppa. Det er mye bedre å ha en gruppe-tekstmelding gående som resulterer i handling.

Fasten begynner 26. februar. Den slutter 2. påskedag. Du faster så lenge eller kort du vil. Bruk gjerne #grønnfaste og del dette blogginnlegget. Hvis du vil ha beskjed om nye innlegg på bloggen og nye episoder av podcasten, så kan du melde deg på nyhetsbrevet. Men viktigst av alt: La oss gå inn i måneden som kommer og gjøre noe.
Kjærlighetsbrev til Merkur i anledning retrograden

februar 16th, 2020

Vi er på vei inn i en periode der Merkur er retrograd. Sett fra jorden begynner den lille planeten å danse baklengs over himmelen. Men Merkurs retrograd er ikke bare en beskrivelse av noe du kan se etter mørkets frembrudd. Det er et populærkulturelt fenomen.

Etter hvert som astrologi har blitt mer hipt i den angloamerikanske sfæren, er det særlig Merkurs retrograd folk er fokusert på.

Det er uendelig med Merkur-memer der ute.

Det er ikke rart. Merkur er planeten for kommunikasjon og teknologi. Når livene våre er så tett vevd inn det digitale som de er, er det klart at budskapet om at «nå kommer feilmeldingenes tid» engasjerer folk.

Jeg ❤ Merkur

Men dere: Jeg elsker Merkur. Både Merkur som himmellegeme, Merkur som underlig lyspunkt på himmelen, Merkur som symbol.

Merkur er nøkkelen til så mange ting i vår tid.

Ta diskusjonen om trans, ikkebinær og tredje kjønn, f.eks. Vi har tatt kvinnesymbolet fra Venus ♀ og mannesymbolet fra Mars ♂, og blir så forvirret når noen vil ut av den dikotomien. Som om det var noe helt nytt. Men Merkur har vært dobbeltkjønn og midt-i-mellom siden antikken, folkens. Flytende kjønn er ikke bare skeivt. Det er skikkelig trickster.

Det finnes mange sørgerlige «nøytral» og «evenukk»-symboler folk prøver å bruke for ikkebinær om dagen, men jeg slår et slag for å bare bruke tegnet for Merkur: ☿

Merkur er planeten for farger som blander seg, smaker som blander seg, ting som er surt og salt på en gang, for gråsoner og uventede koblinger. Den perfekte planeten for å bryte med trauste tradisjoner.

Jeg blåser i om du er hardnakket skeptiker eller svak for et godt horoskop: Alle får noe ut av å tenke på Merkur.

For Merkur (eller Hermes på gresk) er guden og planeten for tekst og teknologi, og det er de viktigste byggestenene i sivilisasjonen vår. Vi trenger bedre fortellinger om teknologien vi omgir oss med, og Merkur er en opplagt samtalestarter.

Jeg skriver denne teksten med et dataprogram laget av tusenvis av små linjer kode (WordPress), som igjen leses av et annet dataprogram med millioner av linjer med kode (nettleser). Resultatet er at du kan få en nesten telepatisk smitte av mine tanker, idéer og inspirasjon, og bruke det til å skape nye ting.

Det er en grunn til at mercury er det engelske ordet for kvikksølv. Så raskt, så flytende, så vanskelig å få grep om.

Magikeren, Merkurs kort i tarotstkokken. Hen er kort nummer 1 og er kortet for å bringe frem noe som ikke var der fra før av.

Livet mitt består i å navigere relasjonen mellom tekst og kode. Jeg skriver bøker. Jeg er med å utvikle programvare. Jeg bruker digitale verktøy for å spre ting på den store, vibrerende verdensveven. Og jo mer moderne og digital jeg er, jo mer opptatt blir jeg av teknologihistorie.

Techne på gresk betyr håndverk. Et håndverk i den gresk-romerske tradisjonen, var noe du kunne øve deg på, lære deg og lære bort. Bruker du et håndverk, ville du få et lignende resultat som andre som brukte samme håndverk. Håndverk er reproduserbart.

Hvis du går tilbake til Platon, lar han Sokrates argumentere mot den nye teknologien skrivekunsten. Jepp, å skrive bokstaver og lese bokstaver var en teknologi; et håndverk du kunne lære deg og få helt nye resultater med. (Du kan lese om det i dialogen Phaedrus.)

Og likevel viser denne dialogen nettopp skrivekunstens dobbeltrolle: Du kan bruke den som et verktøy for å argumentere mot hva som helst, men du kunne ikke skapt denne teksten uten å bruke nettopp verktøyet du er skeptisk til. Veldig Merkur, Platon. Veldig Merkur.

Hva er greia med retrograden?

Merkurs retrograd assosieres med feilmeldinger, misforståelser og ting som ikke virker, kommunikasjon som ikke når frem og kaos i kanalene. Det høres skummelt ut, men bare hvis du er så langt unna verktøyene «tekst» og «kode» at du ikke vet å lete etter feil er en grunnleggende del av håndverket.

Det blir ingen god tekst uten redigering. All kode må testes og oppdateres. Du kan ikke skape uten å revidere. Alle systemer må gås gjennom og pirkes i. Alle detaljer betyr noe.

For meg er Merkurs retrograd et bilde på en prosess som ruller og går i alle prosjektene jeg jobber med. Du lager noe nytt. Du må fikse alle feilene du gjorde da du laget førsteutkastet/prototypen. Du finner nye feil i prosessen med å fikse feil. Du tror feilene aldri kommer til å ta slutt. Plutselig kommer det ut noe helt nytt av den uendelige rettingen. Et lyn, en skarp kobling. Og du er videre.

De færreste av oss har kunnskap om maskinene vi lever av og med. Det føles utrygt og rart når infrastrukturen får hikke, når ting ikke virker som de skal. Og fortellingen om tekst som håndverk står i skarp kontrast til fortellingen om den romantiske poeten som skriver et perfekt dikt i et øyeblikk av guddommelig inspirasjon. Jeg har ikke tall på hvor mange forfatterspirer jeg har snakket med som er lei seg fordi teksten ikke ble noe bra. Men ingen skriver gode førsteutkast. Du får en god tekst av å gå retrograd.

Merkur, som Stephen King, minner oss på at redigering er guddommelig. Alle har hatt opplevelsen av idéen som bare «kommer». Men magien skjer når du går inn i den vanskelige pussejobben, også.

Det er lett å bli sint på datamaskinen når den ikke gjør som du vil, men bak feilmeldingen finnes det hender som løper over tastatur, kompetente håndverkere som er på saken, hjerner som jobber.

For meg er Merkurs retrograd en tid for å minne meg selv på at det å fikse feilene, rydde rotet, og gå gjennom underlige brev fra skatteetaten en ekstra gang er håndverket mitt. Det er å legge fra oss den kapitalistiske drømmen om å alltid bli mer produktiv og effektiv. Etter produksjonen kommer reparasjonen. Ut av reparasjonen kommer det mer produksjon.

Det er det samme om du tror at stjernene påvirker deg eller ei: Merkurs retrograd er et bilde på teknologiens natur, og uten teknologien hadde du ikke kunnet lese denne teksten.

Derfor slår jeg et slag for Merkurs retrograd som jobb-høytid. Vi setter av tid for introspektiv pirkejobb. Vi omfavner at ting alltid tar lengre tid enn vi tror. Vi gir opp fremdrift til fordel for å fikse døde lenker og rydde i regnskapet.

Vi blir rotete og overivrige når vi er inspirerte. Jeg kan bli så strikke-kåt at jeg går surr i tellinga. Jeg kan skrive hundrevis av sider med manisk, rotete tekst. Da er det jammen godt at planeten snur, at våre egne feil dukker opp og biter oss i rumpa. Det er utrolig kjipt å rekke opp, men det er den eneste måten å lage en veldig bra genser på.

Vil du ha mer astro?

Dønn ærlig: Jeg kan i overkant mye om astrologi. Det er ikke for alle, men hvis du er sulten på mer info om retrograden og horoskopet ditt, kan du melde deg på her. Eller bare bruke boksen under. Det blir også mer Merkur på @tarot_ida på Instagram.

Er du ikke astrologisk anlagt, kan du se på dette innlegget som en invitasjon til en ny høytid: høytiden for backup og vasking av kjøkkenviften (du vet det trengs).

PS: Jeg har vært gjest på Power Ladies podcast og snakket om teknologiutvikling! Veldig Merkur-tema.
Ut av ateist-skapet: Å folde hender og lese tarotkort i smug

februar 2nd, 2020
Narren på vei ut i det ukjente. Første – eller nulte kort i Store arkana. Og slik jeg føler meg når jeg plasker ut i med dette innlegget. Alt kan skje. Men det kan det jo alltid. Like greit å bare rusle videre.

En gang var jeg ung og skeptisk. Så skeptisk at jeg hadde en bloggserie som het skeptikerskolen, der jeg gikk gjennom alt jeg ikke trodde på og forklarte folk hvorfor det var teit.

Eller: En gang var jeg i mitt livs største omveltning/krise/transformasjon/sammenbrudd, og brukte bloggen min til å dekonstruere livssynet mitt og sette det sammen igjen. Resultatet ble en serie som het skeptikerskolen, som blant annet inneholdt tekster som: «En av de siste samtalene mellom Gud og meg«.

Eller: En måte å strukturere selvbiografien min på, er å beskrive den gjennom en serie religiøse kriser.

Noen kriser, i rekkefølge
- Da jeg som veldig kristen trettenåring ble forelsket i en jente og leste Paulus.
- Da jeg som fjortenåring fant Wicca og initierte meg selv som heks
- Da jeg som sekstenåring leste Johannes Åpenbaring og ble overbevist om at jeg kom til å ende i ildsjøen på grunn av heksevirksomheten min
- Da jeg som nittenåring og sinnakristen snublet ut i en Richard Dawkins-grøft og ikke kom meg opp igjen uten å avsverge meg all religion. Dermed måtte jeg skrive livet mitt på nytt. Resultatet ble denne bloggen.
Bloggen resulterte i skrivejobber for Humanetisk forbund og en sterk, ateistisk identitet. Det er bare at det viste seg å være vanskeligere å være konsekvent ateist enn jeg først hadde trodd da The God Delusion snudde opp ned på livet mitt.

Tingen var: Jeg trengte den omveltningen. Det var fint å skrive for Humanetisk forbund, og jeg hadde godt av å snu opp ned på barnetroen. Men religion er ikke noe du kan skru av og på.

Vi er et protestantisk land, og ordet «religion» henger tett sammen med ordet «tro». Tror du på Gud er synonymt med Er du religiøs?

Men religion er mye mer enn overbevisning. Det er ritualer og vaner, det er noe du gjør.

Og selv om jeg bestemte meg for å ikke være kristen, var det vanskelig å slutte å gjøre kristen.

«Jeg er selvfølgelig ateist, men jeg må be aftenbønn, ellers får jeg ikke sove.»
«Hvis jeg blir veldig redd, hjelper det med en salme.»
«Jeg blir alltid så rørt når jeg er i kirken.»

Osv.

Da jeg trodde jeg skulle dø under hastekeisersnittet, sang jeg Deg være ære. Det var ikke «et valg», salmen kom skytende gjennom kroppen.

Derfor har jeg kommet frem til at det er hederlig å kalle meg selv kristen. Tross alt får ikke sekulære og ikke-praktiserende muslimer slutte å være muslimer, så hvorfor skulle praktiserende, men lite troende kristne miste sin merkelapp?

Å være kristen er lite selvfølgelig som at jeg er riksmålsbruker: Det er ikke noe jeg har valgt. Det er noe jeg har vokst opp med og ikke klart å riste av meg, uansett hvor mye jeg har prøvd. Da er det like greit å omfavne det. Alt annet er uærlig: Jeg synes «sju» er styggere enn «syv», og jeg klarer ikke endre det, like lite som jeg klarer å bytte ut «Fadervår» med «Vår far».

I en tid der samtalen om religion blir mer og mer polarisert, og det å kalle seg selv «kristen» blir synonymt med å heie på Sylvi Listhaug, tror jeg det er sunt at de daffere av oss anerkjenner at vi er en del av tradisjonen.

Tyve år med Tarot

Samtidig som jeg ikke bare er kristen. Jeg har også andre religiøse praksiser jeg har oppsøkt selv. Som å legge tarotkort.

Det var nettopp tarotkortene som begynte serien Skeptikerskolen: Du kan lese første innlegg, «Spådomskunst og sjarlataner», skrevet av Ida anno 2008.

Det interessante med teksten, er at den tar utgangspunkt i at jeg alltid har syntes at tarot var tullete, og jeg omtaler meg selv som «en ateist med en kortstokk».

Jeg skriver ikke at jeg fikk tak i min første tarotstokk som trettenåring og at jeg brukte flere år på å biblioteket på å om Golden Dawn, Aleister Crowley og forhistorien til Marseilles-kortene. Jeg hopper over fjortisen som brukte kveldene på å tegne sine egne kort og føre inn lange beskrivelser av de 78 kortene. Jeg tar ikke med alle Osloturene for å gå på Lille Arkana.

Kort sagt: Jeg annerkjenner ikke at Tarot er et komplisert system det tar tid å lære seg. Å gjøre det ville nok vært for sårbart. Det var bedre å gjøre narr av alle som hadde latt seg lure av spådamevirksomheten min.

(Er det noe det er lurt å være skeptisk til, så er det sannhetsgehalten i selvbiografiske tekster. Værsågod.)

Stavenes ess. En gnist med kreativ energi. En invitasjon. Et rungende ja.

Derfor føltes det som om jeg begynte å smugrøyke da jeg kjøpte en ny tarotstokk i 2012.

Jeg hadde jo sluttet!

En del av Ida: Kødder du med meg? Du tror jo ikke på de greiene der!

En annen del av Ida: Neida, neida, jeg skal bare…ha…et…lite…trekk. Ah. Ja. Stavenes ess. Riktig avgjørelse å kjøpe tarotstokk, ja.

En del av Ida: Dette bør du holde sjukt hemmelig, fy fader så flaut. NEI ikke kjøp røkelse også, hersens hippe-kjerring, hvorfor må du være så klisje?

En annen del av Ida: Såså, vi får en kvittering og trekker det av på skatten, det er for kunsterisk utvikling, det har ingenting med åndelighet å gjøre.

En del av Ida: Ok, ok, bare gjem posen i ryggsekken og hold kjeft. Husk at vi er Ansvarlige Ateister her.

Siden har jeg lagt tarot mer eller mindre hver dag. Det er en stor del av hvem jeg er. Ikke så rart, siden jeg har holdt på siden år 2000.

Tarot og traumehåndtering

De siste årene har Tarot blitt mer trendy. Det betyr at det kommer underlige Aftenposten-oppslag, men også at det har kommet flere interessante stemmer på banen. En som har vært viktig for meg, er Lindsay Mack, som har podcasten Tarot for the Wild Soul. I fjor sommer tok jeg et av onlinekursene hennes, som handler om Tarot og traumer. For meg ble dette kurset et vendepunkt.

Plutselig så jeg tarotpraksisen min i et nytt lys. Mack, som har kompleks PTSD, forteller om hvordan tarotkortene fungerer som en megler mellom henne og den kaotiske hjernekjemien hennes. Det er en måte hun kan kommunisere med seg selv når hun ikke får kontakt med seg selv.

Dette kjenner jeg meg igjen i. Kortene er både meg og ikke-meg, og siden de er bilder, går de utenom den «vanlige» indre dialogen min. Når det koker i hodet, er kortene en bedre mental hurtigtast for meg enn det meste annet.

Mack fikk meg til å innse at tarotstokken i sekken ikke er røykpakken min, men medisinen min. Det har vært – og er – et uvurderlig verktøy for meg.

(NB: Tarot er ikke terapi! Det er som meditasjon: Noe mange av oss driver med og har god effekt av, men som ikke kan fikse alt – eller er for alle.)

En annerledes samtale om religion

Samtidig er grunnen til at tarot fungerer for meg knyttet til den religiøse praksisen min. Jeg kunne ikke fått samme effekt av å bygge en relasjon til Svarteper eller Spardame. Medisinen kommer nettopp fordi jeg har en relasjon til symbolene og tradisjonen. Og jeg tror denne relasjonen er sterkere på grunn av den kristne bakgrunnen min. Dette er et symbolspråk som ender i oppstandelse og evangelister i skyene, uansett hvor New Age regnes som.

Jeg merker at jeg synes at det er ekstra pinlig å snakke om denne koblingen.

En ting er å komme ut av Tarot-skapet.

En annen ting er å koble det til kristendommen, det minst kule av alt.

Tingen er at jeg likte ateist-identiteten min så godt.

Det føltes trygt. Anstendig, voksent, stuerent.

Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke var så religiøs som jeg er.

Men er det noe jeg har lært av å skrive fra det skamfulle stedent (om alt fra skattesmell til seksuelle overgrep), så er det at jeg sjelden er alene.

Ikke at du også har en hemmelig tarotpraksis. Jeg er litt rar.

Men jeg tror vi er mange som har et underlig, språkløst forhold til religionen vi har vokst opp med. Jeg har lyst på en samtale med utgangspunktet i dette vanskelige stedet. Aller helst med dem som får skikkelig fnatt og bakoversveis av ordet «kristendom».

Tingen er at jeg er ikke så opptatt av å overbevise noen, eller å diskutere hva som er «sant»: Jeg er mer interessert i å finne et nytt vokabular for religiøst mangfold.

Da jeg var på mitt mest religionskritiske, ville jeg helst at hele verden skulle innrømme at den tok feil, så vi kunne slutte med religion en gang for alle. Og så klarte jeg ikke å slutte med religion selv en gang.

Derfor tenker jeg å starte samtalen her, ved å bruke denne palimpsesten av en blogg for å vise hvor mange meninger og følelser og erfaringer det går an å ha og ombestemme seg etterpå.

Hvis du vil høre mer om tarotkort og kristendom og vanskelige følelser, så kan du følge meg på Instagram (jeg har laget en dedikert @tarot_ida-konto du finner her) eller melde deg på nyhetsbrevet under. (Eller du kan la være! Jamfør forrige innlegg.)