Tid for twitteratur

Hemingway er kjent for å ha skrevet verdens korteste novelle på seks ord. Alle som har deltatt på skrivekurs vet at skriveøvelser enten handler om å slippe seg helt løs eller å begrense seg veldig.

Twitter er det mest begrensede mediet vi har med sine 140 tegn. Likevel finnes det nok av kreative twitterfolk der ute som bruker kontoene sine til å skrive lyrikk, fiksjon og kortprosa. Arjun Basu skriver twitternoveller. Noen har kjørt igang et digert skriveprosjekt kalt #twitlit.

Noen har et prosjekt kalt TwiHaiku på gang der de skriver poetiske oppdateringer. Hva er forskjellen på twitterprosa og twitterlyrikk? Alle linjeskiftene i lyrikken markeres med /, som for eksempel:

«In the room, the women come and go/talking of Michelangelo»
– T.S Elliot, twitterversjonen

Vil du markere luft, ikke bare linjeskift, slenger du på to //

I tillegg er det mange som skriver med ren fiksjonstwitring, der de twitrer på vegne av en litterær karakter som Raskolnikov, Darth Vader eller Jens Stoltenberg/TulleJens.

Disse twitterstrømmene forteller sammenhengende historier i form av kjappe oppdateringer. I tillegg fungerer de som kommentarer til samfunnsdebatten. Siste oppdatering fra TulleJens er typisk for sjangeren:

Begynner å innse at å omplassere folkene bak regjeringens hijab-politikk til Næringsdepartementet var litt mindre lurt enn jeg trodde.

På mange måter er Twitter det perfekte mediet for å skrive flash-fiction. Twitters rolle i samfunnsdebatten har blitt diskutert opp og ned den siste tiden, men få har utforsket det kreative potensialet på norsk.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle bevege meg ut på et twitteratur-eksperiment de kommende ukene og tenkte at jeg skulle utfordre et par andre folk i slengen. Jeg kunne godt tenkt meg litt skjønnlitterær kvitring fra @binka, @kristine_tofte, @lindkvists, @elisabethic, @rullerusk, @hoodedman og @vrangest, men alle som blir inspirert er velkommen til å slenge seg på.

Prestasjonsangst er forbudt, og du kan velge hva slags sjanger du føler for. Prosa, frie vers, rim og rytme, haiku, l33t-speak – det er opp til deg. Hvis twitteratur-prosjektet slår an, kommer jeg til å samle flash-fiction-eksemplene her på bloggen i slutten av mai. Hvis du får plass til hashtagen #twl (twitterlitteratur) i twitteraturen, blir det du skriver søkbart og lettere å finne.

Er du med, Internet?

Venstresideskolen: Slik bruker du flosklene

Alle partier, organisasjoner og politiske bevegelser har sitt eget språk. Har du lyst til å skrive som en politiker på ytterste venstrefløy? Slapp av, det handler ikke om budskap. Alt handler om ordene og klisjéene dine. Les og lær:

1. Velg deg en sak eller et tema du er engasjert i:

Det kan være alt fra miljøgift og eiendomsskatt til hvorfor gamle damer med hatt burde dempe stemmen når de sitter på bussen til Ullerntoppen. Sørg for å ergre deg skikkelig mye over det.

Sitt lenge og bli sur, sint og amper, for så å tenke at aggresjonen skal ut i teksten. Husk at jo sintere du er, jo flere raddispoeng får du.


2. Sammenlign temaet med en stor, humanitær krise.

Tenk deg om. Finn historiske begreper alle synes er ille, som holocaust, apartheid, McCarthyisme og Vietnamkrigen. Deretter bruker du det historiske begrepet som metafor for det du irriterer deg over.

Er det sivile tap? Typisk jødeutryddelse. Er samfunnet segregert? Da er det apartheid. Blir noen forfulgt? Det er nesten McCarthyisme. Varer krigen eller konflikten lenge? Et nytt Vietnam!

Vips, så er ikke mostanden din mot pelsindustrien bare motstanden din mot pelsindustrien. Med et nett retorisk grep er pelsfarmen Auschwitz og alle som går med pels nazister. Suksess!

Global oppvarming får mer sjvung om det kan være et «globalt apartheid» og Afghanistan – det er Obamas Vietnam.

3. Lær deg å oversette kjedelige tall og begreper til mer hardtslående språkbruk:

Virrvarr sin venstresideordliste – først ut: Svik, har sveket

En politiker gjør noe annet enn det politikeren sa = svik.
En politiker gjør noe annet enn det du vil at politikeren skal = svik.
En organisasjon gjør noe annet enn det du mener en gruppe mennesker tjener på = svik

Eksempler: Stortingets svik mot studentene, Et svik mot Soria Moria, Privatiseringen av Statoil – et oljepolitisk svik.

slakt, massedrap, massakre, folkemord, utrydding:

Et par stykker har blitt drept = slakt
Et dusin har blitt drept = massedrap
Hundre eller flere har blitt drept = massakre
Tusen har blitt drept = folkemord
Flere enn tusen døde = utrydding

Husk at alle ordene blir bedre om du setter brutal foran. Brutalt folkemord er dobbelt så ille som folkemord. Du kan også leke deg med kravet om at massedrapene eller massakren må stoppes, som «Stopp massedrapene på tamilere!» Eller enda bedre – «Stopp de brutale massedrapene på tamilerne!»

Skal du beskrive noe verre enn flere tusen døde, må du ty til metaforene over. «Like brutalt som jødeutryddelsen!» er en slager. Det beste med bruken av ord som slakt og folkemord, er at du kan kalle personene som utfører udådene for slaktere og folkemordere, ikke bare for soldater og politifolk. Jess!

Vær klar over at slakt også kan brukes om andre ting enn døde mennesker. Alt som skal legges ned eller kuttes i, slaktes jo egentlig. Eksempler: Slakt av velferdsstaten, industrislakt og slakt av AFP, for eksempel.

Kamp,kampen, kjemper, til kamp:

Aksjon = kamp
Demonstrere = kjempe
Underskriftskampanjen = kampen
Å mobilisere = til kamp

Alt du gjør er en kamp. Du kjemper mange kamper, og du prøver å få med deg andre til kamp. Eksempler: «Kamp mot privatisering», og «Kampen mot rusen fortsetter». Husk at du både kan ha svik og kamp i samme overskrift, som her: «Meklingsresultatet et svik mot AFP-kampen»

4. Skriv alt i bydende form:

Når du skriver raddisspråk, må du huske at du ikke snakker på vegne av deg selv eller organisasjonen din. Du står og skriker til en usynlig forsamling kjempesinte mennesker, og du skal kommandere dem. Ikke skriv: «Jeg støtter kampen» eller «Vi støtter kampen», men «Støtt kampen!».

Ord som fungerer godt i bydende form er «Stans! Forsvar! Stopp! Knus! Boikott!» «Må» er også din venn. «Frp stoppes!» eller «Regjeringa ta miljøkrisa på alvor.» Regelen er: De du ikke kan kommandere i bydende form, kommanderer du med et «må».

5. Det er forøvrig min mening at kapitalismen må ødelegges:

Det er det samme om du skal skrive om ungdomsklubb på Firda eller ytterligere kutt i eldreomsorgen: Skal du skrive som ytterste venstrefløy, må du få med at det er systemet som er problemet, at du har tenkt å knuse systemet med en hammer og at problemet du skriver et ampert brev om aldri kommer til å løse seg før du har fått med deg alle du kjenner til å gå berserk med hammer en god stund.

Greia med å være revolusjonær er at du er veldig redd for at noen skal glemme ståstedet ditt fra gang til gang, og du ha med en liten «PS: Knus kapitalismen» i hvert innlegg, i tilfelle noen skulle tro at du hadde skiftet standpunkt siden sist (c;

Har du fulgt disse rådene, vil du nå ha et riktig venstreradikalt innlegg. Husk at du med enkle grep kan omformulere det til et leserbrev fra Det Liberale Folkeparti, men at du da må sammenligne alt byråkrati med Sovjet og bytte ut «kapitalismen» med «sosialismen».

Revolusjonært Roteloft anbefaler at hvis du er på utkikk etter reell politisk inflytelse, bør du forsøke å formulere en kritikk uten noen av flosklene over. Det er lekse til neste gang.

Frp kan ingenting om integrering

Samtidig som Siv Jensen og Per Willy Amundsen var overalt i media og snakket om snikislamisering, fæle Malmö, radikal islam, islam som mørk ideologi, halalmat i fengsler og hvordan norsk integreringspolitikk hadde spilt fullstendig fallitt, slapp IMDI – Inkluderings og mangfoldsdirektoratet sin årlige statusraport.

Raporten, som har fått navnet Hvordan går det med integreringen?, tar for seg alt fra spørsmål om sysselsetting og bruk av sosialstønad til innvandrernes egne erfaringer og generelle holdinger til invandring i befolkningen. Jeg anbefaler alle som kaster seg ut i debatt om integrering og innvandringsspørsmål i disse dager å bruke en time eller to på den.

Raporten viser nemlig at integreringen av innvandrere i Norge går forbausende bra. Fra 2006 til 2008 kan du se store forbedringer i hvor mange førstegangsinnvandrere som har jobb, hvor mange innvandrerbarn som går i barnehage og hvor mange som tar høyere utdannelse.

Raporten viser også at de færreste innvandrere som mottar trygdeytelser og sosialstønad, gjør det over lengre tid. Over 66% kommer seg ut i jobb etter to år. Innvandrere fra Pakistan og Sri Lanka mottar nesten ikke sosialstønad i det hele tatt, men går rett ut i arbeidslivet. Selv om innvandrere som gruppe har lavere inntekt og sysselsetting enn resten av befolkningen, har det aldri vært flere innvandrere i jobb enn det var i 2008.

Rapporten konkluderer med at hvis vi definerer integrering som at invandrere deltar i yrkeslivet, har gode norskkunnskaper, tar høyere utdannelse, samt at barn av innvandrere klarer seg bra på skolen, så går integreringen i riktig retning. Ting kan definitivt bli bedre, men det er ikke på sin plass å snakke om noen krise i integreringspolitikken.

Det spennende er Per-Willy Amundsen sitt svar da Klassekampen konfronterte ham med resultatet av raporten: (KK, onsdag 4. mars)

Innvandringspolitisk talsmann for FRP, Per Willy Amundsen har ikkje lese årsrapporten frå Imdi, men meiner det er ein forenkling å måle integrering etter indikatorar som arbeid, utdanning og levekår. – Vi er langt unna der vi skal vere. Det går ikkje an å lukke ago og gøyme seg bak statistikk om arbeid, seier han. Amundsen er også skeptisk til å slå fast en samanheng mellom god integrering og butid i landet.

Det er her jeg blir sittende og måpe. Hvis man ikke kan måle integrering etter faktorer som arbeid, utdannelse og levekår, hva måler man integrering etter da? Og hva baserer Frp utsagnene sine om «integreringskrise» på da?

IMDI mener selv at den norske debatten er preget av begrepsforvirring. Spørsmålet om innvandreres kultur kontra tradisjonell, norsk kultur, er ikke et spørsmål om integrering, men assimilering. Å integrere noen er å gjøre dem til en del av samfunnet.

Å assimilere noen er å gjøre dem likest mulig menneskene i det eksisterende samfunnet. I den samme raporten kommer det frem at for 4 av 10 nordmenn er det svært viktig at invandrerne på arbeidsplassen deres ligner mest mulig på dem i livsstil og oppførsel. De samme 36% som vil stemme FRP når de går hardt ut mot snikislamifisering?

Det spennende med begrepet «snikislamifisering» er jo at det er noe ikkemålbart du merker små tegn til i samfunnet. Budskapet er at «du ser mye fremmed rundt deg og blir bekymret – vi sier du har en grunn til det.»

Og ja – siden snikislamifisering er en bevisst agenda som blir iverksatt i smug, må muslimer ha planer for Norges utvikling de ikke deler med oss andre – en slags felles, hemmelig organisering for langsom endring og utvanning av det bestående. En skikkelig konspirasjon som kommer til uttrykk gjennom en enkelt hijab-berte som vil bli politi og halalmat i fengslene.

Når du skal konstruere en konspirasjon med utgangspunkt i folk sin fremmedfrykt, trenger du ikke undersøke hvordan integreringen fungerer i Norge. Du trenger ikke forholde deg til forskning eller raporter fra departementene som styrer med sånt. Du trenger ikke fakta.

Det holder med enkelthistorier, med eksempler «alle» har sett, det holder med følelser. FRP setter dagsordenen med et problem de har funnet på selv og en løsning de har funnet på selv. Det verste er at det funker.

Dagfinn Nordbø – et troll?

Jeg er fascinert over alle godt voksne skribenter som ynker seg over den utstragte graden av ytringsfrihet på internett. Dagfinn Nordbø har en kronikk i Aftenposten der han gyver løs på tilfeldige søppelinnlegg fra VG-blogg med store doser sarkasme som våpen.

Noen skriver kjipe ting på VG-blogg; ergo må hele bloggosfæren være full av søppel. Jeg ser for meg den samme generaliseringen overført til papiraviser: Jeg leste noen kjipe artikler i en liten gratisavis trykket på samme type papir som Aftenposten, og med utgangspunkt i disse artiklene skrev jeg en sviende kritikk av samtlige papiraviser.

HvaHunSa har en god, gammeldags slakt av teksten hans.

Så langt, så vel. Jeg har lest mange dumme kronikker som har blitt slaktet av smarte bloggere. Det kuriøse med diskusjonen er at Nordbø stiller opp i HHS sitt kommentarfelt for å forsvare seg, og gyver løs med lange monologer over flere kommentarer på rad.

Jeg faktisk komme med et innspill:

Kjære Dagfinn.
Jeg skjønner av kronikken din at du tror at «alt» er lov i debatter på nett, men slik er det faktisk ikke. Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelen om trolling, samt denne wikipedia-artikkelen om saklig argumentasjon.

De aller færreste kommentatorer vi møter i bloggerby trenger denne typen basisopplæring, fordi de kan diskutere på nett og har de sosiale spillereglene inne. Ta denne diskusjonen som et kræsjkurs i god debattskikk på Internett. Kanskje du kan utvide synet ditt på blogging og spillereglene i kommentarfeltet etter dette.

Mvh. Virrvarr

Obama som Antikrist

Jeg har ikke blogget noe fra den amerikanske valgkampen inntil nå, delvis fordi jeg trodde både Clinton og Obama var bedre alternativer enn Bush og McCain og delvis fordi jeg er svært klar over at skillet mellom demokrat og republikaner ikke på noe vis er et skille mellom rødt og blått, men ekstremhøyre og litt mindre ekstremhøyre. Jeg har lest og holdt meg oppdatert, sett youtube-filmer og nyhetsklipp, men ikke engasjert meg nevneverdig.

Nå begynner ting å bli svært intressant, ihvertfall på et metapolitisk nivå. Hvorfor? Fordi det er intressant å se hva slags skyts McCain må bruke for å forsøke å vinne mot Obama. På den ene siden har du en folketaler som er ung, fresh, kjekk og gjør seg godt i media. Han sier «change!» i hver tredje settning og tiltrekker seg større publikum enn en popstjerne.

På den andre siden har du en gammel, gråhåret gubbe som hverken er noen spesielt god taler eller står for noe særlig spennende. Han har gleden av å representere partiet som har fostret USA’s mest upopulære president noensinne. På hvilken måte kan den gamle republikaneren vinne over den unge demokraten?

McCain sin kampanje forsøker å fremstille Obama som en popstjerne, klipper ham inn sammen med Britney og Paris Hilton og stiller spørsmål ved hvorvidt han er i stand til å lede noe som helst. Greit, snu motkandidatens største fordel til kritikk. Smart grep. Ulempen er at alle McCains reklamer for seg selv først og fremst handler om motkandidaten hans, ikke om ham selv. Sjekk ut denne:

Det mest spennende og litt kuriøse er hvordan McCain legger opp til å utnytte den superkristne befolkningens redsel for dommedag. Spørsmålet «Er Obama Antikrist?» brer seg som en farsott, og McCain spiller på samme frykten i denne valgkampvideoen.

La oss ta et skritt tilbake og se på hvordan Antikrist fremstilles i Johannes Åpenbaring. Han skal være den dyktige, tilsynelatende gode og velmenende folketaleren som skal få hele verden med seg. Folk skal tro at Antikrist er Kristus, mens han egentlig er Satans utsending på jorden som skal narre med seg de troende ut i synd og fortapelse. Bare Guds utvalgte skal se hvem han egentlig er.

USA er i økonomisk nedgangstid. Å trekke parallellen fra presidentvalget til jordens undergang er en måte å vekke mer frykt i folk. Ved å gi folk en subtil følelse av at Satan er i ferd med å bli valgt til president, øker man sjansen betraktelig for at Barack Obama skal bli utsatt for et atentat. 12 % av alle amerikanere tror Obama er muslim etter aktiv propaganda fra Fox News med venner. Hvis en tilsvarende del religiøse ekstremister får det for seg at han er Antikrist, svømmer han i svært varmt vann.

Det er ikke så ofte at konfliktaksen «Den Ondes Utsending» og «Det Godes Beskytter» trekkes inn så klart og tydelig som i denne valgkampen. Mens Obama snakker om tro på forandring, spiller McCain på frykten for dommedag. Hvor ble det av all politikken i metafysikken?

Hvordan bli troll?

Nei, jeg snakker ikke om din venn fra folkeeventyrene som Askeladden kappeter med. Den typen troll er forbehold Kittelsens malerier og souvernirbutikker på Gardermoen. Revolusjonært Roteloft gir deg den ultimate guiden til internett-troll og hvordan trolle best/verst mulig. Kurset er nyttig for alle, enten du er et troll og skal forbedre og effektivisere trollingen din, eller om du bare er en vanlig bruker som trenger å gjenkjenne et troll når du møter det.

Først: Hva er et internett-troll?

Wikipedia-essayet «What is a troll?» forsøker å definere troll på denne måten:

Ignorance is not trolling. Genuine dissent is not trolling. Biased editing, even if defended aggressively, is in itself not trolling. By themselves, misguided nominations, votes, and proposed policy are not trolling. They are only trolling when they are motivated by a program of malice rather than ignorance or bias. This requires a judgment of the personal motivation for another’s action. Such a judgment can never be made with anything approaching certainty. This fact should always be kept in mind when one is tempted to label someone a troll.

Trolling er ikke dumme kommentarer, å ta feil i en diskusjon eller å ha en annen agenda enn deg. Trolling er ikke kverulering eller å bruke hersketeknikker i debatt. Trolling er å gå bevisst inn for å forsure diskusjonsklimaet, lage mest mulig kvalm og rett og slett være kjip med vilje, ikke fordi man har misforstått eller er litt skarp i kantene.

På mange måter kan trolling sammenlignes med blotting. Noen skriver en drøy kommentar de veldig gjerne vil ha reaksjoner på, og hvis de får den reaksjonen fortsetter de å sende flere drøye kommentarer. Forskjellen på trolling og blotting er at du er usynlig som troll. Mens blotteren står der og vifter med tissen til barneskolebarn, sitter trollet glad og fornøyd på jobb og vet at ingen på Ubuntuforum er klar over at det egentlig er Pyntelige Pia Personalsjef som i all hemmelighet kommenterer som en gal under tag-linen «All Ubuntu-users are nazis!!!111»

Du kan trolle uten å være troll.

Begrepet «troll» har ført til det nye verbet «å trolle». Hva betyr det å trolle? Å gjøre det samme som et troll og oppføre seg som et troll. En av grunnene til at man skiller mellom å være troll og å trolle, er at mange kan bruke trollteknikker bevisst om de vil oppnå noe spesielt.

Hvis du er veldig irritert på et forum, er det å lage seg en ny bruker for å starte sure diskusjoner fulle av personangrep og usakligheter en effektiv metode for å få andre brukere til å bli slitne, oppgitte og forlate forumet.

Judith Donath beskriver skaden trolling påfører nettsamfunn på følgende vis:

Trolls can be costly in several ways. A troll can disrupt the discussion on a newsgroup, disseminate bad advice, and damage the feeling of trust in the newsgroup community. Furthermore, in a group that has become sensitized to trolling — where the rate of deception is high — many honestly naïve questions may be quickly rejected as trollings. This can be quite off-putting to the new user who upon venturing a first posting is immediately bombarded with angry accusations. Even if the accusation is unfounded, being branded a troll is quite damaging to one’s online reputation.» (Donath, 1999, p. 45)

«Jeg har trollet et frp-forum i hele dag!» skoggler en venn av meg. Han er en koselig kar så lenge han er på Rød Ungdoms forum og kommenterer i bloggen min, men går inn for å forsure tilværelsen for politiske motstandere for moro.

Siden det å trolle i ditt eget navn ikke gjør underverker for ditt gode navn og rykte, har ofte smarte troll bare en trolle-rolle med eget nick og epostadresse de bruker til å skrive hets¸personangrep og lage kvalm mens de skriver «normale kommentarer» med et navn de kan bli gjenkjent som. Ergo er det forskjell på å være troll hele tiden og trolle noen få steder. Begge deler er like slitsomt for dem som blir trollet.

Hvorfor trolle? Og hvem er trollene i virkerligheten?

Alle kan være troll. Læreren din, moren din og ellers profilerte politikere kan kose seg like mye med å trolle som den lett paranoide sektlederen i en menighet nær deg. Likevel kan vi dele opp trollene i følgende sosiale undergrupper:

  • Kosetrollene. De morer seg over å være usaklige, få reaksjoner og se nettsamfunn gå i oppløsning. Dette er ofte folk som vet at de troller og ler godt av sine egne vemmelige innspill. «Så velformulert og morsom trolling!» sier de til seg selv. «Haha, de blir nok sure på Kristenblogg etter at jeg skrev kommentaren om at Jesus er en lærhomse!» Linus Thorvals kosetroller litt når han kaller alle fra FreeBSD «masturbating monkeys». Hvis du lar kosetrollene være heelt i fred, gir de seg raskt. De vil le godt over hvor sinte folk blir over noe de bare sa «for moro skyld».
  • De politiske trollene. De er mot noe du er for, og går bevisst inn for å ødlegge debatten og personangripe deg til du ikke orker diskutere mer. Hvis du skriver en kritisk post om regjeringens harde asylpolitikk, vil det politiske trollet hoppe ut fra vg-nett og skrive et langt innlegg om at «håper du blir voldtatt av en negerfaen, muslimelsker!» Politiske troll kan være bevisste sabotører eller usaklige folk som bare er veldig provoserte.
  • Stalkertroll. De er ute etter å ta deg som enkeltperson. Folk du har fornærmet, være seg ekskjærester, politiske motstandere, eller noen du har utestengt i din tid som forummoderator. Det kan også være noen gærninger som føler seg avvist av deg fordi du ikke har svart på forumtråden deres eller linker til bloggen deres. Stalkertroll gjenkjennes på aktivt personangrep og «outing» av privat informasjon på nettet.
  • Gærning-troll. De vet at alle sigøynere er romvesner, alle katolikker er scientologer og at ingenting er så giftig som å spise geitost. De er her for å forkynne det skrekkelige budskap, enten de er på forum for Rosebusk-entusiaster eller i kommentarfeltet til bloggen din om webutvikling. Gærning-trollet lager seg en bruker på forum for venstreradikale og starter tråden «Det er syndig å onanere, barn!!!11» før du får sagt «moderator». Heldigvis er de enkle å kjenne igjen.
  • Kjepphest-trollet. Dette er en slitsom type, særlig i kombinasjon med andre troll. La oss si dere har fått et gærningtroll på forumet, og moderator vil kaste ham ut. «Hvorvidt jøder egentlig er MC-musene fra Mars har ingenting på Pelles PC-forum å gjøre.» Da kommer kjepphesttrollet og skriver tusen innlegg om sensur og yttringsfrihet. Etter dette kommer enhver kommentar kjepphesttrollet skriver, uavhengig av tråd, til å handle om sensur og yttringsfrihet. Kaster du ut kjepphest-trollet, kommer han til å lage en ny bruker hvor han øyeblikkelig starter en diskusjon med overskriften «Er dere det forumet som er så kjent for sensur og manglende yttringsfrihet?» Bytt ut «sensur og yttringsfrihet» med hvilket som helst annet tema og du har en formel for kjepphest-trollets lykkelige liv.

Klassiske trolltips:

Greit, du vet hva et troll er, du vet hva slags type troll du vil være og du er klar til å sette igang med å forsure dagen til alle nettbrukere nær deg. Her er noen godt brukte trolleteknikker:

  1. Vær vulgær. Stygge ord, heftige personangrep og ekle ordspill skiller småtroll fra store troll. «Alle på VG-nett sitter hjemme og runker støttekontakten sin!» «Feministfaen! Feite fleskeberg! Du sminker deg med brukte tamponger!» Jo styggere og eklere, jo større sjanse for at noen føler de må svare like hardt tilbake.
  2. ALLE SKIKKELIGE TROLL BRUKER MYE CAPS-LOCK!!!!!!111111one
  3. Skal du ty til personangrep, så bruk fullt navn og mailadresse. Vet du hvor de bor? Kjør på!
  4. Vær strategisk. Bruk deg god tid på å få venner og støttespillere om du tenker du skal trolle én bestemt person. Kanskje du skal avtale med noen folk om at du skal skrive et stygt innlegg og de skal hjelpe deg ved å følge opp?
  5. Still ultimatum. «Det er enten meg eller Tore på dette forumet. Hvis ikke han slutter, slutter jeg!» «Hvis ikke den kjipe kommunisten legger ned nettsiden sin, legger jeg ned nettsiden min!»
  6. Skriv det omvendte av det de andre i bloggen, forumet eller irc-kanalen mener. Registrer deg på ungdomsforumet til Pinsemenighteten og start tråden «Jeg elsker Satan!» Bli med i en motivasjonsgruppe for overvektige for å fortelle dem hva slags feite tapere de er og hvor tynn og lekker du er.
  7. Finn din stil. Er du et langsomt, strategisk troll som venter på det rette øyeblikket for å trolle forumet i stykker, eller er du et hit-and-run-troll som elsker å legge igjen «Du suger!»-kommentarer på tilfeldige blogginnlegg for så å ikke komme tilbake?

Hvordan bekjempe troll?

Dette er heldigvis ganske enkelt. Ignorer dem, slett kommentarene deres og kast dem ut av forumet. Den viktigste huskeregelen er å ikke mate trollet. Det er veldig kjedelig å være troll om det ikke får noe reaksjon. Derfor er taushet det beste svaret på anonyme hatblogger og spamfilteret det beste svaret på troll-kommentarer. Moderer forumet og irc-kanalen din, ha strenge regler for debattstil på forhånd og vær trollbevisst.

På filosof-fylla med Kant, Rand og bartesam

Det var en gang jeg endte opp på bar sammen med Nietzsche, Kant og Ayn Rand. Jeg innrømmer det; jeg går for sjelden ut, og når jeg først gjør det, er det gjerne på små, suspekte, brune puber sammen med avdøde filosofer. Jeg er jo avholds appåtill, og døde filosofer, folkens- de er drevne i drekker’n.

Det vil si- Hume er den mest drikkfeldige jeg har vært på pub med. Rand sjekket vinkartet, sutret over dårlig utvalg, kranglet med bartenderen og smakte på et utall varer før hun bestemte seg for en tørr hvitvin.

Kant diskuterte frem om tilbake om det var pliktetisk forsvalig å drikke seg sørpe full til Nietzsche sparket ham på leggen og ba ham bestemme seg. Enden på visa var at Kant ble påtvunget en Bloody Mary av filosofen med den schvære barten som mumlet noe om «herremoral». Selv skulle Nietzsche ha kakao med krem og bananlikør; han nektet seg ingenting, selvfølgelig.

Jeg fikk karret til meg en Pepsi Max før vi fant bordet vår. Dette er «irc-loggen» fra selskapet, her gjengitt spesielt for Roteloftets lesere.

Virrvarr: Såh. Det er jo ikke ofte vi går ut sånn. Noen forslag til hva vi skal snakke om?

Kant: Menneskets plikt til det gode?

Rand: Åhværsåsnilla. Vi har ingen «plikt» ovenfor andre enn oss selv!

Nietzsche: Vi har ikke noen plikt der en gang! De svake har plikter ovenfor de sterke fordi de svake er for feige til å leve uten! Flytt deg, Kant! Rumpa mi og jeg trenger litt lebensraum!

Kant: Selskapet har TYDELIGVIS ingen forståelse for det gode.

Virrvarr: Jeg tror dere har en filosofisk uenighet her, jeg. Et skritt tilbake: Hva er en god handling, for eksempel?

Kant: Det er en uegoistisk, rasjonell handling. Du kan beregne deg frem til det selv: Kan din handling bli en lov som gjelder alle? Da er den god. Kan den ikke? Da er den ikke god.

Rand: Vås. Den gode handlingen er en rasjonell, egoistisk handling.

Kant: Jaha, kjære Ayn? Det er rasjonelt egoistisk å snike på trikken, for eksempel. Hva ville skjedd om alle gjorde det?

Nietzsche: Jeg sniker på trikken så mye jeg vil!

Rand: Individet er det viktigste. Den viktigste personen i verden er deg. Du skal ikke bekymre deg for hva slags dumme valg eventuelle andre individer foretar seg når du sitter på trikken. Ditt liv er ditt ansvar. Deres liv er deres ansvar. Hvis alle passer på seg selv og er rasjonelle individer, blir alle passet på. Det er en enkel formel.

Kant: Vel, alle passer ikke på seg selv.

Rand: Så synd for dem.

Nietzsche: Skål, jenta mi!

Rand: Jeg foretrekker å være idealistisk på menneskehetens vegne. Jeg vil ikke ha svake, irrasjonelle, religøse tapere. Jeg vil ha helter og heltedyrkning. Rasjonelt egoistiske helter. Helter som bruker fornuften til å forme verden etter sin vilje.

Kant: Vel, du er motbydelig.

Nietzsche: Amen i kjærka.

Rand: Unnskyld, men var ikke du nettopp enig med meg her?

Nietzsche: Delvis. Ja til egoisme. Føkk fornuft.

Virrvarr: Ah. Her har vi funnet en sentral motsetning, folkens.

Nietzsche: Fornuft er for dem som er for feige til å våge det umulige, skal jeg si deg! Fornuft er en illusjon! Fornuften er suttekluten slavemennesket klamrer seg til om kvelden! Overmennesket lever av instinkt, av vilje, av å følge impulsen i øyeblikket. En rasjonell egoisme er ingen reell egoisme. Det er ingen narssisistisk overgivelse til lyst og perversjon! Det er…

Kant: Du har barten full av krem.

Nietzsche: Det er fordi jeg er hevet over dere. Nam nam.

Rand: Uten fornuft er mennesket bare et dyr. Det er fornuften som har bygget den sivilisasjonen vi har i dag.

Kant: Nåh. Fornuften er ikke det eneste som skiller oss. Vi har også følelser, og det er minst like viktig. Vi har tro. Tro på Gud, på det gode, på samfunnet, på plikten…

Rand: Vel, det føleriet har heldigvis ikke fått lov til å styre så mye av samfunnet etter din tid, Immanuel. Dagens opplyste informasjonssamfunn er styrt av fornufstmennesker, som forsker, fatter rasjonelle avgjørelser og ikke «tror», men vet.

Kant: Det vil jeg ikke si! Verdispørsmål er viktige!

Rand: Ble denne vinen laget fordi noen følte rundt? Nei. Fordi noen brukte fornuften sin og laget et… et greit produkt. Er jernbanen et produkt av tro og følelser? Nix. Når du sitter og lurer på om du kan snike på trikken, burde du heller spørre deg selv hva slags filosfi det var som gjorde den trikken mulig!

Nietzsche: Dere er noen slavetapere, begge to! Du av fornuft og lille Kant av tro. Hva er så galt med å være dyr? Vi bør bestrebe oss på å finne det dionysiske, kollegaer! Vinguden er veien, sannheten og livet! Det er en grunn til at vi møtes over et glass og ikke på en byggeplass eller i et bedehus: Vi trenger rus. Vi lengter etter rus, etter oppheving av det rasjonelle!

Kant: Alt med måte.

Nietzsche: Ti stille og DRIKK, slave!

Kant:

Rand: Jeg tror vi bare får bli enige om at vi ikke er enige i noen spørsmål.

Virrvarr: Nja. Her er jeg uenig.

Rand: Jaha?

Virrvarr: For eksempel er du og Kant på parti når det kommer til spørsmålet om hvorvidt mennesket har fri vilje. Godeste Immanuel her er den første som forsvarer dét i filosofihistorien.

Kant: Fri vilje, ja!

Nietzsche: Muahahahhahha! Viljen er ikke fri. Viljen går dit viljen vil!

Rand: Du snakker om viljen som om den var en slags seig naturmakt som festet seg i større posjoner hos noen individer enn andre, og at det var like vilkårlig som at noen har mer hår?

Niezche: Jeg har masse vilje OG masse hår. Den som har størst bart er best!

Rand: Eh. Fordi?

Nietzsche: Fordi jeg sier det!

Kant: Poeng til deg, Ayn.

Virrvarr: Men Rand: På den andre siden deler du og Nietzsche kritikken av kristendommen, og av religion som sådan, selv om dere er uenige i hva som er alternativet.

Nietzsche: Kristendommen er en sykdom, Gud er død og Jesus er en pingle!

Kant: Jeg føler meg ikke helt bra, jeg heller.

Rand: Herlig, Bartesam! Skål på det!

Virrvarr: Jeg tror også dere er på langt nær enige i fordømmelsen i dumme mennesker som ikke tar ansvar for eget liv, at svakhet rett og slett er..uetisk?

Rand: Ja, er vi ikke egentlig det? Mennesket skal være noe bedre enn en svak, altruistisk svekling!

Nietzsche: Jeg driter i hva «mennesket skal». Jeg bare er noe annet enn en svak, altruistisk svekling!

Kant: Dette begynner å bli litt mye for meg. Du finner ikke noen fellestrekk mellom MEG og den gale tyskeren med barten?

Virrvarr: Ehm. Altså. Hm. Veel…Dere er tyske, begge to?

Kant: Bah! Jeg er da fra Øst-Preussen!

Virrvarr: Nei, da så.

Nietzsche: Skal vi snakke sånn, er jeg strengt tatt fra Weimar. Alle tyskere er fra en rar, liten tysk delstat, dummen.

Rand: Detaljer, detaljer.

Jeg skal slippe dere for hvordan diskusjonen gikk da de begynte å diskutere sex, kunst, kjærlighet og fotball. Hvis du hang med så langt, er du kanskje intressert i at jeg ble insiprert til filosofiblogging av dette innlegget hos Onar Åm av alle mennesker. Hvis du hang med OG likte det, har du kanskje idéer til hvilke avdøde filosofer jeg burde gå på pub med neste gang?