Urospredere, fildeling og Mr. Jackson

Mange klager over Dagbladet på nett, men når det kommer til å bruke Internet i artiklene sine, er de uovertrufne. Jeg var på premieren på Urospredere for et par uker siden, og hadde en lang prat med en av regissørene om hvordan filmen skulle markedsføres etter premieren.

«Hm. Tja. Vel. Si det. Vi legger den til nedlastning og håper folk er intressert?» lød svaret. Nå har Dagbladet lagt ut filmen i sin helhet, samt lagt til en twitterstrøm der du kan følge alles kommentarer til #urospredere. Fine greier. Vil du ha essensen av norsk fildelingsdebatt, bør du stikke innom og ta en kikk.

Jeg reklamerer for filmen dels av politiske grunner, dels fordi det er en god film og dels av ren stolt-kone-refleks. Mr. Jackson er med i filmen og sier mye smart, skjønner du. Han har grønn t-skjorte, briller og kort skjegg hvis du lurer.

Litt om filmen:

Urospredere er en såkaldt «fransk dokumentar», en sjanger der en rekke personer snakker fra ulike synsvinkler om en sak og klippingen av disse utsagnene er det som gjør filmen. Filmteamet har intervjuet alt fra venstresidefolk som Mr. Jackson, Aslak fra Gatas Parlament og en Simon Souyris Strumse fra SU sitt sentralstyre til IFPI, EMI og FONO sine folk.

I tillegg har de fått Espen Tøndel, Trond Giske, Harald Zwarth, The Pirate Bays Peter Sunde og folk fra Datatilsynet i tale. Det er nok flere stemmer representert som jeg ikke kommer på i slengen, også.

Det er i hvertfall en broket bukett med blomster som snakker om temaet, og klippingen gjør at du tilsammen får et ganske nyansert og underholdende bilde av debatten. Teknofil skriver at patebransjen fremstår som ufrivillig morsomme i filmen.

Jeg lo mye av den underveis, men jeg tror humorverdien er avhengig av øyet som ser. Hadde filmen blitt vist til en gjeng folk fra musikkbransjen, ville folk ledd av Peter Sunde og klappet når Larry Bringsfjord fra FONO oppfordrer alle til å slette alle ulovlige filer de har og begynne på nytt. Med en så polarisert debatt, er handler humoren mye om hvem du heier på.

Hovedproblemet med filmen for meg, er at summen av alle bidragene ikke utgjør en større helhet. Filmen tilfører ikke debatten noe nytt, selv om den er en god innføring i den norske fildelingsdebatten. I tillegg er det ett tema jeg savner diskusjons rundt, nemlig opphavsrettsproblematikken.

Som Mr. Jackson og jeg hvisket til hverandre flere ganger under filmvisningen: «Denne filmen kunne trengt en dose Richard Stallman

Så langt jeg ser det, er hovedkonflikten mellom dagens åndsverkslovgivning og fildelingsbevegelsen konseptet om at den som har opphavsretten også har reproduksjonsretten til et åndsverk.

Grunnen til at DRM har vært mestringsstrategien til film og platebransjen, er for å forhindre at de som har kjøpt en CD, DVD eller MP3-fil kan reprodusere den.

Spotify er lovlig fordi det er en streamingtjeneste og fungerer på samme måte som en personlig radiokanal. Du sitter ikke igjen med noen filer og kan dermed ikke kopiere dem og distribuere dem. Lovgivningen som gjør at at opphavsrettshaver har retten til reproduksjon av åndsverket stammer fra en teknologisk tidsalder der det var betraktelig vanskeligere å kopiere og distribuere ting.

Å skulle diskutere løsninger på fildelingsproblemet uten å diskutere kollisjonen med åndsverksloven er litt absurd. Mye av taletiden blir brukt på å diskutere hvordan artistene skal få betalt, men det er ikke platebransjens pengetap som gjør fildeling ulovlig.

Skal man lage en lovlig fildelingsløsning, kan man ikke bare diskutere finansiering, man må også diskutere de juridiske endringene som må på plass. Sånn sett halter filmen litt. Uansett – få med den med deg. Om ikke annet for å skjønne hvor kjekk og fantastisk Mr. Jackson er. Mm.

Material boy

Virrvarr: Likte du gaven?

Mr. Jackson: ….mm

Virrvarr: Var den bra?

Mr. Jackson:….huh.

Virrvarr:
Ble du glad?

Mr. Jackson: Har vi et skrujern?

Virrvarr: Jeg tar det som et «ja».

Det er flere timer siden han pakket opp dampmaskinen, spisebordet er dekket av skruer, olje og dubbeditter og jeg har ennå ikke greid å føre en sammenhengende samtale med ham i mer enn et par minutter.

Nøyaktig hvor vellykket gaven var kan bare måles i misunnelsen i lillebrors blikk da han pakket opp herligheten. Dampmaskinen er nerdens beste venn. Eller noe i den stilen. Ja, vi har hatt en fin julefeiring. Jeg kommer ikke til å sove på en måned, siden vidunderet både fløyter og spyr røyk ut av pipa. Sleep tight, Internett.

Dampmaskin

Hjernen min er grøt

Derfor publiserer jeg et bilde av verdens minste blekksprut.

Verdens minste blekksprut

Visste du at jeg elsker fisk? Ikke på tallerkenen, men i havet. Jeg har et postkort jeg sendte til Mr. Jackson første gang jeg var på ferie et annet sted som ham. Det står: «Kjære Daniel! Her er det masse fisk! Hurra!» Jeg hadde akkurat vært i atlanterhavsparken i Ålesund og kost en skate, og var ruset på saltvann og ting som svømmer. Alt som lever i vannet er mine venner.

Se, enda en søt fisk!

Søt fisk

Seriøst. Jeg kommer sterkere tilbake.

Når hjertet skvulper over

La oss ha det klart: Jeg blir glad når jeg blir glad. Jeg spiser jordbær og stønner av lykke så det er helt uanstendig. Jeg begynner å gråte når jeg har sex fordi det er så godt. Jeg danser den lille «det er sol!»-dansen når det er pent vær, som ikke må forveksles med «det er regn!»-dansen. Den er like fin. Jeg har et «Hurra – det snør!»-krigsrop, også. (Det er min hemmelige grunn til å jobbe mot global oppvarming. Snø er lykkepillen min.)

Selv om jeg er verdens største emo, er jeg konstant forelsket. Jeg har vært forelsket uten stopp i fem og et halvt år, og jeg kan nesten ikke snakke om det. Enkelte kaller det en slags Mr. Jackson-hjerneskade. Hvis noen begynner å snakke til meg om ham, så renner all vett, forstand og formuleringsevne ut av munnen min og plasker i bordet som sikkel. Jeg spontanrødmer, fniser ukontrollert og vipper på stolen. Onde tunger påstår at jeg gurgler, også.

Vennene mine mener at Mr. Jackson er bedre enn valium. Har du dataproblemer? Skjønner du ikke noe av det skumle brevet du har fått fra ligningskontoret? Lurer du på hva slags forsikringselskap du bør velge? Sliter du med matematikk? Har du mistet bankkortet eller ligger du i krig med lånekassen? Mr. Jackson kan fikse det, skjønner du. Og lage te til deg. Og klappe deg på kinnet mens han sitter i telefonkøen du ikke torde å sitte i selv.

Mr. Jackson kom til meg hver kveld mens jeg lå på sykehuset og leste høyt for meg på sengekanten. Sykepleierne snek seg inn døra når han ikke så dem og lyttet til ham lage stemmene i Good Omens og Sherlock Holmes. Han går i dress og trenchcoat og pene skjorter alle årets dager, og han har hatt og hansker når det er kaldt. «Wow,» sier alle jenter som treffer ham. Mykt, til meg. «Wow» idet han snur ryggen til.

Da jeg giftet meg med Mr. Jackson, kom alle vaskedamene, rektor og hele administrasjonen på skolen hans for å gratulere meg med flott valg av ektemann. Kantinedama gratulerte meg også. Hun betrodde meg at Mr. Jackson alltid kom og takket for maten etter at han hadde spist. En gutt av 1500 elever. (Det sikret ham alltid dobbel porsjon.)

Igår ryddet han og vasket hele leiligheten mens jeg satt og skalv av hele verden. Han skrubbet det skitne kjøkkengulvet, han tok all klesvasken og puttet meg til sengs i rent, friskt sengetøy. Er det rart at hjertet mitt skvulper over?

Nå som han har begynt å blogge for seg selv, kommer halvparten av alle innleggene våre til å være bloggflørting. Jeg bare nevner det.