Artikkel om sosiale medier i A list Apart

Jeg har mange drømmer jeg forsøker å sette ut i live. Noen drømmer er det mange som deler med meg:

  • Hoppe i fallskjerm (Check!)
  • Gi ut en bok (Check, check, check, check, check, check!)
  • Ta dykkersertifikat (Si fra om du vil være med!)

Noen av dem er mer idiosynkratiske og handler om veldig Ida-spesifikke drømmer: 

  • Skrive hørespill for Radioteateret på NRK
  • Lage en sufflé som ikke faller sammen
  • Skrive en artikkel for web-tidsskriftet A list Apart

Nå har jeg fått realisert det siste punktet sammen med Ida Aalen:

Vi har skrevet en artikkel om sosiale medier til A list Apart.

Det er så stas at jeg er skamrødmer og har sommerfugler i magen på en gang. Men realiteten er at med mindre du tilhører et Spesielt Nerdete Fagmiljø har du mest sannsynlig ikke hørt om tidsskriftet overhodet, og da skjønner du ikke hvorfor jeg er halvt i svime over å få noe publisert der.

Så jeg tenkte: La meg forklare hvorfor A list Apart betyr så mye for meg.

Hvorfor jeg er så gira og glad

Fordi en god redaktør er det beste som kan skje teksten din

A list Apart er et sted der det tar lang tid å bli publisert. Det er fordi de bruker masse tid på redigering, polering og faglige innspill på alle tekstene de velger å ta inn. Er det noe jeg har lært av å skrive noen bøker, så er det at tekster blir ikke egentlig noe å skryte av før redaktører har harvet over dem noen ganger. To write is human, to edit is divine - Stephen King

A list apart er ikke «smidige» eller «innovative» i hvordan de behandler tekstene. De er så grundige og tradisjonelle at de minner mer om et akademisk tidsskrift enn en blogg. De mente Ida Aalen og min sin artikkel hadde hatt «få redigeringer». Det betydde åtte runder frem og tilbake med innspill. Og siden alt skjedde i Google Docs, kunne vi se redaktøren vår gyve løs på teksten vår i sanntid. Guddommelig.

(Til alle redaktørene mine i Aschehoug: Dette komplimentet er til dere også. Kjærleik kjærleik.)

Fordi å bli publisert på engelsk er dritskummelt og fantastisk i seg selv

Kjære engelsklærer jeg hadde på VGS: SE HER! Tenk på det!

Jennifer-Lawrence-Oh-My-God

Fordi ingenting er så fantastisk som å få bidra til utviklingen av fagmiljøet ditt

Å skrive noe faglig er skumle greier. Du gjør noe lurt. Du spør deg selv: Har noen andre i fagmiljøet mitt skrevet om det samme? Som regel har de det. Men av og til ser du at du gjør noe lurt fagmiljøet ditt ikke har skrevet om ennå. Så da skjønner du at «Okei, det er min jobb å prøve å tette det hullet.» Du forsøker å formulere det lure du gjør så tydelig og ryddig som mulig og så lusker du bort til de lure folka med den fulle oversikten og sier «Hallo-hallo? Er dette relevant nok til å være med i oversikten vår? Er dette en bitteliten bit som mangler?» Og hvis de faktisk sier: «Ja, denne mangler, takk skal du ha», så er det helt sinnsykt stas. Det betyr ikke at den lille biten du bidrar med er ny eller din unike idé, men at du var den som tok ansvar for å få den med i ditt fagmiljø, i ditt kunnskapsfjell. Det er sånn alle fag utvikler seg. For meg er det et enormt skritt å gå fra «Noen som bruker andres fagkunnskap» til å «Bidra med min fagkunnskap». Kanskje enda mer stas enn å skrive bok.

Fordi A list Apart har formet synet mitt på Internett siden 2007

Alle de store, faglige aha-opplevelsene mine da jeg lærte meg å bli en internett-arbeider kom fra A list Apart.

Det var her jeg lærte at det jeg gjorde på nett hadde et navn: Innholdsstrategi og innholdsforvaltning.

Det var her jeg leste artikkelen som ble mantraet vi jobbet etter i Store norske leksikon: Det er leseren som er hovedpersonen på denne siden.

Her leste jeg den første sjekklisten for å skrive virkelig godt nettinnhold og ta vare på det.

Fordi artikler på A list Apart er skrevet for å vare lenge

Du ser artiklene jeg henviser til over? De begynner å dra på åra. Men det gjør ingenting. De er like relevante i dag. Det kan du ikke si om så mange av blogginnleggene om «Ny funksjonalitet på Facebook» fra samme år. Gode fagtekster må tåle tidens tann. Jeg tror og håper at Ida Aalen og jeg har greid å si noe overordnet om å jobbe med sosiale medier.

Du kan lese og bedømme selv: Artikkelen vår i A list Apart.

Seriøst, har du lest helt hit?

Da er du mer interessert enn de fleste. Kanskje du jobber med det samme som meg? Kanskje du er min helt spesielle venn? Da har du kanskje lyst til å høre Ida Aalen og meg snakke om sosiale medier på Webdagene 21 – 23. oktober? Du vet, neste uke?

Ja, det er en næringslivskonferanse om internett. Det betyr at den er dyr.

Ja, det er jobben min som arrangerer den. Det betyr at jeg er det kjipe reklame-dyret når jeg skriver om det.

Men mellom deg og meg: Om du har lyst til å komme, så send meg en epost  og si «Hei, Ida. Jeg er din hemmelige internettvenn, kan jeg få en rabatt?» Og så får du det.

Om du er blakk: En av de aller viktigste grunnene til å skrive fagartikler er at det skal være en gratis gave til verden. (Dyre, lukkede, akademiske tidsskrift: Jeg skuler stygt på dere nå.)

Så artikkelen er ekstra mye til deg. Værsågod!

Den er din for alltid, darling.

Ni ting jeg tok feil om i sosiale medier

Hei. Jeg heter Ida. Jeg pleide å leve av å blogge.

(Hei, Ida)

Derfor ble jeg en «sosiale medier»-ekspert.

Jeg skrev til og med en bok.

Fordi jeg var ekspert, fikk jeg en årtnli jobb: kommunikasjonssjef i Store norske leksikon.

Det betydde at jeg måtte sette mine egne teorier ut i praksis som…vel, noen voksne og ansvarlige med en egen merkevare. Noen andre enn meg selv.

I teorien virket det smart: Ida er flink til å twitre. Da må hun være flink til å twitre som Store norske leksikon, også.

I realiteten? Jeg tror jeg var dårligere egnet til å drive med sosiale medier på vegne av en organisasjon enn noen som ikke hadde noe særlig erfaring. Jeg begikk den ene brøleren etter den andre. Fordi jeg var vant til å tenke at målet med å være i sosiale medier var å være i sosiale medier. Punktum.

Så jeg måtte lære meg å se sosiale medier på nytt. Og en av hovedgrunnene mine til å bli konsulent i Netlife Research er å finne måter å la andre lære av mine feil.

Huge mistake

Ni feil du kan lære av, hepp hepp

1. Målet med mitt med å være i sosiale medier? LIKES!

Svar på kommentarer! Svar på kommentarer! Retweet! Retweet! Få følger, få følger!

Svar på kommentarer! Svar på kommentarer! Retweet! Retweet! LIKE LIKE LIKE LIKE!

2. Jeg brukte masse tid på å lage profiler alle steder

Google Plus! Jeg velger... DEG!

Google Plus! Jeg velger… DEG!

3. Jeg brukte alle kreftene på den ene, tverre personen på Twitter

Draco Malfoy

Kom igjen, @surkverulant! Hva sier du nå?

Draco Malfoy punch

4. Jeg dokumenterte kollegaenes vanlige arbeidsdag i detalj

Se så fine vi er når vi poserer med årsrapporten ingen bryr seg om. Sharing is caring!

Vi er på #jobb og det er #best

5. Jeg visste at det viktigste å være i sosiale medier var «aktiv»

Batmanrunning

6. Publiseringsplan? Jeg bare slang ut innlegg når jeg kom på noe

Donna twitter

7. Jeg laget jobbens kontoer på min e-post og skrev ikke ned passordet noe sted

Passord

8. Jeg tenkte at jeg kunne skrive som «meg selv» – selv om alle så meg som et 100 år gammelt leksikon

Cool mom

9. Jeg prioriterte sosiale medier selv om 99,9 % av all trafikken til leksikonet kom via Google uansett

Kjeder du deg? Er internett tomt for lolz?

Heldigvis deler vi tilfeldige faktatekster om rognebær! Nå har du det vel gøy?

Brukerbehov ingen har og en løsning ingen trenger.

Idas løsning til seg selv

Det siste året har jeg prøvd å lage noen verktøy for å jobbe med sosiale medier på som faktisk er egnet for deg som jobber med dette, ikke bare koser deg på Instagram som privatperson. En verktøykasse til Ida, 23, så hun kan gjøre jobben sin bedre. Og erfaringen er at hvis jeg har gjort en feil, har sikker mange andre gjort den, óg. Jeg har samarbeidet med kollega og forfatter Ida Aalen og kollega Målfrid Jordet Ågotnes, som blant annet har jobbet med NAV Foreldrepenger på Facebook.

Måter jeg får verktøykassa ut i verden på:

  1. Ida og jeg har gratis frokostseminar om sosiale medier. Det kommer et i Bergen, også.
  2. Ida og jeg har skrevet en artikkel om sosiale medier for A list Apart (!!) som kommer i løpet av høsten.
  3. Målfrid og jeg skal ha kurs/bootcamp om sosiale medier 21. oktober i forbindelse med Webdagene. Det koster en del penger, men jeg lover at om du blir med, så kommer du hjem med helt nye løsninger for deg og jobben din på slutten av dagen.
  4. Ida og jeg skal holde foredrag om sosiale medier på Webdagene, også.
  5. Jeg kommer til å skrive mer om sosiale medier for å dele kunnskapen der andre kan finne den.

Men viktigst av alt: Hvis du driver med sosiale medier som noen andre enn deg selv – hva er dine tabber og løsninger?

Derfor bør du kjøpe boka til Ida Aalen om sosiale medier

Jeg har pleid å si: «Nei, nå orker jeg ikke jobbe mer med sosiale medier.» Jeg likte å jobbe med det i 2010, fordi alt var nytt og idealistisk. Hele norsk offentlighet var i ferd med å dumpe ut på Internett for alvor og jeg kunne lære dem å hilse med hånda istedenfor med foten. Men de siste årene har jeg åpnet Twitter og kikket på hva fagmiljøet mitt har drevet med og følt meg sånn her:

ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE

ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE ALLE ER SÅ TEITE

Fordi plutselig var det masse tilfeldige hash-tagger og «lik dette, vinn en stygg trøye» og content føkkings marketing og den eneste som hadde noe lurt å si var KjellTech. Ok, det er en overdrivelse. Det er smarte folk som driver med sosiale medier. Men det er en grunn til at det er lett for Natt & Dag å lage en artikkel om den høye svadafaktoren i bransjen uten å legge til så mye, vel, tekst.

Heldigvis finnes Ida Aalen

Men heldigvis for meg jobber jeg sammen med Ida Aalen. Hun har fått meg til å skjønne at jo, jeg vil faktisk jobbe med sosiale medier. Du kan gjøre det uten å fylle Internett med konkurranser og ubrukelige kampanjer.

Ida «Jobbkone & Navnesøster» Aalen som nå har skrevet sin andre bok om temaet. Og den har jeg lyst til å fortelle deg om, men før jeg gjør det, har jeg et behov for å uttrykke kjærligheten min til Ida.

Alle vil nemlig ha en Ida i livet sitt. Som kan si:

«Dette var bra. Her skjønte jeg ikke en drit.»

Som er så ambisiøs og målretta at ingenting virker umulig:

«Kult blogginnlegg! Burde du sendt det til Aftenposten istedet?»

Og som er klar for å klemme når som helst:

Ida og Ida 4 ever

Ida og Ida 4 ever (tatt på Webdagene i fjor)

Så da skjønner du kanskje at når jeg skriver «Hei, dere, Ida har skrevet en bok!» så er ikke jeg en nøytral aktør her.

Dette er meg:

IDA HAR SKREVET EN BOK IDA HAR SKREVET EN BOK IDA HAR SKREVET EN BOK OG DEN ER SÅ BRA!

IDA HAR SKREVET EN BOK IDA HAR SKREVET EN BOK IDA HAR SKREVET EN BOK OG DEN ER SÅ BRA!

Dette er Ida:

...Ida har skrevet en bok...Ida har skrevet en bok...Ida har skrevet en bok...hvorfor husket jeg ikke hvor slitsomt det var?

…jeg har skrevet en bok…jeg har skrevet en bok…hvorfor husket jeg ikke hvor slitsomt bok-skriving var fra forrige gang?

Derfor tar jeg på meg å drive litt ekstra markedsføring. Jeg elsker boken med hele meg, og jeg vil at du skal kjøpe den og gi Ida mange, mange, mange penger så hun kan betale ned skattesmellen sin og sove godt med sparepenger på konto og reise på loffetur i Asia mens hun drikker sprudlevin. Fordi sånn er det når vennene dine gir ut bøker.

Men Idas bok er ikke bare «bra»: Den har vært nyttig og inspirerende for meg som fagperson og den har gitt meg håpet tilbake på at vi kan ha en smartere samtale om sosiale medier. Derfor tror jeg at du vil ha stor glede-nytte av å lese den, du óg.

Syv grunner til å kjøpe Ida Aalens bok, Sosiale medier:

  1. Fordi den gir deg gode svar på alle de vanlige temaene folk vil diskutere og problematisere om sosiale medier: Blir vi asosiale? Blir vi distraherte? Hvorfor deler folk så mye skrytete? Er alle virkelig så lykkelige? Og hvorfor er det så mye meningsløs småprat, ❤ ❤ ?
  2. Den gir deg det forskningsbaserte svaret på «Hva blir delt på Facebook?»
  3. Den vaksinerer deg mot å hele tiden lete etter  «det neste store» på nettsamfunn-fronten
  4. Den baserer seg på en masse, masse forskning Ida har systematisert, ikke på dine personlige erfaringer fra Twitterfeeden din.
  5. Den gir deg det faglige svaret på alt du lurte på om rosabloggere, men ikke klarte å finne ut ved å scrolle deg gjennom Nettavisens bloggere.
  6. Du får et fabelaktig forord, skrevet av meg. Hallo, du vet du vil.
  7. Den er en lettlest, velskrevet fagbok som greier å være både personlig og morsom, samtidig som den har en gazillion fotnoter.

Oppsummert: Hvis du jobber med sosiale medier og leser denne boka, kommer du til å bli faglig superhelt i løpet av et par lesedager. Og du kommer til å le og kose deg underveis. Best av alt: Dette er en bok som ser det store bildet og som ikke kommer til å bli utdatert neste gang Facebook endrer algoritmen sin.

Hvis du er interessert i temaer som sosiale medier og ungdom/mobbing/psykisk helse/demokrati, vil denne boka gi deg masse lett tilgjengeliggjort forskning, ikke synsing basert på folks personlige opplevelser.

Personlig har jeg brukt Idas bok til å lage et bedre opplegg for å hjelpe bedrifter og organisasjoner til å jobbe smartere med alt fra Facebook til Pinterest.

Du kan også melde deg på boklansering & frokost 10. september og høre meg prate om opplegget mitt der. Ida Aalen snakker også, selvfølgelig.

Salg, salg, salg, salg:

Siden jeg er faglig fangirl har jeg fått min egen rabattkode til deg som leser denne bloggen.

Det betyr at om du kjøper boka og skriver inn rabattkode VIRRVARR, koster boka 50 kr mindre. Dessuten spanderer Fagbokforlaget frakten.

Dette her har Ida og jeg avtalt på sleipeste vis og er gjennomtenkt og überkommersielt, så vennligst la deg manipulere, plz.

Kakle kakle ond plan kakle kakle

Kakle kakle ond plan kakle kakle

PS: Har du noen spørsmål til forfatteren? Hun svarer garantert. Jeg må bare lure henne bort fra pulten hennes osv.