Jeg hadde to nyttårsforsetter for 2008. Det første var å ikke komme på galehus igjen. Det andre var å drikke mere te. En av to er ikke så verst (c;

Det var Engeline sin idé at jeg burde drikke mer te. Hun stilte på nyttårsaften med et imponerende utvalg, og fjetret et hel forsamling fulle mennesker ved å lage sjasminblomst-te foran øynene deres. Virrvarr ble hektet, og te kom i flere festlige farver en kaffe. Et logisk valg!

Jeg begynte med å kjøpe litt Twingings Chai og sveitsisk urtete på nærbutikken min («nærbutikk er et relativt begrep her, siden jeg bor på beste sentrum/vestkant og alle butikker har blåskjell, parmaskinke og trøffelolje til enhver tid), og drakk pliktskyldig chai-latte istedenfor kaffe når jeg var ute.

Likevel- som med det meste annet jeg driver med, klarte jeg ikke å gjøre et enkelt bytte av varme drikker uten at autisten i meg begynte å reagere.

«Hm.» sa en liten stemme inne i hodet mitt. «Det er jammen mye jeg ikke vet om te, gitt!»
Dermed begynte en intens lesing, prøvesmaking og innkjøp av mer lukseriøse te-typer (takk til Palais del thes) som resulterte i at jeg brukte 800 kr på tekanne.

Jeg hadde lest og grublet på hva slags kanne jeg skulle kjøpe, og kom frem til at jeg måtte ha det som jeg trodde het «Japansk sjøstjernekanne». Så jeg ruslet til tepallasset og spurte damen om hun kunne finne en sjøstjernekanne til meg.

«Jaha?» sa hun. «En hva da?» «En sjøstjernekanne!» Hun så rart på meg. «Er det  stjøpejernskanne du mener?»

Det var det selvfølgelig. Det virket jo også betraktelig mer logisk, siden kannen var stor, sort og tung, den minnet ikke det spor om noe stjerneformet dyr fra havet. En monsterkanne i jern, for ekstra fantastisk teopplevelse.

«800 kr for en tekanne?» spør venninnen min vantro.
«Den er i støpejern!» sier jeg.
«Wow. Du er Iron Woman, bare at du ikke har noe mektig våpen, men en tekanne. Jeg er imponert.»

Uansett- denne posten skulle ikke handle om hvor nerdete jeg er blitt når det kommer til te. Den skulle handle om alt jeg vet om te som ikke du vet om te, fun-facts alle som bare drikker Lipton Yellow Lable ikke får med seg. Jeg skulle spre det glade budskap, ikke henge ut meg selv.

Te-fakta:

• All te kommer fra én plante, Camellia sinensis. All appelsin, nype, sitron og urtesmak er tilsatt tebladene i etterkant. Roiboosh er ikke egentlig te, men en afikansk plante som trekkes som teplanten.
• Hva slags farve og smak teen har, kommer av om den har blitt fermentert og hvor og når den er plukket. Det finnes fire typer fermentering: Du har sort te, som har gjæret lenge, Wu-long-te, som er halvfermentert, grønn te, som ikke er fermentert og hvit te, som knapt er tørket. På mange måter kan du sammenligne ulike te-årganger og te-typer med vin. Smakssatte teer blir på denne måten teposens svar på Peach Canei.
• Tevann skal ikke koke, og grønn og hvit te skal ha nede i 60-70 graders vann.
• Klassisk kinesisk og japansk te skal drikkes bar, mens i den engelske tradisjonen kan man ha i melk og sukker. Dette gjelder likevel bare sorte teer.
• Russland er verdens største importør av te, og drikkepenger heter «tepenger» på russisk.
• I mange land er te regnet som en livsnødvendighet, og følger med i Røde Kors sine matforsyninger til sultrammede områder.
• Selv om tetradisjonen i Kina er nesten 3000 år gammel, var det britene som begynte tedyriking i India og Afrika, og den indiske tekulturen er ikke eldre enn den britiske okkupasjonen.
• Lukkede tesiler og teposer er som regel for trange til at tebladene kan folde seg skikkelig ut. Det beste er en stor og romslig tesil.
• Til vanlig skiller man mellom hele, tørkede teblader, biter av tørkede teblader og te-rusk. I Lipton teposer er det rusk og støv.
• Det er like ofte koffein i grønn te som i sort, og til og med hvit te kan ha et høyt koffeinnivå. Farven har ikke så mye å si om det er koffein i teen.
• En kopp te inneholder halvparten så mye koffein som en vanlig kopp kaffe. Koffeinen siver langsommere ut i blodet, og gir ikke et kick, men en følelse av klarhet og konsentrasjon, som er en av grunnene til at te drikkes av tibetanske munker før de mediterer.