Drømmeprogrammet for bloggseminar!

Mine damer og herrer, lesere og medbloggere: Her kommer Virrvarrs drømmeprogram til et seminar om blogging. MillionEuroMan har kommet opp med et arrangement som mye av bloggerby ikke er fornøyd med, og i god fri programvare stil forker vi prosjektet. Oversatt fra nerd til norsk: Vi lager vårt eget seminar. Så langt har jeg hørt rykter om at Bare Thomas og Thomas er på saken, og jeg har et lite håp om at det lusker en Kristin Storrusten og en Vampus rundt og trekker i trådene, også.

Siden jeg er en manisk, liten galning kommer det til å være flere forslag enn det er mulig å realisere, men jeg håper at de som ender opp med å være arrangører plukker og mixer fra alle forslagene som har dukket opp og kommer til å dukke opp utover. Har du lyst til å være med å arrangere? Si fra i kommentarfeltet!

Praktisk arrangement:

  1. Vi må ikke ha selve seminaret et sted med attenårsgrense. Det er kjipt å ekskludere, flinke skriveføre 17-åringer. Jeg er for utelivsmoro etter foredrag og diskusjon, men det er etter foredrag og verksteder.
  2. Det må være rimelig som mulig å være med på seminar. Jeg er mer for at folk betaler litt ekstra for fellesmiddag eller at vi spleiser på forfriskninger enn å ta en stor sum for påmelding. Smarte arrangører søker Populus eller annet forbund som gir driftstøtte til konferanser.

Smørbrødliste, foredragsholdere og temaer i skjønn forening:

  1. Arne Hjorth Johansen– om Sonitus, bloggpolis eller et annet tema han brenner for, som yttringsfrihet og personvern-problematikk.
  2. Heidi Norby Lunde om borgerjournalistikk, å blogge så man mister jobben og om bloggernes rolle i samfunnsdebatten. Eller noe annet hun har lyst til å snakke om.
  3. Eirik Newth, og han har vel nesten takket ja allerede, eller hva, Eirik?
  4. «Hva er god blogging?»- en plenumsdebatt med korte innledninger fra en rekke bloggere. Jeg ser for meg bza, Vampus, Oda Bhar, Mihoe og Minneapolise, men kom med flere forslag.
  5. Teknologi-verksted med Kristin Wangen, med spørsmål om ulike bloggsystemer, blogging på eget domene, hvordan lage plugins, tilgjengelighet og søkemotoroptimalisering. Spørsmål og svar.
  6. Jill Walker Rettberg snakker om den siste boken sin om forskning hun har gjort på temaet blogging.
  7. «Blogging- litteratur, journalistikk, dagbok eller pengemaskin?» Paneldebatt mellom en litteraturgærning (som meg selv), en aktiv-inorden-person av fritt valg, Fr. Martinsen og muligens Sindre fra Gladbladet, med åpning fra spørsmål fra salen.
  8. Jon Bing.
  9. Gisle Hannemyr.
  10. Trond Buland om virituelle lokalsamfunn eller andre ting han brenner for. Kom igjen, TB! ❤
  11. Bokbad og høytlesning fra tekster av Avil, Esquil, Binka, Emelie, Spilliv-Thomas og andre bloggere som skriver skjønnlitteratur.
  12. Blogging på ordentlig? Debatt om fiktive karakterer, skjønnlitterærifisering av eget liv og tillitten vi har til hverandre. Her kan jeg se for meg at Spilliv-Thomas og Hjorthen har fornuftige og forskjellige synspunkter.
  13. Bloggopolis: En folkelivsskildring. Her har jeg lyst på Kristin Storrusten, Iversen og flere andre til å beskrive skikk og bruk og det generelle livet i bloggerby.

Kulturelt arrangement – fordi vi må ha fest og moro:

  1. Invitere alle fotobloggere og kunstbloggere til å lage utstilling på en vegg eller tavle-montasje der vi har seminaret. På denne måten får alle typer bloggere vist seg frem litt bedre, og kanskje noen får solgt et bilde eller tre?
  2. Åpen microfon hvor folk kan melde seg med kåserier og morsomme innslag de har lyst til å vise forsamlingen.
  3. Flytte treffet ut på utested etterhvert. Flinke arrangører kan kanskje få en avtale med et bra sted om at vi får lov til å ha offisiell blogger-pub der? Mange utesteder blir glade for muligheten til å kunne selge mer enn vanlig.
  4. Siden Virrvarr må få lov til å drive med skamløs egenreklame, kan jo deltagerne ta turen innom lanseringsfesten til «Jenter som kommer», siden den kommer til å være i slutten av oktober? 😀 Det er lov å prøve seg, tross alt.

Jeg kommer sikkert på flere etterhvert. Hva savner du? Gå bananas i kommentarfeltet. Alle idéer er gode idéer (c;

Arrangement for bloggere?

NB: Dette innlegget er oppdatert etter mer informasjon jeg fikk tak i etter å ha skrevet innlegget.

Å bonde med andre bloggere har vært noe av det hyggeligste jeg har gjort det siste året. Jeg har blitt kjent med Esquil, Minneapolise, Kristin Storrusten, Emelie og Delirum, i tillegg til at jeg har hatt gleden av å være sosial med Tine i Taiwan, Drusilla, Vampus, Iversen og Bare Thomas. Kort sagt- blogging er en utmerket måte å bli kjent med bra mennesker på, og min erfaring er at bloggere gjerne har mye å snakke om når vi først møtes.

Nå har noen tatt initiativ til å lage en bloggercamp; et arrangemet for bloggere og blogglesere. Arrangøren er en forhåndsvis ny blogger som er ganske ukjent for meg, henholdsvis MillionEuroMan. Han har satt tidspunktet til 23-24 oktober, booket Thon Hotel i Oslo og lokker med Blondinbella som foredragsholder. I tillegg skal den prestisjetunge Gullbloggen deles ut lørdag kveld. For dere som lurer, har arrangørene rappet Dagbladets tittel på prisen de delte ut til norges beste blogger i 2005. Kåringen har ingentid med Dagbladet å gjøre denne gangen, så langt jeg vet.

På en måte synes jeg dette er et utmerket tiltak: Jeg vil gjerne gå på konferanse, treffe andre bloggere, lære nye ting og diskutere blogging og bloggstrategi. Samtidig er det en del ting ved dette arrangementet som gjør meg skeptisk.

Her er en liste over de viktigste bekymringene mine:

  1. Arrangøren er en blogger jeg knapt har hørt om før nå. Ikke at det er noe galt i at nye folk tar initiativ, men jeg lurer på om han kjenner bloggnorge godt nok til å lage et program som er intressant for det store, brokete blogglandskapet. I tillegg er jeg usikker på hvor mange påmeldte man får på et arrangement man lager reklame for på en blogg jeg aldri har besøkt før i går, og jeg leser MANGE blogger.
  2. Programmet til nå er Blondinbella og muligheten til å snakke med firmaer som er intressert i å lage reklameavtaler med deg og bloggen din. Fint for dem som er i den nisjen, men jeg og alle litteraturblogger, politiske blogger, fotoblogger, dagbok og kulturblogger er ikke inkludert i dette programmet.
  3. Kåring av årets Gullblogg er sikkert fint og flott, men jeg er usikker på hvordan utføringen av dette er planlagt? Jeg er fornøyd med Hjorthens gjennomføring av Tordenbloggen, og lurer på om man planlegger avstemning eller jurybasert kåring? Isåfall: Hvem er juryen og hva er kriteriene? Godt språk? Mange treff? Evne til å lage et godt bloggsamfunn omkring seg?
  4. Det er dyrt. Deltageravgiften er satt til 1800 kr for en helg. Det ekskluderer mange unge bloggere fra å delta, og kutter drastisk antall studentbloggere som har råd. Kunne man ikke leid storsalen på Litteraturhuset, hatt enkel servering og tatt en bitteliten billett i døra istedenfor å leie hotell?
  5. Jeg er skeptisk til Bjørn Kenneth Muggerud, aka MillionEuroMan som arrangør basert på annen bloggvirksomhet han har på nettet. Han står blant annet bak pornosiden Naboens datter, og jeg føler ikke at en for meg ukjent blogger som ellers bruker tiden sin på å blogge «Red Light Center» og nakne nittenåringer er typen jeg gjerne vil gå på konferanse med. Og det kom fra hun som er sexskribent.

Samlet informasjon om arrangementet gjør at jeg rett og slett vurderer Blogcamp 2008 som svært useriøst, og selv om jeg ikke er mot bloggtreff, er ikke dette arrangementet noe jeg er villig til å delta på eller støtte opp under med mindre det kommer inn flere arrangører og jeg ser et mye bedre program.

Likevel- det er bedre å være konstruktiv enn negativ. Derfor utfordrer jeg alle bloggere og blogglesere til å uforme sitt eget drømmeprogram og skrive litt om hvordan en slik konferanse eller bloggertreff burde legges opp, og skrive om det i kommentarfeltet sitt eller på sin egen blogg.
(Mitt geniale programforslag kommer i en egen post.) Kanskje noen andre påtar seg å lage et arrangement flere av oss føler vi kan stille oss bak?

Reklame? Neitakk.

Jeg har et klistremerke på postkassen min. Der står det «Uadressert reklame? Nei takk.» De fleste av oss har et sånt nå, rett og slett for å unngå masse papirsøppel og fysisk spam i postkassen sin. Ved siden av at det er plagsomt å sortere viktige papirer ut av en tykk bunke glanset papir, sparer jeg miljøet.

Jeg har et utmerket spamfilter. Jeg slipper å lete etter viktig epost mellom tilbud på penisforlengelse, brystforstørrelse, spennende piller og rare slankemedikamenter. Svusj, sier spamfilteret og spiser alt som forteller meg at jeg kan «make your girrl happy with big diCCk» og «cum 500% moore!»

Jeg har en adblock-plugin til Firefox. Henger du ikke med nå? Det er fordi at jeg skal slippe å se slitsom reklame når jeg besøker nettaviser, blogger og større nettsider.

Jeg er på internett fordi jeg vil ha informasjon og underholdning, og vil slippe forstyrrende elementer i form av store flash-reklamer, animerte gif-filer, irriterende javascript og unødvendige bilder mens jeg leser. I tillegg tar reklame veldig mye båndbredde og gjør at nettsider tar lengre tid å laste.

Jeg leser VG, Dagbladet og Aftenposten 100% reklamefrie og blir stadig like paff over hvor glorete og nedlesset de er i annonser når jeg besøker dem via en annen nettleser eller bruker noen andres datamaskin.

Vil du ha en reklamefri surfeopplevelse? La meg forklare hvordan:

  1. Gå inn her og last ned Adblock Plus til Firefox. Følg instruksjonene og installer den.
  2. Bruker du ikke Firefox, sier du? Da er det antageligvis to alternativer: Du bruker Internet Explorer og har et vondt og vanskelig liv på internett. Les om hvorfor du bør bytte nettleser her. Hvis ikke bruker du Opera, og kan gjøre det samme som Adblock kan hvis du høyreklikker på nettsiden du besøker og velger «block content».
  3. Har du installert Adblock Plus? Flott, da skal det dukke opp et lite «forbudtskilt» øverst ved siden av søkefeltet ditt. Er det rødt, er adblock aktivert. Er det grått, er adblock deaktivert. Du kan høyreklikke og velge «aktiver» hvis den er grå.
  4. Besøk en stor nettside du besøker ofte, som f.eks en nettavis. Her finner du tonnevis av reklame. Du har nå to valgmuligheter: Du kan enten høyreklikke på den konkrete annonsen du vil fjerne og velge «adblock image» eller «adblock frame». Annonsen vil dermed forsvinne. Ulempen er at dette ikke fungerer hvis det f.eks er en flash-fil. Se neste punkt for videre instruksjon.
  5. Klikk på adblock-ikonet, og du vil få opp en laaang liste med ulike nettadresser til bilder og innhold på siden du er inne på. De er merket «script», «object», «image» og «frame». Hvis det er en flash-fil du vil slippe å se, er den et object. Finn en url til noe som er merket med object, merk av og trykk enter. Svusj, så forsvinner reklamen- for godt på denne siden!
  6. Hvordan du vet hva som er reklame når du ser det som nettadresser? Enkelt. De fleste reklamelinkene heter gjerne noe med «adserver», «ad» eller andre ting som ikke er relatert til innholdet på siden du er inne på. Adresser merket «dagbladet» vil du beholde, mens adresser med «ads» i adressen vil du fjerne. Hvis du synes det er vrient å navigere via nettadresser, kan du prøve deg frem. Hvis du adblocker noe som er en del av avisen eller bloggen, som et bilde eller en youtube-film, kan du gå tilbake og endre den adressen du valgte å blokkere. Prøv deg frem!
  7. La oss bli avanserte: Hva om du vil blokkere reklame fra en hel server? En leverandør, ikke bare et bilde? Det er ganske enkelt. Når du har funnet noe du vil blokkere, for eksempel en nettadresse som ser ut som dette: http://adserver.tøys.net./pendame/dagbladet/gif/krarererjielrjer&%/osvosv, vet du egentlig at alt som kommer fra http://adserver.tøys.net er informasjon du ikke er intressert i. Du kan lage et filter ved å fjerne alt som står bak adressen over og sette en * bak. Filteret ditt vil se slik ut: http://adserver.tøys.net* Det betyr at om adserver-folka leverer reklame til flere nettsider, kommer de til å forbli blokkert for det uansett. Med noen dager aktiv adblocking kan du dermed surfe nesten fullstendig reklamefritt på alle nettsider uten å måtte sile hver dag.

Det enste du ikke får fjernet med adblock er google-ads og skriftlig reklame, men det er jo ikke det mest slitsomme eller båndbreddestjelende, heller.

Jeg lurer på er hvordan alle bloggere som skal tjene store penger på annonser forholder seg til oss adblock-brukere? Jeg surfer jo alle fra Vampus og Drea til Norske Plugins fullstendig reklamefritt, og det er vel ikke med i beregningen når man setter opp reklame på bloggen sin?

Om kunsten å si «nei»

Det er råd #1 til snille jenter, er det ikke? «Just say no». «Si nei.» «Sett grenser.» «Begrens deg.» «Prioriter bedre.» «Lær deg å si nei.» «Øv deg på å takke nei.» Du finner det i selvhjelpsbøker, i ukebladartikler, du hører det til det kjedsommelige. «Si nei.» Jeg har vært et konsekvent ja-menneske hele mitt liv. Jeg har sittet og sagt «jada, klart jeg kan!» selv om filofaxen min har vist at jeg er trippel og kvadruppel-booket på samme tidspunktet allerede.

Jeg har sagt «Så gøy!» til alt, uavhengig om jeg har hatt lyst eller ei. Har det eksistert en komité, et utvalg, et styre og en aktivitetsgruppe på skolen, i organisasjonslivet og i studietiden har jeg vært superaktivist. Det er så lett å skjønne at det er smart å si nei, men det er fryktelig vanskelig å begynne å gjøre det.

Jeg har tapt mye på å være den som alltid stiller opp.

Her er noen av de verste utslagene:

  • Jeg har blitt utslitt.
  • Ved å stille opp på aktiviteter jeg ikke hadde lyst til, men følte meg forpliktet til, ble jeg for sliten til å gjøre de tingene jeg hadde lyst til. De gale prioriteringene har ført til at jeg stadig vekk går i fella hvor jeg foreslår en festlig aktivitet jeg har lyst til, for så å være for sliten til å gjennomføre den.
  • Jeg har fått dårlige grenser. Hva gjør jeg for andres del? Hva er det jeg vil? Når alt handler om pliktfølelse, er det lett å miste oversikten på hvem du er og hva du liker.
  • Jeg har sluttet å lytte til mine egne signaler. Når alt har handlet om hva jeg mener jeg burde få til, ikke hva jeg har orker, har jeg drevet rovdrift på meg selv.
  • Å aldri si nei går på selvtillitten løs. Det er ikke vanskelig å føle seg som dritt når du behandler deg selv som dritt.

Ulempen med å være Virrvarr på rehabilitering er at jeg faktisk må øve meg på disse skumle «Nei»-greiene. Det er vanskeligere enn man skulle tro. «Det kan jo ikke være vanskelig å la være å gjøre noe?» sa en venn av meg irritert. Problemet er at ordet blir hengende fast i halsen, blir en uoverkommelig mur jeg ikke får til å klatre over, det tårner seg opp og blir et umulig hinder.

Problemet blir at jeg dermed sier «ja» til ting jeg har lyst til, for så å ikke greie å hverken møte opp eller gi beskjed om at jeg ikke kommer likevel. Å «glemme» sms’er, eposter og lignende henvendelser gir mye dårlig samvittighet, og dårlig samvittighet er raskeste veien til å bli mer emo. Den eneste reelle løsningen på dette problemet er å si nei med én gang, samt lage realistiske planer for hva jeg faktisk orker.

Jeg har sagt nei til en stor og skummel ting, og det er jeg ganske stolt av. Jeg har bestemt meg for å utsette forfatterstudiet ett år, rett og slett fordi den gale damen vet at studier i gokk + boklansering i Oslo samme høst blir for mye. Jeg er for syk og sliten til å flytte til et nytt sted og måtte finne en ny psykolog akkurat nå. Jeg trøster meg med at den arbeidsnarkomane damen faktisk har blitt friskere siden hun kan innse begrensningene sine nå ^_^. Jeg må ta den tiden det tar å bli mindre gal i hodet.

I mellomtiden skal jeg stå foran speilet og øve meg på å si «NEINEINEI.» Jeg må jo få dreisen på dette her til slutt.

Opplysning til deg som leser:

Virrvarr er i rehabiliteringsfase. Det betyr at jeg øver meg på ting jeg ikke har fått til på en stund i små porsjoner, et skritt av gangen. Dagene fremover kommer jeg til å begynne å svare på kommentarer igjen. Det er vel noen måneder siden sist? Fra og med dette innlegget kommer jeg til å bevege meg ut i mitt eget kommentarfelt igjen.

Hva betyr det?

  • Det kan bety litt færre oppdateringer, men det betyr også morsommere diskusjoner.
  • Det betyr at du faktisk kan stille spørsmål og få svar i kommentarfeltet nå.
  • Det betyr at det er slutt med enveiskommunikasjonen ^_^
  • Det betyr at jeg håper at dere er litt snille og tålmodige med meg.

Ja, hvorfor en bok om jentesex? Del 2

Personlige passiarer om hvorfor vi begynte å skrive «Jenter som kommer». Dette er ikke noe formelt forsvar, men små innblikk i hvor inspirasjonen kom fra. Sjekk del 1.

Vi er fjorten år og skal se pornofilm. Alle voksne sier vi er «bestevenninner», men vi er mye mer fysiske enn det. Vi sitter truseløse under et digert pledd og har snoket til oss en stabel med svenske pornofilmer fra en intetanende pappa. Tjukke videokasetter med glorete forsider. Gjett om vi er gira. Vi har snakket om det, fantasert om det, hvisket det i hverandres øre så hett vi bare kunne, men vi har ikke sett det noensinne. Ingen av oss har internett.

Alt vi har av mykporno-kunnskap er Lillan fra Lillestrøm som kler seg naken i Vi Menn. Nå, derimot. Nå skal det bli Nasty Lesbians og Kåta Fittor på oss i følge kasettene. Så fort vhs’en har spolt seg tilbake til start, skal vi få se inn i voksenverden. Vi skal få se ekte damer ha ekte lesbesex. Vi begynner å ta på oss selv mens vi venter på filmen. Kort sagt tar vi gledene på forskudd.

Vi fryser noen minutter ut i filmen. Orgasmene uteblir. To jenter i lærkorsett og glitterbikini ligger med skrittet mot kamera og kjører hver sin gigadildo ut og inn mens de stønner som langdistanseløpere. Det er ikke silikonpuppene som er problemet. Vi var forbredt på hardt sminkede plastpuppe-damer. Vi vet at pornokropper ikke er som andre kropper, vi forventet feik-brune Pamela-kloner.

Vi hadde ikke forventet jukse-onani. Damene stønner, penetrerer seg, stønner, penetrerer seg og stønner enda mer. De er ikke nær klitten sin, de smiler ikke, erter ikke seg selv, de bygger ikke opp mot noe klimaks. Bevegelsene er mekaniske og harde. «Hun må ha fått sånn tjuesju orgasmer til nå, sånn som hun puster og peser.» sier du. «Kanskje hun forvandles til Darth Vader når hun onanerer?» foreslår jeg.

Vi spoler forbi penetrerings-pikene og leter etter litt hot lesbian action. Underveis skjønner vi at filmene er klippet sammen av mange ulike filmer, og slett ikke alle er svenskproduserte. Noen er tyske eller østeuropeiske med svensk undertekst. Vi skoggler oss gjennom en heterosex-scene med replikker på sensuell smørpolsk og underteksten: «Fina tuttor. Stora ballor.»

Endelig dukker det opp to kyssende damer på skjermen. Vi tilgir dem de gulblekede åttitallshestehalene på toppen av hodet, plastklumpene på brystkassen og de sjokkrosa svettebåndene. De er to damer og de skal pule. Det holder for oss. Eller gjør det det? Alt går så avsiiiindiiiig laaaangsomt. Her har vi sett maraton-masturbasjon og heterofilt kappløps-knulling i vill fart, også står de to jentene og kysser dyyypt og slikker hverandre på brystvortene i et tempo som minner mest om sneglenes parringsdans på Discovery.

De stryker hverandre over håret og stønner. De kysser hverandre på halsen og stønner. De finner frem en diger dildo i glass, slikker på hver sin side av den og stønner. Vi begynner å spole igjen. Vi spoler og spoler til den ene har fått den andre på rygg og nærmer seg fitta hennes med fingrene. Alt vi ser på skjermen er glinsende kvinnekjønn og en solbrun hånd med lange, sjokkrosa negler. «Herregud, hun kommer til å klore henne opp!» hikster du.

Vi ynker oss når støpenegl-hånden fomler rundt i fitta. Plutselig og umotivert dytter hun en finger inn i vagina, og bare roter litt rundt. To fingre klemmer på litt tilfeldige steder, som om jenta hun skal ha sex med er en gammeldags supernintendo-kontroll og at koden for «seksuell opphisselse» er to trykk på klitorisen, et pirk ved høyre kjønnsleppe og et dult i vaginalåpningen.

Det verste er at det høres ut som om det virker. Jenta hun pirker i skrevet stønner, mjauer, hikster og uler mens venninnens fingre prikker henne tilfeldige steder i underlivet. Mens vi sitter storøyd og skjønner mindre og mindre, haler jenta frem en rosa rabbit-vibrator og begynner å pirke den andre med den istedet. Stønningen når et nytt støynivå.

Forvirret forsøker jeg å relatere jentene på filmen til den sexen jeg selv hadde hatt. Min opplevelse av å slikke fittesaft til nakken verket, av en orgasme jeg smakte, luktet og kjente mot tungen min før hun begynte å stønne for alvor, av å fingerpule noen til jeg ble støl i armmuskler jeg ikke visste fantes og av å dekke hele hånden med glidemiddel før jeg lot fingertuppene mine erte en erigrert klitoris i evigheter stemte lite overrens med den profesjonelle fremstillingen i pornoen. Hadde vi gjort det feil?

Vi satte filmen på pause og så på hverandre, før vi bestemte oss for å ignorere filmen fullstendig og begynte å ha det moro på egenhånd. Konklusjonen ble vel at pornostjerner ikke kan pule.

På spørsmålet om familie

Det er på tide å skrive om sommerdagene. Storparten av sommeren har jeg enten sittet alene på et hvitt rom med hvit seng eller i en blå stol i et rom formelig tapetsert med støv og bøker. Det har vært sol gjennom vinduet og sol i hagen utenfor, men jeg har vært for sammenkrøllet og skjelven til å være ute i det lenge av gangen.

Nå har jeg gått barbent i gresset og spist bringebær, jeg har latt tunge epletrær, krydderurter og et overflødighetshorn av blomster få lov til å bli rammen jeg tenker innenfor. Egentlig handler denne sommeren om mennesker. «Helvete er de andre,» sier Sartre. Jean-Paul, det er virkelig himmelen, også. Det er ingen motsetning.

Jeg har vært en adoptert kattunge i sommer. En sånn omplassert liten stakkar som plutselig kommer et sted der den får mat, kos og hvile; et sted hvor ingen skriker til den eller er slemme med den. Jeg har ligget stille i ukesvis og laget malelyder, sprellet i søvne og krøllet meg sammen på solrike steder. Når var sist gang jeg var stille? 1999? Før det? Det er litt irrelevant, siden det er forskjell på å være stille og å være rolig.

Jeg har så mange jeg burde være sint på. Jeg har så mye som burde slutte å være sorg og få lov til å bli aggresjon. Å skjønne at vonde ting som har blitt påført meg ikke var mitt ansvar er et spørsmål om øvelse, og jeg øver meg i solskinnet, under plommetreet, mellom klatrerosene og kornblomstene.

Jeg har en vinter i brystet, en vinter jeg våknet dyvåt av svette og skrek meg gjennom nettene. En vinter med lange bussturer fylt av frysetørrede følelser, av skam jeg ikke fikk satt ord på. Jeg satt bakerst i bussen og holdt meg fast i setet og lette etter noe å tine sjelen min på. Det måtte finnes varme et sted i hukommelsen min, noe jeg kunne klamre meg til de morgnene jeg var mest fortvilet.

Frem steg et bilde av blått plastbord i grønt sommerlys, av et stille øyeblikk du dekker av bordet, av latter forårsaket av en klønete, hvit hund. Følelsen av noen som klemte meg uten å skulle klemme noe ut av meg. Jeg husket at det fantes et sted jeg ikke var redd for å sove, redd for å gå på do, redd for å stå opp og redd for å senke skuldrene et sekund.

Jeg er der nå. Jeg er så takknemlig.