Ikke kjøp nytt kjøkken hvis det holder å vaske opp

Jeg har blitt lidenskapelig opptatt av husarbeid. Det føles ikke innafor.

Jeg som pleide å hate rydding. Det var mer innafor. Husarbeid er en av aktivitetene det er sosialt akseptabelt å mislike. Det har lav status, og få fans.

Det var jobben min med nett som lærte meg å elske vasking. Da jeg jobbet med Store norske leksikon var det De Store og Synlige tingene folk var opptatt av. Alle visste at noe var galt, og den opplagte løsningen var å gjøre drastiske endringer på nettsidene, skifte font, skifte logo, skrive en ny strategi, hyre noen nye folk, å pusse opp virket som den eneste – og mest presserende løsningen.

Men jo lengre jeg jobbet med leksikonet så jeg at de største verdiene ble skapt av det daglige «renholdet», at det å skrive litt om på artikkelen Den franske revolusjon gav mer fornøyde brukere enn alt arbeidet med ny teknisk løsning. Det betydde ikke at de store endringene var uviktige. Det var bare ingen som stod på barrikadene for flikking, uansett hvor mye det hjalp.

Da jeg begynte å jobbe som konsulent i Netlife, viste det seg at de fleste kundene gjerne hadde det samme problemet. De hadde en oppvaskbenk full av skitne kopper, og hadde dermed vedtatt å kjøpe nytt kjøkken. De ble ikke særlig entusiastiske når løsningsforslaget fra den dyre konsulenten var den digitale varianten av oppvaskbørste.

Men det er ofte de minste og kjedeligste jobbene som gir de største resultatene. Å la Tore på kontoret få nok tid til å sjekke om alle adressene i medlemslista fremdeles er riktige, gir porto spart og færre klager, som er mer enn du kan si om å få ny logo. Men det er alltid den nye logoen folk drømmer om.

Jeg digget ikke oppdagelsen at vedlikehold var så viktig. Jeg er en rotekopp. Jeg hadde en sterk idé om at det var store, kreative eksplosjoner som gjorde en forskjell her i verden, at jeg kunne få permanent fritak fra rengjøring fordi jeg av og til fant på noe fengende.

Det viste seg imidlertid at jeg brukte mer tid på rengjøring enn renslige folk ved å la det bli så møkkete mellom hver gang. På en blogg som kunne vært skrevet av meg, A slob comes cleanforklarer forfatteren at å ta oppvasken med hver gang du har spist tar 10 minutter, mens å ta oppvasken hver tredje dag tar 3 timer. Å rydde innboksen på slutten av dagen tar 10 min. Å rydde innboksen en gang i måneden, derimot…

«Er dere fornøyd med den nye nettsiden?» spør jeg noen jeg har jobbet for. Det er en måned siden de hadde lanseringsfest, med brask og bram og sjampanje og bilde i Kampanje. «Joda. Det er fint, det. Men det er så mange småting som må fikses, og det har vi ikke satt av tid til, vi skal i gang med et nytt prosjekt.»

Og så skjønner jeg at jeg høres ut som en digital Martha Stewart når jeg forteller dem at nettsider krever jevnlig småflikking. Lar du oppvasken stå i tre år, må du kjøpe nytt kjøkken enten du vil eller ei.

Vi ser ikke rydding, rengjøring, flikking og vedlikehold når det blir gjort bra. Vi ser det når det blir gjort dårlig. Så skål for deg som satte inn oppvasken i oppvaskmaskinen i dag. Skål for deg som slettet tre utdaterte artikler fra Intranettet. Skål for deg som ryddet i kvitteringene. Du er det usynlige arbeidets ninja, og du sørger for at ting ikke faller fra oss omkring deg. Heia!

 

NNL – oppsumert

Kjære alle som deltok i spørretimen om Norsk nettleksikon: Tusen, tusen takk. Det var en fantastisk kickstart av den nye bloggen, og jeg fikk veldig mange gode og konstruktive innspill. Og ikke minst: Jeg fikk vist styret i NNL en helt ny side av nettet og nettengasjementet. De fikk bakoversveis, men på en god måte.

I skrivende stund er det 216 kommentarer under innlegget om Store norske leksikon. Det har ikke vært lett å holde oversikten hele veien, men jeg skal greie å oppsummere likevel. Dere er nemlig jevnt over enige om hva som er problemet med leksikonet.

Problemer med Store norske, grovt sett:

  1. Mange av dere ante ikke at nettleksikonet eksisterte før jeg blogget om det. Epic fail.
  2. De av dere som vet om leksikonet, glemmer det. Det kommer ikke opp på google. Det gjør derimot Wikipedia. (Med minder du inkluderer «leksikon» i søket, da. «Egypt leksikon» gir deg SNL´s artikkel om Egypt. Bare «Egypt» gir deg Wikipedia. )
  3. De av dere som sjekker SNL, liker ikke det dere finner.
  4. De av dere som har prøvd å bidra til SNL, har slitt med å få det til.

Problemer med Store norske, mer detaljert:

  1. Artiklene er for korte, og bygget opp som en leksikon artikkel på papir, med en åpningstekst ala «kristendommen, religion som har sitt grunnlag i Jesu liv og forkynnelse, den største av verdensreligionene, beregnet til ca. 2016 mill. tilhengere (år 2000).»
  2. Artiklene er vanskelige å finne. Søkefunksjonaliteten er for dårlig.
  3. Det er ingen lenker mellom artiklene. Du må søke på «Paulus» istedenfor å trykke på lenken til artikkelen om «Paulus» på SNL.
  4. Det er ingen lenker til eksterne kilder.
  5. Når du går på «Les mer» får du kildehenvisninger til papirbøker som ikke er på nett. Og en lenke til Bibsys. Epic Fail.
  6. «Kvalitetssikret»-ikonet ser frekt og patetisk ut når artikkelen er dårlig.
  7. Dere stoler mindre på SNL enn på Wikipedia på grunn av færre lenker og kilder.
  8. Det er få bilder.
  9. Artiklene med åpen lisens er for dårlige.
  10. Det føles feil å jobbe gratis for et leksikon som intil nylig var eid av landets rikeste forlag (Hei, Aschehoug!). Det føles bra å jobbe gratis for Wikipedia, der alt er fritt.
  11. Mange av artiklene er pinlig elendige. De er enten for korte – som Målungdommen, direkte støtende – som transseksualisme, fulle av faktafeil – som Judith Butler, eller skrevet av folk som har mye å tjene på å fremstille seg selv i et godt lys – som alle artiklene om alternativ medisin. Og det er bare artiklene mine lesere har irritert seg over (som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av nynorsk, queerteori og å denge healere.)
  12. Det  tar tid å foreslå endringer. Av og til får man ikke noe svar i det hele tatt.
  13. Nyhetsbrevet oppleves som spam.
  14. Designet er stygt.

Mine tanker:

Manglende lenker, ingen kategorier, korte artikler og snodig språk handler om at dette pleide å være et papirleksikon. De manglende lenkene føkker forholdet til Google og den dårlige søkefunksjonaliteten gjør at folk ikke finner stoff som faktisk er i leksikonet. Heldigvis er dette ting som er lett å fikse.

Noe av det er apejobb – som å lenke i tidligere artikler, noe av det er utviklerjobb – som å få et bedre søkefelt, og noe av det handler om å instruere forfatterne til å lenke mer aktivt, både til eksisterende artikler og stoff utenfor SNL. Å få folk til å skrive lenger og mer utfyllende er også gjennomførbart.

Når det gjelder hvordan forholdet mellom fagansvarlige, bidragsytere, redaktører og styret til NNL skal fungere, må vi ha en ny spørretime på det senere. Hvem som skal ha lov til å skrive hva og om de eventuelt skal ha betalt for det, blir en vanskelig diskusjon som jeg ikke kan si noe lurt om nå.

Hva pinlige artikler angår, tror jeg det bare er å brette opp armene. Og være redaktører med en mer aktiv agenda. Personlig tror jeg ikke vi må være redde for å slette artikler fra store «bautaer» som Store medisinske leksikon. Greit at leger skriver smart om blodpropp, men det kan jo være at andre enn psykoanalytikerne kan ha noe saklig å si om biseksualitet? For å gjøre en lang rant kort: Bæsj må bort.

Veien videre

Jeg kommer til å holde dere løpende oppdatert om hva som skjer fremover. Det er mulig vi kommer til å holde en konkurranse om å skrive noen nye «mønsterartikler» til NNL, og da kan det være at det er artiklene som ble klaget på her som skal byttes ut med noe nytt og bedre. Har du forslag til hvordan en «mønsterartikkel» burde se ut, eller hva du kunne tenke deg som premie, er det bare å slå seg løs i kommentarfeltet.

Eller om du sa noe genialt om NNL jeg ikke fikk med meg, kan du si det på nytt 😀

Norsk nettleksikon og meg

Jeg har fått jobb. Og det står om det i VG idag.

Jeg har aldri hatt en jobb i hele mitt (korte) liv. Jeg har bare vært selvstendig næringsdrivende. Alle penger jeg har tjent, har kommet inn på kontoen på grunn av Virrvarr.net, Jenter som kommer og Sosiale medier-boka. (Til deg som er grisk og lurer: Det har vært mer penger i bloggen enn i bøkene.)

Men nå har jeg altså fått jobb. I Norsk nettleksikon. Vet du ikke hva det er? Det er Store norske leksikon som har stått opp fra de døde. Vet du ikke hva Store norske leksikon er? Vel, det er en del av forklaringen på hvorfor de døde i utgangspunktet (c;

Og – for å si det med Ole Paus – hvordan i helvete fikk jeg denne jobben?

Svaret er ved å kritisere Store norske tilstrekkelig i radiodebatter og andre avkroker av offentligheten. Jeg har hatt et kjærlighetsforhold til Wikipedia i mange år og ble invitert til å være «wiki-entusiasten» i debattsammenheng. Men tingen var: Det ble veldig hyggelige debatter. Vi var ikke så uenig som det var meningen at vi skulle være, og det jeg så på som kjerneproblemer med Store norske overlappet med de problemene de gjerne ville fikse. Og så ble jeg tilbudt å komme og hjelpe til.

Hva kommer jobben til å bestå av? Å hjelpe Norsk nettleksikon med å flytte inn på Internett. Og det kommer til å involvere dere.

I følge VG er jeg leksikonets «lokkemat» og blogg-trekkplaster. Det stemmer ikke. Derimot skal jeg forsøke å være en bro mellom dere og noen store, tunge kunnskapsinstitusjoner.

Fordi: Om vi glemmer alle debatter om kvalitet, statsstøtte og anonyme endringer: Hovedproblemet til Store Norske var at svært få brukte leksikonet og lenket til leksikonet. Vi som skriver aktivt på nett var fraværende. Min første jobb er å finne ut hvorfor.

Og det første jeg ønsker meg av dere, er at dere bruker kommentarfeltet til å fortelle hvorfor dere ikke brukte Store norske leksikon. (For etter statistikken å dømme, har dere ikke gjort det.) Og aller helst – hva som ville ført til at dere hadde brukt og lenket til leksikonet.

Jeg kommer til å vise alle innspillene deres til styret i morgen. Dere kan være så sure og kritiske dere vil, og så entusiastiske dere bare orker.

Har du andre spørsmål om jobben og leksikonet? Sleng dem inn – jeg svarer på dem, også.