Aldri mer frilanser

Jeg har gått fra å tenke «ånei, jeg har fått fast jobb, så skummelt, ånei» til å synke sammen i stolen og gråte litt av lettelse for at jeg ikke er selvstendig næringsdrivende mer.

Her er hovedgrunnene:

  1. Jeg slipper å tenke «denne omgangssyken koster 10.000kr, denne omgangssyken koster 10.000kr» fordi jeg måtte avlyse et foredrag eller et seminar. Jeg kan få sykepenger fra dag 1 og være kvalm i fred uten at det føkker økonomien min.
  2. Jeg slipper å sitte i telefonkø i tre timer til skatteetaten for å spørre om det er moms på Ubrukelig Oppgave X.
  3. Jeg slipper å søke mitt lokale kemnerkontor skriftlig om hvorvidt jeg skal momse Ubrukelig Oppgave X fordi momseksperten på skatteetaten ikke visste hvordan reglene fungerte når det gjaldt sånne rare ting på Internett.
  4. Jeg slipper å våkne midt på natten etter å ha hatt mareritt om pensjonspoeng.
  5. Jeg slipper å få brev i posten fra folk som later som om jeg har kjøpt tjenester av dem og sender meg jukseregning.
  6. Jeg slipper å alltid være på jobb. Jeg må ikke tenke «hvor mange på denne festen kan bli kontakter som vil gi meg mer penger?» Jeg kan bare tenke «Blir det gøy?»
  7. Jeg slipper å følge kjedelige folk fra bedrifter med mange penger på Twitter fordi de kan gi meg jobben som holder meg flytende de neste månedene.
  8. Jeg slipper å være ute av synk med resten av verden. «Er det ikke deilig at det endelig er helg?» spør venninnen min, mens jeg jobbet hele natt til søndag og tok meg en pausepils forrige tirsdag. Helg var sånt vi hadde på barneskolen.
  9. Jeg slipper følelsen av at «Hm, hadde jeg hatt en sjef som var så kjip som meg, ville jeg sittet gråtende på telefonen til LO for et halvt år siden.»
  10. Jeg slipper følelsen av å måtte velge mellom en kjip oppdragsgiver som bryter meg ned og lavere inntekt.
  11. Jeg slipper å føle meg som B-borger. «Ja, jeg betaler mer skatt enn deg, vettu! Og så får jeg myyye mindre igjen :D»
  12. Jeg slipper å føle meg som et snyltedyr fordi jeg trekker av hver eneste kulepenn jeg kjøper på skatten.

Og listen kunne vært lenger. Det var ingen som tvang meg til å bli selvstendig næringsdrivende, men på et visst tidspunkt var det enten det eller uføretrygd. Og jeg ville jobbe. Jeg var bare ikke i stand til å gå på jobb hver dag. Dermed laget jeg meg en jobb jeg kunne gjøre selv om jeg ikke funket. Men selv om NAV var villige til å gi meg penger for å ikke jobbe, var de ikke villig til å gi meg noen sykeforsikring som dekket problemene de var villige til å gi meg uføretrygd for.

Nå er jeg heldigvis så velfungerende at jeg kan ha en fast jobb. En fast jobb jeg ikke ville fått om jeg ikke hadde opparbeidet meg erfaringen som selvstendig næringsdrivende. Peter Andre Jensen og Elin Ørjaseter har skrevet om uføre næringsdrivende før.

Jeg unner ingen å være frilanser uten sikkerhetsnett, men det var måten jeg kom meg ut i arbeidslivet på. Og jeg er veldig, veldig lettet for at det er over.