Jeg skriver til deg som er forbanna på at du ikke har fått til "mer" ennå. 
Jeg skriver til deg som føler at offentligheten er full av vås og svada. 
Jeg skriver til deg som føler at verden lider av notorisk lavt nivå. 

Disse følelsene er en invitasjon til å ta plass. 
Du skal ikke klage over noe du selv kan forandre. 
Frustrasjon = et tegn på at DU er forandringen vi trenger. 

Jeg skriver til deg som kjenner på bedragersyndromet. 
Jeg skriver til deg som kjenner en svingende følelse mellom "Jeg er jo åpenbart best" og "jeg er verdens største dust."

Jeg skriver til deg som fremdeles hører ekkoet fra mobbingen i skolegården når du beveger deg ut på sosiale medier. 

Jeg skriver til deg som er livredd for at mer oppmerksomhet og mer synlighet vil gjøre deg syk(ere) enn du er, at du ikke vil takle det. 

Jeg skriver til deg som synes at Internett er avsindig pinlig. 
At influensere, gründere og den slags fusentaster er en gjeng med glisende og glossy video-huer som sier opplagtheter. 

Jeg skriver til deg som kjenner på Janteloven. Hvem er DU til å tro at du er noe? 
Men du er jo noe. 
Og du tror det. 
Det er derfor du kjenner på den rastløse kløen. 

Jeg skriver til deg som vil lage kunst, som lager kunst, som jobber med kreative prosjekter som krever tid og ro og lite pling og varsler. 

Jeg skriver til deg som er redd for at skrivingen vil forsvinne i scrolling hvis du begynner å være mer og dele mer. 

Jeg skriver til deg som føler at du burde vært meg. 
Som er så misunnelig på meg at det gjør litt vondt i tenna. 
Jeg skriver til deg som er sikker på at du kunne gjort det bedre enn meg. 
(Det kan du! Men da må du begynne å gjøre!)

Jeg skriver til deg som har forspist deg på strategier, how to, best practice, gode råd og uendelig med KURSING i hvordan gjøre ting på sosiale medier, og det eneste du sitter igjen med, er en redsel for å poste "feil" i følge oppskriften du leste. 

Greia er: 

Du lærer ikke hvordan ha Internett som kreativt sted hvis du analyserer hvilke innlegg som "fungerte best" hos influenser X. 

Du lærer ikke hvordan kombinere skrive lang tekst og skrive blogg og Insta-poster gjennom å ta et kurs i LinkedIn-algoritmen. 

Du kan ha den beste planen i verden, men hvis du ikke følger den, så kan det være skitsamma. 

Verdens kjedeligste og minst oppfinnsomme plan som blir fulgt - og fulgt halvhjertet og stusselig - gir bedre resultater enn å overplanlegge i hodet. 

Hvis du bestemmer deg for å poste hver dag, og poster annenhver dag. 
Så poster du fremdeles dobbelt så mye som da du ikke postet i det hele tatt. 

Å være en Internett-heks, er å kunne si: "Skje min vilje" og så faktisk la sin vilje skje. 

Det betyr å skjære gjennom hjernestøyen og ta grep fra et sterkt sted. 

Ikke et "åh, jeg er en sånn dust, jeg må jo sikkert, jeg burde"-sted. 

Det skal vi gjøre sammen neste uke!

Hvis du ikke er påmeldt, finner du påmeldingen her!

http://idajackson.no/internett