Til deg som er juletrist

Jeg pleide å være usigelig trist hver desember. 

Det føltes som et sånt antiklimaks, fordi jeg er en jule-frik. 

Jeg vil høre på julemusikk fra juli, jeg elsker alle julefilmer, jeg elsker julepynt, jeg har "julestemning" som en egen sinnstilstand, den kan være utrolig sterk for meg, den følelsen av snø over Galtvort, den følelsen av Sølvguttene og klokkene som klinger. 

Så hvorfor så sørgmodig? 

La meg komme med noen betraktninger rundt juletristessen: 

Jula er tiden der vi minnes barndommen vår. 
Jeg er i et annet land nå, og jeg er satt ut over hvor lite sønnen min er opptatt av tradisjonene våre, av det jeg har rigget opp som "vår" jul. 

Jeg mistenker at det er fordi han er glad og trygg og barndommen er generelt sett bra. 

I min kaotiske og smertefulle barndom, var julen et magisk sted, en annerledes-tilstand som kunne skjære gjennom den dysfunksjonelle dynamikken hjemme og lage små lommer med fred og harmoni. 

Ikke fordi det var fred og harmoni der, men fordi det fantes noen usynlige juleregler om krangler vi ikke hadde til jul, det fantes ting vi ikke avlyste til jul. 

Jeg var besatt av en julefortelling som handlet om kattene som ikke angrep musene én natt i året, julenatten, det ble et symbol for meg at det fantes noe godt, det fantes noe fredelig, jeg holdt meg fast i den stemningen resten av året når kaoset regjerte. 

Men det gjorde også at det å hente opp den stemningen, handlet om å hente opp de sørgelige minnene om barnet jeg var, om alt som vondt. 

Julen er en tid der vi skal være med familien vår, der familiene våre kommer i fokus. 

Hvis du er som meg, hvis du hadde en oppvekst som er full av smerte, så er julen full av smerte. 

Det er lett å si: 
Du får lov til å lage dine egne tradisjoner. 
Du får lov til å bryte reglene. 
Du får lov til å gjøre hva du vil. 

Og det får du jo. 
Men det å lage nye tradisjoner fjerner ikke sorg. 
Så dette innlegget er her for å si: 
Gjør plass til sorgen din på festen. 
Kjøp en ekstra gave til deg selv. 

Særlig hvis du ikke får så mange. 
Særlig hvis du feirer med andre som har foreldre som husker dem, som drysser gaver over dem. 
Ikke tving deg selv til å være glad. 

Hvis du leser gjennom de klassiske julehistoriene, som Charles Dickens A Christmas Carol, så kommer Schrooges jule-glede gjennom at han har gått gjennom alt han sørger over, alt han angrer og et fullt møte med egen dødelighet og skam. 

Dette er en høytid for lys i mørket. 
Med trykk på mørket. 
Ikke jag sorgen bort. 
Inviter sorgen inn.