Kunstdiskusjon
Les dette diktet av André Bjerke!
Meld deg på Heksetime den 2. mars for å diskutere kunst rundt et digitalt bord.
Hos maler Klem på loftet
etsteds i Gabels gate
er ungbohémen ofte
forsamlet for å prate
Når stemningen er løftet,
og toddyvannet ryker,
blir kunstens vesen drøftet
så kunstnerbusta fyker.
Her blir det flittig formet
programmer og dekreter,
og Jeriko blir stormet
med klingende trompeter
I kveld har kretsen atter
slått ring om drikkebordet,
og en romanforfatter
har nettopp grepet ordet:
"Vi kunstnere må samle
vårt stoff som realister;
vår kunst må ikke famle
med drømmens ønskekvister."
En maler hevder: "Kunsten
skal tolke i symboler
den innestengte brunsten
bak tidens underkjoler.
Det såkalt surreale
må gjøres gjennomsiktig;
dess mer vi selv blir gale,
dess mer blir kunsten riktig."
"Nei, kunsten, det er kjerten
hvor sorgens lys får skinne,"
si'r Ingegerd med Smerten,
den kjente dikterinne.
"Hver smertestund jeg levet,
har jeg på kryss og tvers
omhyggelig beskrevet
i fire hundre vers.
Jeg synger gjennom tårer
om, om og om igjen:
De drepte mine vårer,
de svek meg, mine menn."
En fyrig Marx-tilhenger
står opp fra pinnestolen:
"Nu vil vi ikke lenger
ha dikt om vårfiolen.
All passiv navlestirring
i estetikkens prisme
er borgerlig forvirring
og ussel eksapisme.
Fabrikker og bordeller
skal tidens pensel male;
den ene kunst som teller,
det er den sosiale!"
En grønnblek yngling sier:
"Vi fyrtiotalister
har sett at livsverdier
og verdensbilder brister.
Så sant mitt navn er Hansen,
f o r t j e n e r de å briste;
vår kunst skal legge kransen
på aftenlandets kiste."
Den unge dikter Bille,
den siste på parnasset,
har lenge sittet stille
og ruget over glasset.
"Jeg tror vi burde lære
en enkelt læresetning:
Den gode kunst skal være
det levendes fortetning.
Og k u n n e vi prestere
en flamme i vårt indre,
da skapte vi litt mere,
og snakket vi litt mindre!
Kunstdiskusjon, Andre Bjerke (Eskapader, 1948)
Klikk her for å melde deg på heksetime den 2. mars.
Tenn gnisten. Løft blikket. Skriv!
